"Er kirken for alle?" Det er et veldig godt og betimelig spørsmål og krever et ordentlig svar. Artikkelen handler om mennesker med ulike grader av funksjonshemmig, og er skrevet av journalist Martin Eikeland. Han kan sitt journalistiske håndverk, og leverer en sterk reportasje om mennesker som blir sett og møtt av kirken ulike steder i landet. Heldigvis.
For meg har møtt mennesker som forteller andre historier, om barn som ikke blir sett og ikke regnet med i det kristne fellesskapet. Det er sterke historier om ensomhet og avvisning. På grunn av deres fysiske og psykiske funksjonshemming, eller psykiske problemer, blir de aldri bedt med på gudstjenester eller møter. Det er sårende for dem og det er sårende for deres pårørende. Avvisningen blir ekstra sterk fordi den kommer fra kristne som ikke bryr seg, kristne som forvalter kjærlighetens og omsorgens evangelium.
Men så finnes det noen som skaper rom, raushet og et inkluderende fellesskap - som for eksempel i Kristiansand hvor flere menigheter innen Den norske kirke har gått sammen om et felles opplegg for personer med særskilte behov. Det burde mange andre menigheter også gjøre.
Mens jeg var pastor i Raufoss baptistkirke arrangerte vi en egen helg hvor vi satte fokus på nettopp denne gruppen. Vi samarbeidet med Raufoss kirke, og fikk med oss 'Morten Prest', som er en institusjon i seg selv. Lørdag hadde vi gudstjenesteverksted med praktiske arbeidsoppgaver, og søndag feiret vi gudstjeneste sammen med tema kropp i vakre Raufoss kirke. Med oss hadde vi både funksjonshemmede og funksjonsfriske. Det var en stor opplevelse. En gutt, eller kanskje det var en jente med Downs, jeg husker ikke lenger; det begynner å bli lenge siden, ble lagt oppå et stort hvitt ark på gulvet og så tegnet vi rundt. Så ble tegningen delt i ulike deler, som så skulle settes sammen under gudstjenesten. En av disse delene ble holdt tilbake, og så var poenget at vi måtte lete etter den manglende biten!
Det ble en veldig talende preken: den manglende biten!
Mangler noen i menigheten du tilhører? Noen som absolutt hører med, men som sjelden eller aldri blir bedt med på noe?
Agenda 3:16 kan også fortelle at biskop Stein Reinertsen som har påtatt seg å være biskop for Tro og Lys fellesskapene i Norge. Det er 12 slike grupper i Norge, og er grunnlagt av Jean Vanier, som har betydd så mye for meg personlig. I disse fellesskapene kan funksjonshemmede, funksjonsfriske og deres pårørende møtes og dele kristent fellesskap. Under den verdenvide Tro og Lys-konferansen i Beirut tidligere i år, var biskopen i Agder med i den norske delegasjonen. I følge Agenda 3:16 gjorde møtet med kristne fellesskap på tvers av funksjonsnivå fra hele verden et sterkt inntrykk på ham.
Til Agenda 3:16 sier biskop Stein Reinertsen:
"På tvers av funksjonsnivå hører vi sammen. Det kristne fellesskapet og den kristne troen er ikke avhengig av evner, fysiske forutsetninger eller mentale egenskaper. Slik er det i Norge og slik er det over hele verden."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar