Etterfølgelse i undringens lys

 "...Lær av meg!" (Matt 11,29)

Jeg har fremdeles noe å lære. Rettelse: jeg har fremdeles mye å lære. Jeg er ikke ferdig . Med årene har undringen kommet sterkere enn før. Skråsikkerheten slipper gradvis taket. Den hørte mest ungdommen til.

Jeg går i lære hos Jesus. Jeg er lærling. Derfor forsøker jeg å tilbringe mest mulig hverdager med Ham, Mesteren Jeg har mange spørsmål, flere enn før. Så mye jeg lurer på. Hvordan ting hører sammen. Hva som er meningen? Hensikten?

Det er så mye som er gåtefullt, men i Kristus finner vi svaret. I Kolosserne 1,17 skriver apostelen Paulus: "Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen."

Stanley Jones, metodisten, evangelisten og retreatlederen har sagt noe lignende, noe jeg stadig vender tilbake til og lar meg utfordre av: "I Kristus er alt sammenbindende. Uten Jesus Kristus går alt i stykker." 

I Kristus får alle gåter et svar.

Slutt aldri å spørre

 Vi kan ikke få interessante svar hvis vi stille uinteressante spørsmål. Det er viktig for vårt liv at vi stiller de riktige spørsmålene, til oss selv, til hverandre og til Gud. 

I Markusevangeliet spør Jesus disiplene: "Hvem sier dere at jeg er?" (Mark 8,29). Dette er livets viktigste spørsmål: Hvem er Jesus for meg?

Peter svarer på Jesu spørsmål: "Du er Messias." Svaret er riktig. Disiplene har begynt å forstå hvem Jesus er. Men han forbyr dem strengt å fortelle noen at han er Messias. 

Hvor dette hemmelighetskremmeriet? Hvorfor dette forbudet som vi møter igjen og igjen hos Markus? Skal ikke sannheten forkynnes? 

Det som Markus vil fremheve, er at det ikke er nok med en definisjon, hvor riktig den er i seg selv. Peter forstår egentlig ikke hva svaret hans betyr. Hva hjelper det å vite at Jesus er Messias, når man ikke vet hvem Messias er? Hva hjelper det å kunne trosbekjennelsen utenat hvis det bare er ord, ord uten liv? Vi skal ikke nøye oss med det vi nå tror at vi vet om Jesus. Han er alltid mer.

Disiplene har fått en viss innsikt i Jesu person, men denne innsikten er langt fra tydelig: 'Ti stille',sier Jesus, 'det dere nå vet om meg er altfor lite til at der skal gå og utbasunere det allerede nå. Jeg er annerledes enn dere tror.'

Så må vi stadig revidere vår oppfatning av Jesus, og stadig still dypere spørsmål. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 228

Det er nok å be spørsmålene

'Det er nok å be ens spørsmål og hvile stille i mulighetene. Livet mitt er for lite for alle svarene, og livet mitt har vært plaget med et alt for stort behov for sikkerhet.'

- Macrina Wiedekehr i Celtic Daily Prayer. Book 2, side 1486.Norsk oversettelse: Bjørn Olav  Hansen (c)

Om å søke svarene

"Søk ikke etter svarene, som ikke kan gis deg nå, fordi du vil ikke være i stand til å leve dem. Og poenget er å leve alt. Lev spørsmålene nå. Kanskje du da, en gang i fremtiden, gradvis uten å legge merke til det engang, kan leve ditt liv inn i svaret."

- Rainer Maria Rilke (bildet), 1875-1926, poet, dramatiker og forfatter. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Spørsmål og svar

Noen har funnet ut at Jesus stilte 307 spørsmål og ble stilt 183 spørsmål av hvilke han svarte på bare tre.

Jeg er skeptisk til mennesker som har svar på alt. Gjerne på spørsmål som ikke noen har stilt.

Det er helt innafor å ikke ha svar på alt.

Et menneske som er full av visdom svarer aldri med det samme, men dveler og tenker seg om.

Mennesker som hele tiden leverer fra seg 'profetiske' ord, har jeg sluttet å høre på. Når har de tid til å lytte til Herren?

Takk, Peter!

I dag har jeg takket Herren for Peter. Apostelen Peter. Jeg har takket Herren for alle spørsmålene han kom med. Alle gangene han avbrøt Mesteren, fordi han lurte på et eller annet. Noe han ikke forstod.

Tenk hvor mange skriftsteder vi ville ha gått slipp av, hadde det ikke vært for Peter. Tenk på alt vi ikke hadde fått svar på.

Kanskje vi har noe å lære av ham? Kanskje vi også burde spørre Herren mer? Undre oss over ting og spørre hvorfor?

I dag har jeg takket Herren fordi Peter var så menneskelig.

Billedtekst: Peter og Johannes på vei til graven.

Spørsmål ved solefall

Når kvelden stunder på er det mange som benytter klokketimen før man sovner til å reflektere over dagen som nå snart er endt. Stiller man seg selv noen spørsmål og gjør seg noen refleksjoner vil ikke dagen bare gå bort som en røyk.

Fra boken "Benedictus - a book of Blessings' av John O'Donohue, har jeg hentet følgende spørsmål man kan stille seg, og som jeg har oversatt. Kanskje noen av disse spørsmålene vil hjelpe deg?

* Hvilke drømmer skapte jeg sist natt?
* Hvor somlet mine øyne idag?
* Når var jeg blind?
* Når ble jeg såret, uten at noen merket det? Hva lærte jeg i dag?
* Hva har jeg lest?
* Hvilke nye tanker besøkte meg?
* Hvilke forandringer har jeg merket meg hos de som står meg nær? Hvilke av dem har jeg neglisjert?
* På hvilket område har jeg neglisjert meg selv?
* Hva startet jeg på i dag som jeg kan fortsette med?
* Hvordan forløp samtalene mine?
* Hva gjorde jeg i dag for de fattige og marginaliserte?
* Husket jeg de døde i dag?
* På hvilken måte kunne jeg eksponert meg selv på en slik måte at det skjedde noe annerledes?
* Tillot jeg meg selv å bli elsket?
* Hvem var det i dag som jeg var sammen med hvor jeg følte at jeg var mest meg selv?
* Hva berørte meg i dag? Hvor djupt inntrykk skapte det?
* Hvem så meg i dag?
* Hvilke besøk hadde jeg fra fortiden eller fra fremtiden?
* Hva forsøkte jeg å unngå i dag?
* Hvorfor ble jeg gitt denne dagen?

FOTO: Image (C) www.martin-liebermann.de. Prints and posters of this image is for sale at: http://fineartamerica.com/featured/a-road-reflecting-the-evening-sky-martin-liebermann.html