Visdom

 «Vi taler visdom blant de modne, men ikke denne tids visdom eller denne tids herskers visdom, som forgår.» 1. Korinterbrev 2:6

Det finnes forskjellige former for visdom ifølge apostelen Paulus. Han begynner 1. Korinterbrev 2 med ydmykhet og skriver: «Jeg kom ikke med veltalenhet eller menneskelig visdom.» (1. Korinterbrev 2:1) I stedet kommer han med et enkelt, men dyptgående budskap som han kaller «Guds vitnesbyrd». Ordet vitnesbyrd betyr å være et vitne. Med andre ord er det hans historie og hans erfaringsmessige bevis på Jesus Kristus som korsfestet.

Hva er disse kategoriene av visdom? Det er tre nevnt i teksten:

1. Et visdomsbudskap blant de modne,

2. Denne tids visdom, og

3. Denne tids herskers visdom.

Den første typen visdom kommer fra å lytte til Guds Ånd. Det er slik vi vet at noen er modne. De er ikke selvhjulpne; de er ledet av Ånden. Den andre typen visdom er midlertidig og forbigående; Den er begrenset til en tidsperiode. Det høres kanskje klokt ut, men den mangler et evig/guddommelig perspektiv. Den tredje typen visdom fremmes av herskerne i denne tiden. Det er en debatt om hvem dette gjelder. Det er imidlertid absolutt makter som fremmer seg selv, enten det er menneskelige eller åndelige aktører (Bibelen bruker språket om fyrstedømmer og makter – se Kolosserne 2:15).

Hvis vi ønsker å være kloke og modne, er nøkkelen derfor ydmykhet og å lytte til Guds Ånd. Herre, forbarm deg!

-Scott Brennan, Lindisfarne. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Om å høre Hans stemme

Vi tror vel ofte at om Gud virkelig hadde noe viktig å si meg ville Han gripe meg om skuldrene, og rope til meg. Tvert om, det er motsatt: Om Gud må rope til oss er det på grunn av vår umodenhet.

Gud roper ut sine sannheter, men Han hvisker sine hemmeligheter!

Bibelen er full av sannheter, men få får del i Hans hemmeligheter. Vårt øre trenger å være nær Hans lepper. Han betror sin visdom og sine hemmeligheter til sine venner, de som er villige til å gå den smale veien og som tar seg tid til å lytte til Hans stemme - som er lyden av skjør stillhet. 

"Fårene hører hans røst ... og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst." (Joh 10,3-4)

Den guddommelige visdommens kilder, del 5

Hvordan skal vi gjenkjenne guddommelig visdom? Guds ord gir oss svaret: "Den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke." (Jak 3,17) Motsetningen til denne guddommelige visdommen er den som kommer nedenfra, fra den onde. Om den heter det: "den er jordiskm sanselig og djevelsk. For  der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er." (Jak 3,15-16)

Den guddommelige visdommen kjennetegnes av: 

1. Renhet 

2. Den skaper fred.

3. Den er rimelig, forsonlig.

4. Den er ettergivende, føyelig

5. Full av barmhjertighet 

6. Har gode frukter.

7. Gjør ikke forskjell

8. Hykler ikke,

Dette skulle hjelpe oss til å skille mellom den guddommelige visdommens egenskaper, og den jordiske. Men den aller viktigste egenskapen eller kjennetegnet på guddommelig visdom, finner vi i vers 18: "og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred." Guddommelig visdom kjennetegnes alltid av at den skaper fred. Alltid, uten unntak. Så der det er ufred, kiv, buitterhet; der det er selvhevdelse og misunnelse, der er det mangel på guddommelig visdom og guddommelig åpenbaring.

Guds visdom fører aldri til et fiendtlig forhold mellom mennesker. En mann eller en kvinne som er vis vil aldri være ute etter å få tingene på sin måte. Jesus sa: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds bar," (Matt 5,9) Så et av kjennetegnene på ayt man er et Guds barn, er at man skaper fred. Det gjør vi vel i å merke oss. Ord 17,19 forteller oss at: "Den som elsker trette, elsker synd."

Den guddommelige visdommen er ubegrenset og evig, mens den jordiske visdommen er kortvarig og begrenset. 

Vi skal prøve åndene, sier Skriften: "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud." (1.John 4,1) Oversikten fra Jakobs brev om egenskapene til den guddommelige visdommen, er en av flere måter å gjøre det på. 

"Salig", sier Guds ord, "er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd. Det vil si: som aktivt søker Guds visdom. 

Den guddommelige visdommens kilder, del 4

Hva er visdommens opphav? Svaret på det spørsmålet gis oss i Ord 9,10: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." Ærefrykt for Guds hellighet skaper grobunn for visdom, fordi mennesket ser sin begrensning og forstår at man er avhengig av Gud for å kunne forstå. Sann kunnskap kommer av at man kjenner Den Hellige. 

I sin dårskap setter mennesket sin lit til sin egen styrke. Det er ikke mangel på menneskelig styrke som er problemet i dagens forsamlinger. Det er motsatt! Det er for mye menneskelig styrke, slik at Gud ikke slipper til med sin! "Salig," sier kong David, "er den mannen som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige." (Salme 40,5) Den samme kong David sier i en annen salme. hva som burde være vårt svar til de som vil stole på sin egen styrke, sin egen kunnskap, sin egen kløkt: "Noen priser vogner, noen hester, MEN VI PRISER HERREN, VÅR GUDS NAVN." (Salme 20,8)

"Visdom," skriver dr.teol David Hedegård og teolog og dr.i filologi Aapeli Saarisalo, "er den praktiske anvendelsen av kunnskap, det vil si evnen til å velge de beste midlene til å virkelligjøre sine mål. Likesom Guds kunnskap er uendelig, så er også hans visdom uendelig, det vil si at hans visdom strekker seg til alt og vet råd for alt." (Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 1009) 

Den hardt prøvede Job er klar over sin begrensning, og anerkjenner virkelig hvem som er kilden til visdommen: "Hos ham (altså hos Gud, mitt tillegg) er visdom og velde, ham tilhører råd og forsstand." (Job 12,13)  Det samme gjør den ukjente salmisten som skrev Salme 104: "Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt." (v.24)

I doksologien som avslutter undervisningen til apostelen Paulus om Israels utvelgelse, lovpriser han Herren og utbryter: "Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap om Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier." (Rom 11,33)

Den visdom mennesket tilegner seg består i evnen til å finne Guds viljes vei og i det praktiske livets forhold å gjøre Guds gode vilje. Det forutsetter menneskets Gudsfrykt.

Jeg innledet denne artikkelen med å sitere Ord 9,10, men vi finner det samme i Salme 111,10 hvor det heter: "Å frykte Herren er begynnelsen til visom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid."sd

Med andre ord: Den som vil ha del i Guds visdom -- og leve etter den - må begynne med begynnelsen! Han eller hun må begynne med å be om ærefrykt for Den Hellige, må slippe tak i sin egen styrke og sin egen kløkt og løsninger, og sette sin lit til Herren alene!

På samme måte som Gud er kilden til styrke, evne og rikdom, er Han også kilden til visdom. Vi vil aldri komme inn i Guds overnaturlige visdom før vi innser og erkjennner dette. Skal vi koble oss på Guds visdom, må vi først komme til Gud i ydmykhet og si: 'Herre, jeg vil søke deg av hele mitt hjerte. Jeg har ingen visdom. Jeg trenger din visdom i mitt liv.' 

Det er et tankors dette: I ett og alt burde jo Guds folk være de mest vellykkede mennesker på jorden, med tanke på de rikdommer vi eier i Gud, men slik er det jo ikke. Årsaken er at vi ikke forstår og heller ikke innser at vi trenger Guds visdom. Vi søker alle mulige løsninger, vi bruker opp all vår styrke og alle menneskelige ressurser før vi søker Gud! Vi tror at vi er så smarte, derfor søker vi ikke Gud først.

"Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren." (Jer 9,23-24)

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 3

Den vise kong Salomo kaller visdommen et "livets tre" (Ord 3,18) Den samme Solomo er det ingen som helst tvil om hvem som er visdommens opphav. I en englsk oversettelse heter det i Ord 2,6-7: "For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.  Han gjemmer sunn visdom for de oppriktige."

Hva er visdom? Sett fra et jødisk-kristent perspektiv er visdom en gudgitt evne til å se en saks sanne natur, og å anvende Guds åpenbarte vilje i den aktuelle saken.

En ting er å vite HVA som er Guds åpenbarte vilje i en bestemt situasjon. Den er åpenbart i Guds skrevne ord, Bibelen. Men det oppstår jo ofte situasjoner der vi trenger å vite HVORDAN vi skal ANVENDE Guds gode vilje. Det er jo spesielt viktig å vite forskjellen på Guds CRONOS-TID og Guds KAIROS-TID, altså klokketiden og Guds velbehagelige tid. Klokketiden kjenner alle, det er bare å kikke på klokka. Men vi trenger å kjenne når Guds tid er inne, Hans velbehagelige tid. Den tid når Han handler. Da trenger vi Guds visdom. Vi trenger Guds visdom til å finne frem til Guds metode for å løse et problem eller en utfordring, og vi trenger Guds visdom til å få innsikt i Hans fullkomne timeplan. Guddommelig visdom er ferskvare! Men også noe som kan lagres, for senere bruk, når den trengs.

Hvordan tilegner vi oss visdom? Nøkkelen er bønn! 

"For dere vet at når troen blir prøbet, virker det tålmodighet. Men  tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, OG IKKE KOMME TIL KORT I NOE. MEN OM NOEN MANGLER VISDOM, DA MÅ HAN BE TIL GUD - FOR GUD GIR ALLE, VILLIG OG UTEN BEBREIDELSE, OG SÅ SKAL HAN FÅ DEN." (Jak 1,3-5)

Her ser vi hvordan visdommen er nøye knyttet til bønnen. Gud ønsker ikke at vi skal "komme til kort i noe", men kjenne Guds vilje. Hvem kjenner ikke på at man kommer til kort, og hvem er ikke i tvil om hva som er Guds vilje? Da er det en vei å gå: bønnens! Vi må be til Gud, skriver Jakob, for er det noe Han garantert vil svare på, så er en bønn om visdom! "Gud gir til alle, villig og uten bebreidelse, o så skal han få den." 

Vil du se bønnesvar? Be Gud om visdom!

Har du tungemålsgaven? Da vil jeg oppmuntre deg til å bruke den i ditt lønnkammer! Hvorfor? Fordi "den som taler med tunger ,,, taler hemmeligheter i Ånden." (1.Kor 14,2) Min erfaring - og manges med meg - er at Gud avdekker ting når vi ber i tunger i lønnkammeret. "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud." (1.Kor 14,2)

Jesus sammenligner Den Hellige Ånd med vann som veller fram: "Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham..." (Joh 7,38-39) 

Salomo sier at: "Visdommens kilde er som en bekk som veller fram..." (Ord 18,4b) Og i Ord 5,15 oppfordres vi til å "drikke vann av din egen brønn, drikk rennende vann fra din egen kilde." 

Hva er en kristens "egen brønn" eller "egen kilde"? Den Hellige Ånd som er gitt oss! Og Helligånden "utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd." (1.Kor 2,10-11)

Guds ord sier: "For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel." (Ord 2,10) Dette skjer gjennom bønn.

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 2

I Bibelen er visdommen personifisert! Den er knyttet til en person: Jesus! I Kol 2,2-3 kan vi lese: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

Jeg velger å gjenta disse sterke ordene: "hele rikdommen av den fullvisse innsikt ... til kunnskap om Guds mysterium ..." Guds mysterium er avdekket! Det er Kristus. Hos HAM er "ALLE visdommens OG kunnskapens SKATTER skjult tilstede." Uthevelsene i teksten er mine. Det er ikke bare en del av skattene og rikdommene hos Gud som er til stede i Kristus. Alt hva Gud er og har er til stede i Kristus. Vi trenger ingen substitutter, ingen tillegg, alt er i Kristus! Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "For i ham er vi blitt rike på alt..." (1.Kor 1,3)

I det andre kapitlet i dette brevet utdyper apostelen hva han legger i dette at alle visdommens skatter er skjult til stede i Kristus:

"Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,6-10)

Verden forstår seg ikke på dette, for til dette trengs den Ånd som gir visdom og åpenbaring, og denne Ånd er ikke gitt til verden, men til de troende i Kristus. 

Vi kan tro på Gud, selv i mange år, uten å kjenne Ham. Apostelen Peter får en dag åpenbart hvem Jesus er. Da hadde han levd sammen med Jesus en tid, men hadde ikke sett hvem Han er: "Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine. Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon. Jonas sønn For det er ikke kjøtt og blod, SOM HAR ÅPENBART DETTE for deg, MEN MIN FAR I HIMMELEN." (Matt 16,13-17)

I Efeserbrevet deler Paulus med seg en av de bønnene han ber: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg ..." (Ef 1,17) 

Dette er bønneemne nr en for apostelen! Han  trenger visdom og han trenger åpenbaring, og det samme ber han om for den kristne forsamlingen i Efesos.

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 1

 "Det sies at visdommen kommer med alderen, men jeg har sett eksempler på at alderen har kommet helt alene," sa den danske presten Johannes Møllehave, spøkefullt, likevel med en stor grad av sannhet. Gammel og vis er ikke nødvendigvis synonymer. Men med alder kommer erfaringer, og de kan man bli vis av. Særlig knyttes dette til de erfaringer vi gjør oss med Gud alene i stillheten og i samfunnet med Kristi lidelser. Vi kan ikke lese oss til å bli vis. Boklig lærdom gir kunnskap og man kan bli flink, men ikke nødvendigvis vis. For å bli vis trengs kjennskap, erfaringer gjort oss med Gud og Hans veier. De veiene er som kjent 'usporlige'. jfr Rom 11,33. Det er mulig å ha en doktorgrad i teologi, og likevel ikke kjenne Gud.

"Visdommen kommer ovenfra," skriver Jakob i sitt brev, fra Ham som er visdommens opphav. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at den guddommelige visdommen springer ut fra vårt bønneliv og har sin kilde i Guds ord. Og med bønneliv mener jeg den stille omgangen med Gud i et djupt, fortrolig vennskap alene med Gud i vårt lønnkammer. 

Guds visdom har ikke nødvendigvis noe å gjøre med menneskelig forstand. Forstanden vår kan faktisk bli et hinder for å tro Gud1 Derfor gir den vise Salomo oss følgende råd: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6) Menneskelig klokskap kan være dårskap når det gjelder å ha med Gud å gjøre. Gud har ofte en annen regnemåte, et annet tidsskjema, helt andre forutsetninger og kan gjøre langt ut over det vi tror og ber om!  Hans navn er 'Under', ikke uten grunn!

"Salig er det mennesket som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke sammenlignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier er fred. Den er et livsens tre for den som griper den, lykkelig blir den som holder fast på den. Herren grunnfestet jorden med visdom, han byde himmelen med forstand." (Ord 3,13-19)

Salig, velsignet, lykkelig er den som har funnet visdom, sier Guds ord.

Når jeg ser maleriet av den gamle jødiske mannen, bøyd over Den Hellige Skrift, tenker jeg på apostelen Peters ord i 1.Pet 1,10-11: "Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi ånd, som var i dem, viste til..." Og jødene i Berøa får det flotte skussmål at de "gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt..." (Apg 17,11) 

Det er det vi skal gjøre i denne artikkelserien: granske og ransake Skriftene for å få tak på Guds visdom. Men da må vi ikke glemme at vi gjør det ikke for å få kunnskap alene, men kjennskap til Den Hellige. Det er Helligåndens oppgave å lodde djupene i Gud: "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)

fortsettes

Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 14

 Kol 2,2-3: "... så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus..." Den som tror en kan lodde djupene og har sett alle sidene av Kristus og Hans forsoning på korset, forstår ikke hvor overfladisk han eller hun er. Vi blir aldri ferdig med korset. Det er ikke et første stadium på troens vei, og så kan vi gå videre til noe annet. Korset er universets midtpunkt. Og vi må stadig vende tilbake til dette sentrum. Det er når vi beveger oss i periferien av det at vi får problemer. Derfor skriver Paulus til den kristne forsamlingen i Korint at han hadde "bestemt at jeg ikke ville vite noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet." (1.Kor 2,2) Paulus uttrykker faktisk bekymret for at de kristne skulle så opptatt av "talekunst og visdom", slik at "Kristi kors skulle miste sin kraft", eller "tømmes for kraft" (1.Kor 1,17). "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)

For flere år siden leste jeg noe evangelist Reinhard Bonnke skrev, som ikke har sluppet taket i meg: "En blodsdråpe av Kristi blod er nok til å knuse djevelen." Det er nok kraft i Jesu blod til å vaske ren en synder både i fortiden, nåtiden og fremtiden! 

"For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." (Kol 2,3)

Det høres kanskje klisjeaktig ut, men det er likevel en djup, djup sannhet: Kristus er Guds svar! Han er Guds ett og alt. Når Gud svarer på vårt hjertes djupeste lengsel gjør Han ikke det ved å gi oss ulike ting. Han gir oss Kristus - alltid mer av Kristus. Dette er noe vi må lære oss gjentatte ganger i livet. Guds svar på rastløsheten i våre liv er Kristus. Det er bare Han og Han alene som kan tilfredsstille våre djupeste behov. All visdom vi trenger, all kunnskap vi trenger, får vi jo mer vi kjenner Kristus! 

Til den kristne forsamlingen i Korint, skriver Paulus: "Kristus er Guds kraft og Guds visdom." (1.Kor 1,24) Guds kraft og Guds visdom er med andre ord en PERSON! Ikke en ting, men kkraften og visdommen vi trenger er personifisert. Så det vi trenger, mer enn noe annet, er altså Kristus.

Vi finner det samme i 1.Kor 1,30: "... han som er vår visdom fra Gud..."

Profeten Jesaja profeterer om rikdommene som er gjemt for oss: "Jeg vil gi deg rikdommer i mørket og skatter som er gjemt på mørke steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalt deg ved navn, Israels Gud." (45,3) Jeg merker meg at disse rikdommene og disse skattene befinner seg på 'mørke steder'. De er altå tilgjengelige, men det krever noe av oss å få tak i dem. De fås i lidelsesfellesskapet med Kristus. "... samfunnet med hans lidelser..." (Fil 3,10) og bes frem.

fortsettes

Velsignelsen ved ikke å vite

For å bli forenet med Guds visdom, må sjelen gå fremover ved å ikke vite enn ved å vite ...

-  Johannes av Korset i Bestigningen av fjellet Karmel/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Oppsøk stillheten

"Hvis jeg velger å holde deg skjult, så har det sin grunn. Jeg har ført deg til dette stedet. Drikk av stillheten. Søk å være alene.

Lytt til stillheten.

Den vil lære deg. Den vil bygge styrke. La andre få dele den med dere, det er lite av den å finne andre steder.

Stillheten vil tale mer til deg på en dag enn all verdens stemmer kan lære deg gjennom et liv. Finn stillheten. Finn adskiltheten - og når du har oppdaget hennes rikdom, bind den til ditt hjerte."

- Frances J. Roberts i Celtic Daily Prayers. Book Two, side 887.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Visdom

'Visdom er noe annet en intelligens. Man kan være intelligent som bare det og likevel slett ikke vis. Vis er den som har dyp innsikt på mange områder, særlig om det som angår menneskenes kår og livets mening. Visdom er en innsikt som ikke er teoretisk, men praktisk, men konkret. Det er en innsikt som ikke bare sitter i hodet, men som er blitt kjøtt og blod.

Den visdommen som lovprises i Det gamle testamente, har bare delvis en almennmenneskelig karakter. Den er den sunne livsinnsikten som finnes hos alle store filosofer, i alle religioner og hos alle vise mennesker. Den tar fatt i alt som er sant, edelt, riktig og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros (Fil 4,8). denne allmennmenneskelige visdommen hører vissheten om alle tings forgjengelighet og dermed også overbevisningen om at vi ikke trenger å ta alt så dramatisk.

Men visdommen i Det gamle testamente er mer enn en sunn livsfilosofi. Den sier oss også at Gud er Herre over alt og alle. Ikke bare har han skapt alt, men han er også den som  leder verdenshistoriens gang. 

Det gamle testamente gjør det også klart for oss at det er Gud selv som formidler visdommen. Han gjør sine veier kjent for sitt folk. Han gir Israel støtte og forordninger så de vet hvordan de skal leve (5.Mos.4,6). Den høyeste visdommen er å leve etter Guds vilje. Men totaliteten i hans vilje åpenbares bare i Jesus Kristus, han som er blitt vår visdom fra Gud (1.Kor.1,30)."

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 207.

Om å ha en lærevillig ånd og lytte til Guds visdom

"Lytt og lær av dine tidligere feil. Ha en lærevillig ånd, og bli en Guds mann og kvinne.

Har vi virkelig et brennende ønske om å lære? Ærer vi og respekterer vi den visdommen som kommer fra 'de mange som gir råd', jfr Ord 15,22. Søker vi med iver Guds beste for våre liv, og nekter å kompromisse når det gjelder vår integritet og karakter. Er vi motivert for å bli vis og bruke denne visdommen i vårt liv? Legger vi stor vekt på å være oppmerksomme overfor de som er våre lærere og nekter å gi fra oss mulighetene til å lære? Lærer vi av våre tidligere feil, og nekter å fortsette med å fanges i de samme fellene? Å falle i søla er en ting, å bli liggende der noe helt annet.

Hvis vi merker at vi ikke lenger har noe ønske om å lære, verken fra Gud eller andre, skyldes det mest sannsynlig at har mistet vår 'første kjærlighet' og trenger derfor en frisk åpenbaring av hvem Han er og hvor høyt Han elsker oss. Da mangler vi også en sunn dose av Gudsfrykt.Det å ha en sunn Gudsfrykt er nemlig nøkkelen:

''Hvem er den som frykter HERREN, lærer av ham den vei han skal velge." (Salme 25,12)

Lytt og lær av dine tidligere feil. Ha en lærevillig ånd, og bli en Guds mann og en Guds kvinne.

Du har kalt meg 'for en tid som denne' - la det bli, kjære Gud, i følge Ditt Ord. Gi meg ører til å høre sunn visdom og mot til å leve et liv i lydighet. 

Mektige krigere har et ønske om å lodde djupere og være lærevillige."

- Steve Porter. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Iranske kristne ber om forbønn

Uroen og opprøret i Iran fortsetter. Situasjonen er svært uoversiktelig. Nå ber iranske kristne oss om å be om at Gud må gi dem visdom til hvordan de skal opptre i det som nå skjer. Skal de evangelisere blant de som demonstrerer, eller er det for farlig? De ber oss også om å be for følgene av demonstrasjonene: Vil de gi økt religionsfrihet, eller vil myndighetene nå slå ned det folkelige opprøret og stramme til enda mer mot de kristne?

For det er ingen tvil om at evangeliske kristne utgjør en stor trussel mot det iranske presteregimet. Den sterke vekkelsen som pågår mange steder i Iran, gjør at de blir stadig flere.

La oss stå sammen med våre iranske brødre og søstre og be Gud gi dem den visdom de trenger.

Visdom, forstand og ærefrykt for Gud

Det er ikke alt man kan lese seg til, og det er heller ingen garanti for at man blir så mye klokere av å studere.

Men det finnes en ting som helt sikkert gjør en vis og forstandig! Det er å kjenne Den Hellige.

Vi snakker ikke om kunnskap om Gud - selv om den også er viktig. Det handler om noe helt annet: kjennskap. Vi kan vite mye om Gud og likevel ikke kjenne Ham. Vi kan ha rett i alt og likevel ta helt feil.

Det er derfor apostelen Paulus, når han ber for den kristne forsamlingen i Efesos, ber om at "vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne." (Ef 1,17)

Det er hva det handler om! Lære Gud å kjenne. Da trenger vi åpenbaring.

Den åpenbaringen kommer gjennom visdom og begynnelsen til denne visdommen er gudsfrykt! I dag er det veldig få som snakker om den. Kristenheten er preget av en manglende ærefrykt for den tre ganger HELLIGE Gud.

"Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10)

Å kjenne Den Hellige begynner med ærefrykt for Gud.

Ærefrykt for Gud er blitt et prioritert bønneemne for meg personlig. Jeg vil nemlig lære Gud å kjenne. Det er et mål for mitt liv.

Den bibelske visdommen, del 1

"Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er mer håp for dåren enn for ham", sier Guds ord. (Ord 26,12) Guds ord advarer oss mot å være "vise i egne øyne, men frykte Herren" (Ord 3,7).

Med dette som utgangspunkt forstår man at man trenger en høyere form for visdom enn det mennesker kan gi, så jeg har gjort det å be om Guds visdom som et prioritert bønneemne for 2017:

"Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelse - så skal han få den." (Jak 1,5)

Gud svarer altså mer enn gjerne på en slik bønn! Han gir villig, og uten noen form for bebreidelser. Men hvordan ser den himmelske visdommen ut? Hva består den av? Vi skal se litt nærmere på dette med utgangspunkt i Jakobs brev:

1. Guds visdom er en gave 

Den bibelske visdommen er først og fremst en gave.  Den finnes i Gud alene. Derfor må den søkes der den finnes: I Guds ord.

"Hvem er vis og forstandig blant dere?", spør Jakob. (3,13)

Underforstått, den som søker Guds visdom: "Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke..." (3,17)

Her ser vi kvaliteten ved den bibelske visdommen. Viktigst av alt: den kommer ovenfra. Fra Gud.

2. Bibelsk visdom er tydelig

Det er ingen tvil om hva den bibelske visdommen er! Den er forskjellig fra verdens visdom. Denne verdens visdom er: "sanselig og djevelsk" (3,15) og gir seg utslag i "misunnelse og selvhevdelse og uorden og alt det som ondt er" (3,16).

3. Bibelsk visdom er praktisk

Guds visdom er, i følge Jak 3,17
1) Ren
2) Fredselskende
3) Forsonlig
4) Føyelig
5) Rik på barmhjertighet og gode frukter
6) Upartisk
7) Uten hykleri

Bibelsk visdom inneholder kunnskap, men ikke bare kunnskap alene, den hjelper oss også til å anvende den på ulike områder av livet.

(fortsettes)

Hvordan ta kloke avgjørelser som er i henhold til Guds vilje? Del 1

Når vi står overfor avgjørelser som må tas, hvordan kan vi da ta kloke avgjørelser som samsvarer med Guds vilje? Her følger noen råd basert på Guds ord:

1. Stol ikke på din egen forstand, stol på Herren.

"Sett din lit til Herren, av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand." (Ord 3,5) "Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre. Men den som vandrer i visdom, han blir frelst." (Ord 29,26) "Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?" (Jer 17,9)

Det menneske som stoler på sin egen vuderingsevne, kunnskap og forstand, vil ta feil avgjørelser. Vi må søke Herren og stole på Ham. Selv om vi som kristne har fått en ny natur, er fortsatt den gamle Adam der og vil forvolde oss problemer. Vi må regne med Gud på alle våre veier, og det gjør vi når vi lever i bønn. I stedet for å stole på oss selv, søker vi Herren for Hans visdom for små og store avgjørelser som vi skal tas. Han har gitt oss løfter om å lede oss. Derfor trenger vi å be over de avgjørelsene som vi skal ta.

I ett og alt skal vi også underlegge oss det Gud sier i sitt eget ord. Det er vår autoritet. Hvis vårt ønske er å ta kloke avgjørelser må vi være ivrige bibellesere! For det er gjennom å lese Guds ord at vi lærer Guds tanker og karakter å kjenne:

"For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn." (1.Kor 2,16)

Gjennom Guds ord lærer vi Guds vilje å kjenne: "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." (Salme 119,105)

Gjennom å lese og høre Guds ord forkynt får vi også tro! "Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord." (Rom 10,17)

(fortsettes)

Hva sannhet og hva løgn koster

I dag vil jeg gjerne få dele noe den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (bildet) skrev om sannhet og løgn, med utgangspunkt i Ord 23,23:

"Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand."

Løgnen koster lite. Den er billig og finnes i mengder overalt. Men sannhet er dyr. Først må en betale med ydmykhet, for det er bare den som får motta Guds lys. Hvis vi ikke er innstilt på å kjøpe sannheten på bekostning av vår egen ydmykelse, vil vi aldri kunne motta den.

Videre koster det tolmodighet. Hurtige avgjørelser og utålmodige bestemmelser har lite å gjøre med det guddommelige lys som blir gitt til dem som vil knele ned for Gud og vente på at Hans vilje skal åpenbares.

Men mest av alt koster det lydighet. "Vil noen gjøre hans vilje, skal han kjenne om læren er av Gud." Å lydig gjøre hva vi blir bedt om, uten å stille spørsmål, er nødvendig, skal vi lære Guds veier og Guds vilje å kjenne. Er vår tro av det billige slaget som ikke koster oss noe? Eller er vi villige til å grunnlegge den på Guds sannhet, uansett hvor mye det måtte koste oss å tilegne oss en slik sannhet?

Hva er sann gudsfrykt, del 5

Når Jakob, Jesu bror, setter seg ned for å skrive sitt brev skriver han blant annet om vårt behov for visdom. "Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham." (Jak 1,5) Vi trenger virkelig Guds visdom til alle livets områder. Det er mange slags menneskelige løsninger. De kan være gode, men de behøver slett ikke være Guds vilje. Når vi søker menneskelige løsninger, forbruker vi for det meste egen kraft, uavhengig av Herrens. Og vi har egentlig ikke løst noe som helst, i alle fall ikke på annen måte enn at vi har handlet i kjødet. Og kjødet gagner som kjent ingenting. Det kan tvert imot bli til hindring for Guds sak og Guds rike. Noen har definert visdom som "en gudgitt evne til å se sakens sanne natur, og å anvende Guds vilje i den aktuelle saken."

I Salme 111,10 sier salmisten:

"Herrens frykt er begynnelsen til visdom. God forstand får alle som følger den."

Så den som ber om visdom, må ha dette i bakhodet: Skal Herren svare på min bønn - og Han svarer uten bebreidelser av noe slag - så trenger jeg først å be om gudsfrykt. For når jeg har den, har jeg rett utgangspunkt. Gudsfrykt er første steget på å få del i Guds egen visdom.

Vi finner det samme i Ordspråkene:

"Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap, men dårer forakter visdom og rettledning." (Ord 1,7)

"Herrens frykt er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10)

Menneskelig visdom kan ikke sammenlignes med Guds visdom. "Forut for undergang går hovmod, og forut for fall en hovmodig ånd," heter det i Ord 16,18. "Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene." (Ord 16,2)

Om Guds tanker og Guds visdom og råd heter det, og dette må vi ikke glemme:

"For Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke Mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er Mine veier høyere enn deres veier, og MIne tanker høyere enn deres tanker." (Jes 55,8-9)