Yom Te'ruah - mysteriet om Guds femte fest

 Denne helgen vil Israel feire «Rosh Hashanah-feiringen, «det jødiske «nyttåret». Og mens mengder vil engasjere seg i en mengde religiøse tradisjonelle aktiviteter, er det få som innser at de fleste av feiringens praksis, så mye som vi liker dem, faktisk er menneskeskapte og har lite å gjøre med det opprinnelige bibelske budet angående denne femte høytiden som Gud ga sitt folk Israel.

Faktum er at Israel, fortsatt delvis blindet med hensyn til vår nasjonale identitet og vårt kall, er mer knyttet til hennes rabbinske tradisjoner enn til hennes bibelske røtter. Følgelig er de fleste jødiske folk som kaller denne femte høytiden "Rosh Hashanah" (årets hode), ikke klar over at det aldri har vært en hellig dag med det navnet som Gud befalte oss å holde i Bibelen, eller at en "Ny Årsfeiring har aldri blitt bibelsk ordinert for denne tiden av året.

SÅ HVA HANDLER DEN FEMTE FESTEN OM?

I 3. Mosebok 23:23-25 sa Gud til Moses: "Tal til Israels barn og si: 'I den syvende måneden, på den første dagen i måneden, skal dere ha en sabbatshvile, ZICHRON TERUAH, (et minne hvor man blåser eller basunerer), en hellig sammenkomst. Du skal ikke gjøre noe vanlig arbeid på detn og du skal ofre et ildoffer til Herren.’»

I 4. Mosebok 29:1 sier Bibelen "... i den syvende måneden, på den første dagen i måneden, skal du ha en hellig sammenkomst. Du skal ikke gjøre noe vanlig arbeid. For deg er det YOM TERUAH (en dag med blåsing eller basunering).» Det er hva Moses, lovgiveren, hadde å si om denne hellige dagen.

Så bibelsk sett var Guds femte årlige nasjonale feiring, den som våre rabbinere forvandlet til en jødisk «nyttårsfeiring», faktisk en mystisk høytidelig dag; en dag for å huske noe viktig ved å blåse ramshorn; en dag for å starte seriøse forberedelser om det som allerede er i horisonten.

NÅR TRADISJONER STÅR OVER SKRIFTEN

Imidlertid hentet postbibelske jødiske lærde, av sine egne grunner, inspirasjon fra den babylonske nyttårs tro og praksis og la temaene for universets fødselsdag og den årlige syklusen av fornyelse og ny begynnelse til denne hellige dagen som faller på syvende måned i den bibelske hebraiske kalenderen.

Og selv om vi nyter våre tradisjoner og ærer de som kom før oss, er fakta at det SANNE og ENESTE bibelske nyttåret feires i begynnelsen av vårmåneden (Aviv på hebraisk) slik det er nedtegnet i Skriften. Boken i 2. Mosebok 12:2 instruerer Israel hvordan og hvorfor de skal holde sin første påske natten før utvandringen fra Egypt. det skal være den første måneden i året for dere.» Med andre ord, den eneste bibelske kalenderen som Moses anerkjente og instruerte Israel om å følge, var den som startet på våren.

I motsetning til denne ubestridte bibelske sannheten, er "Rosh Hashanah" en post-bibelsk tradisjon som dukket opp for første gang i Mishnah (jødisk muntlig lov) som ble samlet og kodifisert i løpet av det 2. og 3. århundre e.Kr. i byen Zippori i Galilea. Dette var en vanskelig og utfordrende tid da jødedommen måtte gjenoppfinne seg selv etter ødeleggelsen av det andre tempelet, og kjempe for å redefinere sin identitet uten Jerusalem, uten tempelet og uten prestedømmet og blodofrene. Menneskeskapte tradisjoner begynte nå å erstatte gudgitte bud da nasjonen var på vei inn i et langt og smertefullt eksil i henhold til de hebraiske profetenes smertefulle spådommer.

DEN ENKLE SANNHETEN

Den enkle og konkrete bibelske sannheten som vi vet med sikkerhet angående denne femte Guds høytid, er at den innvarsler den siste gruppen av Herrens tre siste høytider, og at den starter nedtellingen av "Ti dager med ærefrykt" mot den illevarslende dagen. av forsoning; en nøktern sesong med ti dager med omvendelse og introspeksjon som de fleste jøder fortsatt omfavner og praktiserer i dag.

Denne første dagen i den syvende måneden i det bibelske året, referert til som «Trompetfesten», er først og fremst et sterkt «våknesignal» til alle som har ører å høre for å reise seg, riste av denne verdens distraksjoner og vrangforestillinger. , og forbered deg på Guds beste.

Noen lærer at Trompetfesten til minne om sprengningen av den første shofaren ved Sinai-fjellet da Gud ga Israel Toraen, og gjorde nasjonen til sin brud gjennom en lovlig ekteskapspakt. Andre peker på Det nye testamentes lære om «Den siste trompet» når Messias kaller sitt eget folk til seg når han kommer tilbake til jorden med sitt rike og sin makt.

Og mens vi anerkjenner disse som troverdige doktriner, er Trompetfesten, etter vår mening, først og fremst en sesongbasert WAKE UP CALL -ET  VEKKEROP, som advarer de utvalgte om å holde fokus på «tingene ovenfor» og søke Guds ansikt og gunst i lys av det neste. høytiden, forsoningsdagen og følgende begivenheter.

HVA ER DISSE HENDELSENE?

Husk at Yeshua Messias, Jesus fra Nasareeren, oppfylte de fire første høytidene Gud ga Israel gjennom sitt liv, død og oppstandelse. Han presenterte sitt fullkomne liv som det usyrede brød (Matzah); Han ofret seg selv på påskedagen (som det ultimate påskelammet); Han sto opp fra de døde på førstegrødens dag; og Han sendte sin Ånd til sitt folk på pinsedagen.

Poenget vi gjør er at Guds fire første høytider ble oppfylt av Yeshua fra Nasaret, Sønn av Josef, PÅ TID! Hans handlinger var presise og strategisk tidsbestemt til å falle på de nøyaktige festdagene, og vi er ikke i tvil om at Han på samme måte vil oppfylle de tre siste gjenværende høytidene ved sine egne handlinger PÅ TID og på deres nøyaktige datoer.

Jeg forventer at dette kapittelet i menneskets historie vil bli avsluttet med sterke guddommelige inngrep i henhold til de hebraiske profetene. Jeg forventer også at Guds siste handlinger vil følge temaene og timeplanen for de resterende tre hebraiske høytidene, akkurat som han hadde gjort før.

SÅ HVA KOMMER?

• Trompetfesten, en merkbar og uunngåelig begivenhet, vil starte nedtellingen til slutten, og kalle verden inn i sluttfasen av introspeksjon og omvendelse (for det er ikke Guds vilje at noen skal gå fortapt). Dette kan godt være parallell med den gradvise forberedelsen av hele planeten gjennom globale trender og utfordringer som strekker seg mot de siste dager; forberedelser som mange kjenner til er allerede over oss.

• Forsoningsdagen, 10 dager senere, signaliserer Israels plutselige og dramatiske åndelige gjenfødelse som profetert av de hebraiske profetene og beskrevet i detalj i Sakarja kapitlene 12-14. Dette motsier ikke en lengre sesong med åndelig oppvåkning blant individuelle israelere, selv mens statlige institusjoner fortsetter å bukke under for det globale mørket som våre profeter snakket om.

• Løvhyttefesten, Succot, som starter på den 15. dagen i den syvende hebraiske måneden og varer i syv dager (når vi snakker om fullføring og perfeksjon...) med en spesiell feiring på den 8. dagen (ny begynnelse...), markerer det lovede komme. av Messias til jorden med sin kraft og herlighet for å "tabernakle" med sitt folk og etablere et rettferdig og herlig rike som vil ha hovedkvarter i Jerusalem og påvirke hele jorden, i henhold til Guds ord.

Til slutt vil toppen av hele denne profetiske utfoldelsen av de siste dagers begivenheter, i henhold til den bibelske kalenderen for Guds høytider, ta 21 dager fra start til slutt (avstanden mellom trompetblåsingen til slutten av festen av Tabernakler). Og selv om de forberedende årstidene strekker seg over tiår og århundrer, vil Guds siste gjerninger følge raskt etter hverandre og vil ikke forsinke. Dessverre, ifølge våre bibelske profeter, vil de som ikke hører lyden av Guds trompeter bli fanget uvitende og uforberedt.

Måtte denne kommende trompetfesten, YOM TE’RU’AH, tjene deg godt når du nærmer deg Gud. Husk at Guds første og viktigste bud til Israel var, og fortsatt er, «Hør hans røst», som sier: «Shema Israel, Jahve Eloheinu, Jahve Echad.» … «Hør, Israel, Jahve er vår Gud, Jahve er den eneste.»

La dette være vår visjon når vi går gjennom Guds femte høytid i år.

Velsignet trompetfest.

Reuven Doron, Israel. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Nå har Basunhøytiden begynt - en tid av stor profetisk betydning

Ved sabbatens begynnelse i går - fredag 15.september - tok våre jødiske venner fatt på et nytt år - år 5784. Rosh Hashanah er den første av tre store høytidene som skal feires om høsten. De to andre er Yom Kippur (forsoningsdagen) og Sukkot (løvhyttefesten). Nå innledes en høytid av stor profetisk betydning!

Det store temaet for Rosh Hashanah er omvendelse, og det overordnede temaet for høytiden er tilgivelse. Den første dagen av Rosh Hashanah begynner en ti-dagers sesong med omvendelse, ofte kalt de ti dager med ærefrykt av det jødiske folk. Disse ti dagene avsluttes med overholdelse av forsoningsdagen. De ti dagene med ærefrykt, eller de ti dagene med omvendelse, blir observert i tiden mellom Rosh Hashanah og Yom Kippur. Jødisk tradisjon oppfordrer oss til å be om tilgivelse fra dem vi kan ha fornærmet i løpet av det siste året og til å tilgi andre for deres krenkelser mot oss i påvente av å motta Guds tilgivelse ved slutten av ti-dagersperioden.

Det bibelske navnet på denne høytiden er Yom Teruah - Basunhøytiden! Basunhøytiden eller Trompetfesten er tiden kommet for å blåse i shofarer og basuner. Når shofaren blåses er det en profetisk handling som avslutter en tidsperiode og begynner på en annen. I tiden som ligger foran kommer vi til å oppleve en rekke støt i basuner, som alle vil innevarsle en ny fase av Guds endetidsplan og en dag vil de profetiske ordene fra 1.Kor 15,51-52 gå i bokstavelig oppfyllelse: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet."

Første gang vi leste om Shofaren (שֹׁפָ֖ר) i Bibelen var rett etter utvandringen da israelittene slo leir under Sinai-fjellet. Shofaren er vanligvis anerkjent som et værhorn. Herren instruerte israelittene om å vente til den tredje dagen da han skulle komme ned på fjellet, og støtet fra en Shofar skulle lyde foran dem.

I 3. og 4. Mosebok, leser vi om trompetfesten (på hebraisk er Yom Teruah, som betyr blåsedagen). Dagen blir mer nøyaktig referert til som en "hellig anledning minnet med høye støt. ” Det står skrevet: «Den første dagen i den syvende måneden [basunfesten] skal være en hellig høytid for dere når dere ikke kan gjøre noe verdslig arbeid. Det skal være en dag med Teruah [blåsing] for dere» (4. Mosebok 29:1). Det hebraiske ordet, igjen, brukt her er Teruah (תְּרוּעָ֖ה) som oversettes som "blåse" eller "å blåse."

I Tredje Mosebok leser vi også om jubelårets Shofar (Yovel) som skal blåses på forsoningsdagen (Yom Kippur). Denne dagen kom ti dager etter trompetfesten eller basunhøytiden. Her befalte Herren spesifikt å blåse i et værhorn – en shofar.

Ordet Shofar og Jubelåret brukes noen ganger i en kombinasjon kalt "Jubileumshornet (keren ha'yovel)." Andre ganger i Skriften er ordet Jubelåret synonymt med Shofar og regnes som det samme. 

SØLVTROMPETENE 

I 4. Mosebok leste vi først om budordet til israelittene om å lage to sølvtrompeter som skulle brukes sammen med Shofarene. Det hebraiske ordet for trompet er Chatzo'tza'rote (חֲצֽוֹצְרֹ֣ת) flertall, og entall er Chatzo'tzeret. Dessverre er det skapt en forvirring  fordi enkelte oversettelser bruker det samme engelske ordet, "trompet", for både et værhorn og en sølvtrompet. På den annen side, på hebraisk, er det et skille mellom de to siden de ikke er det samme instrumentet.

Sølvtrompetene ble blåst annerledes, og brukt til spesifikke festivaler, enten i kombinasjon eller separat med Shofar. Som det står skrevet: «Også på din gledes dag, på dine høytider og ved begynnelsen av dine måneder, skal du blåse i basunene (be'chutz'tza'rote) over dine brennoffer og over slaktofrene dine fredsoffer; og de skal være deg til minne for din Gud: Jeg er Herren din Gud» (4. Mosebok 10:10).

Arons sønner, prestene, ble befalt å blåse i sølvbasunene som en evig ordning som det er skrevet: "Når du går i krig i ditt land mot fienden som undertrykker deg, da skal du slå alarm. med basunene (be' chatzo'tza'rote), og du skal bli husket for Herren din Gud, og du skal bli frelst fra dine fiender» (4. Mosebok 10:9).

Hensikten her var å kalle frem Guds hær til kamp. Kort tid etter leste vi om Israel som gikk i krig med midianittene, og Arons sønner blåste i sølvtrompetene (va'chatzo'tza'rote). Senere i skriften, for eksempel ved Jerikos murer, prestene ble befalt å blåse i Shofarer i stedet for i trompeter. Det står skrevet: «Og syv prester skal bære syv basuner av værerhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal du gå rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i basunene [Shofarene]» (Josva 6:4)

SHOFARENE 

Shofaren er nevnt syttito ganger i Bibelen. Den er støpt og polert fra det enkle hornet til et kosher dyr. Unntatt er imidlertid hornet til en ku som israelittene tilbad i  forbindelse med gullkalven. Ironisk nok er ordet Shofar avledet fra de hebraiske ordene shor og par, som oversettes som stut og okse.

Shofaren er tradisjonelt laget av en vær, en hannsau som er minst ett år gammel. Den kan også lages av Bushwack-antilopen (også kalt en Kudu). Shofaren er forsiktig uthulet, sterilisert og bøyd til ønsket form. Bøyningen symboliserer menneskehjertet, som bør bøyes for Herren. Den smale spissen kuttes og formes til et munnstykke. Eventuelle sprekker eller hull i Shofaren gjør den uegnet. Og ingen reparasjon med fremmede stoffer er tillatt.

SLIK BRUKES SHOFAREN 

I jødedommen har hver støt av en Shofar en unik åndelig innvirkning. Instrumentet blåses oppover, det samme som hornet finnes i naturen. Et sentralt bud i trompetfesten (som også kalles Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret) er å høre shofarblåsingen. 

Rabbinerne lærer at Rosh Hashanah markerer begynnelsen på skapelsen. Denne dagen forkynnes Gud for å være konge og skaper av universet ved hans kroningsseremoni. Derfor er det vanlig å stå når Shofaren lyder slik vi står foran Kongenes Konge.

I den jødiske bønneboken leser vi: «For Herren, den allmektige, store konge over hele universet... Herren reiste seg til lyden av Teruah; Gud til lyden av Shofar.» Å blåse Shofar på Rosh Hashanah forutsier derfor Guds rike som kommer.

Jødiske vismenn lyser to velsignelser over Shofaren, hver som begynner med: "Velsignet er du, Gud vår Herre, universets konge, som har helliget oss med sine bud ..." Du vil legge merke til at velsignelsen begynner i den andre personen (oss) og avslutter i tredje person (Ham).

Når vi opplever Guds velvilje, forteller vi Herren at vi er for små og uverdige til å stå foran Kongen og snakke til ham. Likevel er vi ikke i stand til å avstå fra å velsigne ham for det han har gjort for oss. Som svar på å høre disse velsignelsene og blåsingen av Shofar, sier vi Amen, og trekker ut den samme velsignelsen over oss som om vi selv hadde resitert bønnen og blåste Shofar.

Da templet sto i Jerusalem, ble Shofaren brukt under spesifikke sammenkomster, som begynnelsen av sabbaten, begynnelsen av månedene (nymåner) og det femtiende jubelåret (Yovel). Den ble brukt under Selichot (som er de to dagene før Rosh Hashanah når man ber om Guds tilgivelse), og den ble blåst på bestemte dager med faste.

På forsoningsdagen, den helligste dagen i året, da det siste Shofar-støtet skulle lyde, skulle ypperstepresten stå stille ved inngangen til Det Aller Helligste. Han sang en kort bønn mens han gikk inn i rommet i stillhet, og ba Gud om å sone for folket. Forbindelsen ypperstepresten må ha følt med Gud i det øyeblikket er ubeskrivelig. Denne mannen representerte hele Israels folk for Herren. Den ærbødigheten han opplevde for Gud, ga gjenklang til enhver jødisk sjel, spesielt de som var til stede i tempelet sammen med ham.

Shofaren ble også brukt ved andre spesielle feiringer, for eksempel tilbakekomsten av Paktens ark til Jerusalem, og under Asas omvendelse da han fjernet avgudene fra Juda og Benjamins land. Etter det andre tempelet. var ødelagt; mistet Shofaren mye av sin betydning i det jødiske folks daglige liv.

Du vil legge merke til fra Bibelen at både sølvtrompetene og Shofar ble blåst på disse høytidene og nymåner i samsvar med dette, som det står skrevet: "Med trompeter [va'chatzo'tza'rote] og lyden av et horn [Shofar]" (Salme 98:6). Hvert instrument hadde et spesielt formål.

På Rosh Hashanah markereres begynnelsen på de ti dagene med omvendelse eller ærefryktdagene som leder frem til Yom Kippur, forsoningsdagen. Vi blir formant om å omvende oss og vende oss bort fra våre onde veier (teshuva) og søke Kongens godhet i løpet av denne tiden. Å blåse Shofar i løpet av disse ti dagene er et integrert mysterium knyttet til Herrens dag. Lydene når himmelen og skaper et håndgripelig nærvær av ærefrykt overfor Gud.

Shofaren inngir en følelse av frykt og frykt som burde føre oss til å ydmyke oss for Gud. Det står skrevet: «Hvis det blåses i en basun i en by, blir ikke folket redde? Hvis det er ulykke i en by, vil ikke Herren ha gjort det?» (Amos 3:6). Denne atmosfæren av ærefrykt overfor Gud når klimaks på forsoningsdagen (Yom Kippur), kulminasjonen av Guds dommer og Herrens da

De jødiske vismennene forteller oss at på Rosh Hashanah, når Herren hører ropet fra Shofarene, reiser Han seg fra sin rettferdighets trone og setter seg på sin barmhjertighets trone og dømmer de personlige beretningene til hver mann og kvinne. Denne gangen av dommen kalles Shofar-minnestøtet (zich'ron teruah), ettersom Gud blir minnet om sin pakt med Israel.

Basunhøytiden, Rosh Hashanah og Jesu gjenkomst

I kveld, ved solnedgang søndag 25.september, begynner Rosh Hashanah eller det jødiske nyttår, og vi tar fatt på det bibelske året 5783. Det bibelske navnet på denne høytiden er Yom Teruah - Basunhøytiden! Basunhøytiden eller Trompetfesten varer i år frem til solnedgang tirsdag 27.september. Da er tiden kommet for å blåse i shofarer og basuner.

Når shofaren blåses er det en profetisk handling som avslutter en tidsperiode og begynner på en annen. I tiden som ligger foran kommer vi til å oppleve en rekke støt i basuner, som alle vil innevarsle en ny fase av Guds endetidsplan og en dag vil de profetiske ordene fra 1.Kor 15,51-52 gå i bokstavelig oppfyllelse: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet."

Første gang vi leste om Shofaren (שֹׁפָ֖ר) i Bibelen var rett etter utvandringen da israelittene slo leir under Sinai-fjellet. Shofaren er vanligvis anerkjent som et værhorn. Herren instruerte israelittene om å vente til den tredje dagen da han skulle komme ned på fjellet, og støtet fra en Shofar skulle lyde foran dem.

I 3. og 4. Mosebok, leser vi om trompetfesten (på hebraisk er Yom Teruah, som betyr blåsedagen). Dagen blir mer nøyaktig referert til som en "hellig anledning minnet med høye støt. ” Det står skrevet: «Den første dagen i den syvende måneden [basunfesten] skal være en hellig høytid for dere når dere ikke kan gjøre noe verdslig arbeid. Det skal være en dag med Teruah [blåsing] for dere» (4. Mosebok 29:1). Det hebraiske ordet, igjen, brukt her er Teruah (תְּרוּעָ֖ה) som oversettes som "blåse" eller "å blåse."

I Tredje Mosebok leser vi også om jubelårets Shofar (Yovel) som skal blåses på forsoningsdagen (Yom Kippur). Denne dagen kom ti dager etter trompetfesten eller basunhøytiden. Her befalte Herren spesifikt å blåse i et værhorn – en shofar.

Ordet Shofar og Jubelåret brukes noen ganger i en kombinasjon kalt "Jubileumshornet (keren ha'yovel)." Andre ganger i Skriften er ordet Jubelåret synonymt med Shofar og regnes som det samme. 

SØLVTROMPETENE 

I 4. Mosebok leste vi først om budordet til israelittene om å lage to sølvtrompeter som skulle brukes sammen med Shofarene. Det hebraiske ordet for trompet er Chatzo'tza'rote (חֲצֽוֹצְרֹ֣ת) flertall, og entall er Chatzo'tzeret. Dessverre er det skapt en forvirring  fordi enkelte oversettelser bruker det samme engelske ordet, "trompet", for både et værhorn og en sølvtrompet. På den annen side, på hebraisk, er det et skille mellom de to siden de ikke er det samme instrumentet.

Sølvtrompetene ble blåst annerledes, og brukt til spesifikke festivaler, enten i kombinasjon eller separat med Shofar. Som det står skrevet: «Også på din gledes dag, på dine høytider og ved begynnelsen av dine måneder, skal du blåse i basunene (be'chutz'tza'rote) over dine brennoffer og over slaktofrene dine fredsoffer; og de skal være deg til minne for din Gud: Jeg er Herren din Gud» (4. Mosebok 10:10).

Arons sønner, prestene, ble befalt å blåse i sølvbasunene som en evig ordning som det er skrevet: "Når du går i krig i ditt land mot fienden som undertrykker deg, da skal du slå alarm. med basunene (be' chatzo'tza'rote), og du skal bli husket for Herren din Gud, og du skal bli frelst fra dine fiender» (4. Mosebok 10:9).

Hensikten her var å kalle frem Guds hær til kamp. Kort tid etter leste vi om Israel som gikk i krig med midianittene, og Arons sønner blåste i sølvtrompetene (va'chatzo'tza'rote). Senere i skriften, for eksempel ved Jerikos murer, prestene ble befalt å blåse i Shofarer i stedet for i trompeter. Det står skrevet: «Og syv prester skal bære syv basuner av værerhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal du gå rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i basunene [Shofarene]» (Josva 6:4)

SHOFARENE 

Shofaren er nevnt syttito ganger i Bibelen. Den er støpt og polert fra det enkle hornet til et kosher dyr. Unntatt er imidlertid hornet til en ku som israelittene tilbad i  forbindelse med gullkalven. Ironisk nok er ordet Shofar avledet fra de hebraiske ordene shor og par, som oversettes som stut og okse.

Shofaren er tradisjonelt laget av en vær, en hannsau som er minst ett år gammel. Den kan også lages av Bushwack-antilopen (også kalt en Kudu). Shofaren er forsiktig uthulet, sterilisert og bøyd til ønsket form. Bøyningen symboliserer menneskehjertet, som bør bøyes for Herren. Den smale spissen kuttes og formes til et munnstykke. Eventuelle sprekker eller hull i Shofaren gjør den uegnet. Og ingen reparasjon med fremmede stoffer er tillatt.

SLIK BRUKES SHOFAREN 

I jødedommen har hver støt av en Shofar en unik åndelig innvirkning. Instrumentet blåses oppover, det samme som hornet finnes i naturen. Et sentralt bud i trompetfesten (som også kalles Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret) er å høre shofarblåsingen. 

Rabbinerne lærer at Rosh Hashanah markerer begynnelsen på skapelsen. Denne dagen forkynnes Gud for å være konge og skaper av universet ved hans kroningsseremoni. Derfor er det vanlig å stå når Shofaren lyder slik vi står foran Kongenes Konge.

I den jødiske bønneboken leser vi: «For Herren, den allmektige, store konge over hele universet... Herren reiste seg til lyden av Teruah; Gud til lyden av Shofar.» Å blåse Shofar på Rosh Hashanah forutsier derfor Guds rike som kommer.

Jødiske vismenn lyser to velsignelser over Shofaren, hver som begynner med: "Velsignet er du, Gud vår Herre, universets konge, som har helliget oss med sine bud ..." Du vil legge merke til at velsignelsen begynner i den andre personen (oss) og avslutter i tredje person (Ham).

Når vi opplever Guds velvilje, forteller vi Herren at vi er for små og uverdige til å stå foran Kongen og snakke til ham. Likevel er vi ikke i stand til å avstå fra å velsigne ham for det han har gjort for oss. Som svar på å høre disse velsignelsene og blåsingen av Shofar, sier vi Amen, og trekker ut den samme velsignelsen over oss som om vi selv hadde resitert bønnen og blåste Shofar.

Da templet sto i Jerusalem, ble Shofaren brukt under spesifikke sammenkomster, som begynnelsen av sabbaten, begynnelsen av månedene (nymåner) og det femtiende jubelåret (Yovel). Den ble brukt under Selichot (som er de to dagene før Rosh Hashanah når man ber om Guds tilgivelse), og den ble blåst på bestemte dager med faste.

På forsoningsdagen, den helligste dagen i året, da det siste Shofar-støtet skulle lyde, skulle ypperstepresten stå stille ved inngangen til Det Aller Helligste. Han sang en kort bønn mens han gikk inn i rommet i stillhet, og ba Gud om å sone for folket. Forbindelsen ypperstepresten må ha følt med Gud i det øyeblikket er ubeskrivelig. Denne mannen representerte hele Israels folk for Herren. Den ærbødigheten han opplevde for Gud, ga gjenklang til enhver jødisk sjel, spesielt de som var til stede i tempelet sammen med ham.

Shofaren ble også brukt ved andre spesielle feiringer, for eksempel tilbakekomsten av Paktens ark til Jerusalem, og under Asas omvendelse da han fjernet avgudene fra Juda og Benjamins land. Etter det andre tempelet. var ødelagt; mistet Shofaren mye av sin betydning i det jødiske folks daglige liv.

Du vil legge merke til fra Bibelen at både sølvtrompetene og Shofar ble blåst på disse høytidene og nymåner i samsvar med dette, som det står skrevet: "Med trompeter [va'chatzo'tza'rote] og lyden av et horn [Shofar]" (Salme 98:6). Hvert instrument hadde et spesielt formål.

På Rosh Hashanah markereres begynnelsen på de ti dagene med omvendelse eller ærefryktdagene som leder frem til Yom Kippur, forsoningsdagen. Vi blir formant om å omvende oss og vende oss bort fra våre onde veier (teshuva) og søke Kongens godhet i løpet av denne tiden. Å blåse Shofar i løpet av disse ti dagene er et integrert mysterium knyttet til Herrens dag. Lydene når himmelen og skaper et håndgripelig nærvær av ærefrykt overfor Gud.

Shofaren inngir en følelse av frykt og frykt som burde føre oss til å ydmyke oss for Gud. Det står skrevet: «Hvis det blåses i en basun i en by, blir ikke folket redde? Hvis det er ulykke i en by, vil ikke Herren ha gjort det?» (Amos 3:6). Denne atmosfæren av ærefrykt overfor Gud når klimaks på forsoningsdagen (Yom Kippur), kulminasjonen av Guds dommer og Herrens da

De jødiske ismennene forteller oss at på Rosh Hashanah, når Herren hører ropet fra Shofarene, reiser Han seg fra sin rettferdighets trone og setter seg på sin barmhjertighets trone og dømmer de personlige beretningene til hver mann og kvinne. Denne gangen av dommen kalles Shofar-minnestøtet (zich'ron teruah), ettersom Gud blir minnet om sin pakt med Israel.

Når basunen lyder!

Vi nærmer oss dagen da "Herren selv vil komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds røst, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal de som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren." (1.Tess 4,16-17)

Apostelen Paulus er også inne på den samme begivenheten i 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun.  For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet."

Ingen vet dagen eller timen, kun Faderen, for når dette skjer. Men helt fra tidens begynnelse har Herren selv forordnet det slik at lyset skiller "dag fra natt. De skal være tegn for høytider, dager og år" (1.Mos 1,14). Herrens høytider er en del av denne syklusen, og nå nærmer vi oss den av Herrens hellige høytider som kalles for Basunhøytiden eller Rosh HaShanah, også kjent som 'Det jødiske nyttåret'. I år begynner Rosh HaShanah ved solnedgang mandag 6.september og slutter når natten faller på onsdag 8.september. På disse dagene blir vi sterkt minnet om at en dag vil en helt spesiell basun lyde, da Herren henter hjem sin blodkjøpte menighet. Jeg merker meg at disse høytidene omtales som 'Herrens høytider': "Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høytider, MINE FASTSATTE TIDER, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster." (3.Mos 23,1-2)

'Fastesatte tider' er et begrep i Bibelen. Forkynneren sier at det er spesielle tider for alt under himmelen: "Alt har sin tid". Herren Jesus skal for eksempel være i himmelen ved Faderens høyre hånd "til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om..." (Apg 3,21) Andre eksempler på den 'fastsatte tiden' finner vi for eksempel i en av Bibelens profetiske bøker, Daniel: "Begge kongene har ondt i sinne, de sitter ved samme bord og taler løgn. Men det skal ikke lykkes, for ennå dryger det mot enden, til den fastsatte tid er inne." (Dan 11,27) "Og han sa: Se, jeg vil kunngjøre deg hva som skal skje i vredens siste tid. For synet sikter til den tid som er fastsatt for enden." (Dan 8,19) "Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli prøvet og renset og tvettet til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tid er inne." (Dan 11,35)

BASUNHØYTIDEN

"Og Herren talte til Moses og sa: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig sammenkomst." (3.Mos 23,23-24)

Vårt Sol-Måne-system er veldig spesielt. Solens diameter er omtrent 400 ganger større enn månens - men solen er også omtrent 400 ganger lenger fra jorden. De to ser derfor like store ut på himmelen - en unik situasjon blant solsystemets åtte planeter og 166 kjente måner. Vitenskapen kaller det en bemerkelsesverdig tilfeldighet, men som kristne vet vi at Herrens presisjon er 100 prosent. 

Herren designet sine syv store  høytider rundt en lunisolar kalender. En lunisolar kalender er en kalender i mange kulturer hvis dato angir både månefasen og tidspunktet for solåret.

Fra og med våren er de syv Herrens høytider påske (Pesach), Det usyrede brøds høytid, førstegrødefesten, ukenes høytid (pinsen), basunhøytiden (Rosh HaShanah), forsoningsdagen (Yom Kippur) , og løvhyttefesten (Sukkot).

Herrens høytider er nært knyttet til Israels vår- og høst- og jordbrukssesonger. De skulle minne israelittene hvert år om Guds pågående beskyttelse og tilbud. Men enda viktigere, de varslet om Jesu Kristi forløsende verk. Ikke bare spilte de viktige roller i Kristi jordiske tjeneste, men de symboliserte også den fullstendige forløsende historien om Kristus, som begynte med hans død på korset som påskelammet og slutter med hans andre komme, hvoretter han vil “tabernakele” (slå opp sitt telt) eller bo hos hans mennesker for alltid.

Mens de fire vårhøytidene ser tilbake på det Kristus oppfylte ved sitt første komme, peker de tre høsthøytidene oss mot herligheten ved det andre komme. Vårhøytidene er kilden til vårt håp i Kristus - hans ferdige forsoningsarbeid for synder - og høstfestene er løftet om det som skal komme - evigheten med Kristus. Å forstå betydningen av Herrens høytider hjelper oss til bedre å se og forstå det fullstendige bildet og planen for vår forløsning som finnes i Bibelen.

Den neste uoppfylte festen er Basunhøytiden.

"I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. Den dagen skal basunen lyde hos dere." (4.Mos 29,1)

Jødiske navn og temaer for denne festen inkluderer:

Rosh HaShanah - ‘Årets leder’ / Tishrei 1 er den første dagen i det jødiske nyttåret i deres sivile kalender. Det er jubileet for skapelsen av Adam og Eva.

Yom Teruah - 'Dagen for det vekkende støt' - jødisk tro er at de dødes oppstandelse vil skje på trompetenes høytid.

Den siste basunen - På denne dagen er det 100 trompetstøt. Den siste, lange og mest betydningsfulle trompetstøtet kalles ‘den siste basunen’.

Yom Zikaron - ‘Minnedag’ / En dag hvor det utvalgte folk husker Gud, og Gud husker dem.

Yom Hadin - ‘Dommens dag’ / Gud åpner bøkene den dagen og dømmer de rettferdige og de onde etter det de hadde gjort.

Yom Hamelech - dagen for kongens kroning.

Tiden for Jakobs trøbbel - Det skal være stor trengsel i Israel som aldri tidligere i nasjonens historie.

Yom Hakeseh - Den skjulte dagen / Den var ‘skjult’ fordi de ikke visste den nøyaktige dagen den ville begynne på grunn av at det er den eneste festen som starter på en nymåne. Dermed var det en to dagers fest fordi de ikke ønsket å feire den på feil dag. Når det gjelder Rosh HaShanah, ville jødene vanligvis si "Ingen vet den dagen og timen."

Åpningen av himmelens porter / himmelens port åpnes på Rosh HaShanah slik at den rettferdige nasjonen kan komme inn.

Messias bryllup / Blåsning av den himmelske basunen er en oppfordring til hele, sanne, Guds brud om å samles.

Basunens høytid

Ved soloppgang i morgen inntreffer Rosh Hashanah, bokstavelig 'årets begynnelse' eller 'hodet på året', det jødiske nyttår. Det bibelske navnet på denne Herrens høytid, er Yom Teruah - 'Basunhøytiden' eller 'Basunenes høytid'. Det er den første av de jødiske 'høyhellige dagene' eller 'ærefryktens dager'.

For en kristen er dette også en helt spesiell tid. En dag skal nemlig en basun lyde!

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde..." (1.Kor 15,51-52a)

Basunhøytiden er derfor en profetisk tid, og jeg tror Gud har reist opp og reiser fremdeles opp menn og kvinner til å være vektere på muren i en tid som denne. Forbedere med profetisk salvelse til å blåse i basun eller shofar for å vekke Kristi kropp, og gjøre oss rede for Jesu gjenkomst. Disse bønnevekterne vil også varsle fare, og de trengs mer enn noensinne i en tid hvor ærefrykten for Gud nærmest er borte.

Basunhøytiden har sin bakgrunn i de forordninger Herren gir sitt folk i 3.Mos 23,23-25:

"Så talte Herren til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde sabbatshvile, en minnedag da dere gir et støt i basunen, en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk..."

Dagen beskrives også i 4.Mos 29,1 slik:

"I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere ha en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk. Dette er en dag for dere til å gi et støt i basunene."

Kanskje mindre kjent er at Rosh Hashanah også er 'dommens dag', en dag da de himmelske bøker åpnes. Denne dagen beskrives slik i Mishnah, bedre kjent som den 'muntlige Torah' og i Talmud, hvor det nevnes at bøker åpnes. Her beskrives gjerningene til de onde, de rettferdige og en av bøkene som åpnes er 'livets bok'.

Rosh Hashanah er derfor en dag hvor man prøver seg selv. Det er ettertankens dag. Det er en dag for omvendelse. Dette kan vi også bruke dagen til!

Rosh Hasanah ender når natten faller på 11.september.

Da gjenstår det å ønske alle mine jødiske venner: shana tova! Godt nytt år 5779.

Yom Kippur, Basunhøytiden, sabbatsår og Jesu gjenkomst

I dag har Israel stått stille. Denne dagen - Yom Kippur - kroner det som kalles 'de høyhellige dagene' eller Yamim Nora'im - på norsk: ærefryktens dager.     

Dagen ble innledet omlag klokka 16.45 fredag. Hele 58 prosent av jødene i Israel vil faste de 25 timene fasten varer. Når dette leses er den avsluttet.

Yom Kippur er den tiende dagen av den første måneden i jødenes kalender - Tishrei - og blir ansett å være 'sabattenes sabatt'. Dette er den store soningsdagen.

Basunhøytiden og Kristi gjenkomst
Disse helt spesielle dagene innledes med Rosh Hashanah - Basunhøytiden. Jeg har tenkt en del på akkurat denne dagen i det siste, fordi apostelen Paulus refererer til denne dagen og skriver om 'et mysterium':

'Se, jeg sier dere et mysterium. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet'. (1.Kor 15,51-52)

Vi får del i flere detaljer i 1.Tess 4,13-18:

'Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem sammen som er sovnet inn, sammen med ham. For dette sier jeg dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord'.

Enkelte har den siste tiden gitt uttrykk for at de tror at det kan være en viss sannsynlighet for at Jesus kan komme tilbake i forbindelse med Basunhøytiden. Nå er det jo ingen uten Faderen alene som vet når Sønnen kommer i skyen for å hente sine, selv ikke Sønnen vet når det tidspunktet er inne. Men det er interessant at den eneste av de bibelske høytidene som ikke har fått sin oppfyllelse i Den nye pakt er Basunhøytiden.

Jesus ble korsfestet i påsken, begravd i forbindelse med Det usyrede brøds høytid, og oppreist på festen for førstegrøden.

Kan det være at Han kommer tilbake i forbindelse med Basunhøytiden? Det er interessant at 'Basunhøytiden' kalles 'den skjulte dagen'.

Sabbatsår
Det nye året -5775 - som vår eldre bror nå har gått inn i er et sabbatsår. Jødene omtaler året som 'shemittah' - sabbatsåret. Lik den syvende dagen i uken er sabatt, så er også hvert syvende år et hellig år.

År 5775 ble innledet 25.september og avsluttes 13. september 2015.

Ifølge Moseloven skal jorden i Israel hvile hvert syvende år, ingenting skal dyrkes. I 2. Mosebok 23:10-11 og 3. Mosebok 25:4-6 står det at hvert 7. år skal jorden ligge brakk og hvile. Da skal man ikke så åkeren eller beskjære vintrærne. Man kan spise det som vokser av seg selv. – I sabbatsåret blir selve jorden i Israels land mer hellig enn ellers, ifølge vanlig jødisk oppfatning.
Dette var et viktig bud. Dersom israelittene ikke gav landet den hvilen loven krevde, ville Gud jage dem ut av landet slik at jorden ble liggende brakk den tiden det skulle vært sabbatsår der (3. Mosebok 26:34-35). Det var det som skjedde da jødene ble bortført til Babel (2. Krønikebok 36:21).

Måneden Tishri og de profetiske høsthøytidene, del 3

Måneden Tishri som vi nå befinner oss i er 'basunhøytiden'. Den omtales med ulike hebraiske navn:

1. Den kalles først og fremst for Yom Teruah som betyr den oppvekte trompetstøtets dag. Dette samsvarer jo veldig bra med ordene fra 1.Tess 4: "... et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun..." (v.16)

2. For det andre kalles basunhøytiden for Yom HaZikaron som betyr minnedagen. Det er en dag vi skal minnes at Messias skal komme tilbake. I vers 18 i 1.Tess 4 skriver apostelen at vi skal "trøste hverandre med disse ord".

3. For det tredje kalles basunhøytiden for Yom HaDin hvilket betyr "dommens dag". Vi leser i Apgj 17,31: "For han har fastsatt en dag d han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde." 

Apostelen Paulus skriver om denne dommen i 2.Tess 1,5-10:
"Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som der nå også lider for. For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu Kristi evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet den dag da han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere."

4. For det fjerde kalles basunhøytiden for Yom HaKeseh som betyr den skjulte dagen. Årsaken til dette er at den er den eneste av Herrens høytider som feires på den første dagen i en måned. Bibelske måneder starter alltid ved nymåne. I gamle dager fantes det vektere som skuet opp mot himmelen for å få det første glimtet av nymånen. Man visste ikke sikkert når den ville komme. Jesus sa dette om sin gjenkomst: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens fugler, men bare min Far....Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." (Matt 24,36 og v.42)

5. For det femte kalles basunhøytiden for den siste basunen. Dette stemmer jo veldig godt med 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå ..."

Måneden Tishri og de profetiske høsthøytidene, del 2

En venn av meg som leste den første artikkelen i denne serien, som ble publisert i går, spurte om den profetiske betydningen av 5773 - som er det nye jødiske året. Det regnes fra verdens skapelse av. Det studiet skulle vise seg å bli mer spennende enn jeg trodde! Bibelen er sannelig en spennende bok, med mange dybder. Her er et lite utdrag fra gårsdages bibelstudium:

Kameler:
Som mange av leserne sikkert vet har de hebraiske bokstavene også en numerisk verdi. Året 5773 vil bli kjent som året 'ayin gimel' (bildet), eller 73. Bokstav nr 3 i det hebraiske alfabetet er 'gimel', og tegnet symboliserer kamelen! Bokstaven (den til venstre på bildet) beskriver en vandrende kamel's hode, nakke og forbein. I 2.Krøn 9,1 fortelles det om dronningen av Saba som kom til Jerusalem 'med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og edelsteiner'. 1.Mosebok forteller oss om Elieser som brakte Rebekka hjem til Isak som hustru i en kamelkaravane.

I Bibelen brukte kongene og de velstående forretningsmennene kameler til å transportere varer langs handelsveiene.

Ayin Gimel
Ayin Gimel illustrerer for oss Gud Faderens evne til å forsørge sine barn, selv i en ufruktbar ødemark. I Talmud beskrives 'gimel' som en velstående mann som løper en fattig mann i møte for å sørge for det han trenger. Salme 23,5 beskriver hvordan Gud sørger for sine midt i deres trengsler: 'Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over'.

Forløser og byrdebærer
Kamelen er en byrdebærer. Det er også Messias. ' ... han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet ...' (1.Pet 2,24)

Tretallet - Den Hellige Ånd
Om Gud Faderen er 'Aleph', den første bokstaven i alfabetet, og 'Bet' er Sønnen, er 'Gimel' Den Hellige Ånd. Om den tredje personen i Guddommen, sier Jesus: 'Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg'. (Joh 15,26)

Året 5773
Det nye året taler altså om Gud som forsørger, som forløser og byrdebærer. En Gud som sørger for sine i vanskelige tider. Og det er vel ingen tvil om at det er vanskelige tider vi nå går inn i. Det nye året taler også om Ånden som utgår fra Faderen, og som skal vitne om alle ting, og minne oss om alt det Jesus har sagt.

(fortsettes)

Måneden Tishri og de profetiske høsthøytidene, del 1

Ved solnedgang i går, 16.september, begynte den syvende bibelske måneden som i 1.Kong 8,2 omtales som 'Etanim'. Etter det babylonske fangenskapet omtales nå denne måneden som Tishri. På denne dagen feirer også jødene sitt nyttår eller Rosh HaShana, da år 5773 innledes. De to første dagene av Tishri innledes med med å blåse i shofaren. Dette gjøres for å minnes skapelsen av Adam og Eva. La oss se litt nærmere på betydningen av denne bibelske måneden:

Etanim
'Etanim' er flertallsformen av det hebraiske ordet 'eitan' som betyr utholdende, konstant. Navnet Tishri er blitt utledet av det arameiske 'shera' eller 'sherei' som betyr 'begynnelse'. Går vi til Talmud finner vi i følge den jødiske tradisjonen at Adam ble skapt på den første dagen i den syvende måned.

I 3.Mos 23,23-24 leser vi: 'Så talte Herren til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde sabbatshvile, en minnedag da dere gir et støt i basunen, en hellig samling'.

Sølvtrompeter og løsepenger
Å blåse i shofarer var noe som skjedde ved ulike anledninger, og av ulike årsaker. Moses fikk instrukser om å lage sølvtrompeter, og dette er veldig interessant med hensyn til profetiene om Messias! Disse sølvtrompetene ble laget av sølvmynter som kom fra Templets 'løsepenge konto'. Det var fra denne kontoen at rabbinerne skaffet til veie dyrene som skulle brukes til ofrene i Templet. Det er fra den samme kassen de senere betalte Judas for å forråde Jesus. Lite visste de da at Jesus var løsepengene for vår befrielse. Han sier om seg selv, slik Markus gjengir det: 'For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, for å gi sitt liv som løsepenge for mange'. (Mark 10.45)

Disse trompetene, både de som var laget av dyr (shofarer) og sølvtrompetene ble brukt til å blåse for å annonsere eller proklamere begynnelsen på månedene; for å alarmere om krig, for å kalle mennesker til å be, for å samle sammen innhøstningen eller for å kalle folket til hellige sammenkomster.

En viktig måned
Måneden Tishri er en viktig måned i bibelsk sammenheng. På den første dagen i denne måneden blåste prestene i sølvtrompeter for å proklamere det nye året. En annen prest ville så blåse i en shofar for å kalle til omvendelse, og dette vil så gjentas etter ni dager. Den tiende dagen av Tishri er den viktigste av alle dagene i den jødiske kalenderen. Det er dagen som kalles for Yom Kippur - Forsoningsdagen. Når trompetene lyder denne dagen stanser troende jøder alt arbeid. De forlater markene sine, og vender hjem for å ta seg av det som er viktigere enn alt annet: deres sjeler.

Dette er dagen hvor man ydmyker seg, ber om tilgivelse der hvor urett er begått, og hvor man forsones med hverandre. Under Tempeltiden ble dyr også slaktet som offer. Nå hadde slutten på fire måneders arbeid og innhøstning kommet.

I neste artikkel skal vi se nærmere på denne måneden som også kalles Basunhøytiden, og se den i lys av det profetiske ordet.

(fortsettes)

Den profetiske Basunhøytiden ble innledet i går

Ved solnedgang i går begynte det som kalles for Basunhøytiden. Dette er en av Herrens høytider med høyprofetisk aktualitet. I følge Herrens egen kalender, slik den finnes beskrevet i 3.Mosebok kapitel 23, er dette den femte festen, og den er - oppstarten til tre av høstens fester i den syvende jødiske måneden Eitanim. Vi kan lese om denne måneden og dagen i 1.Kong 8,2: "Alle Israels menn samlet seg hos kong Salomo på festen i måneden etanim, det er den sjuende måneden." I dag kalles denne måneden for Tishrei.

På hebraisk heter Basunhøytiden bokstavelig Chag HaTeru'ot som betyr festen for å blåse trompet- eller basunene. De fleste moderne jøder betrakter denne dagen for begynnelsen på det jødiske nyttår, selv om denne ære ut fra Bibelen er gitt til den måneden da påsken inntraff. Vi leser jo i 2.Mos 12,2: "Denne måneden skal være deres nyttårsmåned."

Bukkehorn (shofarot) eller sølvtrompeter (chatzotzrot) blåses på denne høytidsdagen, og det er i denne sammenhengen den profetiske betydningen kommer inn.

Vi leser dette om selve dagen i 3.Mos 23,23-25:

"Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig sammenkomst. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren."

Det er interessant å sammenholde dette med det apostelen Paulus skriver i Kol 2,16-17 at høytidene "er en skygge av det som skulle komme". Når det nå i disse dager blåses i shofarer så er det noe som altså peker fram mot noe vi venter på. Hva er det? Vi leser om dette i 1.Tess 4,16-17:

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren."

Hvilket herlig budskap!

Den profetiske dimensjonen

4.Mos 10,9-10 leser vi følgende: "Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender. På deres gledesdager og deres høytider og deres nymånedager skal dere blåse i trompetene når dere ofrer brennoffer og fredsoffer. De skal minne om dere for deres Guds åsyn. Jeg er Herren deres Gud." Shofarblåsingen er med andre ord en påminnelse til Gud om vårt behov for Ham. Det er vårt kall til Gud om å bli husket, for at vi skal seire i strid, for tilgivelse og forsoning, for visdom for beslutninger som skal tas. Når det blåses i shofarene så er det et språk himmelen forstår!

Friheten, tilgivelsen og den økonomiske fremgangen som følger av Jubelåret, det 50'de året eller Sabbatsåret, ved at man blåser i shofarer. (Se 3.Mos 25,9) Høylydt lovprisning, som vi faktisk oppfordres til i Guds ord, følges av trompetstøt. (Se Salme 150,3;Salme 47,6;Salme 98,6;Esra 3,10;2.Krøn 5,13) Kamper utkjempes og shofaren er en veileder i stridens hete. (2.Krøn 13,12;Neh 4,20;Job 39,24;Jer 4,19 og v.21;Jer 6,1 og Jer 17,1;1.Kor 14,8) Lyden av shofarene er om du vil Guds åndelige alarm i himmel og på jord. Når man hører lyden av shofarer, da er det på tide å våkne! Noe er i ferd med å skje! Esekiel 33 gir f.eks detaljerte innstrukter for en profetisk forbeder eller vekter som er kalt til å advare folket mot kommende katastrofer.

Lyden av shofarer akkompanerer Gud når Han gjester jorden. Man hørte dem på Sinai-fjellet (2.Mos 19,16 og v.19;2.Mos 20,18), når Gud steg ned for å tale med Moses. De lød ved Jeriko (Jos 6) De lød mellom åsryggene når Gideon valgte ut sine 300 mann (Dom 7).

Kongene ble kronet under lyden av shofarer. Både Salomo (1.Kong 1) og Jehu (2.Kong 9) ble innsatt under lyden av trompetstøt.

Guds dom over Israel kunngjøres også ved at det blåses i shofarer (Joel 2,1 og v.15) Og på samme måte kunngjøres Israels samling og gjenopprettelse. (Jes 27,13 og Matt 24,31)

Guds dom over jorden kunngjøres gjennom engler som blåser i shofarer (Åp 8 og 9). De dødes oppstandelse og bortrykkelsen av menigheten kunngjøres på samme måte. (1.Kor 15,52 og 1.Tess 4,16)

Når den sjuende og aller siste basunen lyder, vil "Guds hemmelighet bli fullbyrdet" (Åp 10,7) og "kongedømmet over verden" vil "tilhøre vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet." (Åp 11,15)

Det er vel ingen tvil om at vi går spennende tider i møte. La oss lytte etter lyden av shofarene og måtte den vekke oss!

Basunhøytiden i endetidens tegn

Så er vi inne i Basunenes høytid - Rosh Hashanah. Som min gode venn Thomas skriver i en kommentar annet sted på bloggen, så kjennes det litt underlig å feire sin 50 års dag ved begynnelsen av denne Herrens høytid. I dag blåses det i shofarer i Israel. Apostelen Paulus forteller oss i Kol 2,16-17 at når det blåses i shofarer under Basunenes høytid, så er det bare en etterligning av den basunen som skal lyde når Messias kommer igjen!

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå..." (1.Tess 4,15-16)

Basunhøytiden innleder det jødiske nyttåret, og ved begynnelsen av dette året, som er år 5769 etter skapelsen, skjer det mange interessante ting som må sees i lys av det profetiske ord. Jeg nevner her den verdensomspennende økonomiske krisen, som jeg har omtalt annet sted på bloggen. Dette skjer samtidig med en militær opptrapping i Midt-Østen. Iran har snart klar sine kjernefysiske våpen. Det hersker det vel ingen som helst tvil om, og landets president gjentar stadig sine trussler om å utslette staten Israel. Pakistan, som allerede har kjernefysiske våpen, er for tiden svært ustabilt. Russland satser nå på å bruke milliarder på å bygge opp igjen sin hærstyrke, og har allerede vist muskler i Georgia. Dette skjer samtidig med at Russland har mobilisert utenfor kysten av Syria.

Fra Israel kommer det nyheter om at man har kommet lengere med planene om å bygge opp igjen Templet i Jerusalem. Dette er særdeles interessant med tanke på at det må finnes et tempel i Jerusalem før Jesu gjenkomst, fordi Antikrist skal sette seg der!

"Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud." (2.Tess 2,4)

Vi leser om Basunhøytiden i 3.Mos 23,23-25:

"Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse om en hellig sammenkomst. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren."

Basunhøytiden kalles først og fremst for Yom Teruah som betyr den oppvekte trompetstøtets dag. Dette samsvarer jo veldig bra med ordene fra 1.Tess 4: "... et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun..." (v.16)

For det andre kalles basunhøytiden for Yom HaZikaron som betyr minnedagen. Det er en dag vi skal minnes at Messias skal komme tilbake. I vers 18 i 1.Tess 4 skriver apostelen at vi skal "trøste hverandre med disse ord".

For det tredje kalles basunhøytiden for Yom HaDin hvilket betyr "dommens dag". Vi leser i Apgj 17,31: "For han har fastsatt en dag d han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde." Snart vil dommene vi leser om i Åpenbaringsboken komme over jorden.

Apostelen Paulus skriver om denne dommen i 2.Tess 1,5-10:

"Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som der nå også lider for. For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu Kristi evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet den dag da han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere."

For det fjerde kalles basunhøytiden for Yom HaKeseh som betyr den skjulte dagen. Årsaken til dette er at den er den eneste av Herrens høytider som feires på den første dagen i en måned. Bibelske måneder starter alltid ved nymåne. I gamle dager fantes det vektere som skuet opp mot himmelen for å få det første glimtet av nymånen. Man visste ikke sikkert når den ville komme. Jesus sa dette om sin gjenkomst: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens fugler, men bare min Far....Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." (Matt 24,36 og v.42)

For det femte kalles basunhøytiden for den siste basunen. Dette stemmer jo veldig godt med 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå ..."

Basunhøytiden har også to andre benevnelser. Den kalles for Messias' bryllup og for Rosh Hashanah, årets begynnelse.