Den Hellige Ånds lengsel er å åpenbare Jesus

 Den Hellige Ånd lengter etter å åpenbare Jesus for denne verden, og Han ønsker å gjøre det gjennom et folk som har overgitt seg til Ham. Selviske mennesker kan ikke åpenbare hvem Jesus er. Overgitte mennesker kan. Derfor ser Han kontinuerlig etter overgitte mennesker, etter et ja. 

- Fra en tale holdt av Bill Johnson/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Enhetens pris

 Charles Wesley skrev et brev til George Whitefield. De vokste opp sammen. Så oppsto det teologiske uenigheter og de gikk hver sin vei. I brevet skrev han dette: "Vi elsket mer når vi visste mindre!"

Hele livet har jeg lagt merke til dette: når mennesker som elsker hverandre og står sammen i tjenesten, jo mer de vokser inn i sin tjeneste, jo mer vokser de fra hverandre. For det synes som om vi elsker mer jo mindre vi vet.

Det betyr ikke at vi omfavner uvitenhet, men at vi står ansikt til ansikt med omkostningene ved enhet. Hva innebærer det å leve? Det betyr at noe koster. Det innebærer at jeg må gi opp noen av mine rettigheter, noen kjepphester. Det betyr ikke at jeg kompromisser med sannheten.

Jeg vil oppgi min egen visjon for å verdsette det han verdsetter. Han verdsetter enhet så mye at han var villig til å utholde alt det han gikk gjennom for å gjøre det mulig at vi skulle oppleve et overnaturlig nærvær og gaver som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd nyter sammen. At vi vil erfare den realiteten når vi erfarer enhet sammen. 

- Hentet fra en tale av Bill Johnson. Til norsk ved Bjørn Olav Hansen (c)

Be om visdom!

 "Jeg tror du og jeg kan forberede oss selv for fremtidige avgjørelser ved å posisjonere våre hjerter og vårt sinn til å bli rede for hva som helst Gud vil gi oss i fanget. Det kan være ufortjent, uventet, som det var for Salomo. Gud viste seg og sa: 'Du kan ha hva som helst', og han motsto fristelsen og valgte ikke å gjøre som enhver annen konge ville ha gjort: be om et langt liv og mange etterkommere. Han ba om visdom."

- fra en tale av Bill Johnson, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Hva det hele dreier seg om

 

Hvem er den gruppen som er mest kjent for ikke å gjenkjenne Jesus når han kom? Fariseerne og de skriftlærde. Hvem var det kong Herodes samlet rundt seg? Han samlet de religiøse lederne, og han stilte dem et spørsmål, som de besvarte: hvor skal Kristus fødes? Betlehem.

Med andre ord: de hadde intellektuell forståelse. De hadde akademisk kunnskap, men ingenting av dette ledet dem til å overgi sine liv.

All innsikt, all åpenbaring, alle møter med sannheten, er en invitasjon til å overgi oss til Guds nåde, for pågående møter som forvandler oss. Det handler ikke bare om å sitere læremessige sannheter, og vite at han skal fødes i Betlehem, og gjøre det og det. Det handler ikke om dette. Det handler om det du vet bringer deg til det punkt hvor du overgir deg til Herren.

- Fra en tale av Bill Johnson oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Les i Bibelen til Han taler til deg

"Jeg husker fra mine tidlige år som en kristen, at jeg leste i Bibelen inntil Han talte. Jeg husker jeg leste meg igjennom Evangeliet etter Lukas, at jeg leste inntil Han talte til meg. Jeg levde av Hans stemme. Jeg studerte Hans skrevne ord. Du leser og plutselig blir et vers levende for deg. Da skal du stanse opp, fordi da har du funnet hvor livet befinner seg for deg. strek under, slå opp krysshenvisningene under verset - eller lag dine egne, gjør deg personlige notater i margen.

Blar du igjennom en slik velbrukt Bibel finner du merker etter tårer. Jeg husker at jeg en gang befant meg i en skog, hvor jeg ropte ut til Gud, fordi jeg trengt virkelig et gjennombrudd - og Herren talte til meg ut fra Efeserbrevets fjerde kapittel. Jeg har aldri vært den samme siden."

-  Fra en tale av Bill Johnson (bildet). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Det finnes et sted i Gud som fienden ikke når

"I villmarken finnes det et sted som vi kaller tregrensen, hvor trærne ikke vokser høyere. Men det finnes også en slangegrense. Det er en høyde hvor slanger ikke eksisterer. Visdommen vil føre deg dit. De tingene som har fulgt deg alle ditt livs dager, som plager deg - nå, det finnes et sted i Gud hvor fienden mister sin stemme ..."

- Fra en tale av Bill Johnson/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige..." Salme 91,1

Sorg og tap - en mulighet til å møte Gud på som aldri før

Bill Johnson, som nylig mistet kona - hun døde av kreft - har skrevet noe om sorg som jeg synes er så verdifullt at jeg har oversatt det til norsk:

"Øyeblikk med store tap er en mulighet til å møte Gud på en måte som du aldri vil få sjansen til i tider hvor ting går lett. Du er den eneste som kan velge hva du vil mate sjelen din med i hver sesong. Å være klar over Guds nærvær kommer ikke gjennom selvbestemmelse, men ved å overgi seg til Gud og Hans Ord. Han er trofast."

"Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg." (Salmme 23,4)

På djupt vann

 "Ingen av oss ville ha valgt tap, smerte, skuffelser eller noe annet av det slaget. Men noen ganger har jeg ikke noe valg. Er ikke Gud min venn? Jo, men Han var din Herre før Han ble din venn. Og mitt vennskap med Gud kan bare finne sted hvor Han har vært Herre først. Jeg kan ikke gå videre i vennskap med Gud før jeg har underlagt meg Hans herrevelde."

(Sitat: Pastor Bill Johnson/Bethel Church Redding/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Siste nytt fra branninfernoet i Redding

Her her siste nytt fra Bethel Redding:

Hovedpastoren Bill Johnson, her sammen med sin kone, Beni, skriver i en mail til sine venner og forbedere, som jeg har oversatt:

"Jeg er på vei tilbake fra England og befinner meg akkurat nå et eller annet sted over Atlanterhavet. De første nyhetene fra nabolaget vårt var helt forferdelige. Min kone, Beni, måtte evakuere. Hun var helt sikker på at huset vårt var tapt på grunn stedet hvor det brant, og hvor brannen spredte seg.

Men det synes som om hjemmet vårt og husene rundt oss er spart. Flere av de som er i staben vår fikk beskjed om at deres hjem også var ødelagt. Hver og en av dem har så langt funnet ut at deres hjem er spart, selv om hus i nærheten til deres er ødelagt. Hjemmet til en av pastorene våre ble reddet av en brannmann idet flammene kom nær til hans hjem. Brannmannen tillot ikke at flammene fikk nå huset hans. Brannen ødela gjerdet hans, men ikke huset, hvilket er bemerkelsesverdig i dette branninfernoet. Vi er så takknemlige.

På grunn av det store antallet personer som er en del av menighetsfamilien vår, så er det sannsynlig at vi også vil få del i dårlige nyheter. Vi feirer seirene over hjem som er spart, og vi har djup medfølelse med alle de som nå opplever tap.

Det er helt utrolig å være vitne til det bønneropet som stiger opp fra de hellige for oss og for byen vår. Takk skal dere ha. Takk skal dere ha. Takk skal dere ha.

Som dere forstår trenger vi regn, uten torden og lyn, hvilket på denne tiden av året er umulig. Men det er slett ikke det for Gud.

Nok en gang, takk skal dere ha, venner!

Bill Johnson, Senior Pastor, Bethel Chruch Redding, California"

Husk at vi løper et langdistanseløp

Påbegynt er ikke fullendt. Apostelen Paulus forteller om Demas, som begynte på troens vei, men 'kjærlighet til den nåværende verden', gjorde at han gav opp underveis.

Dette er dessverre historien til mange, som en gang gav sitt liv til Jesus, men som ikke fullførte løpet. Årsakene er mange. Kanskje man ikke tar høyde for at vi snakker om et langdistanseløp, og ikke en kortdistanse?

Kanskje er årsaken til at man begynte på troens vei på en lettvint måte? Dessverre har det vært mye forkynnelse som går ut på at bare man ber den såkalte 'frelsesbønnen' så er man frelst, og reddet for evigheten.

Jesus forteller oss lignelsen om såkornet. Det var ikke alt som ble sådd som spirte opp. Noe av det slo ikke rot i det hele tatt, og når utfordringene og prøvelsene kom, holdt det ikke.

Jeg kom til å tenke på dette når jeg leste et sitat av Bill Johnson, hovedpastoren i Bethel Church:

'Alle kan brenne for Gud et år, men kom tilbake om 20 år, og be meg ut på kaffe, og fortell meg om du fortsatt brenner'.

Hvordan står det til med 'den første kjærligheten' til Jesus i dag?

Jeg tror at Jesus frelser de som ikke bare har gjort Ham til Frelser i sitt liv, men også til Herre, og som holder seg til Ham og overgir sitt liv til Ham. Det kan gå opp og ned i livet, prøvelsene kan være mange og harde, men om vi holder fast ved Ham, holder Han fast ved oss, og da når vi målet. Den apostoliske forkynnelsen er en tydelig forkynnelse av at Jesus er Herre.

Gud lengter etter å være sammen med oss

Endelig kom dagen da jeg kunne ta meg inn til bønnekoia igjen. Selv her oppe i høyden er snøen borte nå, og jeg har kommet meg såpass at det var mulig å gå inn hit. Jeg kjenner på en dyp takknemlighet for at jeg nå kan tilbringe tid her inne i min "ødemark". I Mamre er det godt å være. Her finnes en stillhet, en ro som er en gave i seg selv.

Uten sammenligning forøvrig kom jeg til å tenke på det møtet Moses har med Den Allmektige, tre ganger hellige Gud, i nærheten av fjellet Horeb (bildet). Vi leser om dette i 2.Mosebok kapitel 33: "Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, langt borte fra leiren, og kalte det Åpenbaringsteltet. Da skjedde dette: Alle som søkte Herren, gikk ut til Åpenbaringsteltet, som var utenfor leiren.." (v.7) Så leser vi videre om det møtet Moses har med Gud. Jeg skal ikke komme inn på detaljene rundt dette, bare understreke at folket, såvel som Moses, søkte Herren på et sted hvor Gud selv gjestet dem! Ordene fra 2.Mos 33, minner oss sterkt om ordene fra Hebreerbrevet:

"Derfor led også Jesus utenfor porten, for at Han kunne hellige folket med sitt Eget blod. La oss derfor gå bort til Ham, utenfor leiren, for å bære Hans vanære. For her har vi ingen blivende stad, men vi søker den kommende. La oss derfor ved Ham, alltid bære fram lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som lover Hans navn." (Hebr 13,12-15 uth. mine)

Gud lengter etter å tilbringe tid med oss. Derfor kaller Han oss avsides, for der å kunne ofre lovprisningsoffer til Ham.

I går tok jeg fatt på den nye boken til Bill Johnson, hovedpastor i Bethel Church i Redding, California. Den heter "Ansikt til ansikt med Gud." Der skriver Johnson blant annet:

"Det var Gud selv som skapte i oss et hjerte som søker etter ham. Slik som alle lengter, er det ikke noe som kan lovfestes eller tvinges, men derimot vokser det i oss etter hvert som vi oppdager mer av Guds karakter. Han skapte i oss en appetitt på ham gjennom å overøse oss med virkeligheten av hans godhet - hans uimotståelige kjærlighet..... Drivkraften bak den kristnes liv er ikke behovet for å prestere for Gud, men behovet for å ha fellesskap med ham. Bare når vi ser inn i ansiktet til ham som skapte oss i sitt bilde, blir vi kjent med hvem vi er og med ham vi er skapt for. Og på grunn av hvem han er, er det umulig å se inn i hans ansikt å forbli den samme. Når han smitter oss med sitt nærvær, dras vi inn i et vedvarende oppdrag av ham som elsker oss. Dette oppdraget er rett og slett å bli mer og mer i stand til å se ham i hans fylde. Sannheten er at vi i samme grad som vi forstår viktigheten og verdien av å tilbringe tid i hans nærvær, vil vi overgi oss til Den Hellige Ånds forvandlende verk i oss, og til å bli mer lik Jesus."

Jeg kjenner på en fornyet trang og lyst til å tilbringe mye tid bare med å være sammen med Herren. Måtte det bli min altoppslukende lidenskap! Det ber jeg om. Kom Hellige Ånd!

Bill Johnson skriver videre:

"Det å søke Guds ansikt er vårt aller største oppdrag. For å fullt ut kunne gripe tak i dette oppdraget som er å etterjage Herrens nærvær, må man være rede til å dø. Derfor er dette ikke en reise for de som er engstelige av natur, og den er altfor kostbar til at man drar ut bare av nysgjerrighet. Likevel vegrer jeg meg for å advare for prisen ved å søke Herrens nærvær. Jeg vil ikke at noen skal tenke at prisen skulle være for høy - ikke fordi prisen ikke er reell, det koster virkelig alt. Jeg nøler fordi realiteten er at sammenlignet med det en person får igjen, er prisen man betaler flaut liten. Når alt kommer til alt, handler det om vi gir alt av oss selv, for til gjengjeld å få alt av ham. Det har aldri eksistert en bedre byttehandel. Når vi gjør byttehandelen, finner vi ut at det som pleide å bety noe for oss, ikke betyr noe lenger."

Sviktende dømmekraft når Todd Bentley gifter seg på ny

Det er sviktende dømmekraft både hos Todd Bentley (bildet) og hans rådgivere, når Bentley nå har gått til det skrittet å gifte seg på nytt. Han har nå giftet seg med familiens barnepike, som han sto i et umoralsk forhold til under den såkalte Lakeland-vekkelsen.

Hans kone, Shonnah, ville tilgi og ta ham tilbake, men Todd Bentley stod på sitt og ville skilles. Han ville heller ikke følge rådene fra sine nærmeste rådgivere. Bentley giftet seg, i følge Rick Joyner, med barnepiken for to uker siden.

Det er også sviktende dømmekraft hos den profilerte Rick Joyner, når denne sammen med Jack Deere og Bill Johnson, arbeider for at Todd Bentley skal rehabiliteres og bringes ut i tjeneste igjen så fort det lar seg gjøre. Jeg synes det er flott at Bentley er villig til å gå i samtaler med andre, men det viser med all tydelighet at Bentley ikke på noen måte er rede til å gå inn i en kristen tjeneste igjen. Det har han vist ved å gifte seg på nytt. Han har også vært ubøyelig når det gjelder dette at han skulle skilles fra sin kone.

Bentley skal visstnok ha trukket seg tilbake fra offentlig tjeneste, men ikke mer enn at han fortsetter å produsere undervisningsmateriale på en nettside. Det foreligger også planer om å opprette en ny tjeneste ved navn Todd Bentley USA.

Men jeg er vel så bekymret for hans voldelige opptreden og alkoholforbruk.

Og hvor er det blitt av historiene om de som ble "vekket opp igjen fra de døde"? Hvorfor har vi ikke hørt noe mer om dem?

http://www.dagen.se/dagen/Article.aspx?ID=164457

Utfordrer min vantro

Jeg holder på å lese en bok som utfordrer meg veldig. Det vil si det er min vantro som utfordres, og det er jo egentlig bra! Boken jeg tenker på er Bill Johnsons bok: "Når himmelen inntar jorden." Bill Johnson som nylig besøkte Kristkirken i Bergen, er femtegenerasjons pinsepastor. Han er hovedpastor for Bethel Church i Redding i California, og sammen med sin kone Brenda, tjenestegjør han i et stadig økende antall menigheter som samarbeider om vekkelse. Dette nettverket av ledere går på tvers av kirkesamfunn, og det bygger relasjoner som hjelper forsamlinger til å leve i renhet og kraft.

Boken til Johnson som nå er oversatt til norsk, og utgitt på Prokla Media, forsøker å legge et bibelsk grunnlag for å vandre i Guds overnaturlige kraft. Jeg er helt enig med pastor Johnson, at vi ser altfor lite av Guds kraft i blant oss. Og vi forventer altfor lite av den også. I menigheten til Johnson opplever de daglige helbredelser, og en av bakgrunnene for dette, er at menigheten handler på den undervisningen de får. De går ut av kirkebygget og praktiserer den bibelske undervisningen om å be for de syke.

Det er jo helt umulig å lese Det nye testamente å ikke oppdage at helbredelser, befrielser, tegn og under var en integrert del av Jesu tjeneste. Men vi kan åndeliggjøre dette, og snakke om den symbolske betydningen av undergjerningene. Jeg er ganske flink til å "teologisere", og har ved å lese i denne boken, oppdaget at jeg har hatt lett for å gjøre det gjennom den sykdomsperioden jeg opplever. Jeg har virkelig trengt å bli utfordret til å tro Gud for større ting.

For jeg huser mye vantro. Og ber Gud om tilgivelse for det. Måtte Herren øke min tro!

I Apgj 5 leser vi om noen av de undergjerningene som skjedde i den første menighet: "Og ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Og med samme sinnelag var de alle samlet i Salomos buegang. Likevel var det ingen av de andre som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt, og stadig flere troende ble lagt til Herren, mengder både av menn og kvinner, slik at de også tok syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. En folkemengde samlet seg også fra byene omkring, og de kom til Jerusalem. De hadde med seg syke mennesker og noen som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet."

Legg merke til at de første kristne oppsøkte de syke, og tok dem med seg til de kristnes sammenkomster, for at de skulle bli helbredet. Dette er normalt kristenliv!

Jeg er glad for å regne pastor Reidar Paulsen i Kristkirken blant mine venner. Han skriver på sin blogg følgende, med henvisning til nettopp dette skriftstedet: "Jeg kan ikke finne noe i Skriften som sier at Gud ikke er i stand til å gjøre det igjen."

Dette skriftordet utfordrer meg veldig.