Den siste tid er en profetisk tid

 Jeg tror at Skriften forutsier at den siste generasjonen på jorden før Herrens gjenkomst vil være djupt profetisk. En betydelig del av den profetiske Skrift vil bli oppfylt i denne siste generasjonen i tillegg til mysterier og åpenbaringer beseglet i Daniels dager for å bli åpenbart ved «endens tid» (omega-tid).

En av hovedhensiktene med dette, tror jeg, vil være å innrette folk til å bli «guddommelige delaktige i Hans veier». Tilbake i 1995 profeterte Paul Cain (bildet) over meg noe jeg aldri har glemt. Han profeterte viktigheten for ledernes Herre som vil instruere Guds folk i «hans veier». Israel så Guds kraft og gjerninger, men Moses forsto hans veier.

Dette innebærer en forståelse av ikke bare den utrolige fremvisningen av Guds kraft, men også grunnen til at den er sendt. Forstå hans hjerte, hans ønsker og hans motivasjoner. Dette tror jeg er relatert til å søke Herrens ansikt og hans indre … Hans hjertes ønsker.

Måtte vi gå inn i den sesongen for å forstå Guds veier og posisjonere oss for å samarbeide med himmelen for å vise ikke bare hans makt, men hans guddommelige egenskaper.

- Paul Keith Davis/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: Det kommer en hellighetsvekkelse hvis kjennetegn er tårer

Jeg er blitt så minnet om den profetien Paul Cain (bildet) kom med ett år før hn døde. Her i min oversettelse:

"Dere kommer til å se ting som vil gjøre enkelte av dere målløse i flere dager. Det kommer en gjenoppblomstring av gudsfrykt - det kommer plutselig, uventet og er ikke annonsert. En ny dag er i anmarsj! Det er ingen reprise av noe som har vært - det vil ikke finnes noe å sammenligne det med. Dette vil bli et kjennetegn på den store bølgen Ånden vil sende over hele verden.  Det vil handle om hellighet og rene hjerter - og det vil være bortkastet tid å gjøre folk rede for det som kommer. Dette vil komme PLUTSELIG! Dette vil være en vekkelse som kjennetegnes av tårer, men også av bemerkelsesverdig intimitet med Den Hellige Ånd." (13.februar 2018/Paul Cain/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 6

Etter 30 år i stillhet og borte fra den offentlige scene sto Paul Cain frem igjen. I denne fasen av hans liv og tjeneste kalte han menigheten tilbake til hellighet og renhet. Han profeterte til mennesker i høye stillinger, og dro ved en anledning til Irak for å snakke med selveste Saddam Hussein. Han var rådgiver for tre presidenter, og møtte også mange kirkesamfunnsledere, blant annet John Wimber. Wimber skulle senere bryte samarbeidet med Cain på grunn av spenningene mellom Vineyard bevegelsen og de såkalte Kansas-profetene.

Som jeg allerede antydet i den første artikkelen i denne serien, ble den siste delen av Paul Cains tjeneste en svært sårbar tid - både for ham selv og andre.

Det er uvisst hva som var den egentlige årsaken, men ensomhet og avvisning og ikke minst alle ryktene som han ble utsatt for, føre Paul Cain inn i en fase av livet hvor han søkte trøst i flaska. Han falt også på det seksuelle området, og innrømmet i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Charisma og på sin egen nettside, at han hadde hatt et homoseksuelt forhold og i perioder vært full.

'Jeg har slitt på to områder spesielt med homoseksualitet og alkoholisme,' innrømmet Cain 'i en lengre periode.'

Dette ble offentliggjort i februar 2005 og Paul Cain trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste. I forkant av - i april 2004 - hadde Rick Joyner, Jack Deere og Mike Bickle - konfrontert Cain med både hans homoseksualitet og det faktum at Cain var blitt sett full offentlig. Cain reagerte på dette med fornektelse. De tre - Joyner, Deere og Bickle - forsøkte å hjelpe Cain i den svært alvorlige situasjonen han var kommet opp i, men siden Cain fornektet det hele og ikke ønsket å ta imot hjelp og rådgivning strandet dette forsøket. Det ble gjort et nytt forsøk med en annen gruppe og i april 2007 ble rehabiliteringsfasen avsluttet og Paul Cain var tilbake i tjenesten igjen. Både Rick Joyner, Jack Deere og Mike Bickle, har satt spørsmålstegn ved denne rehabiliteringen og hvorvidt Cain var ærlig når han beklaget sitt fall. De konkluderte med at det var for tidlig å la Cain komme tilbake i en offentlig tjeneste.

Det har gått mange rykter om denne siste fasen av Paul Cains liv. Jeg har bevisst ikke ønsket å spre disse videre. Og jeg er grundig lei av disse klipp-og-lim-videoene som florerer i sosiale medier. De kan alle lage og fullstendig forvrenge hva som var den opprinnelige meningen. Jeg synes kristne burde holde seg for god til å spre slike ting. Samtidig skal vi være ærlige, også med de vanskelige tingene. Bibelen tegner ikke noe glansbilde av troens helter, men tegner et ærlig bilde for eksempel kong David. Han falt i seksuell synd og sørget til pog med å få drept mannen til kvinnen han lå med. Likevel ble hans tjeneste gjenopprettet etter en fase med syndserkjennelse og syndsbekjennelse.

Det var et bevisst valg jeg gjorde når jeg ikke nevnte Paul Cains fall i første artikkel. For det første ønsket jeg å lage en kronologisk framstilling av hans liv, vel vitende om at jeg ikke har fått med meg alle detaljene. Bloggkonseptet egner seg ikke til lange artikler. For det andre ønsket jeg at mine lesere skulle få se det verk Herren gjorde når han reiste opp en mann som Paul Cain. De bruddstykker jeg har fortalt viser oss en mann som, til tross for sine svakheter og skrøpeligheter og synder ønsket å leve nært Gud i en helhjertet overgivelse. For det tredje, og det skal jeg avslutte med, har ingen av oss noe som helst å skryte av. Alt, absolutt alt, beror på og er avhengig av Guds nåde. Vi kan alle falle. Bibelen sier: "Den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller." Når det gjelder profetier som ikke går i oppfyllelse, betyr ikke det at de nødvendigvis er falske. Det kan skyldes to ting: for det første, at den som formidler de profetiske ordene er umoden, og hvem er ikke det? For det andre, kan det være at det gjelder for en annen tid enn den tiden det er gitt: "Herren svarte meg: Skriv synet tydelig på tavler så det blir lett å lese! For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke, Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!"(Hab.2,2-3) Den eneste sikre testen på at en profeti er sann eller ikke er frukten og om det samsvarer med Guds Ord.

Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 5

Invitasjoner til møtekampanjer og konferanser strømmet på for Paul Cain. Han ble mer og mer etterspurt, noe som skapte store utfordringer. Mange skrev til ham for å spørre om forbønn. Telefonen ringte ustanselig. I tillegg til dette var det rivalisering og misunnelse blant helbredelsesevangelistene på den tiden. Mange rykter florerte. Det ble stadig vanskeligere å trekke seg tilbake for å være alene med Herren. Noen av helbredelsesevangelistene falt også for umoral og Paul Cain innrømmer at han selv ble kritisk overfor de som kritiserte ham.

En natt talte Herren klart og tydelig til Paul Cain og sa til ham at han måtte se å komme seg ut av stresset og travelheten:

'Jeg kommer til å ta deg til side og føre deg ut i ørkenen inntil en ny type tjenester reises opp. I de dager kommer denne tjenesten til å tas videre uten superstjerner.'

Herren ga Paul det løftet at hans mor ikke ville dø før Paul sto ansikt til ansikt med en ny type ledere - menn og kvinner som hadde lært fortidens lekser og som vil bli en hær, som ikke elsket verden.

Nøkkelordet i denne sammenhengen var 1.Joh.2,15-17:

'Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden - kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier - det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.'

Paul hadde over tid blitt mer og mer bekymret over den retningen tjenesten hans hadde tatt. Han hadde drevet seg så hardt at han ikke lenger hadde tatt tid til å være sammen med Herren på samme måte som han hadde vært så nøye med i begynnelsen av sin tjeneste. Han hadde glemt morens gode råd: 'Vær så liten du kan og la Gud være så stor han kan være.' Økonomien var god, glamouren og prestisjen var der, men han hørte ikke Guds stemme så klart som før.

Paul var fullstendig klar over at han ikke hadde det bra. Han hadde mistet den intime relasjonen med Herren. Men hvordan i all verden skulle han klare å hoppe av karusellen som gikk stadig fortere? Det er da Paul blir syk. Han klarer ikke lenger å holde tritt med alle forpliktelsene sine, og fordi han ikke klarer å reise som før kommer det stadig inn færre penger. Og det er mye som skal betales. Å drifte et så stort telt som han har krever både penger til materiell og mannskap. Han blir så dårlig at han forbereder seg på å dø.

Det er i denne tiden at Herren kaller ham til side. Han føler en ny lengsel etter å leve nært Herren og til å gjøre djupdykk i Guds ord. Han kjenner på en djup lengsel etter å oppleve Herren og ikke mennesker. Han husker noe som Herren hadde sagt til ham for lenge siden:

'Paul, jeg har ikke kalt deg til å bli berømt, jeg kalte deg til å være lydig.'

På samme måte som Evan Roberts, som var en forgrunnsfigurene i vekkelsen i Wales, og som plutselig trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste, gjorde Paul Cain det samme. Paul Cain ønsket å tilbringe tid i Guds nærvær i stillhet og bønn. I 30 år omfavnet han villig denne tiden i ørkenen.

Kritikerne var mange. Flere mente han hadde sviktet kallet. Han ble latterliggjort og ryktene om ham svirret. Men Paul Cain levde et stille liv med Herren, tilbaketrukket fra det offentlige liv fordi han fulgte Guds kall om å sette Kristus først. Så fikk folk si hva de ville. Det gjør de fremdeles den dag i dag om denne perioden av Paul Cains liv. Spørsmålet er om vi skal lytte til rykter eller takke Gud for at Han leder folk på sin måte.

fortsettes

Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 4

Paul Cain (bildet) oppdaget tidlig at mange av de andre helbredelsesevangelistene ikke brukte så mye tid i bønn som han gjorde og de fastet heller ikke så mye. Istedet gikk de heller ut med venner for å spise en bedre middag. Paul Cain derimot hadde for vane å tilbringe flere timer alene med Herren for å vente på et buskap fra Herren som han skulle gi videre til de som skulle høre på ham. Hans lengsel etter Herrens nærvær var så intens at han ba sine medarbeidere om å låse ham inne på et rom så han kunne være alene med Herren hele dagen. Han ba også om at de satte et bind foran øynene hans på vei til møtelokalet slik at ingenting kunne distrahere ham fra det synet Herren hadde gitt ham i bønn.

En dag tok han ikke dette så høytelig. Han bestemte seg for å være litt mere sosial, slik de andre helbredelsesevangelistene var. Han gikk til teltet der møtene skulle være og Herren viste ham en kvinne som var i behov for forbønn. Han begynte med det samme å beskrive hennes symptomer og skulle nevne hennes navn da alt plutselig stoppet opp.

"Å!", ropte han: "Jeg har syndet mot Herren. Salvelsen har forlatt meg. Jeg kan ikke be for noen flere i kveld. Jeg må gå tilbake til rommet mitt og omvende meg."

Paul Cain forlot tusenvis av mennesker som hadde møtt opp for å høre på ham. Det ble ikke noe møte denne kvelden. Paul Cain var på rommet sitt sønderknust og bedende. Møtene fortsatte neste dag.

Paul Cain dro ofte til et retreatsted som ble kalt 'A Thousand Oaks' ved Lake Sherwood i nærheten av Santa Maria i California. Dette stedet tilhørte en av sine venner. Det var et vidunderlig stille sted hvor han kunne være for seg selv og forberede seg til møtene han skulle ha. Det var etter en slik retreat at Herren kom til ham mens han kjørte bil på vei tilbake derfra. En engel kom til ham i bilen og meddelte at Herren hadde kalt ham til å leve som enslig. Dette ble svært vanskelig for Paul Cain og det pågikk en kamp i hans liv før han kunne si ja til et slikt kall. Men Paulus skriver jo i 1.Kor. at noen er kalt til å leve enslig.

Dette kallet skulle snart bli testet når en av hans venner, den tidligere presidenten for The National Bankers' Life Insurance, døde. Han var en av de rikeste mennene i verden og hadde finansiert møteteltet til Paul Cain som hadde 12.000 sitteplasser. I sitt testamente hadde han overlatt hele sin enorme formue til Paul Cain. Det var bare en betingelse: at Paul Cain giftet seg. Det var en spesiell dame denne forretningsmannen hadde i tankene. Paul Cain takket nei til den den enorme formuen.

Det var ikke siste gangen Paul Cain skulle utsettes for noe slikt. Ved en annen anledning ba han for Mary Virginia, et fremstående medlem av den berømte Hutton-familien, som hadde brukket ryggen i en ulykke. Hun ble helbredet. Når hun døde noen år senere testamenterte hun hele sin formue sammen med den formuen hun hadde arvet etter sin avdøde bror. Det var snakk om svært mye penger. Men Herren sa til Paul Cain at om han tok 1 dollar av disse pengene ville han miste salvelsen. Paul Cain takket nei.

Ved en annen anledning hadde en dommer fra California skapt seg en formue i forbindelse med oljeindustrien. Denne dommeren spurte Paul Cain om han kunne sitte ved hans side når han døde. Det takket Paul Cain ja til. Da dommeren døde hadde han testamentert 8 millioner dollar til Paul Cain. Også denne gangen sa Herren at Paul Cain måtte takke nei til pengene om han skulle beholde salvelsen over livet sitt. Paul Cain sa ved flere anledninger at han aldri hadde angret på at han ikke tok imot alle disse pengene. Herrens salvelse var mer verdt.

fortsettes

Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 3

Mens han ennå var en tenåringsgutt opplevde Paul Cain (bildet), et kall til å reise til Tulsa i Oklahoma. Pinseretningen Assemblies of God hadde en menighet der, Bethel Temple, som  hadde vært en stor og aktiv menighet, men som nå opplevde en dramatisk nedgangstid.

Herren hadde gitt Paul Cain noen profetiske ord til menighetens pastor, dr.Ward og overleverte disse. Han foreslo også overfor dr.Ward at han kunne holde noen helbredelsesmøter i Bethel Temple, og dr.Ward sa han skulle ta det opp med eldsterådet.

Dagen etter fikk Paul Cain beskjed om at eldsterådet hadde takket nei. De ville ikke vite av noen tenåringspredikant. Pastor Ward var sjokkert.

Det ble til at Paul Cain tok kontakt med Raymond T. Richie, som selv holdt helbredelsesmøter, og som var pastor for Revival Temple, en uavhengig menighet i Tulsa, med langt større antall sitteplasser enn Bethel Temple, og som også opplevde nedgangstider. Paul fortalte hva som hadde skjedd i Bethel, og Richie åpnet dørene for tenåringspredikanten Cain. Han kunne begynne sine møter neste søndag.

Dette skulle bli møtekampanjen hvor Paul Cain virkelig fikk se sin nådegave i funksjon:

Gjennom nådegaven 'kunnskapsord ved Ånden' kalte tenåringsgutten Cain ut mennesker i salen. Han kunne fortelle dem hva de het, og hva slags sykdommer de led av. Mennesker ble sterkt berørt, og mange ble momentant helbredet. Dr.Ward deltok på disse møtene, med tusener tilstede, og var svært lei seg for hva Bethel Temple hadde gått glipp av.

Men Raymond T. Richie var bekymret for en ting. Midt oppe i gleden over alle som ble helbredet og frelst, bekymret han seg for at tenåringsgutten avslørte synd blant folk. Cains dager i Tulsa var derfor over. Pastot Richie sendte Cain videre til Sacramento. Han mente det var større behov for Paul Cain der! Richie overlot Cain til en venn som var pastor for menigheten som hadde sine møter i Gouvenor's Hall, uten å fortelle denne pastoren som de åpenbaringsgavene Paul Cain hadde.

I forbindelse med et av møtene i Sacramento stilte Paul Cain seg frem i møtet og pekte på en av møtevertene og ropte ut: "Din gamle hykler, sier Herren! Hvordan kan du stå der og ha noe som helst med det som skjer i dette møtet å gjøre når du vet hva som pågår i ditt eget hjerte? Du planlegger å stikke av med den kvinnen som sitter der borte ( Cain pekte direkte på henne ) mot slutten av denne uka og forlate din kone som sitter der borte ( Cain pekte på henne )." Både mannen, kona og den andre kvinnen var totalt ukjente for Paul Cain. Cain fortsatte å profetere: "Hun er mor til dine tre barn og du forråder dem. Din gamle hykler!"

Den anklagede møteverten, en stor kraftig kar, gikk raskt opp mot der Paul Cain sto. Noen av de andre møtevertene forsøkte å stanse ham.

"La ham være, han kan ikke skade Guds salvede,"ropte Paul Cain.

Det neste som skjedde var at møteverten slapp kollektkurven han bar på og løp mot plattformen. Idet han sto bare en armlengs avstand fra Paul Cain falt han om gråtende og ropte ut: "Det er sant alt sammen, hva skal jeg gjøre?"

Mens mannen lå der gråtende pekte Paul Cain på en kvinne: "Og du kvinne, hvis du ikke omvender deg så kommer jeg til å fortelle hva som du har gjort på rom nummer 202 på motellet du har vært på i dag."Kvinnen falt i gulvet, gråt og ba om tilgivelse. Paul fortsatte å peke ut mennesker og fortelle om hvem som rotet med hvem. Når møtet gikk mot slutten var ikke pastoren å se noe sted, så Paul måtte avslutte møtet selv.

Tidlig neste morgen fikk Paul en telefon fra hotell-resepsjonen med beskjed om at han måtte skru på radioen. På radioen var det et program hvor pastoren opprømt fortalte om det som hadde skjedd kvelden før og fortalte at de sto midt oppe i en vekkelse, og ba folk om å komme til møtene. Radiojournalisten spurte hvor pastoren hadde vært siden han ikke hadde avsluttet møtet. "Vel, jeg må innrømme at jeg lå under det store flygelet og bekjente alle mine synder."

fortsettes

Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 2

Helt fra tidlig barndom hadde Paul Cain (bildet) en evne til å 'se'. Han 'så' ting som ville skje med klassekamerater og med venner - og det stemte. De ble vant med at Paul 'var annerledes'. Åtte år gammel var han en ivrig leser av Det nye testamente. Han trakk seg ofte unna. Likte ikke å være der det var støy og bråk og mennesker.

Han samlet på jernbanenagler. Slike svære spikre som var festet til tresvillene. De satte han opp i rekke og rad - og preket for dem! Han drømte om å tale til store forsamlinger. Syntes han at han hadde for få tilhørere, la han ut på leting etter mer spiker! Paul bygget sin første 'kirke'
 før han var ni år. Da han manglet tak, rev han like så godt taket av et uthus på eiendommen hvor de  bodde. Han trodde ikke faren hadde noe i mot det. Men der tok han feil. Faren forlangte at taket på uthuset ble satt opp igjen!

Pastoren i baptistmenigheten hvor Cain-familien hørte hjemme forstod at den lille gutten hadde et forkynnerkall. Han begynte å ta med seg Paul på sykebesøk.  Den lille gutten 'så' nemlig på forhånd hvem som kom til å bli helbredet før de ba for dem. Paul fortalte om en slik episode, tilfellet med Mary,  på sine eldre dager:

Lenge før de ankom sykehuset beskrev Paul Cain for sin pastor følgende: De ville møte en kvinne på omlag 60 år som hadde på seg en blomstrete rosa kjole. Hun ville ligge døende i en seng på grunn av kreft. Ved fotenden av sengen ville broren hennes, Thomas, stå kledd i arbeidsklær.

Når baptistpastoren og Paul kom til sykehuset var det akkerat slik Paul hadde sett det. Mary ble også momentant helbredet - akkurat slik som Paul hadde forutsagt det.

Paul Cain gikk under navnet: little brother. Det var det engelen, som stadig besøkte ham, kalte Paul Cain. Det hendte titt og ofte at Paul inviterte 10-12 av nabolagets gutter sammen med bestemoren sin og foreldrene til gudstjenester. Da sang de og priste Gud. Baptistmenigheten som Cain-familien tilhørte var ikke overvettes begeistret for denne gutte-predikanten. Det var derimot pinsevennene, og fra dem fikk Paul Cain stadig invitasjoner.

Det første stormøtet Paul Cain talte i var i Dallas, Texas. 500 mennesker hadde kommet for å høre ham. Når han så den store folkemengden og stilte seg foran dem for å tale, ble han så redd at han skalv over hele seg og klarte ikke å si et eneste ord. De som var kommet for å høre ham trodde at skjelvingen skyldtes at Den Hellige Ånd var kommet over ham. De stormet fram til plattformen i det de bekjente sine synder og ble omvendt. Flere ble også helbredet. Den unge Paul Cain ble stående helt stille og så på det forunderluge som fant sted foran øynene hans. Slik ble han stående skjelvende en halv time før han klarte å sette seg. Alt dette skjedde uten at Paul Cain hadde sagt et eneste ord. Neste dagen spredte nyheten seg om at det hadde brutt ut vekkelse i forbindelse med den unge mannens preken.

Når Paul Cain var blitt 14 år hadde han allerede en fast radiotjeneste og holdt helbredelsesmøter i et lite telt. Han reiste tvers over Amerika som evangelist og ba for syke, og så mange helbredet.

fortsettes

Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 1

Paul Cain (bildet) døde i går, 90 år gammel. Cain ble av mange ansett å ha en profets-tjeneste. De siste årene var svært sårbare år, men han var like til det siste i aktiv forkynnertjeneste.

Det gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg for mange år siden leste om hans mor, Anna Cain. Når hun gikk gravid med Paul i 1929 var hun svært syk av tuberkulose og kreft og det var ikke ventet at hun ville overleve. Til alles store overraskelse overlevde hun, og sønnen Paul, ble født 16.juni 1929.

Men la oss se litt nærmere på denne fascinerende historien:

1929 var et av de mest turburlente årene i nyere amerikansk historie. Anna Cain var 44 år dette året. Ektefellen, William Henry Cain, var jøde, 56 år og svært fattig. Anna hadde store helseutfordringer. Hun hadde store hjerteproblemer, og hadde langt fremskreden tuberkulose. Som om dette ikke var nok hadde hun kreft i eggstokkene og brystkreft.

På grunn av hennes svært alvorlige sykdomstilstand måtte Anna bryte opp fra det lille tettstedet Garland, omlag 96 kilometer fra Dallas i Texas. Ved universitetssykehuset i Dallas arbeidet en av USA's fremste kreftspesialister på den tiden. Anna takket ja til å teste ut en ny kreftbehandling, men  etter en stund innså kreftlegen at ingenting kunne gjøres for å redde Annas liv. Hun ble sendt hjem til Garland for å dø.

Når hun kom hjem begynte hun å rusle rundt bomullsåkrene og bjørkelundene. Der øste hun ut sitt hjerte til Herren. Anna hadde en sterk tro på Herren.

Lik Hanna i 1.Sam 1,10-11 ga hun barnet hun bar på til Herren. Hun ba til Gud helt frem til midnatt. Da åpenbarte en engel seg for henne. Engelen rørte ved hennes høyre skulder og sa:

'Datter, vær ved godt mot, du skal leve og ikke dø. Barnet du bærer er en gutt som jeg vil salve til å forkynne evangeliet lik apostelen Paulus; og du skal gi ham navnet Paul.' (Paulus på norsk)

Anna ble umiddelbart helbredet. Hun ble over 100 år, og både hun og gutten ble av legene som behandlet henne karakteriset som et mirakel. Til og med huden som var ødelagt av kreften på Annas bryst var som ny!

Anna Cain fortalte ikke sønnen om Herrens kall til ham før Herren selv åpenbarte dette for Paul. Da var han åtte år gammel.

Som barn ble Paul ofte misforstått av andre barn fordi han ikke likte de samme tingene som de andre barna. Dessuten var han forferdelig sky. Syv år gammel hadde Paul en omvendelseserfaring, og denne ga han, for å bruke hans egne ord, 'uslokkeligkjærlighet til Jesus.' Ganske snart begynte han å gå lange turer rundy bomullsmarkene bare for å være sammen med Jesus.

En kveld han var i den lokale baptistkirken ble han spesielt oppmerksom på at Herrens nærvær hvilte over ham. Denne følelsen hadde han hele veien hjem og han hadde en opplevelse av at Herren ville tale til ham. Plutselig hørte han Herren si navnet hans! Skrekkslagen løp han hjem bare for å gjemme seg under dyna.

Hjemme var hans 14 år gamle søster, Mildred, vitne til at Herren talte til hennes bror med en hørbar stemme og hun skulle bli en livslang støtte for Paul Cain.

Paul Cain har aldri delt offentlig hva Herren talte til ham om denne dagen. Det han har delt er at om Paul Cain holdt seg ren ville han nå et stort antall mennesker med evangeliet.

fortsettes

Et profetisk budskap for 2018 - om hellighet

Dette profetiske budskapet av Paul Cain (bildet), er helt i tråd med det jeg selv har kjent i lengre tid som et budskap for vår tid. Paul Cain fikk disse ordene av Herren 2. februar i år. Her i min oversettelse:

"Du vil komme til å se noe som vil etterlate noen av dere uten ord i dagesvis! Det kommer en gjenoppblomstring av gudfrykten - det vil skje plutselig, uventet og uanmeldt.

En ny dag kommer! Det er ikke noen reprise - dette vil være noe som ikke kan sammenlignes med noe annet. Dette vil være kjennetegnet på en stor Åndens bølge som vil skylle over jorden.

Den vil handle om hellighet og hjertets renhet - og det er bortkastet tid å fortelle folk at de må være rede. Det kommer bare - plutselig!

En vekkelse hvis kjennetegn er tårer, men også djup intimitet med Den Hellige Ånd."