Som jeg allerede antydet i den første artikkelen i denne serien, ble den siste delen av Paul Cains tjeneste en svært sårbar tid - både for ham selv og andre.
Det er uvisst hva som var den egentlige årsaken, men ensomhet og avvisning og ikke minst alle ryktene som han ble utsatt for, føre Paul Cain inn i en fase av livet hvor han søkte trøst i flaska. Han falt også på det seksuelle området, og innrømmet i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Charisma og på sin egen nettside, at han hadde hatt et homoseksuelt forhold og i perioder vært full.
'Jeg har slitt på to områder spesielt med homoseksualitet og alkoholisme,' innrømmet Cain 'i en lengre periode.'
Dette ble offentliggjort i februar 2005 og Paul Cain trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste. I forkant av - i april 2004 - hadde Rick Joyner, Jack Deere og Mike Bickle - konfrontert Cain med både hans homoseksualitet og det faktum at Cain var blitt sett full offentlig. Cain reagerte på dette med fornektelse. De tre - Joyner, Deere og Bickle - forsøkte å hjelpe Cain i den svært alvorlige situasjonen han var kommet opp i, men siden Cain fornektet det hele og ikke ønsket å ta imot hjelp og rådgivning strandet dette forsøket. Det ble gjort et nytt forsøk med en annen gruppe og i april 2007 ble rehabiliteringsfasen avsluttet og Paul Cain var tilbake i tjenesten igjen. Både Rick Joyner, Jack Deere og Mike Bickle, har satt spørsmålstegn ved denne rehabiliteringen og hvorvidt Cain var ærlig når han beklaget sitt fall. De konkluderte med at det var for tidlig å la Cain komme tilbake i en offentlig tjeneste.
Det har gått mange rykter om denne siste fasen av Paul Cains liv. Jeg har bevisst ikke ønsket å spre disse videre. Og jeg er grundig lei av disse klipp-og-lim-videoene som florerer i sosiale medier. De kan alle lage og fullstendig forvrenge hva som var den opprinnelige meningen. Jeg synes kristne burde holde seg for god til å spre slike ting. Samtidig skal vi være ærlige, også med de vanskelige tingene. Bibelen tegner ikke noe glansbilde av troens helter, men tegner et ærlig bilde for eksempel kong David. Han falt i seksuell synd og sørget til pog med å få drept mannen til kvinnen han lå med. Likevel ble hans tjeneste gjenopprettet etter en fase med syndserkjennelse og syndsbekjennelse.
Det var et bevisst valg jeg gjorde når jeg ikke nevnte Paul Cains fall i første artikkel. For det første ønsket jeg å lage en kronologisk framstilling av hans liv, vel vitende om at jeg ikke har fått med meg alle detaljene. Bloggkonseptet egner seg ikke til lange artikler. For det andre ønsket jeg at mine lesere skulle få se det verk Herren gjorde når han reiste opp en mann som Paul Cain. De bruddstykker jeg har fortalt viser oss en mann som, til tross for sine svakheter og skrøpeligheter og synder ønsket å leve nært Gud i en helhjertet overgivelse. For det tredje, og det skal jeg avslutte med, har ingen av oss noe som helst å skryte av. Alt, absolutt alt, beror på og er avhengig av Guds nåde. Vi kan alle falle. Bibelen sier: "Den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller." Når det gjelder profetier som ikke går i oppfyllelse, betyr ikke det at de nødvendigvis er falske. Det kan skyldes to ting: for det første, at den som formidler de profetiske ordene er umoden, og hvem er ikke det? For det andre, kan det være at det gjelder for en annen tid enn den tiden det er gitt: "Herren svarte meg: Skriv synet tydelig på tavler så det blir lett å lese! For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke, Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!"(Hab.2,2-3) Den eneste sikre testen på at en profeti er sann eller ikke er frukten og om det samsvarer med Guds Ord.
