Om ydmykhet og Gudserfaring

 "Ingen kan komme til innsikt om han ikke har ydmykhet. Den som ikke har ydmykhet forstår ingenting. Og ingen er ydmyk om han ikke lever i fred. Den som ikke har fred kan ikke være ydmyk...

Den tro som kommer av undervisning befrir ikke mennesket fra stolthet og tvil. Den tro som befrir henne er den hun oppdager når hun får innsikt. Det kalles at sannheten blir innsett og åpenbart. Så lenge forstanden ikke gjennom erfaringens kunnskap har innsett at Gud er Gud, berøres ikke hjertet av gudsfrykt. Men når vi blir overgitt, når vi går inn i mørket og mister denne innsikt til vi blir ydmyke, da gripes vi at en gudsfrykt som fører oss til ydmykhet og anger."

Isak Syreren. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Evig liv er å kjenne Jesus

 Man gjør seg mange tanker etter et hjerteinfarkt - for mitt vedkommende, det tredje. Mens tankene surrer, har et vers i Johannesevangeliet levd sitt eget stillferdige liv inni meg: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus." (Joh 17,4) 

Så har jeg tenkt: Evig liv er ikke noe annet enn en fortsettelse med den relasjonen du har bygget opp med Herren i dette liv, bare at den er sterkere, klarere, djupere og mer fullkommen.

Derfor vil jeg bruke det som er igjen av mitt jordiske liv her nede til å lære Ham å kjenne. Ingenting kan måle seg med å kjenne Ham. 

"Da kjenner jeg ham, og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som ham - måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde." (Fil 3,10)

Hva det hele dreier seg om

 

Hvem er den gruppen som er mest kjent for ikke å gjenkjenne Jesus når han kom? Fariseerne og de skriftlærde. Hvem var det kong Herodes samlet rundt seg? Han samlet de religiøse lederne, og han stilte dem et spørsmål, som de besvarte: hvor skal Kristus fødes? Betlehem.

Med andre ord: de hadde intellektuell forståelse. De hadde akademisk kunnskap, men ingenting av dette ledet dem til å overgi sine liv.

All innsikt, all åpenbaring, alle møter med sannheten, er en invitasjon til å overgi oss til Guds nåde, for pågående møter som forvandler oss. Det handler ikke bare om å sitere læremessige sannheter, og vite at han skal fødes i Betlehem, og gjøre det og det. Det handler ikke om dette. Det handler om det du vet bringer deg til det punkt hvor du overgir deg til Herren.

- Fra en tale av Bill Johnson oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Lær Gud å kjenne!

 A,W Tozer's (bildet) råd til sin sønn: "Når du begynner på college vl du finne at alle guttene der vil samle seg rundt et bord for å diskutere teologi. Jeg skal fortelle deg hva du skal gjøre: Gå til rommet ditt, og møt Gud! Og når de fire studieårene er over, vil de fortsatt væe på samme stadiet, mens du forlengst har gått forbi dem. Det er støre kapasiteter som har kjempet med disse spørsmålene, og ikke kommet frem til noe tilfredstillende svar. I stedet, lær Gud å kjenne!" (Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen)

Den guddommelige visdommens kilder, del 2

I Bibelen er visdommen personifisert! Den er knyttet til en person: Jesus! I Kol 2,2-3 kan vi lese: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

Jeg velger å gjenta disse sterke ordene: "hele rikdommen av den fullvisse innsikt ... til kunnskap om Guds mysterium ..." Guds mysterium er avdekket! Det er Kristus. Hos HAM er "ALLE visdommens OG kunnskapens SKATTER skjult tilstede." Uthevelsene i teksten er mine. Det er ikke bare en del av skattene og rikdommene hos Gud som er til stede i Kristus. Alt hva Gud er og har er til stede i Kristus. Vi trenger ingen substitutter, ingen tillegg, alt er i Kristus! Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "For i ham er vi blitt rike på alt..." (1.Kor 1,3)

I det andre kapitlet i dette brevet utdyper apostelen hva han legger i dette at alle visdommens skatter er skjult til stede i Kristus:

"Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,6-10)

Verden forstår seg ikke på dette, for til dette trengs den Ånd som gir visdom og åpenbaring, og denne Ånd er ikke gitt til verden, men til de troende i Kristus. 

Vi kan tro på Gud, selv i mange år, uten å kjenne Ham. Apostelen Peter får en dag åpenbart hvem Jesus er. Da hadde han levd sammen med Jesus en tid, men hadde ikke sett hvem Han er: "Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine. Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon. Jonas sønn For det er ikke kjøtt og blod, SOM HAR ÅPENBART DETTE for deg, MEN MIN FAR I HIMMELEN." (Matt 16,13-17)

I Efeserbrevet deler Paulus med seg en av de bønnene han ber: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg ..." (Ef 1,17) 

Dette er bønneemne nr en for apostelen! Han  trenger visdom og han trenger åpenbaring, og det samme ber han om for den kristne forsamlingen i Efesos.

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 1

 "Det sies at visdommen kommer med alderen, men jeg har sett eksempler på at alderen har kommet helt alene," sa den danske presten Johannes Møllehave, spøkefullt, likevel med en stor grad av sannhet. Gammel og vis er ikke nødvendigvis synonymer. Men med alder kommer erfaringer, og de kan man bli vis av. Særlig knyttes dette til de erfaringer vi gjør oss med Gud alene i stillheten og i samfunnet med Kristi lidelser. Vi kan ikke lese oss til å bli vis. Boklig lærdom gir kunnskap og man kan bli flink, men ikke nødvendigvis vis. For å bli vis trengs kjennskap, erfaringer gjort oss med Gud og Hans veier. De veiene er som kjent 'usporlige'. jfr Rom 11,33. Det er mulig å ha en doktorgrad i teologi, og likevel ikke kjenne Gud.

"Visdommen kommer ovenfra," skriver Jakob i sitt brev, fra Ham som er visdommens opphav. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at den guddommelige visdommen springer ut fra vårt bønneliv og har sin kilde i Guds ord. Og med bønneliv mener jeg den stille omgangen med Gud i et djupt, fortrolig vennskap alene med Gud i vårt lønnkammer. 

Guds visdom har ikke nødvendigvis noe å gjøre med menneskelig forstand. Forstanden vår kan faktisk bli et hinder for å tro Gud1 Derfor gir den vise Salomo oss følgende råd: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6) Menneskelig klokskap kan være dårskap når det gjelder å ha med Gud å gjøre. Gud har ofte en annen regnemåte, et annet tidsskjema, helt andre forutsetninger og kan gjøre langt ut over det vi tror og ber om!  Hans navn er 'Under', ikke uten grunn!

"Salig er det mennesket som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke sammenlignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier er fred. Den er et livsens tre for den som griper den, lykkelig blir den som holder fast på den. Herren grunnfestet jorden med visdom, han byde himmelen med forstand." (Ord 3,13-19)

Salig, velsignet, lykkelig er den som har funnet visdom, sier Guds ord.

Når jeg ser maleriet av den gamle jødiske mannen, bøyd over Den Hellige Skrift, tenker jeg på apostelen Peters ord i 1.Pet 1,10-11: "Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi ånd, som var i dem, viste til..." Og jødene i Berøa får det flotte skussmål at de "gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt..." (Apg 17,11) 

Det er det vi skal gjøre i denne artikkelserien: granske og ransake Skriftene for å få tak på Guds visdom. Men da må vi ikke glemme at vi gjør det ikke for å få kunnskap alene, men kjennskap til Den Hellige. Det er Helligåndens oppgave å lodde djupene i Gud: "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)

fortsettes

Et profetisk ord for 2022

Det er lett å finne negative ting å si om den tiden vi lever i. Om forfall og frafall og tidens tegn som raskt går i oppfyllelse. Det er lett å snakke om 'dem' og 'oss', og anse seg bedre stillet åndelig sett enn andre. 'Vi' er de som er 'rede' for Jesu gjenkomst, 'de andre' er de 'lunkne'. Jeg tilhører en generasjon som lett faller for denne 'virkelighetsforståelsen'. Det er lett å falle for fristelsen til åndelig hovmod. 

Viktigere enn å studere tidens tegn er å lære Kristus å kjenne! 

Dette kan høres selvsagt ut, men er langt fra å være det! Dette er kristenhetens aller største behov!

Derfor har jeg valgt Kol 3,4 som 'årsordet' mitt eller årets tema for 2022, om du vil: 

"Når Kristus,VÅRT LIV, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet."

Dette ber jeg om skal ha min fulle fokus i 2022. 

Dette betyr ikke at vi ikke skal være opptatt med tidens tegn. Å granske det profetiske ordet er viktig, men det er noe som er viktigere!

Det viktigste av alt i hele verden - og det viktigste i 2022 - er Kristus, Kristus vårt liv! At Han blir vårt liv, vårt ett og alt. Ingen over, ingen ved siden, men vårt liv. Ingenting kan måle seg med dette, absolutt ingenting! Det er stor forskjell på å ha kunnskap om Kristus og det å KJENNE Ham. Det å KJENNE HAM, er det evige liv, sier Jesus. 

Jesus forteller en lignelse om å sørge for å bygge på en sikker grunn. Om byggverket står viser seg først når stormen kommer, og stormer har det vært i 2021 og stormer kommer det til å bli i 2022. Hvordan møter vi de? 

"Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier? Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem - hvem han er lik, vil jeg vise dere: Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen mot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt mot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort." (Luk 6,46-49)

Er huset vårt blitt 'godt bygd'? 

Vi vet ikke hva som venter oss i 2022. Kanskje er det en 'flom', kanskje 'en strøm'. Spørsmålet er om hvordan huset vårt er bygd. Pasjonen eller lidenskapen som drev apostelen Paulus var denne: "... og bli funnet i ham ... så jeg kan få kjenne ham." (Fil 3,9a-10a) Er livet vårt bygd på kjennskapen av Kristus, kan det storme så mye det vil, vi blir stående!

Hvordan bygger vi godt? 

1. Ved å komme til Ham! "Hver den som kommer til meg", eller "Alle" som enkelte oversettelser oversetter det med. Dette gjelder "alle", uten unntak, som kommer til Jesus. Vi har så lett for å gjøre det åndelige livet så komplisert og sofistikert, men det det handler om er å komme til Jesus. 

2. Ved å høre Hans ord OG GJØRE ETTER DEM! 

Det finnes en form for det å 'høre' eller 'lytte' som bare kan oppnås ved 'å komme til Ham! Det finnes en måte å høre på som bare gir informasjon, men "kunnskapen oppblåser", sier Skriften. Bare "kjennskap" holder oss ydmyke, og det er "den ydmyke som får nåde". Når vi lytter i Hans nærvær, gis det oss ÅPENBARING! 

Så må vi ikke glemme å gjøre som Guds ord sier. Om vi ikke handler på Guds ord er alt det vi holder på med bare teorier og kunnskapsformidling. Det er det altfor mye av i våre menigheter! 

Det å kjenne Kristus er det eneste som betyr noe. Det er det eneste som knytter oss til evigheten. Årsaken til at huset faller sammen, er at de som bygget det har bare hørt, men ikke gjort etter Hans ord. De har bare tatt imot informasjon. kunnskap.

Vi kan bare gjøre når vi har fått ÅPENBARING!

Å erfare Guds nærvær er ikke vanskelig. Det er enkelt. 

Samfunn med Kristus er ikke noe vi gjør. Samfunn med Kristus er noe vi har. Samfunn handler om å stanse opp og kjenne at Herren er god! "Hold opp (stans) og kjenn at jeg er Gud." (Salme 46,11) Det kreves ikke mye styrke for å stanse opp, men det krver viljestyrke! Det er ikke den som løper av gårde som finner Kristus, men den som stanser opp.

Å komme til Jesus er hvile, stillhet, tilbedelse, beundring. Det er å se Ham. Beskue Ham. Dvele ved Ham. Det er å bli fullt ut tilfreds, mettet. Det er fred, himmelsk fred. 

Å komme til Jesus er så enkelt, og likevel det viktigste av alt. 

det er et ord fra Høysangen som har talt så sterkt til meg i det siste: "Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, og støtter seg på sin elskede?" (Høy 8,5)

Dette er Kristi brud som kommer ut av prøvelsens ørken! Hva gjør hun? Hun støtter seg på sin elskede, lener seg mot Ham, henter styrke fra Ham. Mer skal ikke til. Alt vi trenger er å lene oss til Ham. Det er Han som holder meg oppreist. Det er ikke jeg som holder Kristus oppe.

I ødemarken har Bruden lært seg å bli avhengig av sin Elskede. Han er blitt hennes styrke, hennes identitet. La Kristus bli alt for deg!

Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 4

Kol 1,9-10: Paulus gir oss her innsikt i et liv i forbønnens tjeneste, gir han oss samtidig et eksempel på den pågående og utholdende bønnen: "Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere." Når Jesus underviste om bønnen i Bergprekenen underviser Han nettopp om denne bønneformen: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for." (Matt 7,7-8) På gresk står det: 'den som fortsetter å be, den som fortsetter å lete, den som fortsetter å banke på.' Bønnen øker i intensitet etter hvert som man ber. Første form er den generelle bønnen, så begynner man å lete for deretter å banke. Dette er ikke et menneskeverk. Dette er Åndens gjerning i en forbeders liv. 

Hva ber så Paulus om? At hans lesere skal bli fylt med kunnskap og kjennskap. Det er forskjell på de to. 

1. Denne bønnen begynner med at vi ber om at vi fylles med en stadig voksende kunnskap om Guds vilje. Mennesket lever i den villfarelse at man er så klok. Visdom kommer ikke nødvendigvis med alder, og erfaringer kan lure oss til å tro at vi forstår hva Gud vil. "Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham." (Ord 26,12)                                                              

Derfor burde bønnen om visdom være et prioritert bønneemne: "Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten bebreidelse gir til alle, og han skal få." (Jak 1,5)

Bønnens første hensikt er ikke så mye å tale til Gud som å lytte til Ham. 

"...Og få all den visdom og innsikt som Ånden gir..." Det er når vi får del i denne visdommen og innsikten, at vi kan "leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud." Vi ser her forskjellen mellom kunnskap og kjennskap. Kunnskap kan vi erverve oss, kjennskap får vi gjennom erfaring. Legg merke til at apostelen Paulus skriver at vi skal vokse i kjennskap. Det gjør vi ved å tilbringe tid i Herrens nærvær.

2. Åndelig visdom er 'sofia', som kan beskrives som 'grunnleggende kunnskaå'. Innsikt er 'sunesis', som er 'evnen til å anvende grunnprinsippene i enhver situasjon som oppstår i livet'. Når så Paulus ber om at hans venner må få visdom og innsikt, så er det ikke høytravende ting han ber om. Han ber om at de må forstå de store sannhetene i den kristne tro og få evne til å anvende dem i hverdagslivet. 

3. Denne kunnskapen om Guds vilje, og den visdommen og innsikten, må munne ut i noe praktisk, nemlig rett livsførsel. Paulus sier det rett ut: å leve et liv som er Herren verdig. Det finnes altså en måte å leve på som er Herren uverdig. Vi må alle tenke på om det vi gjør og sier ærer Herrens navn. Vi kan ha rett bekjennelse, likevel motsi bekjennelsen med våre liv. Da blir livene våre ikke troverdige.

4. For å kunne gjøre dette trenger vi guddommelig kraft. Derfor ber Paulus om at hans venner må bli styrket av Guds kraft. Den største utfordringen i livet er ikke nødvendigvis å vite hva vi skal gjøre, men å gjøre det.

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 36

 Jeg forsøker å se han for meg der han sitter fengslet i keiserhovedstaden Rom. Menneskelig talt er han fysisk sett svært begrenset. I Filipperbrevet beskriver han en fortid som er fullført, om en nåtid som er begrenset og om en fremtid som både er usikker men som likevel har et klart mål: himmelen. Han er ikke opptatt av å bli satt fri. Han bærer kun på en lengsel: 

"... for at jeg kan få kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser ved at blir likedannet med Hans død." (Fil 3,10)

Å FÅ KJENNE HAM! 

Det er livet. Det viktigste av alt. Ikke kunnskap. Kunnskapen blåser et menneske opp, sier Skriften, men kjennskap. Her har vi mye å gå på de fleste av oss, vil jeg tro. Ved en anledning sa Jesus, og siterte en av profetene: "Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg." Avstanden mellom vår hjerne og vårt hjerte er den største avstanden av alle. En ting er hva vi vet og kan, noe helt annet er hva vi har erfart. Vi kan lese oss til mye, men kjennskap er erfaringsbasert.  Kjennskap oppnås gjennom å bruke tid sammen med Jesus. Kvalitetstid. Du kan være kunnskapsrik som bare det, og øse av mange kilder, men det kan ikke måle seg med å kjenne Kristus.

Mens han sitter fengslet, er det altså dette som opptar apostelen Paulus. Erfare Kristus kan han gjøre uansett hvor begrensede rammene er rundt ens liv. Til og med i et fangehull. Eller sykdom. Vi har fri adgang til Jesus, vi trenger ingen mellommann. Han er mellommannen mellom Far og oss. Bønnen har ingen begrensninger.

Jeg ser tilbake med djup takknemlighet på det vennskapet jeg hadde med min åndelige veileder i mange år, pinsevennen Ole Petter Bekkelund. Det er mye som kunne sies om ham. En av dem er at han kjente Jesus. Å komme hjem til Ole Petter var spesielt. Stua der han ofte satt og ba i timesvis, hadde en egen himmelsk atmosfære. Det hendte jeg kom til ham og han ikke tok imot meg i inngangsdøra. Da listet jeg meg inn, for da visste jeg at han satt i stua. Da jeg kom inn i stua satt han med lukkede øyne og var helt stille. Av og til kunne han sukke. Da sa han: Ja, ja Jesus. Så ble det stille igjen lenge. En dag jeg opplevde denne helluge atmosfæren, sa han plutselig. 'Det er ingen vegger og intet tak i dette huset!' ' Hva mener du, Ole Petter?,' sa jeg. Og så kunne han fortelle om en åpen himmel og at bønnen ikke hadde noen begrensninger. En stund var han i Norge, i neste stund hadde han forflyttet seg til Afrika eller Sør-Amerika. Han levde i bønnens verden.

Og så KJENTE Ole Petter Jesus. De var bestevenner.

Kjennskap modnes frem. Over tid. Gjennom en daglig vandring. Gjennom smerte og lidelse. Gjennom erfaring. 

fortsettes

Et barns tillit til sin Far

"Tal ikke til Ham som om du kunne noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte," skriver Isak Syrern på 600-tallet.

Så fortsetter han: "Åndens kunnskap gis aldri til dem som søker å tilegne seg denne kunnskapen kun gjennom studier. Vil man nærme seg den må man oppgi studiene, oppgi forskningens spissfindigheter og innviklede metoder, og la sitt hjerte bli som et barns...

For den åndelige kunnskapen er enkel. Den gis ikke sitt lys gjennom denne verdens tanker. Så lenge sjelen ikke er befridd fra de mange tankene, så lenge den ikke har oppnådd renhetens enkelhet kan den ikke erfare den åndelige kunnskapen.

Når du en gang for alle har satt din lit til Herren, som gir deg all den beskyttelse du trenger, og du følger Ham, så bekymre deg ikke om noenting annet, men si til din sjel: Han er nok for meg. Han som jeg en gang for alle har satt min lit til. Jeg er ikke her, jeg er hos Ham. Han er den som vet. Da skal du få se Guds store verk."

Kunnskap versus kjennskap

'Gud oppdages i det hverdagslige og ordinære, ikke i det spektakulære og heroiske. Hvis vi ikke kan finne Gud i hjemmets rutiner og på butikken, vil vi ikke finne Ham i det hele tatt.

Vi vet av erfaring hvordan kunnskap kan gjøre mennesker arrogante - selv kunnskap om Bibelen og Gud. Det er derfor ikke overraskende, at studier som fokuserer på kunnskap alene ikke leder til forvandling, som er menneskets virkelige behov.'

- Richard J. Foster (bildet), leder av Renovare. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kunnskap eller kjennskap? Prat eller liv?

Prat er en ting, erfaring noe helt annet. Noen elsker å snakke teologi. Særlig på sosiale medier. De har brukt mye tid på å erverve seg kunnskap. Har lest seg opp på både det ene og det andre. Strør om seg med bibelvers, setter de i et spesielt system, og får veldig mange ord ut av det.

Men når det kommer til erfaringer med Herren, er det kanskje ikke så mye å snakke om?

For det er forskjell på kunnskap og kjennskap.

Apostelen Paulus kunne mye. Han hadde den beste teologiske utdannelsen i sin samtid. Han kunne skryte på seg det meste. Og det var sant. Det behøver ikke være noe galt med det. Likevel holder det ikke.

Paulus er selv inne på dette i det brevet han skriver til menigheten i Filippi:

"Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å KJENNE Kristus Jesus min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt regner jeg som verdiløst skrap, BARE JEG KAN VINNE KRISTUS og bli funnet i ham... da KJENNER jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han - måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde." (Fil 3,7-9a og v.10-11)

Jeg spør meg selv:

* Hva kan regnes som verdiløst skrap i mitt liv?
* Hva gjør jeg for å kjenne Kristus?
* På hvilken måte har jeg del i Kristi lidelser?
* Snakker jeg for mye og erfarer for lite?

Å dele din kunnskap med andre

"Ofte tror vi at vi ikke vet tilstrekkelig for å undervise andre. Vi vegrer oss til og med for å fortelle for andre det vi vet, av frykt for at vi ikke skal ha noe å si når de ber oss om mer.

Denne innstillingen gjør oss engstelige, innesluttet, dominerende og selvopptatte. Men når vi har mot til fritt å dele med andre det vi kan, oppdager vi snart at vi kan mye mer enn vi visste om. Det er bare når vi sjenerøst øser av vår kunnskaps kilde at vi oppdager hvor djup den er."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Kjenne Gud

"Ingen kan kjenne Gud om det ikke er Gud som lærer ham og det finnes ingen andre veier til å kjenne Gud enn å leve i Ham."

Ikonet er av Hl.Gregor av Nazianz (329-389), som har skrevet teksten. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

En av tre innen Østkirken som har fått navnet "teologen", på grunn av sine kvaliteter som åndelig lærer.

"Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far..." (Joh 14,7)

"Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus." (Joh 17,3)

Åndens kunnskap

Disse ordene av Isak Syreren burde få oss til å tenke på hva som virkelig er viktig å søke:

Ingen verdslig kunnskap kan formidle åndens kunnskap. Åndens kunnskap blir aldri gitt den som søker den gjennom studier alene. Vil man nærme seg den, må man gi opp studiene, gi opp forskningens spissfindigheter og kompliserte metoder, og la sitt hjerte bli som barnets.

De vaner og de tanker som er en følge av studiene, utgjør en stor hindring hvis man ikke har greid å utrydde dem etter hvert. For den åndelige kunnskap er enkel. Den gir ikke sitt lys gjennom tanker av denne verden. Så lenge sjelen ikke er befridd fra de mange tankene. så lenge den ikke har oppnådd renhetens enkelhet, kan den ikke erfare den åndelige kunnskap.

Når du en gang for alle har overgitt deg til Herren som gir deg den beskyttelse du har behov for, så la ikke din sjel uroes av noe annet, men si: 'Han er nok for meg, Han som jeg en gang for alle har overgitt meg til. Jeg er ikke her, men hos Ham. Han er den som vet.'

Da skal du få se Guds store verk, hvordan Han alltid er nr den som frykter Ham, og befrir dem. Og du skal få se hvordan Hans forsyn omgir dem, om enn usynlig."

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 6

Nådegaven "kunnskaps ord ved Ånden" må ikke forveksles med den kunnskapstilegnelse alle kristne må få gjennom lesningen og det daglige studiet av Guds ord. Når apostelen Paulus ber for den kristne forsamlingen i Kolossæ, ber han målrettet og konkret om dette:

"Fra den dagen vi hørte om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere, og vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Hans vilje i all visdom og åndelig forstand..." (Kol 1,9)

Dette handler om den innsikt og kunnskap som Guds ord formidler oss, og som en kristen ikke kan klare seg uten. Og la meg si det så tydelig jeg bare kan: Gud går aldri imot sitt skrevne ord! Visdomsord eller kunnskapsord eller profetier som strider mot det som står skrevet i Bibelen, er ALDRI fra Gud! Slike ord og de som formidler dem, skal vi avvise! De er inspirert av den onde for å forvirre og bedra oss. Alt - absolutt alt, uansett hvem som formidler det, må prøves på Guds ord. Holder ikke den testen, så er det Guds skrevne ord som gjelder.

Nådegaven "kunnskaps ord ved Ånden" er den gudgitte evnen til å motta fra Gud, gjennom åpenbaring, kunnskap om hendelser og personer som det menneskelig sett er umulig å få kunnskap til.

Denne nådegaven gis på ulike måter:

a) Gjennom en hørbar stemme.
Et eksempel på dette er det som skjer med profeten Samuel, som får kunnskap om det som skjedde og skulle skje med famlien til Eli. (1.Sam 3,11-14)

b) Gjennom drømmer
Josef, Marias ektefelle, fikk kunnskap om Herodes' død mens de var i Egypt. (Matt 2,19-20)

c) Gjennom syner.
Ananias fikk et syn som fortalte om Paulus' ankomst til Damaskus (Apgj 9,10-16)

d) Gjennom en indre innskytelse av Den Hellige Ånd.
Et typisk eksempel på dette er den åpenbaringkunnskap som Gud gir Peter vedrørende løgnen til Ananias og Safira (Apg 5,3-4)

Det er vel gjennom den siste måten de fleste opplever at denne nådegaven fungerer i deres liv, og den er til stor hjelp i en menighets liv. Nådegaven "kunnskaps ord ved Ånden", kan åpenbare skjulte ting som kan få avgjørende betydning for mange. Gjennom denne nådegaven ga Gud profeten Daniel åpenbaring om drømmen til Nebukadnesar som ingen visste om.

Vi ser gaven brukt etter Åndens ledelse i Apostlenes gjerninger kapitel 9, hvor Gud gir veldig tydelig åpenbaring til Ananias om at en mann var kommet til Damaskus som Ananias skulle møte. Gud åpenbarte for Ananias både hans navn, hvor han var fra, og hvor han bodde! "Så sa Herren til ham: Reis deg og gå til gaten som blir kalt Den rette, til Judas' hus, og spør etter en som kalles Saulus fra Tarsus, for se, han ber." (Apg 9,11)

Kunnskaps ord ved Ånden avslører også ting mennesker er bundet av. Et eksempel er Luk 18 hvor vi leser om en mann som Jesus aldri har møtt, og ikke kjenner. Men Ånden åpenbarer for Jesus at det er pengene denne mannen er bundet av.

(fortsettes)

Jesu bønn og lengsel etter enhet, del 3

Det evige liv. De fleste av oss tenker vel på himmelen når vi hører de ordene. Og det er riktig det. Det evige liv handler om himmelens herlighet. I det som kalles Den lille Bibel, Johannes 3,16, ser vi det evige liv som motsetningen til fortapelsen: "for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Men her i Johannes 17 knyttes det evige livet til Jesu person:

"Og dette ER det evige liv, at de kjenner deg..." (Joh 17,3)

En ting er å ha kunnskap om noe, kjennskap er noe annet. Vi trenger kunnskap så vi kan opplyses, men vi trenger å lære å kjenne Ham som er det evige livet. Jeg holder på å lese en veldig interessant bok for tiden. Pionermisjonæren Martin Goldsmith har skrevet boken: "Life's Tapestry", som er en selvbiografi. For meg var det en stor opplevelse å få møte Martin Goldsmith for første gang i fjor, og en ære å få tolke ham i forbindelse med et seminar og en gudstjeneste i Toten Frikirke. Martin Goldsmith har jødisk bakgrunn, og i denne boken forteller han at han som elleveåring kommer over en Bibel som han fikk i gave da han ble født. Han kjenner ikke til Bibelen, men i pur glede over at den er hans, begynner han å lese den. Revet med av dens innhold leser han den igjennom først en gang sammenhengene, så flere. Men han betrakter den kun som en historisk bok. Det tar lang tid før han ber sin første bønn, og han blir med i et kristent studentarbeid, uten egentlig å ha fått et åndelig gjennombrudd. Med andre ord: Martin Goldsmith hadde et intellektuelt forhold til Gud. Han hadde kunnskap om Herren, men kjente Ham ikke. Slik var det jo også med fariseeren Saulus. Utdannet hos den beste jødiske teologiske læreren på den tiden, Gamaliel. Men det er først når han møter Jesus på vei til Damaskus at han begynner å lære Herren å kjenne, og årene som fulgte fordypet dette kjennskapet.

Å kjenne Gud er ikke et overfladisk begrep. Det er å ha et intimt og personlig forhold til Ham, et forhold som bare kan sammenlignes med det inderligste og dyrebareste forhold i livet.

Så er det jo også slik at uten Jesus ville et slikt forhold til Gud vært umulig. Det er Jesus som lærer oss at Gud ikke er fjern og utilnærmelig, men Han åpenbarer for oss at Han er FAR. Det er derfor Han lærer oss å be til Gud som Far. Vi skal senere se i dette lille bibelstudiet betydningen av at Jesus åpenbarer Gud som Far. La oss nå bare slå fast at Jesus her i innledningen av sin yppersteprestlige bønn, taler om det evige liv som kjennskap til Gud og Ham som er Guds utsendte, Jesus Kristus.