lørdag, september 15, 2018

Kappes om å hedre hverandre, del 9: Kari Fure

Det er mye spennende og interessant en journalist og en redaktør kan skrive om, men å gi stemme til de stemmeløse, til lidende og forfulgte kristne, må være noe av det viktigste og mest meningsfulle som finnes.

Kari Fure er, sammen med Stig Magne Heitmann, kanskje den viktigste stemmen for denne gruppen i Norge i dag. Ikke bare dokumenterer hun, men hun skildrer et liv, drømmene deres, lengslene, frykten de kjenner, sorgen, tårene, men også det sterke troslivet de lever - midt i lidelsene. Gjennom reiseskildringer fra områder av verden få journalister våger å reise til, får vi innsyn i traumene, redselen, men også gledene og håpet disse våre trossøsken bærer på. Kari Fure formidler ekte troshistorie, usminket, ærlig.

Man er på reise med Kari Fure. Når avisen Dagen publiserer hennes velskrevne artikler, er man ikke tilskuer på avstand. Man dras inn i historiene hun forteller, og føler at man ser menneskene foran seg som hun skriver om, man kjenner duften av nybakt brød, man kjenner tårene renne når man ser de forferdelige resultatene av ondskapens herjinger, i form av ødelagte kirker, klostre og ikoner.

Det er blitt litt bedre, men den kristne dagspressen var en tid de eneste som skrev om den massive forfølgelsen av kristne i land etter land. Nå har sekulære medier også våknet. Heldigvis! Men det er Kari Fure som er i første front. Hun er noe så gammeldags som en folkeopplyser, en utdøende rase journalister, som er opptatt av å formidle fakta, sannhet og skrive om de store linjene, så vi som leser kan forstå sammenhengene og bli litt klokere.

Boken "Flukten fra Syria og Irak", som Kari Fure skrev og som utkom i 2015 dokumenterer forfølgelsen av våre trossøsken på en måte som gjør at de hun skriver om blir noen vi føler vi kjenner. Og for en bibelleser gir boken helt spesielle perspektiver. Kari Fure forteller historier fra de samme områder vi leser om i Bibelen, bare fra vår egen nåtid. Fra kristendommens vugge. Der er fra disse områdene, som var gjenstand for store vekkelser, at kristne nå rømmer. På grunn av forfølgelse. Noen blir igjen - tross alle farer. Hvem hjelper dem?

Det ryktes at det kommer en ny bok til høsten. Det ser jeg virkelig fram til.

For meg personlig har det betydd mye å lese Kari Fure. Det har gitt perspektiver til min egen livssituasjon med kronisk sykdom. Det har sammenheng med ordene: "For om ett lem lider, lider alle de andre med ..." (1.Kor 12,26) og "Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp." (Hebr. 13,3) Den moderne martyrkirken er blitt en del av min hverdag, den jeg kjenner mest tilhørighet til. Fra den har jeg veldig mye å lære. Den utfordrer meg, den inspirerer meg, og takket være dens bønner finnes det fremdeles en kirke i den vestlige verden.

Hold oss oppdatert, Kari Fure! Hold oss våkne! Sørg for at vi ikke blir likegyldige!

Billedtekst: Kari Fure, redaktør i Dagen. Bildet er brukt med tillatelse.

Ingen kommentarer: