Du evige, Du veldige Gud, skaperen av himmel og jord, jeg er full av beundring for Deg. Du som brakte orden ut av kaos, Du som skilte lyset fra mørket. Du som skapte kveld, og atter en ny dag.
Herre, vi har forsøkt å fange deg med ord.
Men ordene yter Deg ingen rettferdighet.
De blir for begrensede.
Du sprenger alle rammene.
Du rommer mer enn dem.
Vi forsøker å forklare Deg,
Du som ikke lar Deg forklare fullt ut.
Forklaringene våre halter.
Vi forsøker å forstå Deg,
men jo lenger vi lever,
jo mer forstår vi at vi ikke forstår.
Bare aner.
Jeg kjenner en som skulle forklare Deg.
Han sa:
Du heter Underlig.
Ikke under.
For det er du - også!
Men: Underlig.
Ja, det er Du.
Uutgrunnelig.
Forunderlig.
Men Ditt ikon har vi sett:
Kristus.
Det holder for meg,
for hos Ham,
har jeg søkt tilflukt.
Gjøvik, 29.september 2018
Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar