Det er ikke alt vi kan lese oss til - om fader Johannes av Valamo, del 3

 Det må ha vært litt av et skue, og en forunderlig opplevelse! Å lytte til de blendende vakre påskesalmene og se den bedende fader Johannes av Valamo omgitt av et strålende lys og i hellig skrud. 

Men først og fremst var fader Johannes en enkel munk. 'Skriftefar og sjelesørger', er ord som den finsk-svenske forfatteren Tito Colliander bruker om fader Johannes av Valamo. I russisk-ortodoks tradisjon kalles en skriftefar og sjelesørger for starets. Ordet kan oversettes med 'gammel', ikke nødvendigvis gammel i år og alder, men heller erfaren. Det kan være en prest eller en munk, eller en helt alminnelig person. Starets tradisjonen går tilbake til de egyptiske ørkenfedrene; og er av stor betydning i russisk fromhetsliv. 

En starets er ingenting man blir, fordi man strever etter det, ingen trappestige i det kirkelige hierarkiret. En starets er en sjelesørger, en åndelig veileder som har gjort seg egne, dyrekjøpte åndelige erfaringer og menneskekjennskap og som har fått evnen til å veilede andre ut fra Bibelen og tradisjonen, både munker og legfolk og som lever et liv i bønn. I et kloster er det staretsen som har ansvaret for å veilede novisene. Fader Johannes hadde både enkeltsamtaler med enkeltkonfidenter, men drev også et utstrakt sjelesorgsarbeid gjennom brev. Og brevene nådde langt. Det var selvsagt mest fra Finland, men det kom også brev fra USA, fra Belgia, Frankrike og Sverige. Det var rop om hjelp, bønn om råd i vanskelige livsspørsmål. Og fader Johannes svarte. I et av brevene svarer han: "...så sier de hellige fedrene, selv vet jeg lite..."

Sterkt berørt av Thomas Åleskjær's sjelesorg fra talerstolen

Som jeg fortalte i går ble jeg sterkt berørt av talen til pastor Thomas Åleskjær i Sarons dal onsdag kveld. Nå skal jeg ikke ta på meg å gjengi den, men anbefaler på det aller sterkeste mine lesere til å gå til nettsiden til Troens Bevis og laste den ned der.

Thomas Åleskjær snakket så sant om livet. Om alle de slagene livet kan gi oss, og som kan føre til at vi gir opp eller gir fra oss enda mer til vår sjels fiende. Det var god ærlighetsteologi, Samtidig løftet han så sterkt frem håpet. Om Gud som heier på oss, som gir oss ny nåde og kraft til å kunne reise oss igjen - og igjen og igjen. Med Gud er det alltid en ny mulighet, en ny sjanse.

Men det var akkurat dette med å gi fra seg mer til sjelefienden, som berørte meg. Når livet gir oss noen slag, som for eksempel gjennom alvorlig sykdom som Parkinsons, er det lett å gi opp. Men om man har tapt første runde, og ligger nede for telling, er Gud der og gir oss en ny runde. Og i stedet for å bli utslått og gi fra seg enda mer territorium, kan man reise seg og kjempe videre! Det er det jeg var valgt å gjøre. Sykdom har slått meg ned, men jeg er ikke utslått. Jeg har valgt å gi Gud det som er igjen av mine år. I svakhet, men samtidig med Guds kraft står jeg i denne situasjonen.

Tomas Åleskjær hjalp meg i går til å se at jeg ikke skal gi fra meg mer, heller ikke seierskransen, men fortsette i løpet. Såret, ja, men ikke endelig. Han hjalp meg også til å sette min lit til Herren på nytt. Til å være modig.

Godt var det også å bli minnet om ordene til apostelen Paulus:

"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, nakenhet, fare eller sverd? ... Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss." (Rom 8,35 og v.37)

Slått ned, gang på gang, reiser seg, gang på gang, og til slutt vinner vi mer enn seier.

Takk, Thomas Åleskjær, for all humoren, alle de gode poengene, men mest av alt for din ærlighet, raushet med andre menneskers livserfaringer, og mye visdom. Dette var rett og slett en sjelesørgrisk tale. Til hjelp - for meg og mange - i rette tid.

Jeg skulle ønske at alle prøvede mennesker fikk høre dette!

Dette er første gangen jeg hører Thomas Åleskjær preke. Det blir definitivt ikke siste gangen.

Billedtekst: En stor takk til Thomas Åleskjær som talte fra hjertet til hjertene i Sarons dal onsdag kveld. (Foto: May Sissel Hansen)'

Gaven til å lytte

"Dette er en viktig gave til fellesskapet. Men hvis vi er i stand til å lytte, må vi tilby sikkerhet. En forsikring om konfidensialitet er en essensiell del av det å være en god lytter.

Dette betyr at vi må respektere sårene og lidelsene til de andre og ikke avsløre disse."

Jean Vanier i Community and Growth, side 253. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

På vei til Stavern og Blink

Når disse linjene skrives er May Sissel og jeg i ferd med å pakke for å reise til Blink - Baptistenes sommerfest i Stavern. Det ser vi veldig frem til.

Vi skal delta som forbedere, og være tilgjengelige for samtaler.

Det har gledet meg stort at baptistene i Norge nå satser så mye på bønn. Med lanseringen av 'Baptistenes bønnefellesskap' er bønn blitt satt på agendaen hos baptistene. Det er ikke det at det ikke er blitt bedt før, for baptistene er et bedende folk, men nå løftes det frem av lederskapet som noe som har prioritet. 'Baptistenes bønnefellesskap' er også blitt en del av Nasjonalt bønnenettverk, og dermed et del av et forum hvor de fleste bønnenettverkene i Norge samles både til Nasjonal bønnekonferanse og til ulike bønneinitiativ for Norge. Jeg kjenner på djup takknemlighet for å lede Baptistenes bønnenettverk i denne oppstartsfasen.

Vi gleder oss også til å se igjen venner og bli kjent med nye og til å være noen dager i vakre Stavern. Bloggen oppdateres som før, og det feires gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet som før. I morgen - torsdag - er det pastor Ivar Johnsen som forretter. Gudstjenestene i Kristi himmelfartskapellet holdes hver torsdag kl.18.00 - også gjennom hele sommeren. Vi tar ikke ferie.

Når en pastors eller sjelesørgers taushetsplikt brytes

Taushetsplikten til pastorer og prester er nærmest for hellig å regne. Den er en tillitserklæring mellom den som betror seg og den som blir betrodd. Og brytes den - er det ikke bare en helt nødvendig tillit som ødelegges - men man kan også bli holdt strafferettslig ansvarlig. Strafferammen er opptil seks måneders fengsel.

De siste månedene er jeg blitt gjort oppmerksom på to stygge tilfeller hvor en pastor og en sjelesørger har brutt taushetsplikten. I det ene tilfellet har vedkommende gitt videre et brev fra konfidenten til den personen som konfidenten har skrevet og som kun var ment for denne pastoren. I det andre tilfellet er innhold i en sjelesørgrisk samtale delt med andre.

Det er dessverre ikke første gang jeg hører om dette. I begge disse tilfellene handlet det om en frikirkelig sammenheng, og uten å påstå at det er verre der enn i Den norske kirke - det har jeg nemlig ingen forutsetning for å si - så undrer jeg meg om alle frikirkelige pastorer er klar over det ansvaret de har når noen betror seg til dem. Enkelte blir jo innsatt i en pastortjeneste uten noen som helst formell utdannelse av noe slag. Og hva angår sjelesorgtjenesten så er det jo ikke det å være sjelesørger noen beskyttet tittel. Det kan hvem som helst kalle seg.

Vi er nødt til å komme dette uvesenet til livs! Det som betros oss i en samtale enten det er som prest, pastor eller sjelesørger, skal bli hos oss og ikke komme videre til andre. Det er uhørt når noe bringes videre fra en samtale enten det skjer muntlig eller skriftlig. Vi må til livs trangen etter sladder og baktalelse i kristne sammenhenger.

Bringes noe fra en personlig samtale hos en prest, pastor eller sjelesørger videre til andre bringes denne tjenesten i Guds rike i vantry og den tillit som må være der mellom den som betror seg og den som blir betrodd ødelegges - kanskje for alltid.

Det er noe å tenke på for alle som står i denne tjenesten.

Kristent sjelesorgsenter åpnet i Volgograd i Russland

Russiske baptister i Volgograd regionen har åpnet et eget sjelesorgsenter. Det er kvinneforeningene i de ulike baptistmenighetene i Volgograd regionen som har vært pådriverne bak senteret.

16.-17. juni ble det holdt en konferanse for pastorer i forbindelse med åpningen av sjelesorgsenteret. Konferansen ble åpnet av Mikhail V. Vorobyov (bildet), som er pastor for den største baptistmenigheten i byen Volgograd. Hovedtaleren var Marina Ivanova, som er en kristen psykolog og veileder. Hun holdt foredrag om 'Hvordan forhindre utbrenthet', 'Gode råd for å ta vare på egen psykisk helse' og 'Hvordan drive sjelesorg'.

Behovet for slike sentre er enorme i det veldige russiske riket. Det har jeg selv merket under mine reiser i Russland. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk denne nyheten!

Oppdatering om Kristi himmelfartskapellet

Takk til alle som har bidratt med penger til sluttføringen av Kristi himmelfartskapellet. Vi er snart i mål, men det mangler ennå noen tusener. Av de 40.000 som er kommet inn har vi fått inn 6.000. Avtalen er gjort med vår rumensk ortodokse venn. Han kommer etter planen i månedsskiftet juni/juli. Endelig dato er ikke fastsatt ennå, da hans svigermor døde for noen få dager siden, og det er mye som må ordnes i forbindelse med begravelsen. Vi går nå inn i en veldig spennende fase hvor vi endelig skal se fullendelsen av drømmen om bønnekapellet vårt. Så snart det er ferdig vil vi feire nattverdgudstjeneste her en gang i uken, og her vil vi komme sammen for å se for de mange bønneemnene vi får tilsendt. Til høyre på bildet skimter du det gamle stabburet vårt, hvor vi tilbyr tid for sjelesørgriske samtaler.

Vil du være med på å be om at de siste midlene som trengs kommer inn? Skulle noen av bloggens lesere ville være med på å gi en gave - liten eller stor - verdsettes det svært høyt. Da kan eventuelt følgende konto brukes:

1604.14.64406

Kontoens navn er:  Poustina.

Takk til alle som ber for oss disse avgjørende dagene.

Ånden viser deg din svakhet

En andaktsbok jeg har hatt stor glede av å lese i mange år, har nylig kommet i nytt opplag. I flere år har den vært umulig å skaffe. Det dreier seg om Wilfrid Stinissen's: "I Guds tid." Jeg har lært mye om min egen vandring med Gud i denne boken. Her finnes djupe åndelige sannheter forklart på en enkel måte. Som i dette andaktstykket som har vært til stor sjelesørgrisk hjelp for meg:

"Hvis du prøver å ta evangeliet på alvor, kommer du før eller siden til å stå ansikt til ansikt med din egen fattigdom. Du kommer til å oppdage at det finnes mye mer mørke og ondskap i deg enn du kunne ane. Du blir klar over at du ikke kan leve opp til evangeliets høye idealer, og at du av egen kraft ikke kommer noen vei.

I denne fortvilte situasjonen er det Ånden som hjelper og trøster deg. Ja, det er faktisk dette Han har villet lede deg til, nettopp for å kunne gi deg sin hjelp.

Ånden gjør deg ikke først og fremst sterkere. Han lærer deg i stedet å akseptere og til å med elske din egen fattigdom. Den ligger en ubeskrivelig glede i å oppdage at egne ressurser ikke strekker til.

Hvis du vil vite om du har begynt å forstå noe av evangeliets budskap, kan du bare se på hvordan du reagerer når du oppdager din egen elendighet. Finner du en dyp fred og glede når vi innser at du trenger hjelp fra en annen, eller blir du motløs og nedslått?

Den Hellige Ånd lærer deg å forstå at nettopp hjelpeløsheten er din store rikdom. Gud kan ikke motstå et menneske som vet om sin nød og strekker armene opp mot Ham.

'Ta bort fristelsene,' sa en gammel ørkenfader, 'og ingen kommer til å bli frelst.' I fristelser og vanskeligheter erfarer du din egen svakhet. Ofte tar det lang tid å erkjenne og akseptere den. Men Ånden lærer deg at nettopp svakheten åpner en dør inn til Gud."