Ekte åndelig liv

 "Det åndelige livet kan bare være ekte når det leves midt i smertene og gledene her og nå..Medfølelse ber oss om å gå dit det gjør vondt, å gå inn i smertestedene...Medfølelse krever at vi er svake med de svake, sårbare med de sårbare". - Henri Nouwen. Oversatt ti norsk av Bjørn Olav Hansen

Vi er vinduer til Guds kjærlighet

Disiplinen fellesskap gjør oss til personer; det vil si mennesker som gjenspeiler hverandre (det latinske personare betyr «klingende gjennom») en sannhet, en skjønnhet og en kjærlighet som er større, fyldigere og rikere enn vi selv kan fatte. I ekte fellesskap er vi vinduer som hele tiden tilbyr hverandre nye syn på mysteriet om Guds nærvær i livene våre. Derfor er fellesskapets disiplin en sann bønnedisiplin. Det gjør oss oppmerksomme på nærværet av Ånden som roper «Abba», Far, blant oss og dermed ber fra sentrum av vårt felles liv. Fellesskap er således lydighet som praktiseres sammen. Spørsmålet er ikke bare "Hvor leder Gud meg som en individuell person som prøvde å gjøre sin vilje?" Mer grunnleggende og viktigere er spørsmålet "Hvor leder Gud oss ​​som et folk?"

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å be om Guds bamhjertighet

Det er sannsynligvis ingen bønn i kristendommens historie som har blitt bedt så ofte og nært som bønnen "Herre, se i nåde til meg." . . . Dette ropet om barmhjertighet er bare mulig når vi er villige til å innrømme at vi på et eller annet sted selv har noe å gjøre med tapene våre. Å rope om barmhjertighet er en erkjennelse av at det å skylde på Gud, verden eller andre for våre tap ikke gir full rettferdighet til sannheten om hvem vi er. For øyeblikket er vi villige til å ta ansvar, selv for smerten vi ikke forårsaket direkte, blir skylden konvertert til en erkjennelse av vår egen rolle i menneskelig brudd.

Bønnen om Guds barmhjertighet kommer fra et hjerte som vet at dette menneskelige brudd ikke er en dødelig tilstand som vi har blitt de triste ofrene for, men den bitre frukten av det menneskelige valget om å si nei til kjærlighet.

- Heni Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)