Vi lever i høyprofetiske tider

Vi lever virkelig i spennende tider, hvor Gud utøser sin Ånd over alt kjød, og hvor Jesu gjenkomst er nært forestående. Irske Robin Mark er en av de lovsangslederne jeg gjerne lytter til. Sangen jeg vil dele med deg i dag er også ledsaget av nydelige bilder fra Israel og Jordan.

Salvelsen bryter åket

Fram til i går var Kim Walker et fullstendig ukjent navn for meg. Men etter å ha blitt gjort kjent med noen av hennes sanger, gjennom lovsangeren og bønneledern i Oase, Ruth Irene Grimstad, fikk jeg del i en sjelden tjenestegave gitt til Kristi legeme. Store deler av formiddagen i går lyttet jeg igjen og igjen til noen av sangene hennes, og Gud berørte meg så sterkt.

Det eneste jeg vet om hennes bakgrunn er at hun er lovsangsleder i Bethel Church i Redding, og at hun karakteriseres som en glad og radikal Jesus elsker. Det passer i grunnen bra slik jeg har opplevd henne gjennom hennes åndsfylte sanger.

Nå er tekstene veldig Jesusfokuserte, sangene er fulle av lovprisning og takk og melodiene fengende, men det er noe annet som griper meg så sterkt. Det er den salvelsen som hviler over Kim Walker. Den er det ikke vanskelig å dra kjensel på, og det var forunderlig hvordan Guds hellighet og nærhet bredte seg i huset vårt etter hvert som vi lot disse sangene fylle det. Her er hele familien veldig begeistret over det vi har hørt og sett via You Tube.

Dette med Guds salvelse er noe forunderlig rart. Jeg har opplevd den komme over meg mange ganger i ulike sammenhenger. Jeg husker møter i Russland, hvor jeg fysisk sett har vært svært sliten av reisen og de mange inntrykkene, og av sykdom. Men så har salvelsen kommet, og borte er all slitenhet. Når Ordet forkynnes er det som om en ny kraft er over en, ordene flyter nærmest av seg selv, og mennesker vi ber for blir helbredet. Det samme har jeg opplevd i Norge, og i mange andre land hvor jeg har preket.

Hos profeten Jesaja heter det:

"På den dagen skal det skje:Byrden han la på din skulder, skal bli tatt av, og åket han tvang på din nakke. Åket skal bli ødelagt av salveoljen." (Jesaja 10,27. Bibelen Guds Ord)

Her ligger det en hemmlighet. Ikke ved kraft, og ikke ved makt, men ved Guds Ånd.

Salvelsen bryter åk, det har vi opplevd i egne liv, og sett i andres. Derfor ber vi om den stadig vekk.

Det du ber, vil jeg be!

Gjennom Ruth Irene Grimstad, bønneleder i Oase, har jeg fått del i denne vakre og sterke lovsangen, som tar utgangspunkt i ordene som Rut uttaler: "For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig. Ditt folk er mitt folk og din Gud er min Gud..." (Rut 1,16) I forbindelse med Ruth Irenes fødselsdag for en tid tilbake, følte jeg sterkt at jeg skulle sende dette ordet som en hilsen til henne. Jeg ante ikke at dette ordet var et ord Ruth Irene hadde fått selv, så det ble en sterk bekreftelse for oss begge. Her i denne lovsangen, er ordene litt annerledes enn ordene fra Ruts bok. Her synger de blant annet: Det du ber, vil jeg be! Jeg blir så grepet av alle ungdommene som hengir seg i inderlig lovsang av Herren.

Englenes tilbedelsestjeneste - et verdensomfattende oppdrag, del 1

På grunn av alt fokuset rundt engelen Emma og Todd Bentley, og gårsdagens bloggpost om death metal musikk, har jeg tenkt mye på englenes og tilbedelsens tjeneste. Det er sterkt å lese i Bibelen om englehærene som omgir Den allmektige, treenige Gud på Hans trone i himmelen. Kjerubene og serafene er nærmest Guds trone, så følger erkeenglene og hærskarene av engler. Tenk på denne veldige tilbedelsen som de er med på! "I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og oppløftet, og slepet av Hans skrud fylte templet. Serafer sto over Ham, hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. En ropte til en annen og sa: Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre. Hele jorden er full av Hans herlighet." (Jes 6,1-3)

Gud Herren er omgitt av disse majestetiske, lovprisende engler, skikkelser av levende, luende lys og glans, skjønnhet og kraft. Engleskarer - ti tusen ganger ti tusen, tilber foran Guds trone. Det snakkes også om "syv engler som står framfor Gud" (Åp 8,2) De venter på oppdrag. Og tiden som går forut for Jesu gjenkomst er fylt av engleaktivitet. De har bestemte oppgaver å utføre, men uansett type oppdrag, så handler alt om å bringe Gud all ære, lovprisning og tilbedelse. Det handler aldri om å opphøye mennesker eller tjenester, men Den Allmektige, himmelens og jordens skaper! For Ham faller også englene ned.


Jesaja får se Herrens herlighet. Men Gud selv er skjult for hans øyne. Det sørger serafene og englene for. Som med en sky er Han, Den Evige innhyllet i. Engleskarene viser oss Gud som en fortærende ild som ingen kan komme nær. Elihu sier om Gud: "med Gud hviler fryktinngytende prakt." (Job 37,22) Og Hebreerbrevets forfatter beskriver Guds karakter og personlighet slik: "For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,29)


Vår tids store mangelsykdom er dette: Vi mangler gudsfrykt. Vi skjelver ikke - slik englene gjør - for Den evige Gud. Vi kaster oss heller ikke ned for Ham, slik englene gjør. Vi opphøyer det menneskelige i vår tid, de er kalt til å opphøye Gud! Deres tjeneste er lovprisningens tjeneste. Og den er også vår.

Gud vil reise opp lovsangskrigere!

I går tenkte jeg mye på innholdet i Salme 134: "Se, lov Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene! Løft hendene opp til helligdommen og lov Herren! Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord." Det har sikkert sammenheng med at jeg er opptatt av sammenhengen mellom lovsang og åndelig krigføring. For mange av oss, er dette i utgangspunktet motsetninger. Vanligvis assosierer vi jo lovsang og tilbedelse rettet mot Gud med noe godt, oppløftende, enkelte ganger også forbundet med sterke følelser. Jeg forbinder ordene hellig, ærbødighet og ærefrykt med ordene lovsang og tilbedelse. Ordet krigføring derimot involverer at man tar stilling, man overvinner en trussel, man invaderer et terriorium eller man seirer over en fiende. Men når vi går nærmere inn på det som har med tilbedelse å gjøre, så handler alt om hvem vi tilber. For uansett posisjon, enten vi er frelst eller ikke: Vi tilber noe. Enten Gud, oss selv, andre mennesker, en ideologi.


Tilbedelse er sentrum av en stor åndelig krig. Og det er ikke tilfeldig. Lucifer - også kjent som djevelen eller satan, var en av Herrens kjeruber. Det er flere ting i Den Hellige Skrift som tyder på at denne engleskikkelsen var den høyeste i rang blant himmelens hærskarer, og at hans ansvarsområde hadde med tilbedelsen av Den evige å gjøre. På et eller annet tidspunkt har denne høyt rangerte kjeruben gjort opprør. Og i opprøret dro han engler med seg. Vi leser jo i Bibelen om de falne englene. Lucifers opprør handler om at han ikke lenger vil tilbe, men selv ville ha tilbedelse. Full av sitt store hovmod, ble han støtt ut av himmelen, og dro de englene med seg som var på hans parti. Om dette er rett - og det tror jeg det er, så er det ikke det minste rart at musikk har slik forførende makt over menneskesinnet. Musikk er en av de sterkeste påvirkningkreftene av vårt sinn, de rører ved våre sjelelige strenger på godt og på vondt. Og det er ingen tvil om at musikk kan ha djevelsk opprinnelse og ødelegge et menneskesinn.


At vi går vanskeligere tider i møte er det vel ingen som helst tvil om. Jeg tror vi står over for en endring i det åndelige klima landet vårt har vært inne i. Inn i denne situasjonen tror jeg mer og mer på en kombinasjon av lovsang, tilbedelse og åndelig krigføring. Og jeg tenker ikke da bare på den kollektive lovsangen i våre møter, men like mye på det individuelle plan. Jeg tror Gud vil reise opp lovsangskrigere! Disse vil gjøre stor skade på fiendens hærer, samtidig som de vil bringe ære til Guds navn. Dette vil være mennesker som med frimodighet går inn i Guds tronsal, og står foran Guds trone og mottar sine ordrer fra høyeste hold.


Det står et forunderlig ord i Hosea 2,21: "Det skal skje på den dagen at jeg vil bønnhøre, sier Herren. Jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden." Jeg tror dette handler om lovsangen og tilbedelsen. Ved vår lovsang og tilbedelse så sår vi inn i himmelen, og fra himmelen kommer velsignelsen på jorden,


(fortsettes)