Det er ved å lytte at vi ser

 "Troen kommer av det man hører", skriver apostelen Paulus i Romerbrevet. Ikke av hva som helst man hører, men av Kristi ord. Likevel. hørselen spiller en avgjørende rolle. Nei, ikke den vanlige, men den åndelige. Derfor hører vi stadig: "HØR hva Ånden sier til menigheten." 

For troen fødes av å lytte - lytte til Guds hjerteslag. 

Bønnen er først og fremst å lytte oppmerksomt til Guds Ånd, gjennom den gaven Bibelen er, ved å lytte til Gud gjennom historien og hverdagen - men først og fremst dette: en oppmerksom og bedende lesning av Guds ord, som trener vår evne til å skille ånder.

Det er ved å lytte at vi ser!

Når det gjelder det åndelige livet vokser vi i samme utstrekning som vi våger å gå på djupet i vår lytting. Da må vi øve oss på stillheten. Uten stillhet ingen virkelig gudserfaring. 

Den hellige Bernard av Clairvaux hadde et ord for dette. Han talte om Guds nærvær som at Ordet besøker oss - altså Kristus!

Bror min - en bønn

Hvorfor kjennes ordene mine så harde ut, Herre?

Hvorfor er overflaten så ru,

som sandpapir?

Jeg ser bokstavene på papiret,

det er ingenting feil med dem.

Likevel -

når de står der 

oppleves de harde, 

kalde, kvelende, krevende.

Er det fordi 

jeg ikke ser furene i ansiktene,

etter gråten, 

rynkene skapt

av levd liv?

Herre, la meg bli som barn igjen,

spontan, spørrende, 

leken

• la meg se bror min.

Gjøvik, 30.januar 2023

Bjørn Olav Hansen ©

Det tar tid til å lytte

G.C Bevington ble en gang spurt hvorfor han tilbrakte tre dager i skogen for å be. De undret seg om det tok så lang tid for Gud til å tale. Bevington varte nei, 'men at det tok så lang tid for å bli stille nok til å lytte!'

Vi må lære oss å lytte

'Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.' Ord 8,32

Gud vilsigner den som lytter til den stille, vare stemmen til Den Hellige Ånd. Ofte ignorerer vi Hans stemme, Hans advarsler, ja, til og med når Han vifter med en rød klut foran øynene våre. Årsak? Vi ønsker ikke å høre.

Hvis vi ikke lytter, lærer vi heller ikke noe, og hvis vi ikke kærer, vokser vi ikke. Denne syklusen stopper aldri, og velsignelsen vil heller ikke komme før vi stanser opp med det vi holder på med og begynner og våke, vente, lytte og adlyde.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Lyttende bønn

Bønn handler ikke om å overtale Gud til å gjøre det vi ønsker han skal gjøre, men om å overbevise oss selv om å gjøre det Gud ønsker vi skal gjøre.

Mor Teresa (bildet) ble en gang spurt i et intervju om hva hun sa når hun ba. 'Ingenting,' svarte hun, 'jeg bare lytter.' Da spurte selvfølgelig reporteren om hva Gud sa til henne. Hun svarte: 'Ikke noe særlig - han bare lytter.'

Bønn handler om en romanse med den guddommelige. Jo høyere vi elsker noen, desto mindre behøver vi å si. At vi kan ha det bra sammen med noen uten å bruke ord, er faktisk et sikkert tegn på at vi har et nært forhold til dem -vi kan bare sitte og beundre hverandre.

- Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne: Bli det du ber. Luther forlag 2009, side 14-15

Om å la Gud få anledning til å tale

Er bønnelivet ditt blitt utilfredsstillende, upersonlig og kanskje litt sterilt? Ensformig? En årsak kan være at samtalen mellom deg og Gud er blitt en enetale. Det er du som taler, men du har glemt å lytte. Gud får ikke anledning til å tale til deg og med deg.

Brent Rue, den amerikanske Vineyard pastoren, som lærte meg så mye om det å vandre med Gud, fortalte meg ved en anledning at han forsøkte å gå en tur hver dag.

Han innledet turen med å si til Gud: 'Nå legger jeg ut på en tur. Hvis du har noe du vil si meg, så tal. Om du ikke har noe å si meg, så går vi sammen vi to som venner i stillhet.'

Dette er god åndelig visdom. De fleste av oss trenger å øve oss i å lytte til Gud. Vi er så travle med alt vi skulle ha fortalt Ham hele tiden, at Han får få muligheter - om noen - til å snakke med oss! For når vi er ferdige med å si det vi har på hjertet så er bønnestunden vår over!

Øv deg i å være stille noen uker og la Gud få anledning til å tale til deg.

Gaven til å lytte

"Evnen til å lytte er en gave i et fellesskap. Men hvis vi skal være i stand til å lytte, må vi tilby sikkerhet. En trygghet om konfidensialitet er en viktig del av det å være en lytter.

Dette betyr at man må respektere sårene og lidelsene til andre og ikke avsløre disse."

- Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 253. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Jesu Ånd lytter i vårt indre

"I det åndelige livet er det å lytte mye mer enn en psykologisk strategi for å hjelpe mennesker til å oppdage seg selv. I det åndelige livet er ikke lytteren det "jeg" som gjerne vil tale men som har øvet seg i å beherske seg, men Guds Ånd inne i oss.

Når vi døpes i Ånden - altså tar imot Jesu Ånd som Guds åndedrett som puster gjennom oss - skaper Ånden i oss en helligdom der vår neste kan bli mottatt og hørt. Jesu Ånd ber i oss og lytter i oss til alle som kommer med sine sorger og lidelser.

Når vi våger å stole på Guds Ånds kraft som lytter i oss, får vi være med på virkelige helbredelser."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Avtale med Poirot

I dag har Poirot og jeg gjort en avtale. Han lurte på om jeg kunne bli hjemme, så kunne vi snakke litt sammen. Han kom til meg mens jeg satt i godstolen i dag tidlig, stilte seg på to bein, så meg djupt inn i øynene før han la hodet i fanget til meg og sa: Kan du ikke bli hjemme i dag?

Så fikk jeg en suss på skjegget, og en til og enda en.

Det har vært travle dager. Til og fra Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud onsdag, torsdag og fredag. 2 timers kjøring hver dag. Og i går havnet jeg rett fra fastlegen og til sykehuset med mistanke om blodpropp i lungene. Det ble mange undersøkelser og prøver. Heldigvis var det ikke det, men problemene med lungene setter sitt preg på hverdagene. Ikke minst blir jeg sliten og på grunn av spent muskulatur tar øresusen litt overhånd. Man får gjerne spente muskler på grunn av mye smerte.

Så nå tar jeg det med ro. Drikker Yorkshire tea - finnes ikke noe mer oppkvikkende - leser Bibelen, ber og forbereder meg på å preke i International Baptist Church i Sandvika kl.11.00 i morgen. Jeg skal tale om hemmeligheten ved å lytte til Gud. Da er det fint at Poirot lærer meg et og annet om det. Han er full av visdom.

Og så skal Poirot og jeg snakke sammen, som avtalen er. Han kommer ruslende nå for å få mer kos.

Å lytte er sjelens gjestfrihet

"Å lytte er vanskelig, for det krever så mye av indre styrke at vi ikke lenger har behov for å hevde oss gjennom å forelese, argumentere, påstå eller forklare. Gode lyttere har ikke noe indre behov for å fremheve seg selv. De er frie til å ta imot, ønske velkommen, akseptere.

Å lytte er mye mer enn å la noen annen tale mens vi venter på en mulighet til å svare. Å lytte er å gi all vår oppmerksomhet til andre og å ta imot dem i vårt hjerte.

Det fine med det å lytte er at de som man lytter til begynner å kjenne seg akseptert, og tar sine egne ord mer på alvor og oppdage sitt sanne jeg. Å lytte er en slags sjelens gjestfrihet der du innbyr fremmede til å bli venner, lære seg selv å kjenne bedre og at man til og med våger å være tause sammen."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Gaven til å lytte

"Dette er en viktig gave til fellesskapet. Men hvis vi er i stand til å lytte, må vi tilby sikkerhet. En forsikring om konfidensialitet er en essensiell del av det å være en god lytter.

Dette betyr at vi må respektere sårene og lidelsene til de andre og ikke avsløre disse."

Jean Vanier i Community and Growth, side 253. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen