For meg har det nye året allerede begynt. 1.søndag i advent som markerer kirkeårets begynnelse, er for meg viktigere enn at vi snur kalenderen litt senere i dag.
'Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år', heter det i en av våre nye adventsalmer.
Å følge Jesus gjennom kirkeåret har for meg fått større og større betydning, etter hvert som årene går. De ulike høytidene, fastetidene, beretningene om de ulike hendelsene i Jesu liv, gir året en helt spesiell mening og dybde. Kirkeåret gjør det lettere for meg å følge Jesus. Til å være mer konsentrert, til å forenkle. Til å samle seg om det viktigste.
Hvilken gave livet er. Selv på de vanskelige dagene.
Tiden hører jorden til. Evigheten er tidløs. Som Gud. Han lever i et evig nu. I det perspektivet forsøker jeg å leve mitt liv, og leve det i lys av korset.
Til jul fikk jeg en gave som jeg satte stor pris på. Gaven består av en lærreim. Til denne lærreimen er det festet en krybbe, et kors og en ring. De tre viktigste tingene i mitt liv!
Det hele kretser nemlig rundt dette: inkarnasjonen - at Gud ble menneske. Korset - hvor all min synd er sonet, og veien til himmelen ble åpnet. Ringen - som symboliserer oppstandelsen, den tomme graven, evigheten. Alt dette hører uløselig sammen. I alt dette finner jeg mening.
Min lille nyttårshilsen er hentet fra Salme 65,12:
'Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom'.
1 kommentar:
Godt nytt år !!
Legg inn en kommentar