Korsmerket

 Jeg har som baptist et annet dåpssyn enn Den norske kirke.. Det var en av årsakene til at jeg valgte å melde meg ut av dette trossamfunnet på slutten av 1970-tallet og lot meg døpe på bekjennelsen av min tro, 25.september 1979 med full neddykkelse i iskalde Mjøsa. 

Men det er noe svært vakkert i dåpsliturgien til Den norske kirke, hvor det heter:

"Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham..."

Korsmerket. Jeg er korsmerket. Jeg tilhører en annen, nemlig Jesus. Jeg er kjøpt og betalt for med Hans dyrebare blod. For å uttrykke det med apostelens Paulus: "Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal 2,19-20)

I går var det Askeonsdag, en dag til minne om vår egen dødelighet, hvor vi blir tegnet med et askekors i pannen. Korsmerket. Askeonsdagen innleder den 40 dagers lange fasten som munner ut i den strålende påskedagen. ¤0 dager til stille refleksjon, faste, bot og omvendelse. Hvilken gave! Paulus har mer å si om det korsfestede livet i Galaterbrevet, og vi avslutter dagens lille refleksjon med ordene fra Galaterbrevet 6,14: "Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden."

En dag i sekk og aske

Askeonsdag i 2022 kunne ikke ha passet bedre inn! Det er mørke og onde dager i Europa. Det er ikke første gang. Europas historie er blodig og fæl. Nå står vi midt oppe i det på nytt. Denne onsdagen, før 'Den store fasten' tar til, som ender med den strålende påskedagen, gir kirken oss en gave: en dag hvor vi blir gjort oppmerksom på våre egne synder, en dag for personlig bot og omvendelse. Ingen som har lært seg selv å kjenne kan si at vi ikke trenger en slik dag! 

Askeonsdag er på en særlig måte dagen da vi ser oss selv i speilet. På de andre dagene i kirkeåret – og da fremfor alt festdagene – feirer vi hva Gud har gjort for oss. På Askeonsdag inviteres vi til å besinne oss på hvorfor Gud har handlet og handler som han gjør. Vi konfronteres med hvor Guds Sønn måtte dø på korset. Dette fordrer ærlig og selvinnsikt fra vår side.

Fastetiden er for meg en spesiell tid av kirkeåret, som etter hvert som tiden går, betyr mer og mer for meg. Den er en tid for selvforsakelse og øvelse i å legge sitt liv i Guds hender. Det er en tid for åndelig konsentrasjon, bønn og selvransakelse. Som diabetiker kan jeg dessverre ikke gå inn i en fullstendig faste i form av total avholdenhet fra mat, men det finnes mange andre måter å faste på. Både i form av delfaster, som kan vare en bestemt tid av dagen, eller delvis faste fra ulik mat, slik at man spiser enklere. Men faste handler om mye mer enn faste fra mat. Den handler også om å leve et enklere liv, om å gi almisser m.m. I "Gammel norsk homiliebok", som er en samling med prekener holdt i Norge på 1100-1200 tallet, finnes det også en preken for Askeonsdag. Hvem som har holdt denne prekenen er det ingen som vet, men det er en preken om fastens nødvendighet. Det er tydelig at predikanten er påvirket av den hellige Gregor av Nyssa, og Basilios av Caesarea. Talen er lang, så den lar seg ikke gjengi i sin helhet på bloggen, men jeg vil gjerne dele en setning med bloggens lesere, som fanget min oppmerksomhet, da jeg leste den i går. Her heter det: "Den gamle fiende seiret over ham som spiste, men ble selv beseiret av Ham som fastet." Det siktes til Adams fall, og til Kristus som seiret over satan i ørkenen. Jeg synes den setningen sier så mye, at jeg velger å la den stå som en overskrift over min personlige fastetid i 2022.

I dag samles kristne over hele verden for å be om en slutt på krigføringen i Ukraina. Jeg slår følge med dem.

Global bønn- og fastedag Askeonsdag for Ukraina

 Pave Frans utlyser Askeonsdag som en felleskristen bønne- og fastedag for Ukraina verden over. Han får støtte av de to erkebiskopene for Den anglikanske kirke, Justin Welby og Stephen Cottrell.

Dette er et godt initiativ som alle kristne uansett kirketilhørighet burde kunne slutte opp om. La oss faste og be førstkommene onsdag og be om fred og opphør i krigshandlingene med umiddelbar virkning.

En gave som varer i 40 dager

De 40 dagene som nå ligger foran oss er en gave. 40 dager til å forenkle livet, leve mer samlet, konsentrert. Dager til å sentrere alt rundt Jesus. Tynne. Til å legge vekk ting. Kaste.

De 40 dagene innlerdes med Askeonsdagen. Fra riktig gammelt av, var det vanlig å gå til kirken på askeonsdag, slik at presten kunne tegne et korstegn på den troendes panne. I det han tegnet korstegnet sa presten: "Kom i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv. Vend om og tro på evangeliet."

Askeonsdag er på en særlig måte dagen da vi ser oss selv i speilet. Det har vi godt av. Se sin egen synd. Bekjenne den og vende om.  Festen er over. Fasten har begynt. Nå ser vi frem mot den strålende påskedagen!

Fastetiden før påske omfatter 40 dager - eller fem uker - som etterfølges av Den stille uken. Alt kulminerer med Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Med selve håpet! Dette er den viktigste av alle årets fastetider. Nå skal vi forberede hjerte, tanke, hånd og kropp på det som kommer. Dette er ettertankens tid fremfor noen. En forberedelsestid. En tid for omvendelse, omprioriteringer. Si ikke at det ikke er nødvendig!

I dag innledes de 40 dagene med Askeonsdag. Dagen da vi får et askekors tegnet i våre panne, for å minne oss om vår synd, vår anger og vår dødelighet.

I "Gammel norsk homiliebok", som er en samling med prekener holdt i Norge på 1100-1200 tallet, finnes det også en preken for Askeonsdag. Hvem som har holdt denne prekenen er det ingen som vet, men det er en preken om fastens nødvendighet. Det er tydelig at predikanten er påvirket av den hellige Gregor av Nyssa, og Basilios av Caesarea. Talen er lang, så den lar seg ikke gjengi i sin helhet på bloggen, men jeg vil gjerne dele en setning med bloggens lesere, som fanget min oppmerksomhet, da jeg leste den i går. Her heter det: "Den gamle fiende seiret over ham som spiste, men ble selv beseiret av Ham som fastet." Det siktes til Adams fall, og til Kristus som seiret over satan i ørkenen.

Askeonsdag har fått navnet sitt etter en av de aller viktigste symbolene i Bibelen på fasten - asken. I bibelsk tid kledde folk seg i sekk og aske for å vise anger og omvendelse. Profeten Daniel strødde aske over seg når han ropte til Gud 

Fra fest til aske

Festen er over. Fasten har begynt. Nå ser vi frem mot den strålende påskedagen!

Fastetiden før påske omfatter 40 dager - eller fem uker - som etterfølges av Den stille uken. Alt kulminerer med Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Med selve håpet! Dette er den viktigste av alle årets fastetider. Nå skal vi forberede hjerte, tanke, hånd og kropp på det som kommer. Dette er ettertankens tid fremfor noen. En forberedelsestid. En tid for omvendelse, omprioriteringer. Si ikke at det ikke er nødvendig!

I dag innledes de 40 dagene med Askeonsdag. Dagen da vi får et askekors tegnet i våre panne, for å minne oss om vår synd, vår anger og vår dødelighet.

Men stopp nå litt. Hvorfor begynner fasten på en onsdag og ikke en søndag?

Den store fasten - som tiden fra Askeonsdag og frem til påskemorgen kalles - varer i seks uker. Da regnes også Den stille uken med. Dette utgjør tilsammen 42 dager. Men søndag er ikke fastedag. Allerede fra den tidlige kirkens tid fastet man ikke på søndager. Søndagen er jo en liten påskedag i seg selv! Vi trekker derfor seks søndager fra de seks ukene. Da ender vi opp med 36 dager, regnet fra 1.søndag i fastetiden. Dermed må vi plusse på fire dager for å få 40 og dermed havner vi på onsdagen før 1. søndag i fastetiden - Askeonsdag.

Askeonsdag har fått navnet sitt etter en av de aller viktigste symbolene i Bibelen på fasten - asken. I bibelsk tid kledde folk seg i sekk og aske for å vise anger og omvendelse. Profeten Daniel strødde aske over seg når han ropte til Gud om nåde, mens hele folket i Ninive kledde seg i sekk og aske når de fastet.

Når korset tegnes i vår panne i dag så sier presten eller liturgen:

"Kom i hu, menneske, at du er støv og til støvet skal du vende tilbake. Omvend deg og tro evangeliet!"

Det er absolutt på sin plass å bli påminnet det i en tid hvor mange tror de er udødelige.

Korset minner oss samtidig om hvor høyt Gud elsket verden da Han ga sin enbårne Sønn til soning for alle våre synder.

40 dager til å vende om, leve enklere og mer radikalt

I seks uker fremover har kirken gitt oss en stor gave: fasten. Og denne fasten, den lengste av alle kirkeårets faster, ender opp med den strålende påsken!

Den store fasten begynner med Askeonsdag, som altså er i dag. Dagen i dag har fått sitt navn etter et av de viktigste fastesymbolene i Det gamle testamente: asken. Dette er først og fremst botens dag. En dag hvor man igjen blir minnet om at man er dødelig. Folket i Ninive kledde seg i sekk og aske da de fastet. Profeten Daniel strødde aske over seg da han ropte til Gud da han ropte til Gud om nåde:

"Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske." (Dan 9,3)

Denne dagen søker mange til kirken for å få tegnet et askekors i sin panne. Asken som tegnes på kroppen minner oss om at hele mennesket er preget av synden, men mer enn det! Det er et kors som tegnes på vår panne. Nådens tegn fremfor noe annet. Hele mennesket omfattes av den.

"Asken," skriver Peter Halldorf i sin bok "Hellig år": "taler sitt tydelige språk ved begynnelsen av fastetiden: Den er livet som sloknet, ilden som døde ut, kjærligheten som kjølnet. Asken tegner på kroppen vår det samme som apostelen skriver med sin penn: 'Syndens lønn er døden'. Som symbol på bot og omvendelse lar asken meg forstå at jeg må forandre levemåten min." (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag, side 96)

Og det er her fastetiden må sees på som en gave, en ny mulighet. Det gis oss 40 dager til å endre på og forenkle ting, til å omvende oss og gå en annen retning. Hvordan vi vil bruke disse dagene er opp til oss.

Kanskje en av de tingene du og jeg kan gjøre denne fasten er å gå til skrifte. Det tror jeg vil gjøre godt for mange av oss.

Askekorset som tegnes i vår panne, nå ved innledningen av fastetiden, er tegnet på at vi tilhører Kristus, den korsfestede og oppstandne.

God fastetid!

I kveld innleder vi fastetiden i Kristi himmelfartskapellet

I kveld - en dag forsinket vil vi markere Askeonsdagen i Kristi himmelfartskapellet. Askeonsdagen er begynnelsen på fastetiden - de 40 dagene før påske.

Fastetiden kan markeres på ulike måter. På bloggen Monastisk finnes det en fastekalender. For hver dag i fastetiden utfordres leseren til å slippe tak i noe, som hindrer en i ens vandring med Jesus. Den første artikkelen inneholder de første syv dagene. Om du følger linken i denne artikkelen vil du denne fastekalenderen:

http://www.monastisk.blogspot.com

Men det finnes mange andre måter å markere disse 40 fastedagene. Man kan faste fra mat - helt eller delvis noen av disse dagene. Husk at søndagene ikke er fastedager. Søndagene er festdager, hvor vi minnes Kristi oppstandelse. Man kan velge å spise enklere, eller bare vegitabilsk. Noen velger å faste fra TV, andre fra Internett. Andre bruker disse dagene til å gjøre en innsats for andre mennesker, som trenger dem.

Uansett hva en velger så er disse 40 dagene en gave til kirken. Det er dager som kan bli annerledes enn de øvrige dagene i året. Hvor man bevisst velger å bruke mer tid på bønn, søke stillheten. Dette er dager som innbyr til en annen rytme. Til å gå saktere.

De som kommer i Kristi himmelfartskapellet i kveld vil få et kors tegnet i pannen. Ikke slik vi vanligvis gjør hver torsdagskveld, hvor de som kommer får tegnet et kors i pannen, med velduftende olje. I morgen vil korset tegnes ved hjelp av aske. Og de vil få høre ordene:

'Kom i hu, menneske, at du er av jord og skal vende tilbake til jord. Omvend deg og tro evangeliet!'

Slik innleder vi fastetiden - slik vi gjorde det i fjor. Askekorset skal minne oss om de 40 annerledes-dagene. Vi minner hverandre om syndens alvor og konsekvenser - og om korsets forvandlingskraft.

De 40 dagene munner ut i den strålende påsken: Kristi oppstandelsesdag. Den skal vi også feire i Kristi himmelfartskapellet. Jeg kommer tilbake til klokkeslettet.

Fastetiden - en gave

Fastetiden er en gave! Vi har seks uker på oss til konsentrasjon, til å forenkle livet. Da regner jeg med Den stille uken. Dette utgjør tilsammen 40 dager. Søndagene er ikke medregnet. De er alltid festdager! Da feirer vi Kristi oppstandelse. Søndagene er en liten påskedag.

Er du god i matematikk, så finner du ut at regnestykket mitt ikke går opp. Trekker vi fra de seks søndagene vi her snakker om, ender vi opp med trettiseks dager, regnet fra 1.søndag i fastetiden. Dermed må vi plusse på fire dager for å nå målet på førti, og da er vi på dagen i dag, som har fått navnet Askeonsdag.

Aske er et av de viktigste fastesymbolene i Det gamle testamente. I Ninive kledde folk seg i sekk og aske da de fastet. Profeten Daniel strødde aske over seg da han ropte til Herren om nåde.

Den unge kirken videreførte denne tradisjonen, ved at begynnelsen på fastetiden ble en tid for omvendelse og bot. Det har vi også godt av! I dag feirer mange kirker her i Vest fastetidens begynnelse med en gudstjeneste hvor et askekors tegnes i pannen på de som deltar.

Vår kommunitetsleder, Peter Halldorf, skriver innsiktsfullt og vakkert om dette i boken 'Hellig år':

"Askekorset minner oss om vårt misbruk av friheten vår. Gresset bøyer seg for vinden, og dyrene handler i overensstemmelse med sin natur. Men mennesket, Guds eget bilde, har frihet til å velge hvilken vei det skal gå. Vi har alltid muligheten til å handle annerledes enn det vi faktisk gjør. Da menneskene begynte å gjøre valg som førte til liv og død og utslettelse, ble de fordrevet fra paradiset og tvunget til å vende tilbake til støvet. Asken minner oss om vår forgjengelighet. Men Gud ga menneskene et løfte om en frihetens dag. Derfor er askekorset også et tegn fullt av håp: 'Guds nådegave er evig liv i Kristus, Jesus, vår Herre'. Korset er det hemmelighetsfulle tegnet på seieren over døden. Ved Kristi kors skaper Gud nytt liv der alt liv er svunnet hen. Når askekorset tegnes på pannene våre, og vi hører ordene som blir sagt: - Kom i hu, menneske, at du er støv, og til støvet skal du vende tilbake! Omvend deg og tro evangeliet! - blir vi ikke bare minnet på alvoret i synden og konsekvensene av den, men først og fremst om Guds vedvarende og hengivne kjærlighet til sin menneskehet, den kjærlighet som sammenfattes i Jesu Kristi kors". (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag, 2012, side 96-97)

Siden vi ikke feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet i kveld, vil vi markere Askeonsdag i morgen, i forbindelse med vår nattverdgudstjeneste kl.18.00. De som kommer dit vil få askekorset tegnet på sin panne.

Askeonsdag og pavens abdisering

Jeg hadde ikke ment at jeg skulle kommentere pavens beslutning om å gå av. Så mange andre har skrevet om dette.

Men i dag - på Askeonsdag - hvor fastetiden som munner ut i den vidunderlige påskedagen - begynner, har jeg tenkt at med sitt liv er pave Benedikt en fantastisk illustrasjon på forsakelsen, som fastetiden nettopp handler om.

Han setter noe høyere enn sitt eget liv, og er modig nok til å innse at han ikke lenger er der i livet hvor han har de legemlige kreftene til å utføre sin tjeneste. For det skal sannelig mot til for å ta den avgjørelsen paven har tatt. Det er tross alt noen hundre år siden det skjedde at en pave abdiserer.

Pavens avgang minner meg om at 'alt har sin tid', og at det er viktig å leve med Gud i den tiden som er gitt oss, og når Gud kaller oss til oppbrudd, og vi inviteres av Ham til å tre inn i neste årstid som gjelder vårt liv, gi slipp på den tid som var. Se det, det er ikke enkelt. Å gi slipp på noe som har hatt stor betydning for oss, er vel kanskje noe av det vanskeligste vi gjør. Kanskje det er en av grunnene til at vi i vår tid ikke snakker så mye om forsakelsen?

Men for en som vil følge Jesus er disse oppbruddene viktige - når Herren kaller. Jeg ber: Gi meg mot! Mot til å gi slipp, mot til å la noe ligge, og tro til å gå videre med Gud.

Og det er her pave Benedikt XVI viser vei. Han våger. Han slipper tak og griper Kristi hånd og går videre. Så kan vi mene forskjellig om paven og pavedømmet. Men i den tiden han var pave, sto Benedikt opp for livet og kan vek ikke av fra viktige trossannheter eller spørsmål om lære. Det kan dessverre ikke sies om alle biskoper. I hvert fall ikke noen av de norske.

Om Askeonsdagen kan du lese her:
http://www.monastisk.blogspot.no/

Fastelaven - blåmandag, fete-tirsdag og askeonsdag

I morgen er det fastelavenssøndag. Så følger blåmandagen og fete-tirsdagen, og så følger Askeonsdag. Med den innledes fastetiden. Fete-tirsdagen gikk før under navnet 'hvite-tirsdagen', og var den siste dagen hvor det var tillatt å spise egg- og melkeprodukter.

Kanskje burde vi fornye vårt forhold til disse dagene? Vi trenger dem av flere grunner. I en tid hvor alt gjerne skal skje samtidig hele tiden, og hvor det ikke er forskjell lenger på verken helg eller hverdager, og hvor de fleste av årets kirkelige høytider - kanskje alle - har fått et sekulært innhold - trenger vi å ta kirkeårets høytider og spesielle minnedager tilbake og leve i en rytme som er godt for vårt åndelige og sjelelige liv! For vi snakker egentlig om vår åndelige helse! Vi burde ta like godt vare på den som vår kroppslige. Egentlig hører de to sammen!

Hvordan kan fastetiden bli annerledes for oss i år? Hvordan kan vi leve enklere og bruke de dagene den tiden utgjør til å fordjupe troen vår? Vi kommer til å fokusere på det, både her på denne bloggen, på bloggen Monastisk, og på en egen Fasteblogg, hvor vi legger ut noen oppskrifter som kan brukes til å spise enklere og i tråd med de fastereglene som kirken gir.

Men kos dere denne søndagen med fastelavensboller og morsdag!

Vi kommer til å markere Askeonsdagen i Kristi himmelfartskapellet i forbindelse med vår nattverdgudstjeneste førstkommende torsdag kl.18.00. I år ble det ingen mulighet til å arrangere en egen Askeonsdagsgudstjeneste, men de som har anledning til å delta på nattverdgudstjenesten vår torsdag vil få tegnet et askekors i pannen som en påminnelse om at de nå har trådt inn i fastetiden.

Askeonsdagsliturgi

Fastetiden innledes i dag med Askeonsdag. I kveld feires dagen i Toten Frikirke på Raufoss kl.1900. Liturgien for dagen finnes gjengitt på bloggen Monastisk som du finner her:

http://www.monastisk.blogspot.com

I dag begynner årets fastetid

I dag, på Askeonsdag, begynner fastetiden. Det er en gammel skikk å gå til kirke denne dagen, og la presten tegne et askekors i din panne. Asken ble laget av palmegrenene som ble brukt under fjorårets palmesøndag, og som så er blitt brent.

Denne skikken praktiseres ikke bare i Romerkirken, men også i mange protestantiske sammenhenger. Både i ulike hellighetsbevegelser som Metodistene og blant The Church of the Nazarene markeres Askeonsdag, det samme i flere lutherske kirker.

Dagen markerer altså begynnelsen på fastetiden. Dessverre er dette i mange sammenhenger en glemt høytid, i hvert fall i mange protestantiske sammenhenger. Jeg synes det er på tide å ta fastetiden tilbake. Det er mye å hente på det. For det første er det en god forberedelse til påsketiden, kirkens største høytid. For det andre er det fint å gjøre året litt annerledes. Spise enklere, leve mer enkle liv, slik at det blir forskjell på fest og hverdag. Da setter vi også mye mer pris på høytidsdagene, som kan bli skikkelige festdager. Gjennom det du sparer på en enklere livsstil, kan du kanskje hjelpe noen som ikke har det så bra - i nabolaget, eller gi det til misjon?

Fastetiden kan også bli en innvielsestid, hvor du bruker mer av din tid i bønn, stillhet og bibelmeditasjon. Kanskje du også har lyst til å prøve en faste fra mat noen dager? Prøv, så kan du også gjøre dine egne erfaringer på dette området. Jeg skal komme tilbake med noen gode fastetips, både når det gjelder hvordan du kan faste fra mat og gjennom enklere matoppskrifter! Følg med.

La denne dagen bli en innvielsesdag - for fastetiden, for Herren.