Subaidath var en fremgangsrik student som så på seg selv som en trofast muslim. Men til tross for hennes oppvekst og religiøse undervisning, synes hun å mangle noe: fred i sinnet. Etter hvert som presset økte på skolen, ble hun veldig engstelig av seg.
En dag oppdaget hun en kristen traktat som noen hadde etterlatt seg i skolegården. Når hun leste evangeliet for første gang, gav det djup gjenklang i henne, men på grunn av hennes familiære bakgrunn, forble hennes hjerte hardt.
Men etter å ha lest traktaten, skjedde det noe usedvanlig noen få dager senere. I en svært levende drøm åpenbarte Jesus seg for henne, berørte henne med sine naglemerkede hender, og sa: 'Ikke vær redd eller oppbrakt. Tro på Gud din Far og på meg, for jeg er Fredsfyrsten. Jeg er blitt korsfestet, død og er oppstått igjen for å gi deg fred og evig liv'.
Når hun våknet neste morgen, var hennes sinn fullt av spørsmål. Var det bare en drøm, eller var det noe mer? Tvilen ville overmanne henne. Hun kunne da virkelig ikke begynne å tro på Jesus! Når alt kom til alt var hun en hengitt muslim, og hennes far hadde en viktig posisjon i en lokal moske.
Men Jesus fortsatte å tale til hennes hjerte.
En dag gikk hun til en lokal brønn for å hente vann. Det var nesten blitt mørkt ute, og området rundt brønnen var veldig glatt. På en eller annen måte falt Subaidath i brønnen og ble bevisstløs. Mens hun ligger der i brønnen har hun en opplevelse av at Jesus drar henne opp av brønnen, og bærer henne forsiktig bort. Hun følte seg helt trygg i hans armer - lik et barn som bæres bort av sin far eller mor.
Når han satte henne ned sa Han: 'Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver den som tror på meg, skal aldri i evighet dø'.
Fra det øyeblikket var et såkorn av tro sådd i hennes hjerte. 'Jeg tror på deg som min Frelser og Herre', uttrykte hun, og overga sitt liv til Jesus.
Alt dette fant sted mens Subaidath var tilsynelatende bevisstløs. Når hun våknet, var det mange mennesker rundt brønnen som så ned på henne. Hun var utrolig nok uskadet der hun lå i brønnen. Hun klarte selv å komme seg opp, og gikk hjem.
Når Subaidath fortalte om det som hadde skjedd ble de svært opprørte. De forsøkte å få overtalt henne til å gå vekk fra bestemmelsen hun hadde tatt om å følge Jesus. Men uansett hva de sa, forble hun tro mot det hun hadde bestemt seg for.
Når de så forstod at de ikke kunne overtale henne, bestemte hennes far og hennes brødre at hun måtte betale den høyeste prisen for å ha brakt vanære over hennes familie. De skaffet tilveie en metallstol, og festet elektriske ledninger til denne. Så rev de mesteparten av klærne av henne og bandt henne til stolen. Til tross for hennes fortvilte rop, ville de ikke løsne reipene og slippe henne fri.
Når hun forstod at de ikke kom til å slippe henne fri, ba hun om å få Bibelen sin. En av brødrene hennes hentet den på rommet hennes og kastet den i Subaidath's fang.
- Hvis du ønsker å dø sammen med din falske religion, så blir det slik, sa faren.
- Dette vil vise at din religion er helt kraftløs, la den ene broren til.
Når faren slo på strømmen skjedde det ingen ting. De dobbeltsjekket koblingene. prøvde forskjellige kontakter, men fortsatt skjedde det ingen ting.
Faren ble nå så sint at han ropte og skrek: 'Du er ikke lenger min datter!' Han løsnet henne fra stolen, grep tak i henne og kastet henne ut av huset, nesten uten klær. Med tårene strømmende nedover kinnet løp hun til en kristen familie som bodde i nærheten.
Den påfølgende dagen spurte hennes venner naboene om hva de hadde tenkt når de så en halv-naken kvinne løpe rundt i gatene. En av naboene som hadde sett det hele, sa: 'Jeg så bare en kvinne som løp og hadde på seg en vakker hvit kjole!'
Subaidath er sikker på at Herren kledde hennes nakenhet. Hun er nå døpt, og aktivt med i en lokal menighet i India.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar