Fantastisk!

Jeg må bare få dele denne store gleden med dere! Se! Min gode venn, Canon Andrew White, som har langt fremskreden MS sto på egne bein i 20 minutter i dag. Dette er et stort under! Andrew, som har vært døden nær flere ganger, blant annet av Covid-19, og så vidt har overlevd, befinner seg for tiden i Bethel Church i Redding California.

Andrew har vært helt avhengig av rullestolen sin lenge - vi snakker år. Det å få stå på beina igjen må være fantastisk stort. Det vet jeg litt om, som har Parkinson. Så i dag fryder jeg meg med Andrew, Jeg drømmer om at han kommer hjem fra Redding helbredet. Andrew skal være i Redding til januar. Et team med kristne leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter jobber sammen med ham. Mens han er i Redding underviser Andrew i Bethel Church.

La oss huske Andrew i våre bønner!

Bethel Church i Redding gir bort 1,7 millioner kroner til brannofre

Medlemmene av Bethel Church i Redding California (bildet) gir bort 1,7 millioner kroner for å hjelpe de som har mistet sine hjem i de forferdelige skogbrannene i California. Planen er å gi 1000 dollars til hver av de rammede familiene. Selve menighetslokalet er utleid til Frelsesarmeen, og de bruker det til å dele ut nødhjelp til de som trenger det. Et hundretalls frivillige fra menigheten hjelper også til for å gi praktisk hjelp til de som har mistet alt.

Utgangspunktet var at Bethel Church skulle hjelpe de 150-200 hjemmene som først var rammet av katastrofen. Men etter hvert som brannområdet har utvidet seg og enda flere er rammet, har tallet nå kommet opp i 1000 ødelagte hjem.

"Dette er et steg i tro for oss. 200.000 dollars (omtrent 1,7 millioner norske kroner) er en utfordring for oss, men ved hjelp av menighetens medlemmer og våre venner verden over skal vi klare det," står det å lese i en uttalelse fra menigheten. Pengene er ment å brukes til mat, bensin og luftrensere og andre ting som er nødvendige i den vanskelige situasjonen mange husløse nå befinner seg i. Noen har mistet alt de eide.

Siste nytt fra branninfernoet i Redding

Her her siste nytt fra Bethel Redding:

Hovedpastoren Bill Johnson, her sammen med sin kone, Beni, skriver i en mail til sine venner og forbedere, som jeg har oversatt:

"Jeg er på vei tilbake fra England og befinner meg akkurat nå et eller annet sted over Atlanterhavet. De første nyhetene fra nabolaget vårt var helt forferdelige. Min kone, Beni, måtte evakuere. Hun var helt sikker på at huset vårt var tapt på grunn stedet hvor det brant, og hvor brannen spredte seg.

Men det synes som om hjemmet vårt og husene rundt oss er spart. Flere av de som er i staben vår fikk beskjed om at deres hjem også var ødelagt. Hver og en av dem har så langt funnet ut at deres hjem er spart, selv om hus i nærheten til deres er ødelagt. Hjemmet til en av pastorene våre ble reddet av en brannmann idet flammene kom nær til hans hjem. Brannmannen tillot ikke at flammene fikk nå huset hans. Brannen ødela gjerdet hans, men ikke huset, hvilket er bemerkelsesverdig i dette branninfernoet. Vi er så takknemlige.

På grunn av det store antallet personer som er en del av menighetsfamilien vår, så er det sannsynlig at vi også vil få del i dårlige nyheter. Vi feirer seirene over hjem som er spart, og vi har djup medfølelse med alle de som nå opplever tap.

Det er helt utrolig å være vitne til det bønneropet som stiger opp fra de hellige for oss og for byen vår. Takk skal dere ha. Takk skal dere ha. Takk skal dere ha.

Som dere forstår trenger vi regn, uten torden og lyn, hvilket på denne tiden av året er umulig. Men det er slett ikke det for Gud.

Nok en gang, takk skal dere ha, venner!

Bill Johnson, Senior Pastor, Bethel Chruch Redding, California"

Hva er det med disse kristne?

Hva er det med enkelte kristne som får dem til å hate så mye? En forferdelig brann rammer nå Redding i California. Liv går tapt. Mennesker mister sine hus og hjem. I dette området finnes også Bethel Church, som mange nordmenn har et forhold til. Noen et positivt, andre et mer anstrengt forhold. Så legges det ut bilder i sosiale medier av skogbrannene som herjer Redding og som kan nå også lokalene til Bethel Church, og folk trykker liker på muligheten til at kirken brenner ned! 

Jeg ser på disse 'liker' klikkene og tenker på det Jesus sier til sine disipler når de ved en anledning vil be ild komme ned fra himmelen, for å fortære noen samaritanere som ikke ville gi Jesus og disiplene hans husly. Da sier Jesus:

"Dere vet ikke hva slags ånd dere er av." (Luk 9,55)

Nei, man kan saktens undre seg hva det er som rir enkelte kristne. Så mye hat deres liv huser.

Vi har mange av disse som sitter skjult bak en datamaskin og skal "bedømme" andre kristne. De er ofte ensomme svaler, uten noen form for teologisk utdannelse eller kompetanse, men over natten er de blitt 'bibellærere' og skal fortelle alle og enhver som gir dem rom hva som er rett og hva som er gal lære. Og noen låner sitt øre til dem, og følger deres hatefulle kommentarer.

Bare denne uken ligger det kommentarer ute hos noen av disse hvor jeg beskrives som "psykiatrisk", "psykiatrisk tilfelle", eller sågar "psykiatrisk pleiepasient" fordi jeg har skrevet om ting de ikke liker. De gjør seg visst ingen refleksjoner om hvordan dette rammer et annet menneske og vedkommendes familie. Det slår meg: ikke-kristne omtaler ikke hverandre på en slik måte om de har forskjellige meninger! Men kristne gjør det!

Mange kristne har mistet sine hjem i Redding. Likevel trykker kristne liker på brannbildene! Så sprøtt.

Canon Andrew White forteller at det ikke finnes noen menighet som støtter ham og det store arbeidet han driver for å hjelpe de fattige og de forfulgte som Bethel Redding. Når Canon White opplever kriser i sitt arbeide, og det skjer ofte, så er folk fra Bethel der med en gang. Og så sitter det kristne i Norge som synes det er flott om menigheten mister sitt lokale i brann! Det er ikke til å tro. Men slik er det. Vi kan være uenige om teologi - også om Bethel Chruch - men kristen tro og hat hører ikke sammen! Og vi setter ikke sykdomsdiagnoser på hverandre bare fordi vi er uenige i lærespørsmål.

Når jeg leser slikt, tenker jeg: Vil jeg virkelig kalle meg kristen?

La oss i dag be for alle som rammes av branninfernoet i Redding.

Billedtekst: Branninfernoet i Redding.

Salvelsen bryter åket

Fram til i går var Kim Walker et fullstendig ukjent navn for meg. Men etter å ha blitt gjort kjent med noen av hennes sanger, gjennom lovsangeren og bønneledern i Oase, Ruth Irene Grimstad, fikk jeg del i en sjelden tjenestegave gitt til Kristi legeme. Store deler av formiddagen i går lyttet jeg igjen og igjen til noen av sangene hennes, og Gud berørte meg så sterkt.

Det eneste jeg vet om hennes bakgrunn er at hun er lovsangsleder i Bethel Church i Redding, og at hun karakteriseres som en glad og radikal Jesus elsker. Det passer i grunnen bra slik jeg har opplevd henne gjennom hennes åndsfylte sanger.

Nå er tekstene veldig Jesusfokuserte, sangene er fulle av lovprisning og takk og melodiene fengende, men det er noe annet som griper meg så sterkt. Det er den salvelsen som hviler over Kim Walker. Den er det ikke vanskelig å dra kjensel på, og det var forunderlig hvordan Guds hellighet og nærhet bredte seg i huset vårt etter hvert som vi lot disse sangene fylle det. Her er hele familien veldig begeistret over det vi har hørt og sett via You Tube.

Dette med Guds salvelse er noe forunderlig rart. Jeg har opplevd den komme over meg mange ganger i ulike sammenhenger. Jeg husker møter i Russland, hvor jeg fysisk sett har vært svært sliten av reisen og de mange inntrykkene, og av sykdom. Men så har salvelsen kommet, og borte er all slitenhet. Når Ordet forkynnes er det som om en ny kraft er over en, ordene flyter nærmest av seg selv, og mennesker vi ber for blir helbredet. Det samme har jeg opplevd i Norge, og i mange andre land hvor jeg har preket.

Hos profeten Jesaja heter det:

"På den dagen skal det skje:Byrden han la på din skulder, skal bli tatt av, og åket han tvang på din nakke. Åket skal bli ødelagt av salveoljen." (Jesaja 10,27. Bibelen Guds Ord)

Her ligger det en hemmlighet. Ikke ved kraft, og ikke ved makt, men ved Guds Ånd.

Salvelsen bryter åk, det har vi opplevd i egne liv, og sett i andres. Derfor ber vi om den stadig vekk.