Om å ransake seg selv

Husransakelse, er det noe som heter, og det er nødvendig med jevne mellomrom, for å kunne avdekke skjulte synder. Jo lengre man lever, jo mer av sin synd blir er klar over. Hjertet er svikefullt, og apostelen Paulus skriver derfor med god grunn følgende: "Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner der ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven." (2.Kor 13,5) Paulus gjentar denne formaningen i Galaterbrevet: "La enhver prøve sin egen gjerning!" (Gal 6,4a) Vi oppfordres også til å granske oss selv når vi skal ta del i Herrens måltid: "La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret." (1.Kor 11,28)

I går skrev jeg om måneden Elul som er den 12 måneden i den sivile jødiske kalenderen, og den sjette i det religiøse året. Måneden Elul er en måned for ransakelse for den som tar troen på alvor, og den leder hen mot de høyhellige profetiske høytidsfestene som finner sted om høsten, og er en forberedelse av disse. 

Kong David ba om at Gud måtte ransake ham. Han både innleder og avslutter Salme 139 med denne bønnen: "Herre, du ransaker meg og kjenner meg." (v.1) "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (v.23-24) Det første verset oversettes slik i Amplified Bible: "Herre, du har gransket meg nøye og du kjenner meg."

Dette er en selvprøve: "Prøv DERE SELV!" Mange er så opptatt av 'de andre', hvordan det står til med dem, at de helt glemmer sin egen åndelige tilstand. Hva r så målestokken? Hva skal vi prøves mot? Guds ord! Det er den eneste målestokken som holdder, og da er det slik at da kommer jeg til kort, og trenger FRELSEREN! Det er god sjelehygiene i å bekjenne sine synder, og kunne motta syndenes forlatelse, ikke på grunn av noe i meg selv, men ene og alene på grunn av Kristi blod.

Profetisk: Måneden som varsler 'den siste basun'

Det siste jeg så før jeg våknet av en drøm i dag tidlig var to ørner som svevde over huset vårt. Ved solens nedgang onsdag denne uken går våre jødiske venner, og alle de som følger den bibelske kalenderen, inn i den mest profetiske tiden av det bibelske året. Det er tiden som leder opp til de profetiske høstfestene. Elul heter måneden og har 29.dager, og samsvarer med august-september i den gregorianske kalenderen, som vi her i vest bruker. Dette er en tid for Bruden til å gjøre seg rede for å møte Brudgommen!

Igjen og igjen hører jeg ordene: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) lyde i den beksvarte natten som omgir oss.

Elul er den 12 måned i det jødiske offisielle året og den sjette måneden i det religiøse året. Ifølge jødisk tradisjon er måneden Elul en tid for omvendelse for de høyhellige dagene 'Rosh Hashanah' og 'Yom Kippur'.Selve ordet 'Elul' betyr 'søke' og jødiske skriftlærde fra det 14.århundre og fremover mener at ordet 'elul' har sammenheng med utsagnet: 'Ani L'dodi V'dodi Li' - 'Jeg tilhører min Elskede og Den Elskede er min', som refererer til Høy 2,16 o handler om den nære relasjonen mellom Bruden og Brudgommen.

Måneden Elul blir sett på som en tid for å ransake sitt hjerte og dra itt hjerte nærmere Gud for å forberede seg til Dommens dag - Rosh Hashanah og Den store forsoningsdagen - Yom Kippur.

Siden Brudgommens komme er varslet så tydelig, burde vi alle bruke denne måneden til å tansake vårt hjerte og forberede oss.

Rabbineren Shneur Zalman av Liadi sammenlignet i en analog, måneden elul md en konge som besøkte sine undersotter før han returnerte til palasset sitt.

Vi merker oss også at hver morgen - med unntak av sabbaten - blåsrs det i shofarer (bukkehorn) i måneden Elul. At det blåses i shofarer hver eneste morgen frem til dagen før Rosh Hashanah, handler om at vår ånd skal vekkes for å granske sjelen for å forberede seg på det som kommer. 

Vi venter på dagen da den siste basunen skal lyde! "Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde..." (1.Kor 15,51-52)