Allehelgens dag 2022

Allehelgens dag. En gave gitt oss av kirken for å minnes våre døde. Alle de som har gått foran oss. Vi feirer deres liv og minnes dem med takknemlighet. Noen av oss oppsøker deres graver for å tenne lys, eller vi gjør det hjemme. Dette er en av årets sårbare dager. Det gleder meg at en del frikirker også begynner å markere denne dagen. Jeg kjenner til tilfeller hvor medlemmer av en frikirker har valgt å gå i en av menighetene tilhørende Den norske kirke denne dagen, fordi deres egen menighet ikke gir dem rom for å sørge over sine døde og minnes dem. Det er trist.

Noen av oss har allerede feiret Allehelgensdag. Det gjorde vi på torsdag i Kristi himmelfartskapellet.                                                                                                                                         

På 200-tallet fikk kirken så mange nye martyrer at det ikke lenger var plass til dem i martyr-almanakken. Selv ikke i de lokale synaxariene. Man trengte derfor en dag i året hvor man kunne minnes alle martyrene. Etter hvert omfattet denne dagen også andre trosvitner som hadde gått hjem til Herren. Så fikk man Alle sjelers dag, en dag hvor man kunne minnes alle de som var døde i Herren. Denne nye dagen, Alle sjelers dag, begynte man å feire i år 998, etter initiativ fra klosteret i Cluny i Frankrike. Den ble lagt til 2.november.

Så kom Reformasjonen og som med så mye annet ble det også endringer i markeringen av matyrene og de døde. Alle sjelers dag ble strøket, mens man beholdt Allehelgensdagen. Denne dagen har mistet noe vesentlig. Dagen er nå i de flestes bevissthet en dag hvor man minnes alle døde. Martyrene blir glemt. I hvert fall i evangeliske frikirker. Men vi har også våre martyrer. De må ikke glemmes.

Jeg har tenkt mye på dette: det finnes en jordisk menighet, og det finnes en menighet hjemme i himmelen hos Gud. I en av lesetekstene for denne søndagen får vi se et lite glimt inn i den himmelske virkeligheten, hvor vi ser de himmelske hærskarene og martyrene. Den jordiske- og den himmelske forsamlingen er ikke to forskjellige ting. Bibelen understreker at vi er en kropp. Vi hører sammen. Noen har gått foran. De er hjemme hos Gud. En dag skal vi forenes. Den dagen har også fått sitt navn: Lammets bryllupsmåltid.

Den himmelske forsamlingen venter på den dagen da menigheten er fulltallig.

Han er ikke lenger i graven

Så er den strålende påskedagen her! Dagen da døden døde. Kristus er oppstått. Livet har vunnet.      

Hver dag skulle være som den strålende påskedagen. Vi skulle leve i den trygge forvissningen om at Frelseren lever. 'Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden Han lå. Jeg levende så Ham i hagen, og aldri så skjønn jeg Ham så!'

For meg er dette årets store festdag. Større enn julaften, større enn fødselsdagen, større enn 17.mai. For Livet er Kristus! 

Som mange av bloggens lesere vet, har jeg en stor kjærlighet til Russland. Mens julen for mange protestanter, er selve midtpunktet, er påsken det russisk-ortodokse kirkeårets sentrum. Den 5 uker lange store fasten før påske, er en mer intensiv forberedelsestid innfor påsken, enn advent er det for oss innfor Kristi fødsel. Det er jo helt fantastisk, men søndag heter på russisk "voskresenie," som rett og slett betyr oppstandelse. Hver eneste søndag er jo i praksis en liten påskedag, en feiring av Kristi oppstandelse. Men russerne blir påminnet dette hver eneste søndag, gjennom det faktum at denne ukedagen bærer navnet oppstandelse. I den russisk-ortodokse morgengudstjenesten søndag, leses alltid en evangelietekst om oppstandelsen, og mange av søndagens hymner handler om Kristi seier over døden. De troende blir altså gjennom selve gudstjenestefeiringens utforming intensivt bevisstgjort Kristi oppstandelse, og tekstene som omhandler Kristi oppstandelse løftes hele tiden fram i de troendes bevissthet.

Og enda mer på denne dagen, dette er selve festenes fest, hvor kirken feirer Kristi seierrike oppstandelse. I den ortodokse kirkes påskeliturgi, heter det:"Med døden nedtrampet Han døden og til dem i gravene ga Han liv." Det stemmer godt overens med den preken Peter holder 50 dager etter påskedagen. på pinsedagen i Jerusalem."Døden var ikke sterk nok for å holde Ham fast."

Vidunderlige påskemorgen! Gravnattens mørke er brutt. Lyset fra den tomme graven, klarer ikke noe slags mørke å overvinne, selv ikke dødens mørke. I dag stemmer jeg i et rungende Halleluja!

Purim, bønnevekterens rolle og forbønn for Israel

Kjære bedende venner av Israel! Jeg skriver for å minne dere om at vi nærmer oss Purim. I år starter feiringen av Purim på kvelden 16.mars og fortsetter til solnedgang neste dag. Dagen er til minne om hvordan Gud reddet jødene fra den onde Hamans planer om å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, spedbarn og kvinner, på en dag. For å redde sitt folk reiste Herren opp en Mordekai og en Ester. Slik vil Gud reise opp i dag en Mordekai og en Ester, til å 'stille seg i gapet' for Israels redning fra vår tids Haman - alle de som truer Israels eksistens, blant annet Iran og Hamas.

Jeg oppfordrer derfor til at vi bruker årets Purim den 16.-17. mars til en spesiell faste- og bønnedag for Israel. 

Herren reiser opp vektere til å 'stille seg i gapet til vern for landet', jfr Esek 22,30: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." Måtte Gud finne mange våkne vektere i dag! 

Vektertjenesten beskrives slik hos profeten Jesaja: "På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden." (Jes 62,6-7) 

Hva er vekterens oppgave? 

1. Han eller hun minner Herren om Hans løfter til Israels land og folk. La oss bruke denne dagen til å proklamere høyt Guds planer for Israel. Finn fram enkelte av de mange løftene i Bibelen vedrørende Israel og Jerusalem og bruk dem aktivt når du ber.

2. En vekter er også årvåken for fiendens planer. Herren vil gi sine vektere visdom slik at de kan forstå tiden vi lever i. "Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste himmelens Gud. Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken  hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstadige forstand. Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset. Jeg takker og priser deg, mine fedres Gud, fordi du har gittt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba deg om, det kongen vil vite har du kunngjort oss..." (Dan 2,19-23)                                                                                                                

Gud vil gi sine vektere kunnskap om fiendens planer, slik at de skal vite hvordan de kan be, hvordan vi kan beskytte og dekke Israel i bønn. 

I den åndelige verden er vi plassert på Jerusalems murer. Fra murens høyde får vi bedre oversikt. Vi kan se tingene ovenfra. Det er viktig å ha det rette perspektivet når man ber. Et himmelsk perspektiv, Vi er satt med Kristus i himmelen, 

En dag i sekk og aske

Askeonsdag i 2022 kunne ikke ha passet bedre inn! Det er mørke og onde dager i Europa. Det er ikke første gang. Europas historie er blodig og fæl. Nå står vi midt oppe i det på nytt. Denne onsdagen, før 'Den store fasten' tar til, som ender med den strålende påskedagen, gir kirken oss en gave: en dag hvor vi blir gjort oppmerksom på våre egne synder, en dag for personlig bot og omvendelse. Ingen som har lært seg selv å kjenne kan si at vi ikke trenger en slik dag! 

Askeonsdag er på en særlig måte dagen da vi ser oss selv i speilet. På de andre dagene i kirkeåret – og da fremfor alt festdagene – feirer vi hva Gud har gjort for oss. På Askeonsdag inviteres vi til å besinne oss på hvorfor Gud har handlet og handler som han gjør. Vi konfronteres med hvor Guds Sønn måtte dø på korset. Dette fordrer ærlig og selvinnsikt fra vår side.

Fastetiden er for meg en spesiell tid av kirkeåret, som etter hvert som tiden går, betyr mer og mer for meg. Den er en tid for selvforsakelse og øvelse i å legge sitt liv i Guds hender. Det er en tid for åndelig konsentrasjon, bønn og selvransakelse. Som diabetiker kan jeg dessverre ikke gå inn i en fullstendig faste i form av total avholdenhet fra mat, men det finnes mange andre måter å faste på. Både i form av delfaster, som kan vare en bestemt tid av dagen, eller delvis faste fra ulik mat, slik at man spiser enklere. Men faste handler om mye mer enn faste fra mat. Den handler også om å leve et enklere liv, om å gi almisser m.m. I "Gammel norsk homiliebok", som er en samling med prekener holdt i Norge på 1100-1200 tallet, finnes det også en preken for Askeonsdag. Hvem som har holdt denne prekenen er det ingen som vet, men det er en preken om fastens nødvendighet. Det er tydelig at predikanten er påvirket av den hellige Gregor av Nyssa, og Basilios av Caesarea. Talen er lang, så den lar seg ikke gjengi i sin helhet på bloggen, men jeg vil gjerne dele en setning med bloggens lesere, som fanget min oppmerksomhet, da jeg leste den i går. Her heter det: "Den gamle fiende seiret over ham som spiste, men ble selv beseiret av Ham som fastet." Det siktes til Adams fall, og til Kristus som seiret over satan i ørkenen. Jeg synes den setningen sier så mye, at jeg velger å la den stå som en overskrift over min personlige fastetid i 2022.

I dag samles kristne over hele verden for å be om en slutt på krigføringen i Ukraina. Jeg slår følge med dem.

Et ord for 2022: Et folk med en storm i deres munn

Frem mot 2022 har jeg følt en slik forventning til dette året. Folk har stilt meg ett spørsmål på en myriade av forskjellige måter, men egentlig koker alt ned til dette: "Kommer dette året til å gå bra eller vil det bli som de siste to årene?" Etter å ha vært alene med Herren og latt drømmene, visjonene og samtalene marinere, la meg svare enkelt – I år er Guds hjerte å se kirken reise seg som den mektige bruden hun ble kalt til å være. Vi har myndighet og vi er roret på skipet. Distraksjon, splittelser og sleipe spill har kostet oss vår kraft og effektivitet, og det å bøye seg for kultur og medieløgner har stilnet stemmene våre. Men ikke mer. Jeg ber om at dette ikke bare gir deg informasjon du kan legge til 'ordrepertoaret' ditt i 2022, men at det er et ord som oppmuntrer deg, ryster ditt innerste, tenner ånden din og sender deg løpende inn i året med et modig og uverdig brøl. av rettferdig hevn.

STEMMER FRA TRYKK-KAMMERET

"Jeg sa: Jeg vil ikke tenke på ham. Aldri mer skal jeg tale i hans navn. Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte. Den var innstengt i knoklene mine. Jeg strevde å stå imot, men jeg greide det ikke." (Jer 19,9)

Før jeg går inn på hovedordet må jeg trekke frem dette – de siste årene har mange stemmer gjemt seg. For mange var det under den første nedstengningen i 2020 da fienden begynte å spinne nettet sitt og satte mange av kurs inn i profetiske avledninger og ned i kaninhull designet for å dempe dem. Så kom det største overgrepet med kvelning for et år siden under presidentinnsettelsen da kirken og media jaget profetene i skjul.

Dominoeffekten fra det har vært mer katastrofal enn vi er klar over. Hvor er Herrens ord hvis profetene ikke profeterer?

"Når løven brøler, hvem skulle ikke da bli redd? Når Herren Herren brøler, hvem skulle ikke da profetere?" (Amos 3,8/Norsk Bibel 88).

Vi har vært i noe som har følt seg som et globalt mønster som holder oss nede ettersom nasjonene uunngåelig står overfor resultatene av en kirke som sitter fast i gjørmen av krigføring, religion, kulturelt press og bekjemper brannene fra fiendens sidespill i stedet for den virkelige kampen. for hånden. Men det handler om endring.

KASTET RUNDT I STORMEN OG SLITT I STYKKER 

"Du arming, du som er bortrevet av storm, du som ingen trøst har funnet." (Jes 54,12)

Ja, vi har vært i stormen. Vi har alle følt stormens nådeløse vinder, presset, de konstante løgnene og tankespillene til fienden de siste to årene, mens fienden har prøvd å knekke oss på alle fronter. 

Han har blåst inn merkelige, uventede problemer i tillegg til sommerfugleffekten av den globale krisen vi alle har følt i et forsøk på å subtilt slite oss ned og få oss til å glemme HVEM VI ER.

Men selv om det til tider kan ha virket som om fienden lyktes, har Den Hellige Ånd trofast tatt oss med inn i «Elijah i hulen»-øyeblikk og minnet oss på hvem som er igjen. Og vi er i et globalt øyeblikk akkurat der hvor Gud gir oss nøklene til autoritet, barnekår og tilgang til menighetens ressurser og sier «Det er på tide å reise seg og bryte ut av dette begrensede rommet!

"Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen skal lukke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp." (Jes 22,22)

DEN TOMME BØTTEN OG DEN FRISKE PÅFYLLINGEN 

Mens jeg ba inn i 2022, ble jeg tiltrukket av dette bildet Gud fortsatte å vise meg av en tom bøtte og visste med en gang at denne bøtten representerte sesongen med endeløse stormer, tømming og tilbakestilling vi har vært gjennom de siste to årene.

Bøtten representerte en sesong med ekstrem tømming som forberedelse til noe nytt som skal fylle den samme plassen.

Ved bryllupsfesten i Kana måtte de strekke seg tomme før miraklet med vann som gjorde vann til vin kunne skje.

I 2021 så vi bunnen av den bøtta, både fellesskapsmessig og personlig. Mange følte seg på bunnen og som om det ikke var noe lenger ned å gå.

Mange befant seg åndelig, følelsesmessig og fysisk utmattet og som om de ventet på at en kollaps skulle finne sted, men Gud bevarte deg fordi det kom noe du ikke så.

Du sa til og med: "Jeg føler at jeg ikke har mye igjen", og dette kunne ikke vært mer sant fordi du har levd på mannaen til en åpenbaring og et møte som har holdt deg oppe gjennom den sesongen. Men nå er det på tide å gå inn i noe nytt.

Kanskje du har gått inn i 2022 og fortsatt stirrer på bunnen av den gamle bøtta, men ikke la deg lure fordi det kommer en fylling så kraftig at den kommer til å fylle deg opp igjen og få deg til å renne over.

Du vil se tilbake på året som utarmet deg og innse at det var året som gjorde veien for deg til å gå inn i en slik utøselse av Ånden både personlig og gjennom til verden rundt deg.

BRYT FORBANNELSENE, BAKVASKELSEN OG STRUPINGEN 

Fordi 2021 var et år med private kamper og skravling, har Gud jobbet hardt for å få deg helbredet for bittene og stikkene.

Han har prøvd å "løsne" deg fra det grep fienden hadde over deg hvor han prøve å få deg til å tie og avspore deg.

Dette var et år hvor du følte at håret ditt ble klippet og du mistet deg selv i å bli fanget opp i endeløse distraksjoner og kamper, men nå er det på tide å forlate stedet.

Det var et år med restriksjoner og åndelig mobbing der det føltes som om alt du sa kom under gransking og kritikk.

Det var et år med konstant munnkurv og undertrykkelse av den mektige stemmen Gud vekket.

Hvis du ikke allerede har ristet av deg slangen i ilden slik Paulus gjorde. Rist av frykten for mennesker og kritikernes hekseri.

Hvis du har blitt taus det siste året, må du bryte forbannelsene som er sendt din vei.

Det som kom til skade VIL IKKE DREPE DEG eller din skjebne! Nei, det vil det ikke! Rist det av! Rist av deg sviket. Rist av giften!

Jeg befaler munnkurven over stemmen din å ødelegges og knebleordren til å få en slutt NÅ i Jesu navn!

Akkurat nå renser Gud bort slimet som ble kastet mot deg.

SI TIL KIRKEN AT DEN SKAL PROFETERE!

Noen dager etter det var jeg i tilbedelse da Herren plutselig talte og sa: "Be dem profetere! Svaret ligger i deres munn! Fremtiden ligger i deres munn! Si hva jeg gjør, ikke det du ser i det naturlige! For mange har sluttet å profetere og ordet må ut! Profeter min brud, profeter!»

Umiddelbart etter dette var det som om jeg følte og sanset hjertene til så mange troende rundt om i verden som bare følte seg desillusjonert og trostrøtte. Kanskje du til og med leste dette kjente et stikk av det. Jeg skjønner det, det gjør jeg virkelig. Men Gud er i ferd med å gi oss en ny vind hvor vi har følt oss tomme og motløse fra de siste to årene med å stå uten resultater … ennå.

Bøtten din har vært tom. Ditt indre har ikke følt det som om det har strømmet elver fra den. Men det vil det snart. Kanskje du har vært gjennom stormen, og den har slått deg helt ut. Kanskje du har kjempet og gjort alt du kunne gjøre, men du har blitt sterkt motløs fra å ikke se gjennombrudd eller noen fremgang i det hele tatt.

Men den andre vinden kommer.. og den kommer ikke til å bli noen lett forandring, men en stor livsforvandling som forskyver ALT inni deg og rundt deg.

FOLKET MED STORMEN I MUNNEN

Det neste Herren sa til meg sjokkerte meg. Han sa "Dere er et folk med en storm i munnen!" og til å begynne med hadde jeg ærlig talt ingen anelse om hva han sa. "En storm? Er ikke stormer fra fienden?» Så fant jeg dette skriftstedet: 

"Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på den ugudelige." (Jer 23,19) 

Gud er den som skaperen stormer som han er den som i Jesaja 54 skaper en ødelegger for å ødelegge fiendens planer! Du kan ikke slå det! "Men hva betyr 'en storm i munnen', Herre?" spurte jeg. Så ble jeg vist til et veldig kjent skriftsted i Esekiel: 

"Da sa han til meg: Profeter om disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Herren til disse ben: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende. Jeg vil legge sener på dere og la det komme kjøtt på dere og dekke dere med hud og gi ånd i dere, og dere skal bli levende. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. Og jeg profeterte, slik som det var befalt meg. Mens jeg profeterte, hørtes det en sterk lyd. Det ble en larm, og benene nærmet seg til hverandre, hvert ben til sitt ben. og jeg så, og se: det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det drog det seg hud over dem. Men ånd var det ikke i dem. Da sa han til meg: Profeter og tal til Ånden! Profeter, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Herren: Kom, du Ånd, fra de fire vinder og bås på disse drepte menn, så de kan bli levende! Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Og Ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på sine føtter - en meget, meget stor hær. Så sa han til meg: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne. Vi er fortapt. Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg åpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land. Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner deres graver og lar dere, mitt folk stige opp av gravene." (Esek 37,4-13)

Hva oppdager vi her? Herrens ord er stormen i vår munn! Det er Guds ånd som beveger seg over oss og gjennom det at vi profeterer Guds ord som frigjør Guds oppstandelseskraft til jorden som MOTVERKER fiendens stormer!

Du har en storm i munnen! Har du glemt det?

Vi har sett fiendens stormer, men jeg tror vi har gått inn i en tid hvor Gud åpenbarer sin kraft og herlighet som vil overgå stormene vi har sett de siste årene. Tror jeg fienden vil fortsette å sende stormene sine i 2022? Absolutt, men det er på tide for oss å vite hvem vi er og at vi ikke er hjelpeløse til å endre tingene vi ser.

Det er på tide at kirken bestemmer været i stedet for alltid å være oppryddingsmannskapet etter at en tornado ruller inn. Vi er hodet, ikke halen, ikke sant?

ÅRET BRUDEN SNAKKER

"Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger." (Jes 49,2) 

Rett før jul var jeg i gudstjeneste da jeg så et glimt av scenen der Ester nærmer seg kongen i Ester 5: 

"Og kongen sa til henne: Hva har du på ditt hjerte, dronning Ester, og hva er ditt ønske? Om det så var halvdelen av riket, skal du få det!" (Est 5,3)

Akkurat som Esther gikk gjennom den lange sesongen med foredling og renselse for å forberede henne på hennes guddommelige utnevnelse, nå er det på tide for deg å komme foran kongen og løfte stemmen din.

Vi har sett ondskap etter ondskap og demonisk agenda etter agenda. Nå er det på tide å se Haman henge i galgen og la rettferdighet skje.

Dette er en time som kirken ikke kan tie. Dette er et øyeblikk som vi ikke kan skjule i frykt for våre liv, men vi må frimodig komme foran nådens trone og vandre i den autoriteten vi har fått.

Dette er et år for BRUDEN å TALE UT!

Dette vil være et år der du hever deg over stormen og blir stormen.

Dette vil være et år med å bryte ut av innesperring, begrensninger, og se slutten på gag-ordren.

Dette er et år for å profetere, tilbe og være sannhetens stemmer!

Dette er året med doble dører åpnet av autoritetsnøklene vi har fått. (Jesaja 22:22)

Vi er i året da Davids nøkler blir åpenbart for menigheten og et år vi bruker dem.

Vi kan ikke gjemme oss eller legge oss ned i nederlag lenger. Det er på tide å riste nøklene våre og åpne dørene fienden trodde han låste fra vår rekkevidde.

Selv akkurat nå løser Gud stemmen din på en ny måte. Du tror du har sett hvordan Gud kan bruke deg, men du har ikke sett noe ennå.

All den smertefulle prosessen du har vært igjennom har ikke vært bortkastet – se hvordan Gud legger en sterk overbevisning og salvelse på deg for å tale Guds hjerte inn i denne historiens tid.

Sannhetens stemmer må opp! Vi må profetere!

Jeg profeterer – Du er salvet til å rive ned festninger med dine ord og kaste ut fyrstedømmer!

Jeg profeterer - Dette er et år hvor vi vil se Haman henges i sin egen løkke mens vi profeterer og tilber.

Jeg profeterer – Dette blir et år hvor kirken skinner som aldri før.

Jeg profeterer – Dette vil være et år med gjenoppblomstring av Davids tilbedere og utgivelsen av vekkelsessanger som har blitt holdt tilbake de siste to årene.

Jeg profeterer – Dette vil være et år hvor lyden vår vil ryste byer og nasjoner og jorden vil vite at vi er her og kongenes konge er med oss.

Jeg profeterer – Dette vil bli et år da demonene som vi plager deg i 2021, ikke vil kunne tåle å være rundt deg på grunn av voldsomheten til dekretene dine.

Jeg profeterer – Dette vil være et år med den friske ytringen når friske kull blir lagt på tungen vår av Herren.

Jeg profeterer – Dette vil være et år med kraft og herlighet som vender tilbake til kirken på en måte vi ikke har sett!

Jeg profeterer – dette vil være et år med rettferdige og dristige løver som blir sluppet ut i omstridte situasjoner på jorden.

Jeg profeterer – dette er et år som endrer selve historien til historien slik vi kjenner den.

Til Jesu ære alene. Vær hans stemme.

- Nate Johnston/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Et profetisk syn for vår tid

 "Min kjæreste tar til orde og sier: Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom! Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte. Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!" (Høy 2,10-13)

Dette skriftstedet uttrykker i vakre åndelige bilder, en profetisk visjon om utøselsen av Den Hellige Ånd i de siste dager. Den taler om en spesiell tid med "guddommelig inngripen" hvor Herren vil åpenbare seg selv og sin herlighet, gjennom et forberedt felles vitne, som forutsett av Jesaja:

"Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg. Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang." (Jes 60,1-3)

På dette nåværende tidspunkt søker Herren etter dem som er villige til å sette til side tidligere religiøse begreper og på nytt kultivere sitt åndelige øre for å høre et «nåværende ord» fra ham. Til disse sier han: «Stå opp, min kjære, min skjønne, og kom avsides!»

Dette progressive «oppover» ropet – ut fra travelheten med «menneskelig aktivitet» og inn i en atmosfære av «guddommelig aktivitet», trekkes de som svarer inn i en tid for forberedelse til den nærmer seg tid for «guddommelig intervensjon».

"Vinteren er forbi, regnet er over og borte." Tidligere "karismatiske" besøkelsestider i kirken resulterte i en bred eksponering for det overnaturlige gjennom utøselsen av "Dåpen i Den Hellige Ånd" som har blitt mottatt av mengder. "Den Hellige Ånds gaver" i Kristi kropp ble vanlig. Dette har bidratt til å legge grunnlaget for en ny og større utøselse av Den Hellige Ånd.

"Regnet er over og borte." Denne nåværende «tilsynelatende» tiden med åndelig tørrhet oppnår sin hensikt ved å forårsake et intenst ønske i oss om en videre bevegelse av Den Hellige Ånd, og en større manifestasjon av Herrens nærvær.

"Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rette tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. Hver treskeplass fylles med korn, pressekommene renner over av ny vin og fin olje." (Joel 2,23-24)

(Merknad fra oversetteren: Forfatteren av artikkelen bruker King James oversettelsen fra 1611. Der heter det: "... for Han har gitt dere tidligregnet i hensynsfullhet, og Han vil la regnet komme ned til dere - tidligregnet og senregnet i den først måneden.")                                                                                  

Den "første måneden" relaterer seg til tiden vi lever i, begynnelsen av den tredje dagen og avslutningen av menighetens tidsalder. Den bekrefter at en dobbel del er i ferd med å bli gitt, for å bringe oss til det nødvendige nivået av åndelig modenhet for å oppnå Hans endetidsformål.

"Blomstene dukker opp på jorden." En av fordelene med denne «dobbelte porsjon»-tjenesten (tidlig- og senregn sammen) er at utvalgte sønner (overvinnere) vokser mot åndelig modenhet (blomstene dukker opp). Disse utvalgte sønnene finner andre som går gjennom "handlingene" i denne nåværende forberedelsestid. De oppmuntrer hverandre når de deler sitt vitnesbyrd om hvordan Herren oppnår sine hensikter i dem.

"Tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens røst blir hørt i vårt land." Sann tilbedelse begynner å bli gjenopprettet i Kristi kropp. Denne "fuglesangen" (profetisk tilbedelse i harmoni) er nøkkelen som låser opp døren til det himmelske riket (Sion). Her «i vårt land» (steder der aktiviteten til Hans Hellige Ånd er velkommen), åpenbarer stemmen til turtelduen (profetisk åpenbaring) det utfoldende mønsteret for denne siste dags besøk. Et enormt nytt rike av åndelig forståelse og erfaring er i ferd med å bli tilgjengelig for alle som svarer på dette oppadgående kallet.

"Fikentreet setter frem sine grønne fikener." Selv om Israel fortsatt er en grønn fiken, fungerer det som en nasjon, og hele verden blir klar over hennes tilstedeværelse og betydning.

"Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter." Selv om druene ennå er møre, begynner disse «forberedte vitnene» å fungere i et høyere rike av profetisk salvelse. Hele verden er i ferd med å bli klar over deres nærvær og betydning, når Jesus begynner å dukke opp (Parousia) i en større manifestasjon av Hans nærvær.

"Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg.Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot den soloppgang." (Jes 60,2-3)

På dette nåværende tidspunkt er det et ytterligere kall som går ut fra Herren til de som hungrer etter mer. Han sier: "Stå opp og bli med meg." De som hører dette kallet og svarer, blir forberedt av Herren til å bli kar gjennom hvem hans herlighet vil bli åpenbart i denne kommende besøkelstiden.

Det er en fristelse å hvile i trøsten og tryggheten til tidligere strålende besøkelsestider, men Herren oppildner oss til å svare på dette kallet til en enda høyere sfære. Det må tas et bestemt valg om å gå fra hverandre og betale prisen for dette kallet, uansett hva det måtte være, eller hvor det enn måtte føre.

"Se, jeg står dor døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg må inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." (Åp 3,20)

Når vi reiser oss for å åpne denne himmelske døren til «måltid med Jesus», ved å uttrykke vår åndelige sult og behov for ham, vil han holde «måltid med oss» ved å formane oss:

"Derfor gir jeg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule sin nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se." (Åp 3,18)

Når vi reagerer på dette ordet fra Herrens råd, vil vi motta styrke til å heve oss over vår nåværende tilbøyelighet til å være fornøyd med naturlig forsyning og velsignelse alene. Da vil vi bli satt i stand av Den Hellige Ånd til å bli dette vitnet om Hans Herlighet på den kommende dagen for Hans kraft.

"Deretter så jeg, og se! - en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje. I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol og tronen var omgitt av en regnbue, den var som smaragd." (Åp 4,1-3)

Dette er en levende beskrivelse av Hans herlighet. Hans nåværende kall er å stige gradvis oppover mot dette sfæren av Hans herlighet. Bare de som nå opplever denne forberedelsestiden vil være i stand til å motta åpenbaringen av hans hensikt, og dermed bli som en «brennende tornebusk» (2. Mosebok 3:2) som vil åpenbare den oppstandne Kristus i all hans herlighet.

I denne nåværende tiden med forberedelse til den kommende «hans krafts dag», er det mye Herren ønsker å gjøre kjent. På grunn av mangfoldige krav fra tiden vi lever i og vår motvilje til forandring, la oss igjen meditere over hensikten med hans nåværende kall: "... stå opp, min elskede, miin vakre jente, og kom1" (Høysangen 2:10).

Måtte vi ikke ta lett på å både høre og svare på det Jesus sier til oss på denne tiden.

- Wade Eugene Taylor (bildet), 1929-2012, amerikansk forkynner. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 4: Maria gikk 'all in for Jesus'

En av mine åndelige fedre, en gammel pinsevenn, var opptatt av Maria, Jesu mor. Han snakket ofte om henne. Nokså uvanlig med tanke på den paniske redselen enkelte pinsevenner får når hennes navn nevnes. Jeg har opplevd at flere forlot salen da jeg introduserte at jeg skulle tale om Maria i en pinsemenighet for noen år siden, og det før jeg hadde ytret et eneste ord utover det å introdusere temaet. Pinsevenner er ikke alene om denne aversjonen mot Maria. Flere innen den frikirkelige delen av kristenheten forbinder hennes navn kun med katolske dogmer. Det er ikke henne jeg snakker om, men om den Maria vi finner i evangeliene.

Da var det annerledes med Ole Petter! Han var særlig opptatt av den proklamasjonen Maria kommer med og som gjengis av evangelisten Lukas: 

"Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt." (Luk 1,38) 

'Dette er en djup hemmelighet', sa Ole Petter. Og la til: "Den som har oppdaget overgivelsens hemmelighet har oppdaget en perle.'

Det er sant. Vi forstår ikke alt som skjer med oss og i oss. Mye er gåtefullt av det som har med Gud å gjøre. I doksologien som avrunder det apostelen Paulus skriver om jødefolkets utvelgelse, heter det: "Å, dyp av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.  Ham være ære i all evighet. Amen." (Rom 11,33-36)

Slik var det også for Maria. Hun er kanskje det beste eksemplet på hva en overgivelse innebærer. Den var uten forbehold. Maria stiller ingen betingelser. Hun sier ikke: 'Jeg går med på å være Herrens utvalgte redskap, hvis ...' Nei, hun er en tjener. Og hennes inderlige bønn er at Guds vilje skal skje i hennes liv. En slik bønn innebærer omkostninger. Maria kunne for eksempel ikke bry seg om sitt gode navn og rykte! Det kan heller ikke vi om vi er ute etter å gjøre Guds vilje. Da må vi gjøre regning med reaksjoner fra de rundt oss. Omgivelsene reager alltid på radikal overgivelse. Maria var den første av alle som gikk 'all in for Jesus'. 

Maria gikk med sin overgivelse utenfor sin komfortsone. Det var ikke bare bare på den tiden å være gravid utenfor ekteskap. Etter Loven kunne hun steines. Maria var - sammen med Josef - villige til å tre ut av komfortsonen og overgi seg til Guds hensikter og vilje. Tenk bare på reaksjonene i Marias og Josef familier da de fortalte at Maria var gravid før de hadde fått giftet seg.

Maria kunne ikke ane hvilke strabasiøse utfordringer som lå foran henne etter at hun hadde sagt ja til Guds ledelse med sitt liv: Den lange og tunge vandringen fra Nasaret til Betlehem. Fødselen i en grotte, uten hjelp av noen jordmor. Flukten til Egypt og livet som asylsøker der. Hjemreisen. Jesus som blir borte for henne da han er 12 år gammel. Alle ukvemsordene og ryktene om ham mens han gjorde tegn og under, Jesu lidelsesvei til Golgata, hans død og tiden som fulgte. 

Den gamle Simeon gir Maria et profetisk ord med på veien, som sikkert kommer til å bli retningsgivende for hennes liv: 

"...ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen." (Luk 2,35)

Dette ordet blir oppfylt når Maria ser sin sønn dø på korset. 

fortsettes

Et profetisk ord for 2022

Det er lett å finne negative ting å si om den tiden vi lever i. Om forfall og frafall og tidens tegn som raskt går i oppfyllelse. Det er lett å snakke om 'dem' og 'oss', og anse seg bedre stillet åndelig sett enn andre. 'Vi' er de som er 'rede' for Jesu gjenkomst, 'de andre' er de 'lunkne'. Jeg tilhører en generasjon som lett faller for denne 'virkelighetsforståelsen'. Det er lett å falle for fristelsen til åndelig hovmod. 

Viktigere enn å studere tidens tegn er å lære Kristus å kjenne! 

Dette kan høres selvsagt ut, men er langt fra å være det! Dette er kristenhetens aller største behov!

Derfor har jeg valgt Kol 3,4 som 'årsordet' mitt eller årets tema for 2022, om du vil: 

"Når Kristus,VÅRT LIV, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet."

Dette ber jeg om skal ha min fulle fokus i 2022. 

Dette betyr ikke at vi ikke skal være opptatt med tidens tegn. Å granske det profetiske ordet er viktig, men det er noe som er viktigere!

Det viktigste av alt i hele verden - og det viktigste i 2022 - er Kristus, Kristus vårt liv! At Han blir vårt liv, vårt ett og alt. Ingen over, ingen ved siden, men vårt liv. Ingenting kan måle seg med dette, absolutt ingenting! Det er stor forskjell på å ha kunnskap om Kristus og det å KJENNE Ham. Det å KJENNE HAM, er det evige liv, sier Jesus. 

Jesus forteller en lignelse om å sørge for å bygge på en sikker grunn. Om byggverket står viser seg først når stormen kommer, og stormer har det vært i 2021 og stormer kommer det til å bli i 2022. Hvordan møter vi de? 

"Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier? Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem - hvem han er lik, vil jeg vise dere: Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen mot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt mot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort." (Luk 6,46-49)

Er huset vårt blitt 'godt bygd'? 

Vi vet ikke hva som venter oss i 2022. Kanskje er det en 'flom', kanskje 'en strøm'. Spørsmålet er om hvordan huset vårt er bygd. Pasjonen eller lidenskapen som drev apostelen Paulus var denne: "... og bli funnet i ham ... så jeg kan få kjenne ham." (Fil 3,9a-10a) Er livet vårt bygd på kjennskapen av Kristus, kan det storme så mye det vil, vi blir stående!

Hvordan bygger vi godt? 

1. Ved å komme til Ham! "Hver den som kommer til meg", eller "Alle" som enkelte oversettelser oversetter det med. Dette gjelder "alle", uten unntak, som kommer til Jesus. Vi har så lett for å gjøre det åndelige livet så komplisert og sofistikert, men det det handler om er å komme til Jesus. 

2. Ved å høre Hans ord OG GJØRE ETTER DEM! 

Det finnes en form for det å 'høre' eller 'lytte' som bare kan oppnås ved 'å komme til Ham! Det finnes en måte å høre på som bare gir informasjon, men "kunnskapen oppblåser", sier Skriften. Bare "kjennskap" holder oss ydmyke, og det er "den ydmyke som får nåde". Når vi lytter i Hans nærvær, gis det oss ÅPENBARING! 

Så må vi ikke glemme å gjøre som Guds ord sier. Om vi ikke handler på Guds ord er alt det vi holder på med bare teorier og kunnskapsformidling. Det er det altfor mye av i våre menigheter! 

Det å kjenne Kristus er det eneste som betyr noe. Det er det eneste som knytter oss til evigheten. Årsaken til at huset faller sammen, er at de som bygget det har bare hørt, men ikke gjort etter Hans ord. De har bare tatt imot informasjon. kunnskap.

Vi kan bare gjøre når vi har fått ÅPENBARING!

Å erfare Guds nærvær er ikke vanskelig. Det er enkelt. 

Samfunn med Kristus er ikke noe vi gjør. Samfunn med Kristus er noe vi har. Samfunn handler om å stanse opp og kjenne at Herren er god! "Hold opp (stans) og kjenn at jeg er Gud." (Salme 46,11) Det kreves ikke mye styrke for å stanse opp, men det krver viljestyrke! Det er ikke den som løper av gårde som finner Kristus, men den som stanser opp.

Å komme til Jesus er hvile, stillhet, tilbedelse, beundring. Det er å se Ham. Beskue Ham. Dvele ved Ham. Det er å bli fullt ut tilfreds, mettet. Det er fred, himmelsk fred. 

Å komme til Jesus er så enkelt, og likevel det viktigste av alt. 

det er et ord fra Høysangen som har talt så sterkt til meg i det siste: "Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, og støtter seg på sin elskede?" (Høy 8,5)

Dette er Kristi brud som kommer ut av prøvelsens ørken! Hva gjør hun? Hun støtter seg på sin elskede, lener seg mot Ham, henter styrke fra Ham. Mer skal ikke til. Alt vi trenger er å lene oss til Ham. Det er Han som holder meg oppreist. Det er ikke jeg som holder Kristus oppe.

I ødemarken har Bruden lært seg å bli avhengig av sin Elskede. Han er blitt hennes styrke, hennes identitet. La Kristus bli alt for deg!

Tiden og Den klare morgenstjernen

Da har vi opplevd det første morgengryet i det nye året. Hvilken nåde det er! I mange år nå har et ord fra Salme 31 vært min følgesvenn og stadig tilbakevendende bønn, gjerne flere ganger om dagen: 

"I dine hender overgir jeg min ånd." (v.6)

Observante lesere vil huske at Jesus ba de ordene når Han hang på korset. Men Salme 31 inneholder et annet vers, som i grunn er en følge av innholdet i vers seks,  nemlig vers 16: "... mine tider er i din hånd." Det gir en stor trygghet innfor 365 nye dager vi ikke kjenner. Jeg er ikke et offer for tilfeldighetenes ubarmhjertige spill: jeg er i Guds hender og den tid jeg har er i Guds hånd. Sagt med Paulus: om jeg skal leve eller dø hører jeg Herren til. Det er kjernen i en kristens overgivelse. 

Dette ordet fra Salme 31,16 tar jeg med meg inn i det nye året. 

Mer enn noe annet venter jeg på Han som kaller seg selv for "Davids rotskudd og ætt, DEN KLARE MORGENSTJERNE." (Åp 22,16)

Apostelen Peter skriver om Jesus som den klare morgentjernen i forbindelse med det profetiske ord: "Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og MORGENTJERNEN GÅR OPP I DERES HJERTER." (2.Pet 1,19)

La oss merke oss disse ordene av Peter! Det er ingen tvil om at verden er blitt mørk, og det er, for å sitere Jesaja, "stort mørke over folkene", men det er noe som lyser i mørket og det er det profetiske ordet vi finner i Bibelen. Vi har dette profetiske ordet som vi forholder oss til "inntil dagen lyser fram". Hvilken dag er det? Dagen da Jesus kommer igjen og setter sine føtter på Oljeberget i Jerusalem, Da går Morgenstjernen opp i våre hjerter! 

Derfor ser vi mot øst, for det er på østhimmelen en stjerne lyser klar og sterk om morgenen, den som kalles Morgenstjernen. Det er planeten Venus, som i Bibelen er et bilde på Kristus,

Det er Ham vi nå venter på. Og midt i mørket lyser den klare Morgenstjernen og bærer bud om Ham som skal komme igjen! Morgenstjernen bærer bud om demringen av en ny dag! Kristi gjenkomst!

Derfor er min bønn for 2022: "Kom, Herre Jesus, kom!"

Jeg slår lag med Maria under kirkeåret 2021-2022

Jeg undrer meg over om jeg ikke skal slå følge med to kvinner inn i det nye kirkeåret? De siste årene har jeg satt et tema som overskrift på det nye året, og med det signalisert hva som skal ha min oppmerksomhet og fokus det kommende året. Og for meg er det snakk om kirkeåret. Det hellige året. 

For kirkeåret 21/22 slår jeg følge med to kvinner: Maria, Jesu mor og Maria fra Betania. 

For noen år siden hadde jeg mitt første Maria-år. Da fulgte jeg i fotsporene til evangelienes fortellinger om Maria, hun som bar Gud under kjolebrystet. Hun som alltid peker på Jesus. Den vandringen jeg en av de fineste jeg har hatt. Nå vandrer jeg sammen med henne og vil se nærmere på bebudelsen, hennes besøk hos Elisabet, begivenhetene knyttet til Jesu fødsel, opplevelsen hun må ha hatt med vismennene fra Østen, flukten og tiden som asylsøker i Egypt, barndomstiden til Jesus i Nasaret, Maria og Jesu offentlige tjeneste, og sist, men ikke minst, Maria og Golgata.

Maria fra Betania er den andre kvinnen jeg vil følge dette året, og lære av hennes ekstravagante tilbedelse. Hun gikk 'all in for Jesus'. 

Meningen er å gi deg noen refleksjoner, noen undringer, noen bibelmeditasjoner underveis, når jeg stanser opp og puster i bakken. Håper du slår lag med meg underveis,