'Det kommer en tid da vi begynner å forstå at heller ikke vi er perfekte, og aldri kommer til å bli det. Vi har også våre feil; vi har såret våre foreldre, våre barn, vår ektefelle og våre venner.
Når vi erkjenner dette, så trenger vi ikke fordømme oss selv, men heller lære og akseptere vår egen fattigdom og indre sønderbrutthet.
Da kan vi begynne en andre i en ånd av ydmykhet. Det kan hende vi må be om tilgivelse overfor de vi har såret. Jo, mer vi aksepterer sannheten om oss selv, jo mer finner vi mot til å vedkjenne oss våre feilsteg og vårt ansvar og gå fremtiden i møte med fred, søke sannheten i alt; sannheten som setter oss fri'.
(Oversatt fra Jean Vanier: Seeing Beyond Depression, side 71
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar