Under velsignelsen

 Når vi mister et familiemedlem eller en venn gjennom døden, når vi blir arbeidsløse, når vi stryker på en eksamen, når vi lever gjennom en separasjon eller en skilsmisse, når en krig bryter ut, når et jordskjelv ødelegger hjemmet vårt eller berører oss, er spørsmålet. "Hvorfor?" dukker opp spontant. "Hvorfor meg?" "Hvorfor nå?" "Hvorfor her?" Det er så vanskelig å leve uten et svar på dette "hvorfor?" at vi lett lar oss forføre til å koble hendelsene vi ikke har kontroll over med vår bevisste eller ubevisste evaluering. Når vi har forbannet oss selv eller latt andre forbanne oss, er det veldig fristende å forklare alt det ødelagte vi opplever som uttrykk eller bekreftelse på denne forbannelsen. Før vi helt innser det, har vi allerede sagt til oss selv: «Du skjønner, jeg har alltid trodd at jeg ikke var god. . . . Nå vet jeg det sikkert. Livets fakta beviser det."

Det store åndelige kallet til de elskede Guds barn er å trekke deres sønderknusthet bort fra forbannelsens skygge og sette den under velsignelsens lys. Dette er ikke så lett som det høres ut. Mørkets kraft rundt oss er sterk, og vår verden finner det lettere å manipulere selvavvisende mennesker enn selvaksepterende mennesker. Men når vi fortsetter å lytte oppmerksomt til stemmen som kaller oss den elskede, blir det mulig å leve ut vår sønderknuselse, ikke som en bekreftelse på vår frykt for at vi er verdiløse, men som en mulighet til å rense og utdype velsignelsen som hviler over oss. Fysisk, mental eller emosjonell smerte levd under velsignelsen oppleves på måter som er radikalt forskjellige fra fysisk, mental eller emosjonell smerte levd under forbannelsen.

Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Sorg og tap - en mulighet til å møte Gud på som aldri før

Bill Johnson, som nylig mistet kona - hun døde av kreft - har skrevet noe om sorg som jeg synes er så verdifullt at jeg har oversatt det til norsk:

"Øyeblikk med store tap er en mulighet til å møte Gud på en måte som du aldri vil få sjansen til i tider hvor ting går lett. Du er den eneste som kan velge hva du vil mate sjelen din med i hver sesong. Å være klar over Guds nærvær kommer ikke gjennom selvbestemmelse, men ved å overgi seg til Gud og Hans Ord. Han er trofast."

"Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg." (Salmme 23,4)

Når vi ikke har noe å tape

Når vi føler oss ensomme har vi et slikt behov for å bli likt og elsket at vi er overfølsomme for de mange signalene i miljøet vårt og lett blir fiendtlige mot alle som vi oppfatter som avviser oss. Men når vi først har funnet sentrum av livet vårt i vårt eget hjerte og har akseptert vår ensomhet ikke som en skjebne, men som et kall, er vi i stand til å tilby frihet til andre. Når vi har gitt opp vårt ønske om å bli fullt ut oppfylt, kan vi tilby tomhet til andre. Når vi først er blitt fattige, kan vi være en god vert. Det er virkelig gjestfrihetens paradoks at fattigdom gjør en god vert. Fattigdom er den indre disposisjonen som lar oss ta bort forsvaret vårt og konvertere våre fiender til venner. Vi kan bare oppfatte den fremmede som en fiende så lenge vi har noe å forsvare. Men når vi sier: "Vennligst gå inn - mitt hus er ditt hus, min glede er din glede, min tristhet er din tristhet, og mitt liv er ditt liv," har vi ingenting å forsvare, siden vi ikke har noe å tape, men alt til gi.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å be om Guds bamhjertighet

Det er sannsynligvis ingen bønn i kristendommens historie som har blitt bedt så ofte og nært som bønnen "Herre, se i nåde til meg." . . . Dette ropet om barmhjertighet er bare mulig når vi er villige til å innrømme at vi på et eller annet sted selv har noe å gjøre med tapene våre. Å rope om barmhjertighet er en erkjennelse av at det å skylde på Gud, verden eller andre for våre tap ikke gir full rettferdighet til sannheten om hvem vi er. For øyeblikket er vi villige til å ta ansvar, selv for smerten vi ikke forårsaket direkte, blir skylden konvertert til en erkjennelse av vår egen rolle i menneskelig brudd.

Bønnen om Guds barmhjertighet kommer fra et hjerte som vet at dette menneskelige brudd ikke er en dødelig tilstand som vi har blitt de triste ofrene for, men den bitre frukten av det menneskelige valget om å si nei til kjærlighet.

- Heni Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Tap

'Når en aktivitet eller en person fyller våre liv, inspirerer oss og gir oss livsglede, kan deres fravær få oss til å stupe inn i en følelse av total tomhet. Vi lever i en form av indre død. Livet flyter ikke lenger i oss. Vi fylles av en følelse av tap og sorg, en tyngde som ligner depresjon, som gjennomsyrer hele vårt vesen.

Denne smerten og denne tyngden er ikke en sykdom, men en helt normal reaksjon på et tap som berører selve meningen med våre liv'.

Jean Vanier i Seeing Beyond Depression, side 9. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.