César Moya og Patricia var hele tiden opptatt av å understreke fredens evangelium over alt hvor de arbeidet. For dem ble det en livsstil. Gjennom ulike ting som de hjalp til å få organisert, oppdaget César og Patricia at det anabaptistiske fredsbudskapet brakte tre ulike kulturelle grupper sammen: urbefolkningen, ulike ecuadorianske med blandet bakgrunn og colombianske flyktninger.
'Det var mange nasjonaliteter representert i menigheten i Quito; den var svært multikulturell,' forteller Moya. 'Mange mennesker hadde fordommer mot de som kom fra andre bakgrunner, men de var i stand til å bryte disse stereotypene med å komme sammen i samme fellesskap'.
Moya kan også fortelle at menigheten har vært et sted for forsoning. Noen av colombianerne som kom til menigheten hadde vært fiender i hjemlandet - en hadde kanskje sympatisert med regjeringen, en annen med geriljaen. Men i menigheten spiste de sammen og tilba sammen. Da er det ikke lett å være fiender!
Alba Silva, lederen for den mennonitiske menighetsplantingen i Jardines del Inca, gir ekteparet César Moya og Patricia Urueñ, anerkjennelse for at det er de som har lært henne hvordan hun skulle leve et liv med Kristus. De gav henne mot og en følelse av hensikt da hun forlot sin voldelige ektefelle. Silva ble aktiv i menighetens arbeid før hun plantet sin egen menighet. Dette forandret hennes liv.
'De fortalte meg at den sanne veien til å vandre med Kristus er en fullstendig hengivelse til menigheten, og hvordan man kan praktisere rettferdighet hver eneste dag. Men over alt dette bar de selv med seg en fred og delte den freden med alle. De er høyt elsket her i Ecuador. Vi savner dem virkelig', forteller Silva til Mennonite World Review.
Fred gjennom respekt
Moya og Urueña er av den overbevisning at spørsmålet om rettferdighet er en svært vesentlig del av fredens evangelium. Dette påvirket deres interaksjon og arbeid med de ulike urbefolkningsgruppene. De brakte fred i form av respekt for den selvstendighet og kultur som disse urbefolkningsgruppene representerer.
Opprinnelig dro ekteparet, sammen med sine tre barn, Daniel, Juan og Andrea, til Ecuador i år 2000 for å gi teologisk veiledning for urbefolkningsgrupper tilhørende Consejo de Pueblos y Organizaciones Indigenas Evangelicas de Ecuador eller Rådet for evangeliske kristne urbefolkningsgrupper og organisasjoner i Ecuador (FEINE).
'Vi var ikke ute etter å endre eller drive proselytt-virksomhet blant urbefolkningsgruppene, fordi det finnes så mange menigheter blant dem fra før. I stedet ville vi anerkjenne det faktum at de hadde sin egen visdom og levemåte. Vi var ikke de som skulle drive noen form for omvendelse eller plante menigheter'.
Denne holdningen gjorde at de bygget sterke bånd med FEINE, og denne måten å arbeide på har ført til en fortsatt respekt for arbeidet som Mennonite Mission Network driver.
Moya og Urueña responderte på et behov i deres eget lokalsamfunn i Quito. Etter å ha drevet med bibelstudier ble de svært oppmuntret til å starte en mennonite-menighet: Iglesia Menonita de Quito og de ønsket at arbeidet skulle bygges slik at menigheten ble sterk og lederansvaret kunne overdras av andre når de reiste fra Ecuador.
Mot slutten av 2002 startet de opp et arbeid blant colombianske flyktninger. Etter hvert omfatter dette arbeidet både mikrolån, hjelp til å søke om asyl og steder å bo.
For 10 år siden startet menigheten opp arbeidet Educación para la Paz (Fredsutdannelse), et månedlig tilbud for barn i alderen 5-14. Hensikten med dette opplegget er å forhindre vold, narkotikamisbruk og tilhørighet til gjenger.
På et møte i nabolaget kunne foreldrene til barna som deltok fortelle at barna hadde endret karakter kolossalt og at de nå levde slik de ble lært!
Ingen enkel vei
Men arbeidet er ikke bare enkelt. Noen forlater menigheten fordi de ikke forstår at det å skape fred er et møysommelig arbeid som krever stor tålmodighet. De anabaptistiske verdiene må også tilpasses livet i Ecuador.
På bildet ser vi César Moya og Patricia Urueña sammen med nasjonale arbeidere i Ecuador.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar