Velsignet Kristi fødselsfest

Jeg vil på denne enkle måten ønske alle bloggens lesere en velsignet Kristi fødselsfest med ordene til bror Roger av Taize:

'Tenk om hver natt i våre liv kunne bli som en julenatt, en natt som lyses opp innenfra'.

Og sammen med bror Roger ber jeg denne bønnen: 'Jesus, jomfru Marias sønn, i julen gir Du oss ditt evangeliums glade budskap. Alle som lytter, alle som tar imot Den Hellige Ånds gaver - om dagen såvel som i våkne nattetimer - oppdager at ved ganske liten tro, med nesten ingenting har de alt'.

Bloggen vil oppdateres daglig gjennom julehøytiden og romjulen. 1.juledag taler jeg i Toten frikirke kl.11.00. Kl.18.00 feirer vi vår nattverdgudstjeneste i Kristi himmelartskapellet. Alle er hjertelig velkommen!

Åndelig sommerlesning, del 10

Teksten jeg har valgt ut i dag er en helt sekulær tekst, men likevel inneholder den en svært viktig åndelig sannhet for vår tid. Den er skrevet av den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera (bildet):

'Hvorfor er langsomhetens glede blitt borte? Akk, hvor ble det av flanørene fra fordums tid? Hvor er de, disse dovne heltene fra folkesangene, disse landstrykerne som sleper seg fra den ene møllen til den neste og sover under åpen himmel?

Er de blitt borte sammen med de landsens stiene, med engene og lysningen i skogen, med naturen?

Et tsjekkisk ordtak definerer deres liflige ørkesløshet ved hjelp av en metafor: De betrakter den gode Guds vinduer.

Den som betrakter den gode Guds vinduer, kjeder seg ikke, han er lykkelig. I vår verden har ørkesløsheten forvandlet seg til lediggang, og det er noe annet: Den som går ledig, er frustrert, kjeder seg og er på konstant jakt den bevegelsen man savner'.

(Milan Kundera: Langsomheten. Aventura forlag 1996, side 7)

Åndelig sommerlesning, del 9

I dag tar vi en liten pause fra lesningene fra 'Den andliga ängen', for å dele noen tanker av Jean Vanier (bildet), som jeg har oversatt:

'Når vi kan sette ord på tidligere hendelser og følelser oppdager vi at vi ikke ansvarlige for alt som gikk galt.

Vi kan bli mer objektive, sette ting og situasjoner mer i sitt rette perspektiv. Vi kan se tilbake på tidligere erfaringer mer sannferdig, og de-mystifisere dem. Vi frir oss fra 'monstrene' og 'demonene' som utøvde makt over oss, som knuste livet og gjorde at vi følte oss skyldige'.

(Jean Vanier: Seeing Beyond Depression, side 67)

Åndelig sommerlesning, del 8

Prolemais er en by i Fønikia. I nærheten finnes en by som heter Parasema der det bodde en fremstående abba.

Han hadde en disippel med navnet Johannes som også betydningsfull og utmerket seg for sin lydighet.

En dag sendte den gamle ham for å utrette et ærende og ga ham noe brød som han skulle leve av på reisen. Disippelen utrettet ærendet og kom tilbake med brødene uten at han hadde rørt dem. Når abbaen så brødene utbrøt han:

'Hvorfor har du ikke spist av brødene jeg gav deg, mitt barn?'

Disippelen falt på kne og sa til abbaen:

'Tilgi meg, fader, men du sendte meg i vei uten å velsigne meg og du sa heller ikke at jeg kunne spise brødene, så derfor har jeg ikke spist dem'.

Forundret over disippelens omdømme gav den gamle ham sin velsignelse.

Etter abbaens død fikk broderen et syn fra Gud, etter å ha avsluttet en 40 dagers faste. I synet fikk han høre følgende:

'Hvem du enn legger hendene på skal bli helbredet'.

Når morgenen grydde kom en mann med sin hustru som hadde brystkreft. Mannen ba broderen om å helbrede hans kone. Broderen svarte:

'Jeg er en syndig mann som ikke er verdig til å gjøre noe slikt'.

Kvinnens ektefelle fortsatte å be ham om å oppfylle hans ønske og forbarme seg over hans hustru. Da la broderen sin hånd på den syke kvinnen og gjorde korstegnet og hun ble øyeblikkelig helbredet. Etter den dagen gjorde Gud mange tegn gjennom ham.

Åndelig sommerlesning, del 7

Når vi var i Antiokia hørte hørte vi en av prestene i kirken at patriark Athanasios hadde fortalt følgende:

En munk ved Abba Severianos' kloster ble sendt for å gjøre tjeneste i Eleutheropolisområdet. Han flyttet inn hos en bonde som elsket Kristus. Denne bonden hadde en datter som var hans eneste barn. Mor var død. Når munken hadde vært noen dager i i bondens hus gav djevelen, som alltid ligger i strid med menneskene, urene tanker hos broderen. Denne fikk sitt begjær etter jenta tent og søkte etter tilfeller hvor han kunne komme nær henne. Og djevelen som kjempet mot ham var beredt til å legge det slik til rette.

Jentas far bega seg i vei til Askalon i forbindelse med et viktig anliggende der. Da broderen visste at ingen andre enn jenta og han var i huset nærmet han seg henne for å tvinge seg på henne. Når jenta merket hvor tent han var og at han brant av begjær etter henne sa hun til han:

'Vær ikke så opprørt og gjør ingen ting skammelig mot meg. Far kommer ikke tilbake verken i dag eller i morgen. Men hør først hva jeg vil si til deg, og så vet Herren at jeg skal gjøre det som du ønsker'.

Hun begynte så å resonnere med ham og sa:

'Du bror, hvor lenge har du vært i klosteret?

Han svarte: '17 år'.

Hun sa: 'Har du kommet nær noen kvinne?'

Han svarte at det hadde han ikke. Jenta sa da til broderen:

'Og nå vil du ødelegge alt ditt arbeide for en eneste times nytelse? Hvor mange ganger har du ikke felt tårer for å kunne fremstille din kropp ren og uflekket for Kristus? Og nå er du beredt til å sette alt over styr for en kortvarig nytelse? Og om jeg gjør som du vil og du faller i synd med meg, har du da alt som trengs for å ta ansvar for meg og sørge for meg?'

Broder erkjente at det hadde han ikke, og da sa jenta til ham:

'Det er virkelig ingen løgn at om du skjender meg blir du årsak til mye ondt'. Munken sa da: 'På hvilken måte?'

Jenta svarte: 'Du kommer til å ødelegge din sjel og du må svare for min sjel. For at du skal forstå dette, skal jeg overbevise deg med en ed. Om du skjender meg så sverger jeg ved ham som sa: 'Du skal ikke vitne falskt' at jeg kommer til å henge meg. Da blir du skyldig i mord, og du kommer til å bli dømt som en morder. I stedet for å forårsake så mye ondt bør du gå tilbake til ditt kloster. Du kommer til å ha fullt opp med å be for meg'.

Broderen ble seg selv igjen og fikk tilbake sin vanlige sinnstilstand. Han forlot bondegården og gikk til sitt kloster der han kastet seg fremover innfor sin abbed og ba om aldri mer å behøve og forlate klosteret for resten av sitt liv.

Han levde i tre måneder og så gikk han hjem til Gud.

Åndelig sommerlesning, del 6

Tre fedre kom for å hilse på Abba Stefanos, presten.

Og mens de holdt på å tale om slikt som er nyttig for sjelen forholdt han seg taus. De sa til ham:

'Du svarer oss ikke, fader. Vi kom for å få råd'.

Da svarte han:

'Tilgi meg, men jeg visste ikke hva de talte om før nå. Men jeg kan tale om for dere hvordan det er med meg; jeg kan ikke se noe annet verken dag eller natt enn vår Herre Jesus Kristus på korset'.

De gikk sin vei svært oppbygget.

Åndelig sommerlesning, del 5

Theopolis hadde en patriark som hadde medfølelse og var barmhjertig. Han het Alexander.

En gang stjal en av hans sekretærer gull fra ham, flyktet i frykt og kom til Thebais i Egypt. Når han vandret omkring ble han oppdaget av de blodtørstige barbarene i Thebais og Egypt. De tok han med seg vil landets mest avsidesliggende avkrok.

Når den fromme Alexander fikk høre dette løste han ham ut av fangenskapet for 85 gullmynter.

Når fangen vendte tilbake var biskopen så vennlig og kjærlighetsfull mot ham, at en mann sa til ham: 'Det finnes ingen ting som er mer innbringende og lønnsomt for meg enn å synde mot Alexander'.

En annen gang var det en diakon som klandret den fromme Alexander innfor hele presteskapet.

Men den fromme Alexander kastet seg ned foran ham helt langflat og sa: Tilgi meg, min bror og herre'.

God oppslutning om bønneseminar i Stavern

Da er vi vel hjemme igjen fra Sommerfesten til Det Norske Baptistsamfunn i Stavern.

På formiddagen talte jeg på et seminar om vårt personlige bønneliv. Auditoriet hvor seminaret ble holdt var ganske fullt, og det var åpent og godt å undervise.

Det var hyggelig å treffe igjen venner, og kunne tilbringe tid sammen med dem.

En liten tur langs Kyststien ble det også tid til, men jeg kom ikke så langt. Den lille bakken vi gikk var nok til at jeg fikk et nytt angina-anfall, og da er det ikke så mye pust igjen til å gjøre noe særlig.

Det var også fint å se Mariakapellet, bønnekapellet på Fredtun som ble innviet for kort tid siden.

Jeg kjenner også på en djup takknemlighet for gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet torsdag kveld. Vi var 14 samlet i vårt lille kapell denne torsdagen, hvor vi feiret minnet om apostelen Tomas.

Bildet er tatt i forbindelse med turen til et utsiktspunkt langs Kyststien i ettermiddag. (Foto: May Sissel Hansen)

Åndelig sommerlesning, del 4

Det fantes en abba som levde i Abba Eustorgios' kloster, og ham ville vår hellige erkebiskop av Jerusalem gjøre til klosterets abbed. Men han ville ikke, og sa: 'Jeg vil heller være på fjellet Sinai og be'.

Erkebiskopen forsøkte først og få ham til å bli abbed, og så reise til fjellet, men abbaen vil ikke la seg overtale. Erkebiskopen gav ham da tillatelse til å gi seg i vei, men la til at han måtte ta på seg oppgaven som abbed når han kom tilbake.

Han tok farvel med erkebiskopen og begynte reisen til Sinai-fjellet sammen med sin disippel. De gikk over Jordan-elven, men allerede før de hadde nådd den første merkesteinen begynte abbeden å skjelve av feber. Når han ikke kunne vandre videre fant de en liten grotte og gikk inn der, slik at abbaen kunne hvile. Han ble i denne grotten i tre dager, og kunne knapt røre på seg, feberhet som han var.

Mens han sov så han en skikkelse som sa til ham: 'Si meg, abba, hvor vi du dra?' Han svarte: 'Til Sinai-fjellet'. Da sa skikkelsen til ham: 'Jeg ber deg, reis ikke dit'.

Men når han ikke klarte å overtale abbaen forsvant han. Feberen steg. Neste natt kom samme skikkelse med samme utseende tilbake og sa: 'Hvorfor vedblir du med å lide på denne måten, min abba? Hør på meg: Gå ikke dit!'

Abbaen spurte: 'Hvem er du?' Skikkelsen svarte: 'Døperen Johannes, og det er derfor jeg sier til deg: Gå ikke dit! Denne lille grotten er større en Sinai-fjellet. Mange ganger kom vår Herre Jesus Kristus hit og hilste på meg. Gi meg ditt ord på at du skal stanse her så skal jeg gi deg helsen tilbake'.

Abbaen sa seg enig i dette og gav et høytidelig løfte på at han skulle forbli i grotten. Han ble frisk på et øyeblikk og forble der resten av sitt liv.

Han gjorde grotten til en kirke og samlet et brødreskap der. Stedet heter Sapsas. Til venstre, i nærheten ligger Wadi Chorath. Det var dit som Elia ble sendt under tørken, det ligger nær Jordan.

Åndelig sommerlesning, del 3

Abba Polychromios, presten, fortalte om en annen abba som bodde i Abba Peters lavra.

Han var ofte å se på den hellige Jordans strender. Der oppdaget han en løvehule og la seg til å sove der.

En dag fant han tre løveunger i hulen. Han tok kappen sin og svøpte dem inn i den og tok dem med til kirken.

'Om vi holdt vår Herre Jesu Kristi bud', sa han, 'skulle disse dyrene være redd for oss. Men gjennom våre synder er vi blitt slaver, og det er i stedet vi som er redde for dem'.

Svært oppbygget vendte brødrene tilbake til sine huler.

----
Ordforklaring: En lavra er en klosterkommunitet som består av en klosterkirke, et sted hvor munkene spiser og små celler for den enkelte munk.

Åndelig sommerlesning, del 2

En av fedrene fortalte om en biskop som forlot sitt bispesete og kom ned til Theopolis. Der tok han på seg arbeidsklær og ble snekker.

På den tiden var Efraim statholder i Østen. En barmhjertig mann som gjorde mye godt. Han skulle nå bygge opp igjen de offentlige bygningene som var blitt ødelagt etter at byen var rammet av et jordskjelv. En natt så Efraim i sine drømmer hvordan biskopen lå å sov med en ildsøyle over seg som nådde helt opp til himmelen. Ettersom han fikk se dette synet ikke bare en gang men flere ganger ble Efraim svært forundret, for det var virkelig en overveldende åpenbaring.

Han undret seg over hva dette kunne være, for han hadde ingen tanker om at denne arbeideren kunne være en biskop. Hvordan skulle han kunne vite det, når han så det ustelte håret og de slitte klærne?  Dette var en mann som var rammet av fattigdom, nedbrutt av prøvelser, av store anstrengelser og arbeide, og som ikke det var nok, av tunge byrder.

En dag sendte Efraim bud etter arbeideren som en gang hadde vært biskop for å vite hvem han var. Han tok ham avsides og begynte å spørre ham hvor han kom fra og hva han het. Den tidligere biskopen sa:

'Jeg er en av de fattige i byen. Fordi jeg ikke har noe annet å leve av går jeg her som en arbeider, og Gud holder meg oppe gjennom mitt slit'.

Gud ledet Efraim til å svare ham:

'Tro meg, jeg kommer ikke til å la deg gå før du har fortalt meg hele sannheten om deg selv'.

Når han ikke kunne skjule det lenger sa biskopen til ham:

'Gi meg ditt ord på at du ikke vil si det til noen det du nå kommer til å høre fra meg så lenge som jeg er her i dette livet, så skal jeg fortelle om meg selv. Men jeg vil ikke si mitt navn eller navnet på byen min'.

Den fromme Efraim lovte ham: 'Jeg skal ikke fortelle til noen det du forteller til meg så lenge det behager Gud å holde deg i live'.

Den andre sa til ham: 'Jeg er biskop. På Guds befaling har jeg forlatt mitt bispesete og kommet til denne byen, fordi den var helt ukjent for meg. Her har jeg hatt det vanskelig og arbeidet med tarvelige ting. Gjennom mitt slit fortjener jeg litt brød, men legg gjerne til hva du kan gjennom en almisse. I disse dager kommer Gud til å sette deg på den apostoliske stolen i Theopolis for å bli hyrde for Hans folk, som Kristus, vår sanne Gud, har kjøpt med sitt blod. Som jeg sa, skal du ivre for barmhjertighet og kjempe for den sanne troen. Gjennom slike offer skal du bli velbehagelig for Gud'.

I løpet av skjedde det som var blitt forutsagt. Når den velsignede Efraim hadde hørt biskopen til slutt lovpriste han Gud og sa:

'Hvor mange skjulte tjenere har ikke Gud, og Han alene kjenner dem'.

(fortsettes)

Åndelig sommerlesning, del 1

En liten bok med et stort innhold følger med meg denne sommeren. Den ligger i ryggsekken, og tas fram når anledningen til å lese byr seg.

Boken er skrevet av Johannes Moschos, født i Damaskus på midten av 500-tallet, og munk i Hl.Theodosios kloster en knapp mil vest for Betlehem.

Jeg har lest 'Den andliga ängen' før, men denne helt spesielle reiseskildringen med små biografier om hellige menn og kvinners liv blir man aldri helt ferdig med. Sammen med munken Sofronios, som er en disippel av Johannes, legger han ut på en reise til Egypt og Sinai - langs kysten til Antiokia og Kilikia, og videre til Aleksandria. I forbindelse med denne lange reisen samler Johannes en stor mengde historier om munkenes og nonnenes liv, og disse beretningene velsigner, trøster og ikke minst utfordrer den leser som vil ta fatt på dem i 2014.

Som en liten åndelig reiselektyre denne sommeren vil jeg i dagene fremover gi deg en liten smakebit fra noen av disse historiene og biografiene. Jeg håper det kan være med å berike ditt andaktsliv på de late, gode dagene, hvor du henter hvile for den fortsatte pilegrimsvandringen.

Her er dagens lille historie:

'To munker ga seg i vei fra Egeon til Tarsos i Kilikia. Ved Guds ledelse kom de til et vertshus der de kunne få hvile ut i den dirrende heten. Der traff de tre unge menn som var på vei til Egeon og hadde en hore med seg. De to munkene satt for seg selv. En av dem tok opp det hellige evangeliet ut av sekken sin og begynte å lese høyt. Når horen som fulgte med den yngste av de tre så hvordan abbaen begynte å lese kom hun bort og satte seg ved hans side og forlot de andre mennene.

Abbaen forsøkte å flytte på seg og sa:

'Usle kvinne, jeg synes du er svært uanstendig. Skammer du deg ikke for å komme hit og sitte ved siden av oss?'

Hun svarte:

'Fader, tal ikke så harde ord til meg, selv om jeg er full av all slags synd. Mesteren, vår Herre og Skapelsens Gud, sendte ikke bort horen som kom til Ham'.

Abbaen svarte: 'Men den horen sluttet opp med å hore'.

Da svarte hun ham:

'Mitt håp står til Den levende Guds Sønn at jeg heller ikke skal forbli i den synden fra og med i dag'.

Hun forlot mennene og alt hun hadde og fulgte med munkene. De fulgte henne til et nonnekloster som heter Nakkiba, nær Egeon. Jeg så henne som en gammel kvinne med djup erfaring. Det var henne som jeg hørte alt dette fra, og hun het Maria'.

(fortsettes)

Gode samlinger i påsken i Kristi himmelfartskapellet

Her er et bilde fra påskefrokosten utenfor Kristi himmelfartskapellet etter morgengudstjenesten i dag, 1.påskedag.

Sola varmet godt, og det var trivelig å spise og snakke sammen etter å feiret Kristi oppstandelse.

Vi begynte gudstjenesten vår klokka 08.00 med å lese evangelieteksten om de myrrabærende kvinnene, for så å synge noen av de vakre påskesalmene og tenne påskelyset. I stillheten runget ropet: Kristus er oppstanden, og de forsamlede svarte med glede og begeistring: Ja, Han er sannelig oppstanden.

Gudstjenesten fortsatte så inne i kapellet hvor vi feiret vår gudstjeneste slik den feires hver uke i Kristi himmelfartskapellet, etter mønster fra den tidlige kirkens gudstjenesteliv, hvor gudstjenesten er delt i to deler: Ordets gudstjeneste og Brødets gudstjeneste. Hver gang feirer vi nattverd.

Også Skjærtorsdag var vi en god gruppe samlet i Kristi himmelfartskapellet.

Påskens gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet

I Kristi himmelfartskapellet ønsker vi hjertelig velkommen til følgende gudstjenester i påsken:

Skjærtorsdag kl.18.00 

1.påskedag kl.08.00 (merk klokkeslettet!). Vi feier Kristi oppstandelse. Etter gudstjenesten spiser vi påskefrokost i kapellet. Ta med matpakke.

Vi ønsker alle våre gudstjenestebesøkende en velsignet palmesøndag og påske.

Ta kontakt om du trenger veibeskrivelse til kapellet. Kristi himmelfartskapellet er et økumenisk bønnekapell, hvor liturgien som feires er hentet fra den første kristne tiden.

'Søk synlig enhet med alle som elsker Kristus'

Etter to måneders som er uvanlig stille til Taize å være, er ungdomsgruppene tilbake i den økumeniske kommuniteten. De store teltene er nok en gang i ferd med å reises. Gjestehuset - El Abiodh - er i ferd med å renovert.

Blant de ungdomsgruppene som har vært på besøk, har det vært en polsk gruppe her med ungdommer fra forskjellige barnehjem, en amerikansk gruppe, og en spesielt stor gruppe fra Seine-Saint-Denis, en forstad til Paris. Når fastetiden innledes på onsdag vil over 700 ungdommer fra Portugal være tilstede.

I dag er det Fastelavenssøndag og prekenteksten er hentet fra Jesu yppersteprestelige bønn om at vi alle 'må være ett'. Det passe bra med det som er årets tema for kommuniteten i Taize: 'søk synlig fellesskap med alle som elsker Kristus'. Det er noe å be om!

10 måter å berike livet ditt på i 2014, del 2

Her følger andre og siste del av Christine Sine's artikkel. Den første ble publisert mandag 30.desember:

6. Lær å se og lytt til Guds nærvær
Lectio Divina har åpnet mine øyne og mine ører for Guds nærvær, i hele skaperverket, i hvert møte, i hvert eneste øyeblikk av dagen.

7. Vis medfølelse
Psykologer forteller oss at den beste måten å hjelpe mennesker som er deprimert, er å få dem til å hjelpe andre. Vi trenger alle å lære den disiplinen som handler om å nå ut til andre og vise medfølelse. Problemet er at vi er så travle at det å ta seg tid til dette er langt nede på prioriteringslisten vår.

8. Vær en tjener
'Se på behovene til andre som viktigere enn dine egne', påminner Paulus oss om, men vår kultur forteller oss at 'alt handler om meg'. Hedonisme og narsissisme er en vel praktisert kunst som aldri tilfredsstiller. Det finnes ingen større glede enn å gjøre noe for andre.

9. Kom deg ut!
Enten det er å gjøre hagearbeid, haike, sykle, fiske eller bare sitte ved sjøkanten. Tid tilbrakt ute er terapeutisk og berikende for oss alle.

10. Sett av dager for re-fokusering og refleksjon
Dere vet alle at jeg er en sterk talskvinne for å sette av dager for å reise på retreat. Kanskje du skulle sette av disse dagene nå, og verne om dem? Noen av oss liker å ta to-tre dager hver tredje eller fjerde måned. For andre er en måned mer passende. Uansett hva som passer deg, sørg for at du setter av dager i kalenderen din til dette.

En bønn for 2014

En beder jeg kjenner, Carol Sheli Cantrell, har skrevet en bønn hun ber for sine venner nå ved nyttårsleite. Jeg synes denne bønnen var så vakker og innholdsmettet at jeg har valgt å oversette den. Kanskje du kan be den sammen med Carol og meg?

Må du bli velsignet med:
* Mer av Jesus
* med et djupere nivå av ydmykhetens nåde
* å vokse i tro, håp og kjærlighet
* et møte med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd slik at du kan kjenne Ham i hver hendelse i ditt liv
* å bli mer trofast
* å se mer større klarhet
* å høre mer nøyaktig
* å bli mer sensitiv
* å bli umåtelig fruktbærende med en overflod til hver god gjerning
* å le mer
* å elske mer
* å gi slipp på alle krenkelser og kunne tilgi alle
* å øke våre evner slik at vi kan gi ære til Gud på en mer kreativ måte
* mange muligheter til å gjøre Jesus kjent
* å demonstrere hvilken kontrast himmelen utgjør til denne verdens elendighet
* å synge høyt oftere
* å danse lik David - helt til Hans glede overvelder en hver trist og sorgfull situasjon
* å se Guds godhet øst ut generøst hver eneste dag
* å uttrykke takknemlighet og takke Gud i alt som hender
* å se din framtids panorama i Guds gode hender

Må Herren VELSIGNE deg og ditt hus med overflod i 2014!

8688 bloggartikler og 2,3 millioner besøkende

Vel møtt til et nytt bloggår! Jeg har skrevet 8278 artikler siden jeg startet opp for åtte år siden, og bloggen nærmer seg 2,3 millioner besøkende.

Det skjer ingen endringer i 2014. Bloggen vil fortsatt bli oppdatert med flere blogginnlegg daglig. Her finnes både nyhets- og kommentarartikler. Ikke alle gir uttrykk for mine meninger, eller reflekterer mitt teologiske ståsted. De er ment som et speilbilde av vår egen tid - på godt og på ondt.

Bloggen Monastisk - som ble startet opp i 2011 har nå 410 artikler, i all hovedsak biografier om kjente menn og kvinner i kirkehistorien. Flere av artiklene handler om personer som er nevnt i det synaxarium vi bruker i Kristi himmelfartskapellet. Et synaxarium er en samling med martyr- og helgenbiografier som er en del av kirkens levende minne. På denne bloggens finnes et unikt oppbyggelig materiale, ikke bare for spesielt interesserte, men for alle som vil lære å kjenne de menn og kvinner som har satt sitt preg på kirke- og vekkelseshistorien. Personene som er portrettert er hentet fra den tidlige kirkens historie, men også fra keltisk spiritualitet, som vi kjenner oss svært beslektet med.

Nå lurer enkelte på hvordan jeg kan få tid til å skrive alt dette? Svaret er ganske enkelt: Jeg har arbeidet som journalist og redaktør i mange år, før jeg ble pastor, og er vant med å skrive. Det tar ikke så lang tid som noen kanskje tror. En nyhetsartikkel kan gjerne skrives på 10 minutter. Teologiske betraktninger kan jeg gjerne arbeide med over tid.

Takk til alle dere som besøker disse to bloggene - og som leser dem.

Du kroner året med dine gode gaver

For meg har det nye året allerede begynt. 1.søndag i advent som markerer kirkeårets begynnelse, er for meg viktigere enn at vi snur kalenderen litt senere i dag.

'Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år', heter det i en av våre nye adventsalmer.

Å følge Jesus gjennom kirkeåret har for meg fått større og større betydning, etter hvert som årene går. De ulike høytidene, fastetidene, beretningene om de ulike hendelsene i Jesu liv, gir året en helt spesiell mening og dybde. Kirkeåret gjør det lettere for meg å følge Jesus. Til å være mer konsentrert, til å forenkle. Til å samle seg om det viktigste.

Hvilken gave livet er. Selv på de vanskelige dagene.

Tiden hører jorden til. Evigheten er tidløs. Som Gud. Han lever i et evig nu. I det perspektivet forsøker jeg å leve mitt liv, og leve det i lys av korset.

Til jul fikk jeg en gave som jeg satte stor pris på. Gaven består av en lærreim. Til denne lærreimen er det festet en krybbe, et kors og en ring. De tre viktigste tingene i mitt liv!

Det hele kretser nemlig rundt dette: inkarnasjonen - at Gud ble menneske. Korset - hvor all min synd er sonet, og veien til himmelen ble åpnet. Ringen - som symboliserer oppstandelsen, den tomme graven, evigheten. Alt dette hører uløselig sammen. I alt dette finner jeg mening.

Min lille nyttårshilsen er hentet fra Salme 65,12:

'Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom'.

10 måter å berike livet ditt på i 2014, del 1

Christine og Tom Sine er to personer jeg har stor sans for! De arbeider med å hjelpe mennesker til å leve troen ut i hverdagslivet, og har hentet mye fra keltisk spiritualitet og fra anabaptismen. Christine, som er lege av yrke, kaller seg selv en 'kontemplativ aktivist'.

Nå har hun skrevet en artikkel, som jeg synes er så god at jeg har valgt å oversette den:

Hvor seriøst vil du følge Kristus i 2014? Året 2013 er snart historie, og de fleste av oss tenker vel på hva vi ønsker skal ha vår oppmerksomhet det kommende året. Her er noen ideer til hvordan du kan berike ditt liv i det du forbereder seg for det året som ligger foran:

1. Ha en klar følelse av hensikt for det kommende året
Å ha en klar følelse av hva Gud har kalt oss til gjør det lettere for oss å sette grenser, og si nei til alle de gode tingene som vi blir spurt om å gjøre, men som ikke reflekterer det vi egentlig er kalt til.

2. Sett deg noen mål
Ordene som kommer til meg er innover, oppover og utover. Et rikt og balansert krever likevekt i alle tre og det er viktig å sette mål som vil berike ditt indre liv, din relasjon til Gud og din relasjon til de rundt deg.

3. Utvikle en regelmessig åndelig praksis
- åndelige disipliner for ditt indre liv, tid for bønn for de relasjon oppad til Gud, gjestfrihet og tid for å tjene ditt lokalsamfunn.

4. Hold hviledagen
Dette er sannsynligvis den mest berikende vanen vi kan utvikle ikke bare for våre åndelige liv, men også for vår kropp og vårt sinn.

5. Utvikle en vane av takknemlighet
Dette er blitt en del av min hviledags-praksis. Når jeg begynte med å spørre meg selv hver uke: 'Hva er jeg takknemlig for?' revolusjonerte det min holdning til meg selv og til verden som omgir meg.

Siste del av denne artikkelen publiseres i morgen