Guds forunderlige veier

'Se tilbake på hele den veien Herren din Gud har ledet deg. Ser du ikke at den er overstrødd med ti tusen velsignelser i forkledning?

Husk den hårdt tiltrengte hjelpen som ble sendt i rette øyeblikk. Det var den rette veien som ble valgt for deg, i stedet for den gale som du hadde valgt selv. Det var den skadelige tingen som ditt hjerte klynget seg til og var så glad i, og som ble fjernet fra din sti. 

Det var et pusterom som ble gitt deg, og som din prøvede og kjempende ånd trengte akkurat i det øyeblikket. 

Har ikke Jesus vært ved din side når du ikke visste det? Har ikke Den uendelige kjærlighet omsluttet alle begivenheter med sine evige armer, og forgylt hver sky med sin barmhjertighet? Gå tilbake og se på dine fotspor igjen. Og se Hans fotspor i hvert av dem! Takk Ham for dem alle, og lær de leksene du behøver om å ganske enkelt stole mer på Jesus.'

- F.Whitfield i boken: D.L.Moody: Alene med Gud. Hermon forlag 1994 side 62.

Gud holder alt oppe

"Hvordan kan vi unngå å tape sjelen når alt og alle drar i ulike retninger? Hvordan skal vi holde alt sammen når vi stadig slites i stykker?

Jesus sier: 'Men ikke et hårstrå på hodet skal dere miste. Hold ut, så skal dere vinne livet.' (Luk 21,19-19)

Vi kan bare overleve i denne verden om vi setter vår lit til at Gud kjenner oss på en djupere måte enn vi gjør selv. Vi kan bare holde alt sammen når vi tror at Gud holder alt oppe. Vi kan bare vinne livet når vi hele tiden er forsikret om at hver liten del, ja, hvert et hår på vårt hode, hviler trygt i vår Herres fang. 

Med andre ord: Når vi lever i Ånden har vi ingenting å frykte."

Henri Nouwen (bildet) i boken "Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Når det går den ugudelige vel og du strever

Jeg leste noe i går av Charles Haddon Spurgeon (bildet), den legendariske pastoren for Metropolitan Tabernacle i London, som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere. Jeg vil tro det gir svar på spørsmål som flere enn meg har stilt seg rundt dette at det går de ugudelige tilsynelatende vel. Utgangspunktet for denne betraktningen er Ord 23,17-18:

"La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt. Sannelig, det er en framtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet."

Når vi ser det går de ugudelige godt, kan vi fristes til å misunne dem. Når vi hører lyden av deres latter, mens vår egen ånd er nedtrykt, er i halvt på vei til å tro at de har det best. Men dette er dårskap. Kjente vi dem bedre, og særskilt dersom vi tenkte på deres endeligt, ville vi beklage dem.

Legemiddelet for misunnelse ligger i at vi lever i en stadig følelse av Herrens nærhet i sjelen, og tilber Ham under et inderlig samfunn dagen lang, hvor lenge denne dag enn synes å være. Sann religion løfter sjelen opp til en høyere region, hvor dømmekraften blir mer klar og ønskene mer opphøyd. Jo mer i har av himmelen i oss, dess mindre trakter vi etter på jorden. Gudsfrykten driver ut misunnelsen.

En rolig betraktning av framtiden er også skikket til å blåse bort misunnelse. De ugudeliges rikdom og prakt er en tom skygge. Det glimrer en kort stund for så å forsvinne. Hva nytte har synderen av all sin glans når dommen skal felles over ham! Men den gudfryktige har fred og salighet, og ingen kan ta hans glede fra ham. La derfor all misunnelse forgå, og bli fylt med liflig tilfredshet.

Ånden viser deg din svakhet

En andaktsbok jeg har hatt stor glede av å lese i mange år, har nylig kommet i nytt opplag. I flere år har den vært umulig å skaffe. Det dreier seg om Wilfrid Stinissen's: "I Guds tid." Jeg har lært mye om min egen vandring med Gud i denne boken. Her finnes djupe åndelige sannheter forklart på en enkel måte. Som i dette andaktstykket som har vært til stor sjelesørgrisk hjelp for meg:

"Hvis du prøver å ta evangeliet på alvor, kommer du før eller siden til å stå ansikt til ansikt med din egen fattigdom. Du kommer til å oppdage at det finnes mye mer mørke og ondskap i deg enn du kunne ane. Du blir klar over at du ikke kan leve opp til evangeliets høye idealer, og at du av egen kraft ikke kommer noen vei.

I denne fortvilte situasjonen er det Ånden som hjelper og trøster deg. Ja, det er faktisk dette Han har villet lede deg til, nettopp for å kunne gi deg sin hjelp.

Ånden gjør deg ikke først og fremst sterkere. Han lærer deg i stedet å akseptere og til å med elske din egen fattigdom. Den ligger en ubeskrivelig glede i å oppdage at egne ressurser ikke strekker til.

Hvis du vil vite om du har begynt å forstå noe av evangeliets budskap, kan du bare se på hvordan du reagerer når du oppdager din egen elendighet. Finner du en dyp fred og glede når vi innser at du trenger hjelp fra en annen, eller blir du motløs og nedslått?

Den Hellige Ånd lærer deg å forstå at nettopp hjelpeløsheten er din store rikdom. Gud kan ikke motstå et menneske som vet om sin nød og strekker armene opp mot Ham.

'Ta bort fristelsene,' sa en gammel ørkenfader, 'og ingen kommer til å bli frelst.' I fristelser og vanskeligheter erfarer du din egen svakhet. Ofte tar det lang tid å erkjenne og akseptere den. Men Ånden lærer deg at nettopp svakheten åpner en dør inn til Gud."