Hvordan ønsker vi våre bortkomne sønner velkommen hjem?
Ved å løpe dem i møte, omfavne dem og kysse dem. Ved å kle dem i de beste klærne vi har og gjøre dem til hedersgjester. Ved å by dem på den beste maten og innby venner og slekt på fest. Og - det viktigste - ved å ikke kreve unnskyldning eller forklaringer, men bare vise vår djupe glede over at de er hos oss igjen (se Luk 15,20-24).
Dette er å være fullkommen slik vår Far i himmelen er fullkommen.
Det er å forlate med hjertet uten et spor av selvgodhet, anklagelse eller nysgjerrighet. Fortiden er utradert. Det som teller er det som skjer nå, og det eneste som fyller hjertet er takknemlighet over våre søskens hjemkomst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar