Takk for alt som tross alt skjer i våre små og store menigheter!

Det er av og til slik at man kan gripes av mismodighet. Vi leser om tilbakegang, forfall og frafall fra troen.

I dag mottok vi et julekort fra Danmark. I 20 år har vi fått hyggelige hilsener fra en dansk familie som tilhører en baptistmenighet vi besøkte den gangen jeg var pastor på Raufoss. Den gangen tilhørte de vår vennskapsmenighet i Danmark, senere ble ekteparet med samme etternavn som oss, medlem av en annen baptistmenighet nærmere deres hjem.

Når jeg leser julekortet slår det meg nok en gang: Så mye fantastisk flott virksomhet som drives rundt om i små og store menigheter: barne- og ungdomsarbeid, kor, eldretreff, misjonsforeninger. Så mange mennesker som står på for andre, gir av seg selv, legger ned sitt liv for lokalmenigheten og for verdens behov. Som hjelper til i det stille. Besøker ensomme, fengsler, aldershjem og sykehus. Alt dette som vi ikke leser om. Men som likevel skjer. Hver dag, året rundt, i mange, mange år. Guds ord som forkynnes, mennesker som blir døpt, brødet som brytes, mennesker som vies, og mennesker som går hjem til Gud.

Tenk på hvor mange mennesker som blir nådd med evangeliet gjennom dette! Tenk på hvor mange mennesker som får høre om Jesus, bestemmer seg for å bli en kristen, på grunn av de mange syforeningene rundt om i misjons-Norge!  Hva skulle vi gjort uten misjonskvinnene?

I dag kjenner jeg bare på en stor takknemlighet til Gud for alt som skjer rundt om i Norge i våre små og store menigheter. Det går fremover med Guds rike!

Bildet viser Brumunddal baptistmenighet. En liten menighet med et stort, varmt og bankende hjerte for det lokalsamfunnet den er satt til å betjene.