Om respekt, kjærlighet og gaven til å lytte

"Når alt kommer til alt handler det om respekt og kjærlighet. Og være oppmerksom på mennesker. Lytte, uten å temke på hva du skal si når de er ferdige med å snakke. Det finnes så mange mennesker i verden som aldri oppleveR at noen lytter til dem. Noe av det viktigste vi kan gjøre for at annet menneske er å lytte til dem. Når noen kommer til oss for å bli bedt for, lytt først. La dem snakke. Lytt til deres historier. Det handler om å respektere og lytte til andre mennesker. Den første kjærlighetshandlingen er å gi oppmerksomhet."

- Fra en tale av Dallas Willard (bildet), amerikansk filosof og åndelig veileder, baptist/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Jeg vet ikke om jeg orker mer

Jeg er sliten, urolig og trett av en utmattende strid som pågår, ikke bare i mitt eget kirkesamfunn, men i alle evangelikale kirkesamfunn på jorden. For vårt kirkesamfunns vedkommende har denne striden om synet på ekteskapet og homofilt samliv pågått i 34 lange år. Det har vært utmattende, tappet oss for krefter, skapt skarpe og bitre fronter, harde ord har falt, skapt fløyer, skuffelser. Den pågående debatten etter vårt landsmøte i Ålesund har skapt enda sterkere motsetninger, og som toppet seg da vedtaket som ble fattet på landsmøtet ble karakterisert av en tidligre misjonær som 'muslimske tilstander'. Hvordan skal man bygge broer og skape forsoning når ordene som brukes om 'de andre', blir så harde?

Det er med sorg og stort vemod jeg spør meg selv om jeg som står for det tradisjonelle synet på ekteskap og samliv, og som kirken har stått for i 2000 år, hører hjemme i Baptistkirken Norge? Jeg vet ærlig talt ikke. Er det plass for slike som meg? Når slike som meg beskyldes for å innføre muslimske tilstander? Som ikke lenger har krefter til å delta i opprivende ordskifter og ørkesløs debatt, men som heller vil bruk mine siste krefter på andre, mer byggende ting? Med unntak av å lede Baptistenes bønnefelleskap, har jeg ingen andre verv i kirksamfunnet, og de taleoppdragene jeg får kommer fra andre sammenhenger enn fra Baptistkirken Norge. Det er bare noen få baptistmenigheter som inviterer meg likevel, så det er ikke noe tap for kirkesamfunnet om jeg eventuelt trekker meg stille tilbake.

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre, jeg vet bare at jeg er sliten av stridigheter. Vi blir jo ikke ferdig med denne saken, men står overfor to landsmøter til, hvor denne saken skal drøftes og hvor det skal gjøres vedtak. Hvor frontene er harde. Jeg tror ikke jeg orker mer, eller har krefter til å fortsette. Men kallet mitt vil jeg ikke svikte.

Jeg har Parkinson. Kreftene er ikke så store. Men jeg vil fortsette i kallet mitt - om å be, forkynne og undervise. Der hvor jeg er velkommen. Kanskje hører jeg hjemme et annet sted. 

Baptistene går i konservativ retning

Landsmøtet i Det norske baptistsamfunn - som nå er blitt Baptistkirken Norge - har talt: "Det Norske Baptistsamfunn fastholder sitt syn på ekteskapet mellom en mann og en kvinne som Guds gode ordning for samliv.

Med bakgrunn i dette godkjenner ikke Baptistsamfunnet pastorer som lever i likekjønnet samliv. Dette standpunktet tas inn i hovedstyrets retningslinjer for ansettelsesrådet, jfr vedtektenes § 12,b og inngår i Det Norske Baptistsamfunns forståelse av baptistisk tro og ordning, jfr vedtektenes § 2. Heller ikke de som velges til menighetens ledelse (menighetsråd) skal leve i likekjønnet samliv. Vi understreker samtidig viktigheten av å møte alle mennesker uansett seksuell legning med omsorg og varme og ber menighetene ta bevisste grep for å fremme nestekjærlighet, likeverd, respekt og inkludering for alle mennesker med åpenhet om utfordringene knyttet til samlivsspørsmål. Landsmøtet ønsker at det etableres en ordning med suspensjon fra Baptistsamfunnets demokratiske prosesser for menigheter som ikke er lojale mot baptistisk tro og ordning. Landsmøtet ber hovedstyret utarbeidet forslag til vedtektsendringer i tråd med dette til landsmøtet i 2024."

Denne helgen er nærmere 200 delegater fra landets 104 baptistmenigheter samlet til landsmøte i Ålesund. Hovedstyret fremmet et forslag hvor det heter at man forstår ekteskapet som en gudgitt ordning for mann og kvinne. «Med bakgrunn i dette bør ikke DNB godkjenne pastorer som lever i likekjønnet samliv», het det.

Mange mente likevel at hovedstyrets forslag ikke gikk langt nok og det ble særlig reagert på ordet «bør». Tidligere generalsekretær Magnar Mæland la inn et motforslag der det het at Baptistsamfunnet ikke godkjenner at pastorer eller medlemmer av menighetsråd lever i likekjønnet samliv.Mæland foreslo også suspensjon for menigheter som bryter med vedtaket.

Resultatet av avstemmingen ble som følger: Magnar Mælands forslag: 125 stemmer.  Hovedstyrets forslag: 63 stemmer. Avviste stemmer: 2.

Fryktet døden - fant fred med Gud

Her er dagens gladmelding:

Gregorij fra Georgia fryktet døden, men han visste ikke hvor han skulle vende seg for å finne svar. En kveld, i en desperasjon, gikk han inn i en lokal ortodoks kirke hvor han brukte mange timer på å trygle Gud om å åpenbare seg for ham.

Gud svarte to uker senere ved å sende en helt ukjent mann i hans vei. Mannen stoppet ham på gaten og gav ham et Nytestamente. Noen få måneder senere besøkte Gregorij en evangelisk menighet hvor han hørte evangeliet forkynt. Gregorij overga sitt liv til Gud, og fant fred.

Nå går han på en bibelskole tilknyttet Schoold without borders, som er en del av baptistenes arbeid i Øst-Europa.

Gregorij kjenner bedre enn de fleste den kraften som finnes i Bibelen til å forvandle menneskeliv.

La oss be for bibelspredningsarbeidet i Øst-Europa.

På vei til Stavern og Blink

Når disse linjene skrives er May Sissel og jeg i ferd med å pakke for å reise til Blink - Baptistenes sommerfest i Stavern. Det ser vi veldig frem til.

Vi skal delta som forbedere, og være tilgjengelige for samtaler.

Det har gledet meg stort at baptistene i Norge nå satser så mye på bønn. Med lanseringen av 'Baptistenes bønnefellesskap' er bønn blitt satt på agendaen hos baptistene. Det er ikke det at det ikke er blitt bedt før, for baptistene er et bedende folk, men nå løftes det frem av lederskapet som noe som har prioritet. 'Baptistenes bønnefellesskap' er også blitt en del av Nasjonalt bønnenettverk, og dermed et del av et forum hvor de fleste bønnenettverkene i Norge samles både til Nasjonal bønnekonferanse og til ulike bønneinitiativ for Norge. Jeg kjenner på djup takknemlighet for å lede Baptistenes bønnenettverk i denne oppstartsfasen.

Vi gleder oss også til å se igjen venner og bli kjent med nye og til å være noen dager i vakre Stavern. Bloggen oppdateres som før, og det feires gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet som før. I morgen - torsdag - er det pastor Ivar Johnsen som forretter. Gudstjenestene i Kristi himmelfartskapellet holdes hver torsdag kl.18.00 - også gjennom hele sommeren. Vi tar ikke ferie.

Måtte Gud kalle mennesker til å reise opp bønneplasser i Norden

I Apostlenes gjerninger kan vi lese om en bønneplass ved en elv i nærheten av Filippi:

'På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn ...Men det skjedde en gang da vi dro til bønnestedet ...' (Apg 16,13 og v.16)

Jeg ber mye om at Gud skal kalle mennesker til å reise opp slike bønnesteder rundt om i Norges land. Steder det er godt å gå til for å be for by og bygd. Steder hvor små eller store grupper kan samles for å øse ut sitt hjerte for naboer, politikere, beslutningstagere, for menigheter i nærområdene, om vekkelse og frelse. Er det noe vi trenger sårt så er det dette. Men da må noen gripes av nøden for sitt hjemsted.

I den siste tiden har jeg kjent en slik nød lagt på mitt hjerte for byen jeg bor i og ber nå til Gud om at Han skal reise opp andre mennesker med den samme nøden, som kan tenke seg å møtes på ulike steder rundt om i Gjøvik for å be for den flotte byen vi bor i. Utgangspunktet er Jeremia 29:

'Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren. For når det går den vel, så går det dere vel'. (v.7)

Måtte Gud kalle mange til å reise opp bønnealtere og bønneplasser på sine hjemsteder. Skriv gjerne til meg om du er en som Gud har lagt en slik byrde på.

Bildet som illustrerer denne artikkelen er en slik bønneplass. Stedet er fra Elfdals-Åsen i Sverige. Dette var baptistenes bønnested på 1800-tallet.

Bønneplassen er et vakkert sted nede ved en elv. Den ble bygget av baptister omkring år 1853, og tjente som samlingsplass for de første baptistene i dette området. På den tiden var det ikke religionsfrihet i Sverige, og man brukte blant annet slike steder i skogen for å komme sammen for å be. Her ble det også feiret gudstjenester.

Mora tidning forteller den 12. september 1973 at baptistmenighetene i Älvdalen og Åsen hadde arrangert en misjonshøytid i Salemkapellet, Kyrkbyn og i Ebeneser i Åsen. Men før møtene ble holdt var man ute på bønnestedet for å minnes pionerene.

Kjenner du til flere slike historiske bønneplasser i Norge, Sverige, Finland, Færøyene eller Danmark? Skriv til meg! Jeg vil gjerne høre om dette, med tanke på en bok jeg skriver.

Du kan benytte denne epostadressen: bjornolav58@gmail.com

Bildet er hentet fra Republiken Elfdals-Åsen

20 år med vellykkede barne- og ungdomsleire i Sentral-Asia

Hele 400 barn deltok på en barne- og ungdomsleir som baptistene har arrangert i Sentral-Asia denne sommeren. Dette er bare en av mange slike leire som baptistene arrangerer i det muslimsk dominerte Sentral-Asia.

I år er det 20 år siden disse leirene ble startet opp, og ikke bare er de svært populære, men de er også et svært viktig redskap for å gi disse barna del i evangeliet. Og barne- og ungdomsleirene bærer svært mye og god frukt.

Atmosfæren som skapes på disse leirene, med en blanding av lek og moro, bibelundervisning og bønn, er ganske annerledes enn ellers i det muslimsk dominerte Sentral-Asia. Det bemerker både foreldrene som sender barna til leirene og barna selv. De stortrives nemlig. Leirene varer en ukes tid.

Hør hva en av dem sier:

'Jeg heter Bogdan og jeg er elleve år gammel. Jeg bor sammen med mamma og bestemor. Pappa er ikke her, men jeg har en stefar. Jeg kom til leiren første gang sammen med kameraten min, Ramses. Vi er i samme klasse. Dette er tredje gangen han er med. Jeg er her for første gang. Moren min hjalp til med å ordne reisen, og jeg ventet spent på at leiren skulle begynne. Jeg tenkte meg at leiren var topp, men den var enda bedre enn jeg hadde ventet meg. Jeg tenker fortsatt på de mange gode minnene jeg har fra denne leiren. Jeg fikk veldig mange venner. Kokken laget veldig god mat. Leiren har hatt en god innflytelse på livet mitt. Før bannet jeg mye, men det har jeg sluttet med. Jeg har lært meg hvordan jeg kan be, og nå priser jeg Gud. Jeg likte veldig godt lederne, de var snille og glade. Jeg håper mange andre barn også kan få høre om disse leirene, og at de vil få muligheten til å reise dit'.

Ny bok om baptistenes tro og lære utgis i Ukraina - kunne ikke vært mer tidsaktuell

I Ukraina lanseres en banebrytende bok i disse dager, som også må sies å være svært tidsaktuell med tanke på de mange spørsmålene ukrainerne har om evangelikale kristne (bildet).

Som kjent blir evangelikale kristne utsatt for kidnapping, sjikane, drap i de områdene som kontrolleres av russiske separatister. Mange ukrainere spør hvorfor? Han som har fungert som interim-president, var også baptist. Hvem er så baptistene? Hva tror de?

Boken inneholder historien til baptistene. Her introduseres hovedtrekkene i dannelsen og utviklingen til Unionen av Evangeliske kristne/Baptistene, her stifter man bekjentskap med små og store menigheter i landsbyer og byer, og alle de 25 regionale sammenslutningene som utgjør denne baptistunionen.

Boken inneholder over tusen bilder som illustrerer både fortid og nåtid, og den forklarer hva baptistisk tro innebærer. 

Unionen av Evangeliske kristne/Baptistene teller 125.509 døpte medlemmer i 2382 menigheter.

God oppslutning om bønneseminar i Stavern

Da er vi vel hjemme igjen fra Sommerfesten til Det Norske Baptistsamfunn i Stavern.

På formiddagen talte jeg på et seminar om vårt personlige bønneliv. Auditoriet hvor seminaret ble holdt var ganske fullt, og det var åpent og godt å undervise.

Det var hyggelig å treffe igjen venner, og kunne tilbringe tid sammen med dem.

En liten tur langs Kyststien ble det også tid til, men jeg kom ikke så langt. Den lille bakken vi gikk var nok til at jeg fikk et nytt angina-anfall, og da er det ikke så mye pust igjen til å gjøre noe særlig.

Det var også fint å se Mariakapellet, bønnekapellet på Fredtun som ble innviet for kort tid siden.

Jeg kjenner også på en djup takknemlighet for gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet torsdag kveld. Vi var 14 samlet i vårt lille kapell denne torsdagen, hvor vi feiret minnet om apostelen Tomas.

Bildet er tatt i forbindelse med turen til et utsiktspunkt langs Kyststien i ettermiddag. (Foto: May Sissel Hansen)

Bønneseminar på baptistenes sommerfest fredag

Etter gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet setter vi kursen mot Stavern (bildet), og baptistenes sommerfest.

Fredag formiddag skal jeg holde et seminar om bønn, med vekt på den enkeltes personlige bønneliv. Det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg også over at Det Norske Baptistsamfunn setter bønn på agendaen, og må vi arbeide for å få økt satsning på bønn i menighetene gjennom et eget bønnenettverk.

Gjennom flere år nå har jeg hatt gleden og privilegiet å undervise om bønn i en rekke menigheter og kirkesamfunn, og i egne samlinger for pastorer for flere kirkesamfunn. Det ønsker jeg å fortsette med i tiden fremover. Menigheter som ønsker å holde et slikt seminar, som gjerne kan legges til en lørdag og/eller søndag, kan ta kontakt med meg på denne adressen: bjornolav58@gmail.com

Om tiden strekker til vil bloggen bli oppdatert mens vi er vi er i Stavern. Vi setter kursen hjemover fredag kveld. Men om det ikke er mulig er jeg tilbake her lørdag med nye bloggartikler. Vær velsignet!

Stor misjonssatsning i Russland til høsten

Grunnleggeren av Operasjon Mobilisering, George Verwer, var på besøk i Russland 10.juli. Her møtte han blant annet presidenten for Den russiske baptistunionen, Alekseij Smirnov.

De to diskuterte planene for en stor misjonssatsning i det veldige russiske riket. Til høsten vil det bli holdt en stor misjonskonferanse for å hjelpe russiske kristne, til å satse videre på å nå nasjonens innbyggere med evangeliet.

De to samtalte også om forfølgelsen av kristne i Sentral-Asia og Midt-Østen, og George Verwer fortalte om sitt engasjement overfor kristne ledere verden over hvor fokus settes på de utfordringene forfølgelsen skaper.

I forbindelse med George Verwers 75 års dag fikk han også en flott gave av de russiske baptistene.