'Hvorfor er langsomhetens glede blitt borte? Akk, hvor ble det av flanørene fra fordums tid? Hvor er de, disse dovne heltene fra folkesangene, disse landstrykerne som sleper seg fra den ene møllen til den neste og sover under åpen himmel?
Er de blitt borte sammen med de landsens stiene, med engene og lysningen i skogen, med naturen?
Et tsjekkisk ordtak definerer deres liflige ørkesløshet ved hjelp av en metafor: De betrakter den gode Guds vinduer.
Den som betrakter den gode Guds vinduer, kjeder seg ikke, han er lykkelig. I vår verden har ørkesløsheten forvandlet seg til lediggang, og det er noe annet: Den som går ledig, er frustrert, kjeder seg og er på konstant jakt den bevegelsen man savner'.
(Milan Kundera: Langsomheten. Aventura forlag 1996, side 7)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar