Om å ransake seg selv

Husransakelse, er det noe som heter, og det er nødvendig med jevne mellomrom, for å kunne avdekke skjulte synder. Jo lengre man lever, jo mer av sin synd blir er klar over. Hjertet er svikefullt, og apostelen Paulus skriver derfor med god grunn følgende: "Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner der ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven." (2.Kor 13,5) Paulus gjentar denne formaningen i Galaterbrevet: "La enhver prøve sin egen gjerning!" (Gal 6,4a) Vi oppfordres også til å granske oss selv når vi skal ta del i Herrens måltid: "La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret." (1.Kor 11,28)

I går skrev jeg om måneden Elul som er den 12 måneden i den sivile jødiske kalenderen, og den sjette i det religiøse året. Måneden Elul er en måned for ransakelse for den som tar troen på alvor, og den leder hen mot de høyhellige profetiske høytidsfestene som finner sted om høsten, og er en forberedelse av disse. 

Kong David ba om at Gud måtte ransake ham. Han både innleder og avslutter Salme 139 med denne bønnen: "Herre, du ransaker meg og kjenner meg." (v.1) "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (v.23-24) Det første verset oversettes slik i Amplified Bible: "Herre, du har gransket meg nøye og du kjenner meg."

Dette er en selvprøve: "Prøv DERE SELV!" Mange er så opptatt av 'de andre', hvordan det står til med dem, at de helt glemmer sin egen åndelige tilstand. Hva r så målestokken? Hva skal vi prøves mot? Guds ord! Det er den eneste målestokken som holdder, og da er det slik at da kommer jeg til kort, og trenger FRELSEREN! Det er god sjelehygiene i å bekjenne sine synder, og kunne motta syndenes forlatelse, ikke på grunn av noe i meg selv, men ene og alene på grunn av Kristi blod.

Spørsmål ved solefall

Når kvelden stunder på er det mange som benytter klokketimen før man sovner til å reflektere over dagen som nå snart er endt. Stiller man seg selv noen spørsmål og gjør seg noen refleksjoner vil ikke dagen bare gå bort som en røyk.

Fra boken "Benedictus - a book of Blessings' av John O'Donohue, har jeg hentet følgende spørsmål man kan stille seg, og som jeg har oversatt. Kanskje noen av disse spørsmålene vil hjelpe deg?

* Hvilke drømmer skapte jeg sist natt?
* Hvor somlet mine øyne idag?
* Når var jeg blind?
* Når ble jeg såret, uten at noen merket det? Hva lærte jeg i dag?
* Hva har jeg lest?
* Hvilke nye tanker besøkte meg?
* Hvilke forandringer har jeg merket meg hos de som står meg nær? Hvilke av dem har jeg neglisjert?
* På hvilket område har jeg neglisjert meg selv?
* Hva startet jeg på i dag som jeg kan fortsette med?
* Hvordan forløp samtalene mine?
* Hva gjorde jeg i dag for de fattige og marginaliserte?
* Husket jeg de døde i dag?
* På hvilken måte kunne jeg eksponert meg selv på en slik måte at det skjedde noe annerledes?
* Tillot jeg meg selv å bli elsket?
* Hvem var det i dag som jeg var sammen med hvor jeg følte at jeg var mest meg selv?
* Hva berørte meg i dag? Hvor djupt inntrykk skapte det?
* Hvem så meg i dag?
* Hvilke besøk hadde jeg fra fortiden eller fra fremtiden?
* Hva forsøkte jeg å unngå i dag?
* Hvorfor ble jeg gitt denne dagen?

FOTO: Image (C) www.martin-liebermann.de. Prints and posters of this image is for sale at: http://fineartamerica.com/featured/a-road-reflecting-the-evening-sky-martin-liebermann.html