Status for året som snart er historie

Dagene mellom jul og nyttår er en slags inneklemmet plass; skyggefulle øyeblikk som gir en viss stillhet når året nærmer seg slutten. Her er en enkel eksamen jeg liker å bruke på denne tiden av året:

Først husker jeg året på to praktiske måter (vi kommer til hvordan bønnen passer inn i dette om et øyeblikk):

1. Ved å gjennomgå dagboken min, men bare på et overfladisk nivå.

2. Ved å gå gjennom kalenderen min i noen detalj, en uke av gangen, og huske (og skrive ned) de bemerkelsesverdige hendelsene, følelsene og opplevelsene fra året som har gått.

Jeg synes denne øvelsen gir klarhet og glede. Det er som det øyeblikket når du bestiger et fjell, du stopper og snur deg, like mye for å trekke pusten som for å få utsikt over dalen. En gjennomgang av året er bokstavelig talt det - en "re-view", en ny visning - av stedene jeg har vært og tingene jeg har sett.

Som en som ofte føler seg mislykket, er det fantastisk å få perspektiv og å oppdage overraskende symmetri i det tilsynelatende kaoset i livet mitt. Opplevelser som virket isolerte på den tiden dukker opp som detaljer i et større utfoldelsesmønster. Jeg oppfatter måter jeg forandrer meg på, leksjoner jeg lærer og bevis på Guds trofasthet i sprekkene og detaljene i dagene mine.

Denne prosessen er en form for bønnen til *Eksamen*. Ignatianerne brukte latinske ord for å skissere de fire stadiene, men jeg gjør det enklere, slik:

#1. GJENOPPLEV året så detaljert jeg kan.

#2. GLED deg –over hvordan Guds velsignelser blir tydelige. Ta deg tid til å takke.

#3. ANGRE – uansett hvor syndige mønstre eller holdninger blir tydelige. Ta deg tid til å innrømme og be om unnskyldning.

#4. START PÅ NYTT– Hvordan kan jeg bli mer lik Jesus i året som kommer? Ta deg tid til å forme et nyttårsforsett under bønn – ikke så mye om hva du vil gjøre, men mer om hvem du vil være i året som kommer. Det er viktig at du inviterer noen til å hjelpe deg med dette, og ber dem om å utfordre og oppmuntre deg forsiktig gjennom året som kommer.

- Pete Grieg, grunnlegger av bønneintiativet 24/7. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Du kroner året med dine gode gaver

For meg har det nye året allerede begynt. 1.søndag i advent som markerer kirkeårets begynnelse, er for meg viktigere enn at vi snur kalenderen litt senere i dag.

'Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år', heter det i en av våre nye adventsalmer.

Å følge Jesus gjennom kirkeåret har for meg fått større og større betydning, etter hvert som årene går. De ulike høytidene, fastetidene, beretningene om de ulike hendelsene i Jesu liv, gir året en helt spesiell mening og dybde. Kirkeåret gjør det lettere for meg å følge Jesus. Til å være mer konsentrert, til å forenkle. Til å samle seg om det viktigste.

Hvilken gave livet er. Selv på de vanskelige dagene.

Tiden hører jorden til. Evigheten er tidløs. Som Gud. Han lever i et evig nu. I det perspektivet forsøker jeg å leve mitt liv, og leve det i lys av korset.

Til jul fikk jeg en gave som jeg satte stor pris på. Gaven består av en lærreim. Til denne lærreimen er det festet en krybbe, et kors og en ring. De tre viktigste tingene i mitt liv!

Det hele kretser nemlig rundt dette: inkarnasjonen - at Gud ble menneske. Korset - hvor all min synd er sonet, og veien til himmelen ble åpnet. Ringen - som symboliserer oppstandelsen, den tomme graven, evigheten. Alt dette hører uløselig sammen. I alt dette finner jeg mening.

Min lille nyttårshilsen er hentet fra Salme 65,12:

'Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom'.

Godt nytt år!

I dag innledes Rosh Hashanah - det jødiske nyttår, eller år 5771. I følge 3.Mos 23,24 er dette en dag for hvile: "Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig sammenkomst." Jødisk nyttår feires i måneden Tishrei, som er den syvende måneden i den jødiske kalenderen.

I jødisk liturgi blir Rosh Hashanah beskrevet som Yom ha-Dim, eller Dommens dag eller Yom ha-Zikkaron, Påminnelsens dag, en dag som skal huskes.

Det er et urolig nytt år våre jødiske venner går inn i. Hva som vil komme ut av disse såkalte "freds"-forhandlingene, er det ingen som vet. Hamas og andre terrororganisasjoner fortsetter både de verbale truslene mot Israels land og folk, såvel som terrorhandlinger i form av stadige raketter som sendes mot Sderot og andre israelske byer, og drap av sivile. Nå intensiveres også kampen om Jerusalem.

På denne nyttårsdagen for alle våre jødiske venner, hilser jeg dem med Salme 105,5-11:

"Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, dere barn av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. Til evig tid minnes han sin pakt, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kan'ans land til arv og eiendom."