Yom Te'ruah - mysteriet om Guds femte fest

 Denne helgen vil Israel feire «Rosh Hashanah-feiringen, «det jødiske «nyttåret». Og mens mengder vil engasjere seg i en mengde religiøse tradisjonelle aktiviteter, er det få som innser at de fleste av feiringens praksis, så mye som vi liker dem, faktisk er menneskeskapte og har lite å gjøre med det opprinnelige bibelske budet angående denne femte høytiden som Gud ga sitt folk Israel.

Faktum er at Israel, fortsatt delvis blindet med hensyn til vår nasjonale identitet og vårt kall, er mer knyttet til hennes rabbinske tradisjoner enn til hennes bibelske røtter. Følgelig er de fleste jødiske folk som kaller denne femte høytiden "Rosh Hashanah" (årets hode), ikke klar over at det aldri har vært en hellig dag med det navnet som Gud befalte oss å holde i Bibelen, eller at en "Ny Årsfeiring har aldri blitt bibelsk ordinert for denne tiden av året.

SÅ HVA HANDLER DEN FEMTE FESTEN OM?

I 3. Mosebok 23:23-25 sa Gud til Moses: "Tal til Israels barn og si: 'I den syvende måneden, på den første dagen i måneden, skal dere ha en sabbatshvile, ZICHRON TERUAH, (et minne hvor man blåser eller basunerer), en hellig sammenkomst. Du skal ikke gjøre noe vanlig arbeid på detn og du skal ofre et ildoffer til Herren.’»

I 4. Mosebok 29:1 sier Bibelen "... i den syvende måneden, på den første dagen i måneden, skal du ha en hellig sammenkomst. Du skal ikke gjøre noe vanlig arbeid. For deg er det YOM TERUAH (en dag med blåsing eller basunering).» Det er hva Moses, lovgiveren, hadde å si om denne hellige dagen.

Så bibelsk sett var Guds femte årlige nasjonale feiring, den som våre rabbinere forvandlet til en jødisk «nyttårsfeiring», faktisk en mystisk høytidelig dag; en dag for å huske noe viktig ved å blåse ramshorn; en dag for å starte seriøse forberedelser om det som allerede er i horisonten.

NÅR TRADISJONER STÅR OVER SKRIFTEN

Imidlertid hentet postbibelske jødiske lærde, av sine egne grunner, inspirasjon fra den babylonske nyttårs tro og praksis og la temaene for universets fødselsdag og den årlige syklusen av fornyelse og ny begynnelse til denne hellige dagen som faller på syvende måned i den bibelske hebraiske kalenderen.

Og selv om vi nyter våre tradisjoner og ærer de som kom før oss, er fakta at det SANNE og ENESTE bibelske nyttåret feires i begynnelsen av vårmåneden (Aviv på hebraisk) slik det er nedtegnet i Skriften. Boken i 2. Mosebok 12:2 instruerer Israel hvordan og hvorfor de skal holde sin første påske natten før utvandringen fra Egypt. det skal være den første måneden i året for dere.» Med andre ord, den eneste bibelske kalenderen som Moses anerkjente og instruerte Israel om å følge, var den som startet på våren.

I motsetning til denne ubestridte bibelske sannheten, er "Rosh Hashanah" en post-bibelsk tradisjon som dukket opp for første gang i Mishnah (jødisk muntlig lov) som ble samlet og kodifisert i løpet av det 2. og 3. århundre e.Kr. i byen Zippori i Galilea. Dette var en vanskelig og utfordrende tid da jødedommen måtte gjenoppfinne seg selv etter ødeleggelsen av det andre tempelet, og kjempe for å redefinere sin identitet uten Jerusalem, uten tempelet og uten prestedømmet og blodofrene. Menneskeskapte tradisjoner begynte nå å erstatte gudgitte bud da nasjonen var på vei inn i et langt og smertefullt eksil i henhold til de hebraiske profetenes smertefulle spådommer.

DEN ENKLE SANNHETEN

Den enkle og konkrete bibelske sannheten som vi vet med sikkerhet angående denne femte Guds høytid, er at den innvarsler den siste gruppen av Herrens tre siste høytider, og at den starter nedtellingen av "Ti dager med ærefrykt" mot den illevarslende dagen. av forsoning; en nøktern sesong med ti dager med omvendelse og introspeksjon som de fleste jøder fortsatt omfavner og praktiserer i dag.

Denne første dagen i den syvende måneden i det bibelske året, referert til som «Trompetfesten», er først og fremst et sterkt «våknesignal» til alle som har ører å høre for å reise seg, riste av denne verdens distraksjoner og vrangforestillinger. , og forbered deg på Guds beste.

Noen lærer at Trompetfesten til minne om sprengningen av den første shofaren ved Sinai-fjellet da Gud ga Israel Toraen, og gjorde nasjonen til sin brud gjennom en lovlig ekteskapspakt. Andre peker på Det nye testamentes lære om «Den siste trompet» når Messias kaller sitt eget folk til seg når han kommer tilbake til jorden med sitt rike og sin makt.

Og mens vi anerkjenner disse som troverdige doktriner, er Trompetfesten, etter vår mening, først og fremst en sesongbasert WAKE UP CALL -ET  VEKKEROP, som advarer de utvalgte om å holde fokus på «tingene ovenfor» og søke Guds ansikt og gunst i lys av det neste. høytiden, forsoningsdagen og følgende begivenheter.

HVA ER DISSE HENDELSENE?

Husk at Yeshua Messias, Jesus fra Nasareeren, oppfylte de fire første høytidene Gud ga Israel gjennom sitt liv, død og oppstandelse. Han presenterte sitt fullkomne liv som det usyrede brød (Matzah); Han ofret seg selv på påskedagen (som det ultimate påskelammet); Han sto opp fra de døde på førstegrødens dag; og Han sendte sin Ånd til sitt folk på pinsedagen.

Poenget vi gjør er at Guds fire første høytider ble oppfylt av Yeshua fra Nasaret, Sønn av Josef, PÅ TID! Hans handlinger var presise og strategisk tidsbestemt til å falle på de nøyaktige festdagene, og vi er ikke i tvil om at Han på samme måte vil oppfylle de tre siste gjenværende høytidene ved sine egne handlinger PÅ TID og på deres nøyaktige datoer.

Jeg forventer at dette kapittelet i menneskets historie vil bli avsluttet med sterke guddommelige inngrep i henhold til de hebraiske profetene. Jeg forventer også at Guds siste handlinger vil følge temaene og timeplanen for de resterende tre hebraiske høytidene, akkurat som han hadde gjort før.

SÅ HVA KOMMER?

• Trompetfesten, en merkbar og uunngåelig begivenhet, vil starte nedtellingen til slutten, og kalle verden inn i sluttfasen av introspeksjon og omvendelse (for det er ikke Guds vilje at noen skal gå fortapt). Dette kan godt være parallell med den gradvise forberedelsen av hele planeten gjennom globale trender og utfordringer som strekker seg mot de siste dager; forberedelser som mange kjenner til er allerede over oss.

• Forsoningsdagen, 10 dager senere, signaliserer Israels plutselige og dramatiske åndelige gjenfødelse som profetert av de hebraiske profetene og beskrevet i detalj i Sakarja kapitlene 12-14. Dette motsier ikke en lengre sesong med åndelig oppvåkning blant individuelle israelere, selv mens statlige institusjoner fortsetter å bukke under for det globale mørket som våre profeter snakket om.

• Løvhyttefesten, Succot, som starter på den 15. dagen i den syvende hebraiske måneden og varer i syv dager (når vi snakker om fullføring og perfeksjon...) med en spesiell feiring på den 8. dagen (ny begynnelse...), markerer det lovede komme. av Messias til jorden med sin kraft og herlighet for å "tabernakle" med sitt folk og etablere et rettferdig og herlig rike som vil ha hovedkvarter i Jerusalem og påvirke hele jorden, i henhold til Guds ord.

Til slutt vil toppen av hele denne profetiske utfoldelsen av de siste dagers begivenheter, i henhold til den bibelske kalenderen for Guds høytider, ta 21 dager fra start til slutt (avstanden mellom trompetblåsingen til slutten av festen av Tabernakler). Og selv om de forberedende årstidene strekker seg over tiår og århundrer, vil Guds siste gjerninger følge raskt etter hverandre og vil ikke forsinke. Dessverre, ifølge våre bibelske profeter, vil de som ikke hører lyden av Guds trompeter bli fanget uvitende og uforberedt.

Måtte denne kommende trompetfesten, YOM TE’RU’AH, tjene deg godt når du nærmer deg Gud. Husk at Guds første og viktigste bud til Israel var, og fortsatt er, «Hør hans røst», som sier: «Shema Israel, Jahve Eloheinu, Jahve Echad.» … «Hør, Israel, Jahve er vår Gud, Jahve er den eneste.»

La dette være vår visjon når vi går gjennom Guds femte høytid i år.

Velsignet trompetfest.

Reuven Doron, Israel. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Basunhøytiden, Rosh Hashanah og Jesu gjenkomst

I kveld, ved solnedgang søndag 25.september, begynner Rosh Hashanah eller det jødiske nyttår, og vi tar fatt på det bibelske året 5783. Det bibelske navnet på denne høytiden er Yom Teruah - Basunhøytiden! Basunhøytiden eller Trompetfesten varer i år frem til solnedgang tirsdag 27.september. Da er tiden kommet for å blåse i shofarer og basuner.

Når shofaren blåses er det en profetisk handling som avslutter en tidsperiode og begynner på en annen. I tiden som ligger foran kommer vi til å oppleve en rekke støt i basuner, som alle vil innevarsle en ny fase av Guds endetidsplan og en dag vil de profetiske ordene fra 1.Kor 15,51-52 gå i bokstavelig oppfyllelse: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet."

Første gang vi leste om Shofaren (שֹׁפָ֖ר) i Bibelen var rett etter utvandringen da israelittene slo leir under Sinai-fjellet. Shofaren er vanligvis anerkjent som et værhorn. Herren instruerte israelittene om å vente til den tredje dagen da han skulle komme ned på fjellet, og støtet fra en Shofar skulle lyde foran dem.

I 3. og 4. Mosebok, leser vi om trompetfesten (på hebraisk er Yom Teruah, som betyr blåsedagen). Dagen blir mer nøyaktig referert til som en "hellig anledning minnet med høye støt. ” Det står skrevet: «Den første dagen i den syvende måneden [basunfesten] skal være en hellig høytid for dere når dere ikke kan gjøre noe verdslig arbeid. Det skal være en dag med Teruah [blåsing] for dere» (4. Mosebok 29:1). Det hebraiske ordet, igjen, brukt her er Teruah (תְּרוּעָ֖ה) som oversettes som "blåse" eller "å blåse."

I Tredje Mosebok leser vi også om jubelårets Shofar (Yovel) som skal blåses på forsoningsdagen (Yom Kippur). Denne dagen kom ti dager etter trompetfesten eller basunhøytiden. Her befalte Herren spesifikt å blåse i et værhorn – en shofar.

Ordet Shofar og Jubelåret brukes noen ganger i en kombinasjon kalt "Jubileumshornet (keren ha'yovel)." Andre ganger i Skriften er ordet Jubelåret synonymt med Shofar og regnes som det samme. 

SØLVTROMPETENE 

I 4. Mosebok leste vi først om budordet til israelittene om å lage to sølvtrompeter som skulle brukes sammen med Shofarene. Det hebraiske ordet for trompet er Chatzo'tza'rote (חֲצֽוֹצְרֹ֣ת) flertall, og entall er Chatzo'tzeret. Dessverre er det skapt en forvirring  fordi enkelte oversettelser bruker det samme engelske ordet, "trompet", for både et værhorn og en sølvtrompet. På den annen side, på hebraisk, er det et skille mellom de to siden de ikke er det samme instrumentet.

Sølvtrompetene ble blåst annerledes, og brukt til spesifikke festivaler, enten i kombinasjon eller separat med Shofar. Som det står skrevet: «Også på din gledes dag, på dine høytider og ved begynnelsen av dine måneder, skal du blåse i basunene (be'chutz'tza'rote) over dine brennoffer og over slaktofrene dine fredsoffer; og de skal være deg til minne for din Gud: Jeg er Herren din Gud» (4. Mosebok 10:10).

Arons sønner, prestene, ble befalt å blåse i sølvbasunene som en evig ordning som det er skrevet: "Når du går i krig i ditt land mot fienden som undertrykker deg, da skal du slå alarm. med basunene (be' chatzo'tza'rote), og du skal bli husket for Herren din Gud, og du skal bli frelst fra dine fiender» (4. Mosebok 10:9).

Hensikten her var å kalle frem Guds hær til kamp. Kort tid etter leste vi om Israel som gikk i krig med midianittene, og Arons sønner blåste i sølvtrompetene (va'chatzo'tza'rote). Senere i skriften, for eksempel ved Jerikos murer, prestene ble befalt å blåse i Shofarer i stedet for i trompeter. Det står skrevet: «Og syv prester skal bære syv basuner av værerhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal du gå rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i basunene [Shofarene]» (Josva 6:4)

SHOFARENE 

Shofaren er nevnt syttito ganger i Bibelen. Den er støpt og polert fra det enkle hornet til et kosher dyr. Unntatt er imidlertid hornet til en ku som israelittene tilbad i  forbindelse med gullkalven. Ironisk nok er ordet Shofar avledet fra de hebraiske ordene shor og par, som oversettes som stut og okse.

Shofaren er tradisjonelt laget av en vær, en hannsau som er minst ett år gammel. Den kan også lages av Bushwack-antilopen (også kalt en Kudu). Shofaren er forsiktig uthulet, sterilisert og bøyd til ønsket form. Bøyningen symboliserer menneskehjertet, som bør bøyes for Herren. Den smale spissen kuttes og formes til et munnstykke. Eventuelle sprekker eller hull i Shofaren gjør den uegnet. Og ingen reparasjon med fremmede stoffer er tillatt.

SLIK BRUKES SHOFAREN 

I jødedommen har hver støt av en Shofar en unik åndelig innvirkning. Instrumentet blåses oppover, det samme som hornet finnes i naturen. Et sentralt bud i trompetfesten (som også kalles Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret) er å høre shofarblåsingen. 

Rabbinerne lærer at Rosh Hashanah markerer begynnelsen på skapelsen. Denne dagen forkynnes Gud for å være konge og skaper av universet ved hans kroningsseremoni. Derfor er det vanlig å stå når Shofaren lyder slik vi står foran Kongenes Konge.

I den jødiske bønneboken leser vi: «For Herren, den allmektige, store konge over hele universet... Herren reiste seg til lyden av Teruah; Gud til lyden av Shofar.» Å blåse Shofar på Rosh Hashanah forutsier derfor Guds rike som kommer.

Jødiske vismenn lyser to velsignelser over Shofaren, hver som begynner med: "Velsignet er du, Gud vår Herre, universets konge, som har helliget oss med sine bud ..." Du vil legge merke til at velsignelsen begynner i den andre personen (oss) og avslutter i tredje person (Ham).

Når vi opplever Guds velvilje, forteller vi Herren at vi er for små og uverdige til å stå foran Kongen og snakke til ham. Likevel er vi ikke i stand til å avstå fra å velsigne ham for det han har gjort for oss. Som svar på å høre disse velsignelsene og blåsingen av Shofar, sier vi Amen, og trekker ut den samme velsignelsen over oss som om vi selv hadde resitert bønnen og blåste Shofar.

Da templet sto i Jerusalem, ble Shofaren brukt under spesifikke sammenkomster, som begynnelsen av sabbaten, begynnelsen av månedene (nymåner) og det femtiende jubelåret (Yovel). Den ble brukt under Selichot (som er de to dagene før Rosh Hashanah når man ber om Guds tilgivelse), og den ble blåst på bestemte dager med faste.

På forsoningsdagen, den helligste dagen i året, da det siste Shofar-støtet skulle lyde, skulle ypperstepresten stå stille ved inngangen til Det Aller Helligste. Han sang en kort bønn mens han gikk inn i rommet i stillhet, og ba Gud om å sone for folket. Forbindelsen ypperstepresten må ha følt med Gud i det øyeblikket er ubeskrivelig. Denne mannen representerte hele Israels folk for Herren. Den ærbødigheten han opplevde for Gud, ga gjenklang til enhver jødisk sjel, spesielt de som var til stede i tempelet sammen med ham.

Shofaren ble også brukt ved andre spesielle feiringer, for eksempel tilbakekomsten av Paktens ark til Jerusalem, og under Asas omvendelse da han fjernet avgudene fra Juda og Benjamins land. Etter det andre tempelet. var ødelagt; mistet Shofaren mye av sin betydning i det jødiske folks daglige liv.

Du vil legge merke til fra Bibelen at både sølvtrompetene og Shofar ble blåst på disse høytidene og nymåner i samsvar med dette, som det står skrevet: "Med trompeter [va'chatzo'tza'rote] og lyden av et horn [Shofar]" (Salme 98:6). Hvert instrument hadde et spesielt formål.

På Rosh Hashanah markereres begynnelsen på de ti dagene med omvendelse eller ærefryktdagene som leder frem til Yom Kippur, forsoningsdagen. Vi blir formant om å omvende oss og vende oss bort fra våre onde veier (teshuva) og søke Kongens godhet i løpet av denne tiden. Å blåse Shofar i løpet av disse ti dagene er et integrert mysterium knyttet til Herrens dag. Lydene når himmelen og skaper et håndgripelig nærvær av ærefrykt overfor Gud.

Shofaren inngir en følelse av frykt og frykt som burde føre oss til å ydmyke oss for Gud. Det står skrevet: «Hvis det blåses i en basun i en by, blir ikke folket redde? Hvis det er ulykke i en by, vil ikke Herren ha gjort det?» (Amos 3:6). Denne atmosfæren av ærefrykt overfor Gud når klimaks på forsoningsdagen (Yom Kippur), kulminasjonen av Guds dommer og Herrens da

De jødiske ismennene forteller oss at på Rosh Hashanah, når Herren hører ropet fra Shofarene, reiser Han seg fra sin rettferdighets trone og setter seg på sin barmhjertighets trone og dømmer de personlige beretningene til hver mann og kvinne. Denne gangen av dommen kalles Shofar-minnestøtet (zich'ron teruah), ettersom Gud blir minnet om sin pakt med Israel.

Profetisk: En tid for å søke Herren som aldri før!

The Jerusalem Post stiller i sin nettutgave i går spørsmålet om det på nytt er tid for å la alarmen lyde eller vil Israel forvente å kunne se en reduksjon i infeksjonsraten med minimale endringer? Det store spørsmålet for israelerne nå er hvorvidt Israel vil oppleve årets Rosh Hashanah uten en ny nedstegning. Den fjerde COVID-19 bølgen ruller nå over landet, og noen eksperter tror at om ikke tas større handling raskt, vil landet tilbringe nok en Rosh Hashanah med nedstegning. Rosh Hashanah starter noen få dager etter det nye skoleåret, nemlig 6.september. 

Rosh Hashanah eller Det jødiske nyttåret har sitt bibelske navn: 'Yom Teruah' eller 'Basunhøytiden'. Det er den første av de 'høyhellige' jødiske dagene - dagene for ærefrykt, beskrevet i 3.Mos 23,23-32. 

Vi lever i høyprofetiske tider, og mer enn noen gang gjelder det å være våkne. Jesus oppmuntrer oss ikke bare til å be, men til både å våke og å be! En dag skal basunen lyde og Herren henter sine ut av denne verden.

Mange er ivrige etter 'å komme igang' igjen med virksomheten etter nedstegningen. Mange vil tilbake til slik det var før epidemien. Det er om å gjøre å holde møter. Men om Herren vil det annerledes? Nedstegningen tvang oss til å ta pause fra alle akiviteter og virksomheter. Om Herren vil det fortsatt slik? Om Herren vil at vi bruker mer tid på Han?

Våre venner i Forbedere for Israel annonserte i går at deres årlige bønnekonferanse som holdes i januar 2022 er avlyst. De følte fred for å gjøre dette. Jeg har ikke spurt hvorfor, men jeg aner at de har følt at tiden ikke er inne. 

Vi trenger mer tålmodighet. Mange av oss er så rastløse. Det må skje noe. Åndelighet måles av mange i hvor aktiv man er. Men aktiviteten kan ofte være et skalkeskjul for manglende bønneliv og for sann åndelighet. Dette er en tid for å søke Herren som aldri før og få vite hva som ligger på Hans hjerte. Er vi klar for en ny nedstegning, en ny periode med bare å være i Guds nærvær?

En profetisk dag

Rosh HaShanah nærmer seg. I år faller denne av Herrens høytider på 29.september til 1.oktober. Den 30.september, som er en uke fra i dag kaller egypteren David Damian fra Watchman for the Nations og mange bønneledere fra nasjonene til en internasjonal bønnedag, hvor de ønsker å forene seg i en røst for å be til Herren - i et eneste stort rop. Over en lengre periode har jeg vært i bønn forut for mitt årlige seminar i Sannhetens Ord Bibelsenter - som i år er 19.-20. oktober, og dette forbønnskallet samsvarer så godt med det som skal skje 30.september og det budskapet Herren har lagt på mitt hjerte. Den internasjonale bønnedagen faller faktisk på min 61 års dag. Hovedtema for de to dagene i Sannhetens Ord Bibelsenter er: 'Herreveldet er på Hans skulder.'

Det jeg har fått og forberedt meg på er helt uavhengig av det som skjer internasjonalt, men det er en veldig oppmuntring og bekreftelse på at det samsvarer så godt.

Men til selve dagen: Rosh HaShanah:

Det er veldig interessant å se hvordan de ulike navnene på denne høytidsdagen, i Det gamle testamente har fått sin profetiske oppfyllelse i den nye pakt. I Kol 2,16-17 skriver apostelen Paulus at de ulike gammeltestamentlige høytidene "bare er skyggen av det som skulle komme." Når det ved shabbatens innledning i dag blåses i shofarer, på det som kalles basunenes høytid, Rosh Hashana, så er dette en "skygge av det som skal komme", nemlig når det en dag vil blåses i shorfarer for å varsle at Messias kommer tilbake. I Tess 4,16-18 kan vi lese dette: "For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyebe for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene."

La oss nå se på de ulike navnene på denne dagen fra den gamle pakt:

Yom Teruah: Dette ordet kan oversettes "dagen for det oppvekkende støt." Denne dagen handler nemlig også om den første oppstandelse. Det var dette vi leste om i 1.Tess 4,16-18. Det handler om menighetens bortrykkelse, eller opprykkelse om du vil.Hvilken dag dette kommer til å bli.

Yom HaZikaron: Dette ordet kan oversettes "minnedagen." Dette er en dag for å minne hverandre om at Messias kommer. Apostelen Paulus understreker at dette er en dag vi skal trøste hverandre og sette mot i hverandre. Jesus kommer snart tilbake!

Yom HaDin: "Dommens dag." I Apgj 17,31 kan vi lese: "For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde." Videre leser vi dette i 2.Tess 1,6-10: "For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrdet vi ga dere."

Yom HaKeseh: "Den skjulte dag." Årsaken til at denne dagen kalles ved dette navn er at at dette er den eneste festen som blir feiret på den første dag i en måned. De bibelske månedene begynner alltid ved nymåne, og i gammel tid var man opptatt av å speide etter tegn på at nymånen var i emning. Dette passer godt med Jesu ord i Matt 24,36 og 42: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far.... Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."

Rosh Hashana er også kalt "den siste basunens dag", og det minner veldig om ordene i 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

Dagen kalles også bryllupsdagen til Messias. Det dreier seg om den siste delen av selve bryllupseremonien, kalt "Lakach", hvor brudgommen tar sin brud tilside, for å være med henne for alltid. I Joh 14,3 sier Jesus: "Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."

Basunens høytid

Ved soloppgang i morgen inntreffer Rosh Hashanah, bokstavelig 'årets begynnelse' eller 'hodet på året', det jødiske nyttår. Det bibelske navnet på denne Herrens høytid, er Yom Teruah - 'Basunhøytiden' eller 'Basunenes høytid'. Det er den første av de jødiske 'høyhellige dagene' eller 'ærefryktens dager'.

For en kristen er dette også en helt spesiell tid. En dag skal nemlig en basun lyde!

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde..." (1.Kor 15,51-52a)

Basunhøytiden er derfor en profetisk tid, og jeg tror Gud har reist opp og reiser fremdeles opp menn og kvinner til å være vektere på muren i en tid som denne. Forbedere med profetisk salvelse til å blåse i basun eller shofar for å vekke Kristi kropp, og gjøre oss rede for Jesu gjenkomst. Disse bønnevekterne vil også varsle fare, og de trengs mer enn noensinne i en tid hvor ærefrykten for Gud nærmest er borte.

Basunhøytiden har sin bakgrunn i de forordninger Herren gir sitt folk i 3.Mos 23,23-25:

"Så talte Herren til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde sabbatshvile, en minnedag da dere gir et støt i basunen, en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk..."

Dagen beskrives også i 4.Mos 29,1 slik:

"I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere ha en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk. Dette er en dag for dere til å gi et støt i basunene."

Kanskje mindre kjent er at Rosh Hashanah også er 'dommens dag', en dag da de himmelske bøker åpnes. Denne dagen beskrives slik i Mishnah, bedre kjent som den 'muntlige Torah' og i Talmud, hvor det nevnes at bøker åpnes. Her beskrives gjerningene til de onde, de rettferdige og en av bøkene som åpnes er 'livets bok'.

Rosh Hashanah er derfor en dag hvor man prøver seg selv. Det er ettertankens dag. Det er en dag for omvendelse. Dette kan vi også bruke dagen til!

Rosh Hasanah ender når natten faller på 11.september.

Da gjenstår det å ønske alle mine jødiske venner: shana tova! Godt nytt år 5779.

Yom Kippur, Basunhøytiden, sabbatsår og Jesu gjenkomst

I dag har Israel stått stille. Denne dagen - Yom Kippur - kroner det som kalles 'de høyhellige dagene' eller Yamim Nora'im - på norsk: ærefryktens dager.     

Dagen ble innledet omlag klokka 16.45 fredag. Hele 58 prosent av jødene i Israel vil faste de 25 timene fasten varer. Når dette leses er den avsluttet.

Yom Kippur er den tiende dagen av den første måneden i jødenes kalender - Tishrei - og blir ansett å være 'sabattenes sabatt'. Dette er den store soningsdagen.

Basunhøytiden og Kristi gjenkomst
Disse helt spesielle dagene innledes med Rosh Hashanah - Basunhøytiden. Jeg har tenkt en del på akkurat denne dagen i det siste, fordi apostelen Paulus refererer til denne dagen og skriver om 'et mysterium':

'Se, jeg sier dere et mysterium. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet'. (1.Kor 15,51-52)

Vi får del i flere detaljer i 1.Tess 4,13-18:

'Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem sammen som er sovnet inn, sammen med ham. For dette sier jeg dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord'.

Enkelte har den siste tiden gitt uttrykk for at de tror at det kan være en viss sannsynlighet for at Jesus kan komme tilbake i forbindelse med Basunhøytiden. Nå er det jo ingen uten Faderen alene som vet når Sønnen kommer i skyen for å hente sine, selv ikke Sønnen vet når det tidspunktet er inne. Men det er interessant at den eneste av de bibelske høytidene som ikke har fått sin oppfyllelse i Den nye pakt er Basunhøytiden.

Jesus ble korsfestet i påsken, begravd i forbindelse med Det usyrede brøds høytid, og oppreist på festen for førstegrøden.

Kan det være at Han kommer tilbake i forbindelse med Basunhøytiden? Det er interessant at 'Basunhøytiden' kalles 'den skjulte dagen'.

Sabbatsår
Det nye året -5775 - som vår eldre bror nå har gått inn i er et sabbatsår. Jødene omtaler året som 'shemittah' - sabbatsåret. Lik den syvende dagen i uken er sabatt, så er også hvert syvende år et hellig år.

År 5775 ble innledet 25.september og avsluttes 13. september 2015.

Ifølge Moseloven skal jorden i Israel hvile hvert syvende år, ingenting skal dyrkes. I 2. Mosebok 23:10-11 og 3. Mosebok 25:4-6 står det at hvert 7. år skal jorden ligge brakk og hvile. Da skal man ikke så åkeren eller beskjære vintrærne. Man kan spise det som vokser av seg selv. – I sabbatsåret blir selve jorden i Israels land mer hellig enn ellers, ifølge vanlig jødisk oppfatning.
Dette var et viktig bud. Dersom israelittene ikke gav landet den hvilen loven krevde, ville Gud jage dem ut av landet slik at jorden ble liggende brakk den tiden det skulle vært sabbatsår der (3. Mosebok 26:34-35). Det var det som skjedde da jødene ble bortført til Babel (2. Krønikebok 36:21).

Den siste shofaren før Jesu gjenkomst

Vi er nå inne i den bibelske måneden Tishrei, en måned full av store begivenheter for våre jødiske venner, og med profetisk betydning også for oss som er podet inn på det edle oljetreet. I Det gamle testamente, før det babylonske eksilet, ble denne måneden også kalt Ethanim (se 1.Kong 8,2.

Jødene har allerede feiret Rosh Hashahah - sitt nyttår, og er bare noen dager inn i det nye jødiske året, 5772. Slik jødene ser det er det så mange år det har gått siden skapelsen. Lørdag 8. oktober ble Yom Kippur, eller Den store forsoningsdagen feiret, og nå er vi inne i Løvhyttefesten, og ennå gjenstår det flere festdager i denne måneden - som vi skal komme tilbake til.

I denne artikkelen vil jeg bare nevne Rosh Hashanah, eller Yom Teruah, Trompetfesten, som kanskje er en mye bedre benevnelse. For denne dagen innledes nemlig med shofarblåsing. Og dette er ikke uten betydning for oss som lever i Den nye pakt.

Om denne dagen heter det i 3.Mos 23,23:

"Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang, til påminnelse og en hellig sammenkomst."

Bibelforlagets oversettelse, Bibelen Guds Ord, oversetter dette verset slik: " ... skal dere holde sabbatshvile, en minnedag da dere gir en støt i basunen, en hellig samling."

For oss som lever i Den nye pakt er det på denne tid grunn til å minne hverandre om lyden av den shofaren som skal høres ved Jesu gjenkomst!

"Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ende ende til den andre." (Matt 24,31)

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå ..." (1.Kor 15,51-52)

En dag lyder denne shofaren. Den siste. Da kommer Herren i skyen for å hente sine. Måtte Han da finne oss rede.

Godt nytt år!

I dag innledes Rosh Hashanah - det jødiske nyttår, eller år 5771. I følge 3.Mos 23,24 er dette en dag for hvile: "Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig sammenkomst." Jødisk nyttår feires i måneden Tishrei, som er den syvende måneden i den jødiske kalenderen.

I jødisk liturgi blir Rosh Hashanah beskrevet som Yom ha-Dim, eller Dommens dag eller Yom ha-Zikkaron, Påminnelsens dag, en dag som skal huskes.

Det er et urolig nytt år våre jødiske venner går inn i. Hva som vil komme ut av disse såkalte "freds"-forhandlingene, er det ingen som vet. Hamas og andre terrororganisasjoner fortsetter både de verbale truslene mot Israels land og folk, såvel som terrorhandlinger i form av stadige raketter som sendes mot Sderot og andre israelske byer, og drap av sivile. Nå intensiveres også kampen om Jerusalem.

På denne nyttårsdagen for alle våre jødiske venner, hilser jeg dem med Salme 105,5-11:

"Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, dere barn av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. Til evig tid minnes han sin pakt, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kan'ans land til arv og eiendom."