På den tiden var Efraim statholder i Østen. En barmhjertig mann som gjorde mye godt. Han skulle nå bygge opp igjen de offentlige bygningene som var blitt ødelagt etter at byen var rammet av et jordskjelv. En natt så Efraim i sine drømmer hvordan biskopen lå å sov med en ildsøyle over seg som nådde helt opp til himmelen. Ettersom han fikk se dette synet ikke bare en gang men flere ganger ble Efraim svært forundret, for det var virkelig en overveldende åpenbaring.
Han undret seg over hva dette kunne være, for han hadde ingen tanker om at denne arbeideren kunne være en biskop. Hvordan skulle han kunne vite det, når han så det ustelte håret og de slitte klærne? Dette var en mann som var rammet av fattigdom, nedbrutt av prøvelser, av store anstrengelser og arbeide, og som ikke det var nok, av tunge byrder.
En dag sendte Efraim bud etter arbeideren som en gang hadde vært biskop for å vite hvem han var. Han tok ham avsides og begynte å spørre ham hvor han kom fra og hva han het. Den tidligere biskopen sa:
'Jeg er en av de fattige i byen. Fordi jeg ikke har noe annet å leve av går jeg her som en arbeider, og Gud holder meg oppe gjennom mitt slit'.
Gud ledet Efraim til å svare ham:
'Tro meg, jeg kommer ikke til å la deg gå før du har fortalt meg hele sannheten om deg selv'.
Når han ikke kunne skjule det lenger sa biskopen til ham:
'Gi meg ditt ord på at du ikke vil si det til noen det du nå kommer til å høre fra meg så lenge som jeg er her i dette livet, så skal jeg fortelle om meg selv. Men jeg vil ikke si mitt navn eller navnet på byen min'.
Den fromme Efraim lovte ham: 'Jeg skal ikke fortelle til noen det du forteller til meg så lenge det behager Gud å holde deg i live'.
Den andre sa til ham: 'Jeg er biskop. På Guds befaling har jeg forlatt mitt bispesete og kommet til denne byen, fordi den var helt ukjent for meg. Her har jeg hatt det vanskelig og arbeidet med tarvelige ting. Gjennom mitt slit fortjener jeg litt brød, men legg gjerne til hva du kan gjennom en almisse. I disse dager kommer Gud til å sette deg på den apostoliske stolen i Theopolis for å bli hyrde for Hans folk, som Kristus, vår sanne Gud, har kjøpt med sitt blod. Som jeg sa, skal du ivre for barmhjertighet og kjempe for den sanne troen. Gjennom slike offer skal du bli velbehagelig for Gud'.
I løpet av skjedde det som var blitt forutsagt. Når den velsignede Efraim hadde hørt biskopen til slutt lovpriste han Gud og sa:
'Hvor mange skjulte tjenere har ikke Gud, og Han alene kjenner dem'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar