Visdom

 «Vi taler visdom blant de modne, men ikke denne tids visdom eller denne tids herskers visdom, som forgår.» 1. Korinterbrev 2:6

Det finnes forskjellige former for visdom ifølge apostelen Paulus. Han begynner 1. Korinterbrev 2 med ydmykhet og skriver: «Jeg kom ikke med veltalenhet eller menneskelig visdom.» (1. Korinterbrev 2:1) I stedet kommer han med et enkelt, men dyptgående budskap som han kaller «Guds vitnesbyrd». Ordet vitnesbyrd betyr å være et vitne. Med andre ord er det hans historie og hans erfaringsmessige bevis på Jesus Kristus som korsfestet.

Hva er disse kategoriene av visdom? Det er tre nevnt i teksten:

1. Et visdomsbudskap blant de modne,

2. Denne tids visdom, og

3. Denne tids herskers visdom.

Den første typen visdom kommer fra å lytte til Guds Ånd. Det er slik vi vet at noen er modne. De er ikke selvhjulpne; de er ledet av Ånden. Den andre typen visdom er midlertidig og forbigående; Den er begrenset til en tidsperiode. Det høres kanskje klokt ut, men den mangler et evig/guddommelig perspektiv. Den tredje typen visdom fremmes av herskerne i denne tiden. Det er en debatt om hvem dette gjelder. Det er imidlertid absolutt makter som fremmer seg selv, enten det er menneskelige eller åndelige aktører (Bibelen bruker språket om fyrstedømmer og makter – se Kolosserne 2:15).

Hvis vi ønsker å være kloke og modne, er nøkkelen derfor ydmykhet og å lytte til Guds Ånd. Herre, forbarm deg!

-Scott Brennan, Lindisfarne. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Visdommens vei

 Å kreve å få det siste ordet når man er uenige er ikke bevis på Guds visdom. Det beviser bare at vi fortsatt har et stykke arbeid å gjøre i våre hjerter før vi kan oppleve og frigjøre Guds visdom.

«Hvis du er vis og forstår Guds veier, så bevis det ved å leve et hederlig liv, gjøre gode gjerninger med den ydmykhet som kommer av visdom» (Jakob 3:13). Det er vanskelig å søke denne typen visdom i varmen av en følelsesmessig kamp når vi ønsker å komme ut på toppen av en uenighet.

Å ha Guds visdom krever at vi håndterer de demoniske påvirkningene som er tilstede i våre hjerter som blir hemmere og står i veien for å motta Guds visdom. "Men hvis du er bittert sjalu og det er egoistiske ambisjoner i hjertet ditt, ikke dekk til sannheten med skryt og løgn. For sjalusi og egoisme er ikke Guds visdom. Slike ting er jordiske, uåndelige og demoniske» (vers 14-15).

Å manifestere sjalusi og egoistisk ambisjon er primære indikatorer på tilstedeværelsen av verdslig visdom, ikke Guds visdom. De skaper uorden og fremkaller uttrykk for ondskap. "For overalt hvor det er sjalusi og egoistisk ærgjerrighet, der vil du finne uorden og ondskap av alle slag" (vers 16).

«Men visdommen ovenfra er først og fremst ren. Den er også fredselskende, mild og villig til å gi etter for andre. Den er full av barmhjertighet og frukt av gode gjerninger. Den viser ingen favorisering og er alltid oppriktig. Og de som er fredsstiftere, skal plante fredens frø og høste rettferdighetens høst” (vers 17-18).

Det primære beviset på at Guds visdom er tilstede og virker i våre hjerter, er vår villighet til å gi etter for dem vi er uenige med. Den ettergivelsen er noe vårt naturlige sinn kjemper mot. Vi har blitt lært at bravader og selvtillit er målene for vår interaksjon med mennesker. Men det er disse tingene som hemmer visningen av sann visdom.

Guds visdom kommer til uttrykk ved å søke fred og avsløre en mild holdning. Det er preget av en vilje til å gi etter for noe høyere uten å kreve at vi har det siste ordet.

Når vi velger visdommens vei, vil vi plante frø av Guds visdom som ennå ikke er synlige i dramaet med å kreve vår vei. Til slutt, etter at frøene er sådd, vil Guds visdom spire og frembringe en annen type høst. Å være virkelig klok er å følge Åndens vei, ikke ånden av sjalusi og egoistisk ambisjon som alltid vil frembringe død i våre relasjoner, ikke livet.

- Garris Elkins. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Be om visdom!

 "Jeg tror du og jeg kan forberede oss selv for fremtidige avgjørelser ved å posisjonere våre hjerter og vårt sinn til å bli rede for hva som helst Gud vil gi oss i fanget. Det kan være ufortjent, uventet, som det var for Salomo. Gud viste seg og sa: 'Du kan ha hva som helst', og han motsto fristelsen og valgte ikke å gjøre som enhver annen konge ville ha gjort: be om et langt liv og mange etterkommere. Han ba om visdom."

- fra en tale av Bill Johnson, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Hvor søker du råd og hvem stoler du på?

Jeg har oppholdt meg i Salme 1 noen dager nå, og lest meg salig! For velsignet, begunstiget, lykkelig er det menneske, som har sin "lyst i Herrens lov og grunner på  Hans lov dag og natt" - 'grunner' i betydningen 'drøvtygger', leser 'langsomt', dveler ved ordene. 

Det, skriver salmisten, er også det mennesket som søker guddommelig råd og visdom! 

Som ikke "vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei eller sitter i spotternes sete" - det er nemlig lettere, enn vi tror.! Å søke Guds visdom handler nemlig ofte om å gå motstrøms - "for mine tanker, er ikke deres tanker, og mine veier er ikke deres veier", sier Gud gjennom profeten Jeremia. Det koster også å få del i Guds visdom, fordi den er ofte skjult.

All annen 'visdom' og 'gode' råd er lett tilgjengelige, de er på billigsalg. Det er bare å spørre hvermannsen, eller søke på nett. Da er det lett å havne i spotternes sete, fordi du da reagerer når Guds ord leses eller forkynnes, "for Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Herrens øyne, som vi skal avlegge regnskap for." (Heb 4,12-13)

Hvor finnes Guds visdom? Guds visdom er Guds ord.
 

Den guddommelige visdommens kilder, del 3

Den vise kong Salomo kaller visdommen et "livets tre" (Ord 3,18) Den samme Solomo er det ingen som helst tvil om hvem som er visdommens opphav. I en englsk oversettelse heter det i Ord 2,6-7: "For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.  Han gjemmer sunn visdom for de oppriktige."

Hva er visdom? Sett fra et jødisk-kristent perspektiv er visdom en gudgitt evne til å se en saks sanne natur, og å anvende Guds åpenbarte vilje i den aktuelle saken.

En ting er å vite HVA som er Guds åpenbarte vilje i en bestemt situasjon. Den er åpenbart i Guds skrevne ord, Bibelen. Men det oppstår jo ofte situasjoner der vi trenger å vite HVORDAN vi skal ANVENDE Guds gode vilje. Det er jo spesielt viktig å vite forskjellen på Guds CRONOS-TID og Guds KAIROS-TID, altså klokketiden og Guds velbehagelige tid. Klokketiden kjenner alle, det er bare å kikke på klokka. Men vi trenger å kjenne når Guds tid er inne, Hans velbehagelige tid. Den tid når Han handler. Da trenger vi Guds visdom. Vi trenger Guds visdom til å finne frem til Guds metode for å løse et problem eller en utfordring, og vi trenger Guds visdom til å få innsikt i Hans fullkomne timeplan. Guddommelig visdom er ferskvare! Men også noe som kan lagres, for senere bruk, når den trengs.

Hvordan tilegner vi oss visdom? Nøkkelen er bønn! 

"For dere vet at når troen blir prøbet, virker det tålmodighet. Men  tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, OG IKKE KOMME TIL KORT I NOE. MEN OM NOEN MANGLER VISDOM, DA MÅ HAN BE TIL GUD - FOR GUD GIR ALLE, VILLIG OG UTEN BEBREIDELSE, OG SÅ SKAL HAN FÅ DEN." (Jak 1,3-5)

Her ser vi hvordan visdommen er nøye knyttet til bønnen. Gud ønsker ikke at vi skal "komme til kort i noe", men kjenne Guds vilje. Hvem kjenner ikke på at man kommer til kort, og hvem er ikke i tvil om hva som er Guds vilje? Da er det en vei å gå: bønnens! Vi må be til Gud, skriver Jakob, for er det noe Han garantert vil svare på, så er en bønn om visdom! "Gud gir til alle, villig og uten bebreidelse, o så skal han få den." 

Vil du se bønnesvar? Be Gud om visdom!

Har du tungemålsgaven? Da vil jeg oppmuntre deg til å bruke den i ditt lønnkammer! Hvorfor? Fordi "den som taler med tunger ,,, taler hemmeligheter i Ånden." (1.Kor 14,2) Min erfaring - og manges med meg - er at Gud avdekker ting når vi ber i tunger i lønnkammeret. "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud." (1.Kor 14,2)

Jesus sammenligner Den Hellige Ånd med vann som veller fram: "Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham..." (Joh 7,38-39) 

Salomo sier at: "Visdommens kilde er som en bekk som veller fram..." (Ord 18,4b) Og i Ord 5,15 oppfordres vi til å "drikke vann av din egen brønn, drikk rennende vann fra din egen kilde." 

Hva er en kristens "egen brønn" eller "egen kilde"? Den Hellige Ånd som er gitt oss! Og Helligånden "utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd." (1.Kor 2,10-11)

Guds ord sier: "For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel." (Ord 2,10) Dette skjer gjennom bønn.

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 2

I Bibelen er visdommen personifisert! Den er knyttet til en person: Jesus! I Kol 2,2-3 kan vi lese: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

Jeg velger å gjenta disse sterke ordene: "hele rikdommen av den fullvisse innsikt ... til kunnskap om Guds mysterium ..." Guds mysterium er avdekket! Det er Kristus. Hos HAM er "ALLE visdommens OG kunnskapens SKATTER skjult tilstede." Uthevelsene i teksten er mine. Det er ikke bare en del av skattene og rikdommene hos Gud som er til stede i Kristus. Alt hva Gud er og har er til stede i Kristus. Vi trenger ingen substitutter, ingen tillegg, alt er i Kristus! Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "For i ham er vi blitt rike på alt..." (1.Kor 1,3)

I det andre kapitlet i dette brevet utdyper apostelen hva han legger i dette at alle visdommens skatter er skjult til stede i Kristus:

"Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,6-10)

Verden forstår seg ikke på dette, for til dette trengs den Ånd som gir visdom og åpenbaring, og denne Ånd er ikke gitt til verden, men til de troende i Kristus. 

Vi kan tro på Gud, selv i mange år, uten å kjenne Ham. Apostelen Peter får en dag åpenbart hvem Jesus er. Da hadde han levd sammen med Jesus en tid, men hadde ikke sett hvem Han er: "Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine. Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon. Jonas sønn For det er ikke kjøtt og blod, SOM HAR ÅPENBART DETTE for deg, MEN MIN FAR I HIMMELEN." (Matt 16,13-17)

I Efeserbrevet deler Paulus med seg en av de bønnene han ber: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg ..." (Ef 1,17) 

Dette er bønneemne nr en for apostelen! Han  trenger visdom og han trenger åpenbaring, og det samme ber han om for den kristne forsamlingen i Efesos.

fortsettes

Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 14

 Kol 2,2-3: "... så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus..." Den som tror en kan lodde djupene og har sett alle sidene av Kristus og Hans forsoning på korset, forstår ikke hvor overfladisk han eller hun er. Vi blir aldri ferdig med korset. Det er ikke et første stadium på troens vei, og så kan vi gå videre til noe annet. Korset er universets midtpunkt. Og vi må stadig vende tilbake til dette sentrum. Det er når vi beveger oss i periferien av det at vi får problemer. Derfor skriver Paulus til den kristne forsamlingen i Korint at han hadde "bestemt at jeg ikke ville vite noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet." (1.Kor 2,2) Paulus uttrykker faktisk bekymret for at de kristne skulle så opptatt av "talekunst og visdom", slik at "Kristi kors skulle miste sin kraft", eller "tømmes for kraft" (1.Kor 1,17). "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)

For flere år siden leste jeg noe evangelist Reinhard Bonnke skrev, som ikke har sluppet taket i meg: "En blodsdråpe av Kristi blod er nok til å knuse djevelen." Det er nok kraft i Jesu blod til å vaske ren en synder både i fortiden, nåtiden og fremtiden! 

"For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." (Kol 2,3)

Det høres kanskje klisjeaktig ut, men det er likevel en djup, djup sannhet: Kristus er Guds svar! Han er Guds ett og alt. Når Gud svarer på vårt hjertes djupeste lengsel gjør Han ikke det ved å gi oss ulike ting. Han gir oss Kristus - alltid mer av Kristus. Dette er noe vi må lære oss gjentatte ganger i livet. Guds svar på rastløsheten i våre liv er Kristus. Det er bare Han og Han alene som kan tilfredsstille våre djupeste behov. All visdom vi trenger, all kunnskap vi trenger, får vi jo mer vi kjenner Kristus! 

Til den kristne forsamlingen i Korint, skriver Paulus: "Kristus er Guds kraft og Guds visdom." (1.Kor 1,24) Guds kraft og Guds visdom er med andre ord en PERSON! Ikke en ting, men kkraften og visdommen vi trenger er personifisert. Så det vi trenger, mer enn noe annet, er altså Kristus.

Vi finner det samme i 1.Kor 1,30: "... han som er vår visdom fra Gud..."

Profeten Jesaja profeterer om rikdommene som er gjemt for oss: "Jeg vil gi deg rikdommer i mørket og skatter som er gjemt på mørke steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalt deg ved navn, Israels Gud." (45,3) Jeg merker meg at disse rikdommene og disse skattene befinner seg på 'mørke steder'. De er altå tilgjengelige, men det krever noe av oss å få tak i dem. De fås i lidelsesfellesskapet med Kristus. "... samfunnet med hans lidelser..." (Fil 3,10) og bes frem.

fortsettes

Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 4

Kol 1,9-10: Paulus gir oss her innsikt i et liv i forbønnens tjeneste, gir han oss samtidig et eksempel på den pågående og utholdende bønnen: "Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere." Når Jesus underviste om bønnen i Bergprekenen underviser Han nettopp om denne bønneformen: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for." (Matt 7,7-8) På gresk står det: 'den som fortsetter å be, den som fortsetter å lete, den som fortsetter å banke på.' Bønnen øker i intensitet etter hvert som man ber. Første form er den generelle bønnen, så begynner man å lete for deretter å banke. Dette er ikke et menneskeverk. Dette er Åndens gjerning i en forbeders liv. 

Hva ber så Paulus om? At hans lesere skal bli fylt med kunnskap og kjennskap. Det er forskjell på de to. 

1. Denne bønnen begynner med at vi ber om at vi fylles med en stadig voksende kunnskap om Guds vilje. Mennesket lever i den villfarelse at man er så klok. Visdom kommer ikke nødvendigvis med alder, og erfaringer kan lure oss til å tro at vi forstår hva Gud vil. "Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham." (Ord 26,12)                                                              

Derfor burde bønnen om visdom være et prioritert bønneemne: "Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten bebreidelse gir til alle, og han skal få." (Jak 1,5)

Bønnens første hensikt er ikke så mye å tale til Gud som å lytte til Ham. 

"...Og få all den visdom og innsikt som Ånden gir..." Det er når vi får del i denne visdommen og innsikten, at vi kan "leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud." Vi ser her forskjellen mellom kunnskap og kjennskap. Kunnskap kan vi erverve oss, kjennskap får vi gjennom erfaring. Legg merke til at apostelen Paulus skriver at vi skal vokse i kjennskap. Det gjør vi ved å tilbringe tid i Herrens nærvær.

2. Åndelig visdom er 'sofia', som kan beskrives som 'grunnleggende kunnskaå'. Innsikt er 'sunesis', som er 'evnen til å anvende grunnprinsippene i enhver situasjon som oppstår i livet'. Når så Paulus ber om at hans venner må få visdom og innsikt, så er det ikke høytravende ting han ber om. Han ber om at de må forstå de store sannhetene i den kristne tro og få evne til å anvende dem i hverdagslivet. 

3. Denne kunnskapen om Guds vilje, og den visdommen og innsikten, må munne ut i noe praktisk, nemlig rett livsførsel. Paulus sier det rett ut: å leve et liv som er Herren verdig. Det finnes altså en måte å leve på som er Herren uverdig. Vi må alle tenke på om det vi gjør og sier ærer Herrens navn. Vi kan ha rett bekjennelse, likevel motsi bekjennelsen med våre liv. Da blir livene våre ikke troverdige.

4. For å kunne gjøre dette trenger vi guddommelig kraft. Derfor ber Paulus om at hans venner må bli styrket av Guds kraft. Den største utfordringen i livet er ikke nødvendigvis å vite hva vi skal gjøre, men å gjøre det.

fortsettes

Om å vokse - og modnes - i en tid da alt skal forklares

Jeg tenker mye på en skikkelse fra Fjodor Dostojevskij's 'Brødrene Karamasov' for tiden: Tjeneren Gregorij, som hadde anskaffet seg Isak Syreren samlede prekener og ord, en bok han leste stadig fra i mange år, men, som Dostojevskij skriver: "forstod vel ikke stort av denne boken." Så legger Dostojevskij til: "Men kanskje var det derfor han var så glad i den."

Jeg leser også Isak Syrer, og har gjort det i mange år. Isak er med over alt i sekken min, og jeg leser ham jevnlig. Det er ikke alt jeg forstår jeg heller. 

Og godt er det! Vi trenger alle noe å vokse i. Det er noe som må modnes frem. Det er noe man må gjøre seg erfaringer med, for å eie det. Og det er noe som først avdekkes når vi kommrr til himmelen. 

Det er ikke like lett å forsone seg med i en tid hvor det meste skal forklares. 

Lidelsen er en gåte. Gud er et mysterium. Alt kan ikke forklares. Det har jeg forsonet meg med. Jeg er glad noe er for stort for meg, for høyt, for bredt og for djupt, slik at jeg har noe å strekke meg etter, stadig noe å lære. 

Profetisk: Hva sier Gud nå?

Hva sier Gud i den situasjonen vi står midt oppe i, ikke bare i Norge, men i land etter land? Jeg har tenkt mye på det spørsmålet de siste ukene, og bedt mye over det. Så har jeg lest mye av det ulike profetiske røster har talt eller skrevet. Konklusjonen er at det sies så mye forskjellig.

Må vi si noe hele tiden? Vi lever i en tid hvor det kreves svar på det meste - svarene på våre spørsmål i dag skulle vi helst hatt i går! Jeg tror visdommen ligger i det å vente. Søke Herren. Gi Ham en mulighet til å tale. Noen ord fra Bibelen har blitt levende for meg i denne sammenhengen:

'Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden. la derfor dine ord være få. Med travelhet følger tankespinn, med dårens tale for mange ord.' (Fork 5,1-2)

'Herren er i sitt  hellige tempel, vær stille for ham, hele jorden! (Hab 2,20)

'Da svarte Herrens engel som sto mellom myrtene: Vi ar dratt omkring på jorden, og se, hele jorden ligger i ro.' (Sak 1,11)

Dette er en tid som kaller på villigheten til å legge ned alt, nullstille oss og vente på Herren. I denne venteprosessen vokser gudsfrykten og ærbødigheten for det hellige, og Den hellige. Nå gis vi tid tilå reflektere, be, tilbe og sist, men ikke minst, bare være stille. Overlate seg i Guds hender. Det kan hende det føles bortkastet å sitte eller ligge stille foran Guds ansikt, fordi det tilsynelatende ikke skjer noe. Men Gud gjør mer bak ryggen din enn forn øynene dine - og tid brukt i Herrens hellige nærvær er aldri forgjeves. Gud er nemlig ikke så mye ute etter hva vi gjør, som hva vi er.

Det er en setning sonm taler til meg igjen og igjen disse dagene:

'Han vil bli funnet.'

Om den setningen hat jeg for tiden ikke noe annet å si enn at jeg undres. Hva betyr det for meg personlig?

Billedtekst: Ørkenens stillhet og skjønnhet.

Visdom

'Visdom er noe annet en intelligens. Man kan være intelligent som bare det og likevel slett ikke vis. Vis er den som har dyp innsikt på mange områder, særlig om det som angår menneskenes kår og livets mening. Visdom er en innsikt som ikke er teoretisk, men praktisk, men konkret. Det er en innsikt som ikke bare sitter i hodet, men som er blitt kjøtt og blod.

Den visdommen som lovprises i Det gamle testamente, har bare delvis en almennmenneskelig karakter. Den er den sunne livsinnsikten som finnes hos alle store filosofer, i alle religioner og hos alle vise mennesker. Den tar fatt i alt som er sant, edelt, riktig og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros (Fil 4,8). denne allmennmenneskelige visdommen hører vissheten om alle tings forgjengelighet og dermed også overbevisningen om at vi ikke trenger å ta alt så dramatisk.

Men visdommen i Det gamle testamente er mer enn en sunn livsfilosofi. Den sier oss også at Gud er Herre over alt og alle. Ikke bare har han skapt alt, men han er også den som  leder verdenshistoriens gang. 

Det gamle testamente gjør det også klart for oss at det er Gud selv som formidler visdommen. Han gjør sine veier kjent for sitt folk. Han gir Israel støtte og forordninger så de vet hvordan de skal leve (5.Mos.4,6). Den høyeste visdommen er å leve etter Guds vilje. Men totaliteten i hans vilje åpenbares bare i Jesus Kristus, han som er blitt vår visdom fra Gud (1.Kor.1,30)."

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 207.

Spørsmål og svar

Noen har funnet ut at Jesus stilte 307 spørsmål og ble stilt 183 spørsmål av hvilke han svarte på bare tre.

Jeg er skeptisk til mennesker som har svar på alt. Gjerne på spørsmål som ikke noen har stilt.

Det er helt innafor å ikke ha svar på alt.

Et menneske som er full av visdom svarer aldri med det samme, men dveler og tenker seg om.

Mennesker som hele tiden leverer fra seg 'profetiske' ord, har jeg sluttet å høre på. Når har de tid til å lytte til Herren?

Om å ha en lærevillig ånd og lytte til Guds visdom

"Lytt og lær av dine tidligere feil. Ha en lærevillig ånd, og bli en Guds mann og kvinne.

Har vi virkelig et brennende ønske om å lære? Ærer vi og respekterer vi den visdommen som kommer fra 'de mange som gir råd', jfr Ord 15,22. Søker vi med iver Guds beste for våre liv, og nekter å kompromisse når det gjelder vår integritet og karakter. Er vi motivert for å bli vis og bruke denne visdommen i vårt liv? Legger vi stor vekt på å være oppmerksomme overfor de som er våre lærere og nekter å gi fra oss mulighetene til å lære? Lærer vi av våre tidligere feil, og nekter å fortsette med å fanges i de samme fellene? Å falle i søla er en ting, å bli liggende der noe helt annet.

Hvis vi merker at vi ikke lenger har noe ønske om å lære, verken fra Gud eller andre, skyldes det mest sannsynlig at har mistet vår 'første kjærlighet' og trenger derfor en frisk åpenbaring av hvem Han er og hvor høyt Han elsker oss. Da mangler vi også en sunn dose av Gudsfrykt.Det å ha en sunn Gudsfrykt er nemlig nøkkelen:

''Hvem er den som frykter HERREN, lærer av ham den vei han skal velge." (Salme 25,12)

Lytt og lær av dine tidligere feil. Ha en lærevillig ånd, og bli en Guds mann og en Guds kvinne.

Du har kalt meg 'for en tid som denne' - la det bli, kjære Gud, i følge Ditt Ord. Gi meg ører til å høre sunn visdom og mot til å leve et liv i lydighet. 

Mektige krigere har et ønske om å lodde djupere og være lærevillige."

- Steve Porter. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Iranske kristne ber om forbønn

Uroen og opprøret i Iran fortsetter. Situasjonen er svært uoversiktelig. Nå ber iranske kristne oss om å be om at Gud må gi dem visdom til hvordan de skal opptre i det som nå skjer. Skal de evangelisere blant de som demonstrerer, eller er det for farlig? De ber oss også om å be for følgene av demonstrasjonene: Vil de gi økt religionsfrihet, eller vil myndighetene nå slå ned det folkelige opprøret og stramme til enda mer mot de kristne?

For det er ingen tvil om at evangeliske kristne utgjør en stor trussel mot det iranske presteregimet. Den sterke vekkelsen som pågår mange steder i Iran, gjør at de blir stadig flere.

La oss stå sammen med våre iranske brødre og søstre og be Gud gi dem den visdom de trenger.

Visdom, forstand og ærefrykt for Gud

Det er ikke alt man kan lese seg til, og det er heller ingen garanti for at man blir så mye klokere av å studere.

Men det finnes en ting som helt sikkert gjør en vis og forstandig! Det er å kjenne Den Hellige.

Vi snakker ikke om kunnskap om Gud - selv om den også er viktig. Det handler om noe helt annet: kjennskap. Vi kan vite mye om Gud og likevel ikke kjenne Ham. Vi kan ha rett i alt og likevel ta helt feil.

Det er derfor apostelen Paulus, når han ber for den kristne forsamlingen i Efesos, ber om at "vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne." (Ef 1,17)

Det er hva det handler om! Lære Gud å kjenne. Da trenger vi åpenbaring.

Den åpenbaringen kommer gjennom visdom og begynnelsen til denne visdommen er gudsfrykt! I dag er det veldig få som snakker om den. Kristenheten er preget av en manglende ærefrykt for den tre ganger HELLIGE Gud.

"Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10)

Å kjenne Den Hellige begynner med ærefrykt for Gud.

Ærefrykt for Gud er blitt et prioritert bønneemne for meg personlig. Jeg vil nemlig lære Gud å kjenne. Det er et mål for mitt liv.

Å dele din kunnskap med andre

"Ofte tror vi at vi ikke vet tilstrekkelig for å undervise andre. Vi vegrer oss til og med for å fortelle for andre det vi vet, av frykt for at vi ikke skal ha noe å si når de ber oss om mer.

Denne innstillingen gjør oss engstelige, innesluttet, dominerende og selvopptatte. Men når vi har mot til fritt å dele med andre det vi kan, oppdager vi snart at vi kan mye mer enn vi visste om. Det er bare når vi sjenerøst øser av vår kunnskaps kilde at vi oppdager hvor djup den er."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Den bibelske visdommen, del 1

"Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er mer håp for dåren enn for ham", sier Guds ord. (Ord 26,12) Guds ord advarer oss mot å være "vise i egne øyne, men frykte Herren" (Ord 3,7).

Med dette som utgangspunkt forstår man at man trenger en høyere form for visdom enn det mennesker kan gi, så jeg har gjort det å be om Guds visdom som et prioritert bønneemne for 2017:

"Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelse - så skal han få den." (Jak 1,5)

Gud svarer altså mer enn gjerne på en slik bønn! Han gir villig, og uten noen form for bebreidelser. Men hvordan ser den himmelske visdommen ut? Hva består den av? Vi skal se litt nærmere på dette med utgangspunkt i Jakobs brev:

1. Guds visdom er en gave 

Den bibelske visdommen er først og fremst en gave.  Den finnes i Gud alene. Derfor må den søkes der den finnes: I Guds ord.

"Hvem er vis og forstandig blant dere?", spør Jakob. (3,13)

Underforstått, den som søker Guds visdom: "Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke..." (3,17)

Her ser vi kvaliteten ved den bibelske visdommen. Viktigst av alt: den kommer ovenfra. Fra Gud.

2. Bibelsk visdom er tydelig

Det er ingen tvil om hva den bibelske visdommen er! Den er forskjellig fra verdens visdom. Denne verdens visdom er: "sanselig og djevelsk" (3,15) og gir seg utslag i "misunnelse og selvhevdelse og uorden og alt det som ondt er" (3,16).

3. Bibelsk visdom er praktisk

Guds visdom er, i følge Jak 3,17
1) Ren
2) Fredselskende
3) Forsonlig
4) Føyelig
5) Rik på barmhjertighet og gode frukter
6) Upartisk
7) Uten hykleri

Bibelsk visdom inneholder kunnskap, men ikke bare kunnskap alene, den hjelper oss også til å anvende den på ulike områder av livet.

(fortsettes)

Hva er sann gudsfrykt, del 5

Når Jakob, Jesu bror, setter seg ned for å skrive sitt brev skriver han blant annet om vårt behov for visdom. "Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham." (Jak 1,5) Vi trenger virkelig Guds visdom til alle livets områder. Det er mange slags menneskelige løsninger. De kan være gode, men de behøver slett ikke være Guds vilje. Når vi søker menneskelige løsninger, forbruker vi for det meste egen kraft, uavhengig av Herrens. Og vi har egentlig ikke løst noe som helst, i alle fall ikke på annen måte enn at vi har handlet i kjødet. Og kjødet gagner som kjent ingenting. Det kan tvert imot bli til hindring for Guds sak og Guds rike. Noen har definert visdom som "en gudgitt evne til å se sakens sanne natur, og å anvende Guds vilje i den aktuelle saken."

I Salme 111,10 sier salmisten:

"Herrens frykt er begynnelsen til visdom. God forstand får alle som følger den."

Så den som ber om visdom, må ha dette i bakhodet: Skal Herren svare på min bønn - og Han svarer uten bebreidelser av noe slag - så trenger jeg først å be om gudsfrykt. For når jeg har den, har jeg rett utgangspunkt. Gudsfrykt er første steget på å få del i Guds egen visdom.

Vi finner det samme i Ordspråkene:

"Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap, men dårer forakter visdom og rettledning." (Ord 1,7)

"Herrens frykt er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10)

Menneskelig visdom kan ikke sammenlignes med Guds visdom. "Forut for undergang går hovmod, og forut for fall en hovmodig ånd," heter det i Ord 16,18. "Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene." (Ord 16,2)

Om Guds tanker og Guds visdom og råd heter det, og dette må vi ikke glemme:

"For Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke Mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er Mine veier høyere enn deres veier, og MIne tanker høyere enn deres tanker." (Jes 55,8-9)