Kjærlighet til alt Guds folk

 Mens jeg fortsetter med å forberede nye tekster til serien om Bergprekenen, har jeg fortsatt å dvele litt lenger ved det lille personlige brevet apostelen Paulus skrev til den som han omtaler som sin "kjære venn og medarbeider Filemon" (v 1). 

Det er en setning som jeg går rundt og tenker på "...for jeg hører om kjærligheten du har til alle de hellige..." (v.6).

Jeg er et barn av både Jesusvekkelsen og den gryende karismatiske bevegelsen på 1970-1980 tallet. Det kjenner jeg en djup takknemlighet for. Sarons dal (bildet) reklamerte for sommerstevnet sitt med at det var "For alt Guds folk", og var det noe både Jesusvekkelsen og den karismatiske bevegelsen lærte meg, så var det at Gud har sitt folk alle steder. Og jeg lærte meg til å sette pris på dem, enten de hadde merkelappen protestant, katolikk eller ortodoks. Jeg fant tidlig ut at jeg hadde så mye å lære, at vi har mye til felles. Ikke minst troen på Jesus.

Så har jeg vært så heldig - og velsignet - med å få gode venner blant protestanter, katolikker, ortodokse og blant kopterne. det har beriket meg, og utvidet perspektivet mitt. Jeg har også vært så heldig å få tale i mange av deres kirker og forsamlingshus.

Det betyr ikke nødvendigvis at vi ser likt på alt. det gjør vi ikke, men er man trygg i sin egen tro og overbevisning behøver man ikke å frykte en bror eller søster i et annet kirkesamfunn enn sitt eget.

Derfor kan jeg si med Filemon at jeg elsker alt Guds folk. Vi har Jesus til felles, og det holder. Vi ser kanskje annerledes på dåp og nattverd, eskatologi og eklesiologi, men de er mine søsken.

Det som knyttet Filemon og menigheten som kom sammen i huset han eide, (v.1), sammen var kjærligheten. Vi har alle noe å dele fra våre egne sammenhenger som man kan berike den andre med. Gjør det med respekt og kjærlighet.

Takk for innsatsen for evangeliet!

En av de som har gjort et sterkt inntrykk på meg i 2021 er Rune Edvardsen. Alltid i brann for evangeliet, på de undertryktes og marginalisertes, de fattige og forkomne og forfulgte side, enten det er i Afrika eller Asia. Særlig har Myanmar og det forferdelige som skjer der, fått Runes oppmerksomhet. Du har løftet frem situasjonen i dette landet, men ofte talt for døve ører. Men du gir deg ikke! Og du satser på å reise opp en ny generasjon evangelister i land som trenger å få høre om Jesus. Der er din lidenskap. Rune er en uredd mann, som ikke er politisk korrekt, men med integritet. Hel ved, sier vi her jeg bor. Trofast ved hans side står Sølvi.

Takk for din trofasthet, Rune. Takk for ditt hjertelag med de som ingenting er, og takk for at du fremfor noe annet forkynner De gode nyhetene om Jesus og har fokus på det. Jeg ber for deg og Sølvi.

Billedtekst: Sølvi og Rune Edvardsen, som May Sissel og jeg hadde privilegiet å spise middag med i Sarons dal i 2018. Da innledet jeg til et seminar som ble ledet av Ebbe og Sten Sørensen.

Gunnar Sameland - profet med vekt på faste og bønn, del 1

Vi befinner oss fremdeles i fastetiden. Det er ennå noen uker til den strålende påskedagen. Men det er i grunnen ganske så underlig dette: det er ikke så mange som løfter frem den bibelske fasten lenger. Leter man etter en god veiledning i hvordan man skal faste i følge Bibelen, er det ikke mange bøkene å finne. Jeg kjenner kun til tre: Franklin Halls bok om faste, som pinsemenigheten Klippen i Sandnes ga ut for mange år siden, og som er blitt en klassiker. De to andre ble utgitt av Sarons dal i Kvinesdal: Arthur Wallis: 'Den faste som gleder Gud', og en bok av Gunnar Sameland, som jeg ikke husker navnet på. Kunne det være: 'Den bibelske fasten'? Jeg har dessverre ikke noe eksemplar av den i min boksamling. Det skulle jeg gjerne hatt.

Det er ikke så merkelig at det er Sarons dal som løftet frem faste og bønn. Aril Edvardsen og folkene rundt ham trodde på bønnens makt, Det gjør de fremdeles i Sarons dal! Til bibelskolen i Sarons dal kom Gunnar Sameland titt og ofte for å undervise bibelskoleelevene om bønn og faste.

Men hvem var han så denne Gunnar Sameland? Mange mente han var en profetisk skikkelse. Han var også en sterk talsmann for kristen enhet. En særpreget personlighet som gikk sine egne veier.

Han het opprinnelig Gunnar Karlsson, og ble født i Lappland, i Kroksjö ved Stöttingsfjället, 12.januar 1921. Han og broren Es kil vokste opp i et enkelt hjem. 28 år gammel var han allerede sterkt alkoholisert. Da hadde han drukket siden han var syv, etter at faren døde bare 25 år gammel.

Men en sterk lengsel etter Gud førte til en radikal endring av hans liv. Noen kristne ungdommer han møtte, spurte om de ikke kunne be for ham? Etter denne forbønnsstunden fikk han det for seg at han skulle oppsøke pinsemenigheten i Kroksjö.

Det som skjedde den kvelden, beskriver Gunnar Sameland senere som 'ett cellbytte'. Hele kroppen hans gikk gjennom en helbredende forvandling, og da han gikk derfra, kunne han fysisk kjenne hvordan de nedbrytende giftene var borte.

Gunnars omvendelse ble snakket om i hele bygda. Det var et mektig vitnesbyrd for alle som kjente til han. Det vokste etter hvert frem et kall til å forkynne Guds ord, og sommeren 1930 reiste han til Stockholm for å gå på bibelskolen i Filadelfiakyrkan. Han studerte også gresk på Betelseminanret . Der ble de så overrasket over Gunnars evner og de ville gjerne at han skulle fortsette å studere. Men Gunnar vill vende tilbake til sitt kjære Norrland, og sommeren 1955 giftet han seg med sin Ulla. Samme år fikk han kall til å bli forstander for baptistmenigheten i Slussfors.

I 1969 - etter forskjellige forstanderkall - flyttet han til Tumba sammen med familien. Der skulle han bo resten av livet. Etter fem år som forstander begynner han en utstrakt reisevirksomhet.

Nå begynner også hans profetiske tjeneste.

fortsettes

I dag minnes vi Aril Edvardsen

På denne dagen hedrer kommuniteten jeg er en del av minnet om evangelist Aril Edvardsen (bildet). Det er med stor takknemlighet. Hadde han fått leve ville han han fylt 80 år 15. november i år, men 6.september 2008 - altså for nøyaktig 10 år siden - ble han hentet hastig hjem til Herren i forbindelse med møter i Mombasa, Kenya. At Aril Edvardsen skulle dø på det afrikanske kontinentet var vel som det skulle være, når han først skulle hjem til den Herre og Frelser han hadde gitt sitt liv til 18 år gammel. Aril hadde et spesielt hjerte og nød for Afrika.

Men det var et smertelig tap. Først og fremst for hans kjære Kari og sine barn, men også for hans mange venner i inn- og utland, ja, for hele den universelle kirke. Aril var nemlig en ambassadør for Guds rike, og brakte pinsens budskap inn i alle kirkesamfunn. Han hadde ikke snev av sekterisme.

Allerede i sin levetid kunne man se hvilken statsmann Aril Edvardsen etter hvert ble. Over alt ble dørene åpnet for ham. Statsledere i mange land ville gjerne låne ører til den enkle bygdegutten fra Kvinesdal. Og Aril snakket med dem om Mannen fra Nasaret. Store møtekampanjer ble holdt i en rekke land. Men det hele begynte veldig smått. Men Kari og Aril foraktet ikke den ringe begynnelsens dag. Arbeidet vokste seg stort og sterkt. Hvor mange som kom til tro under Aril Edvardsens virke vet alene Gud, men vi snakker om tusener på tusener.

I ettertid ser man også hvor langt forut for sin tid Aril Edvardsen var på så mange områder. Han snakket frimodig om ting få ante hva var og kunne bli. Ikke minst på den teknologiske siden. Men også om betydningen av innfødte evangelister. Han var ikke redd for å si hva han mente eller å bli upopulær. Prisen var derimot høy å betale. Mange gikk imot ham, særlig innen pinsebevegelsen, men forsoning fant sted mot slutten av hans liv.

Jeg er så glad for de gangene jeg møtte ham og fikk snakke med ham. Aril Edvardsen satte djupe spor igjen i meg. Jeg glemmer ikke at han takket ja til å tale på ungdomsskolen jeg var elev. Skolens auditorium var fullsatt. Tenk, verdensevangelisten som talte for tusener, takket ja til å komme til en ungdomskole på Gjøvik fordi en tenåring som jeg var da spurte ham. Det sier ikke så rent lite. Men ved ulike anledninger fikk jeg snakke med ham. Det ble til stor hjelp i min egen tjeneste.

Nå er det Rune Edvardsen som leder det store arbeidet. Bedre til å kunne overta finnes ikke. Også Rune er uredd, våger å være seg selv, og han er visjonær. Det skal bli veldig spennende å følge arbeidet videre fremover. Det er mange spennende ting på gang, og arbeidet har min fulle støtte. For May Sissel og meg var det en stor opplevelse å få komme tilbake til Sarons dal i år, og se den nye hallen. Fantastisk. Den kommer til å bli et viktig redskap for å vinne mange mennesker for Jesus i årene fremover. Under Rune Edvardsens ledelse har arbeidet fordoblet seg på flere områder, blant annet antallet innfødte evangelister. Et stort privilegium å få hilse på Kari, Sølvi og Rune Edvardsen. Vi takker Gud for Aril Edvardsens gode og vakre minne.

Billedtekst: Aril Edvardsen. Foto: YouTube.

Sterkt berørt av Thomas Åleskjær's sjelesorg fra talerstolen

Som jeg fortalte i går ble jeg sterkt berørt av talen til pastor Thomas Åleskjær i Sarons dal onsdag kveld. Nå skal jeg ikke ta på meg å gjengi den, men anbefaler på det aller sterkeste mine lesere til å gå til nettsiden til Troens Bevis og laste den ned der.

Thomas Åleskjær snakket så sant om livet. Om alle de slagene livet kan gi oss, og som kan føre til at vi gir opp eller gir fra oss enda mer til vår sjels fiende. Det var god ærlighetsteologi, Samtidig løftet han så sterkt frem håpet. Om Gud som heier på oss, som gir oss ny nåde og kraft til å kunne reise oss igjen - og igjen og igjen. Med Gud er det alltid en ny mulighet, en ny sjanse.

Men det var akkurat dette med å gi fra seg mer til sjelefienden, som berørte meg. Når livet gir oss noen slag, som for eksempel gjennom alvorlig sykdom som Parkinsons, er det lett å gi opp. Men om man har tapt første runde, og ligger nede for telling, er Gud der og gir oss en ny runde. Og i stedet for å bli utslått og gi fra seg enda mer territorium, kan man reise seg og kjempe videre! Det er det jeg var valgt å gjøre. Sykdom har slått meg ned, men jeg er ikke utslått. Jeg har valgt å gi Gud det som er igjen av mine år. I svakhet, men samtidig med Guds kraft står jeg i denne situasjonen.

Tomas Åleskjær hjalp meg i går til å se at jeg ikke skal gi fra meg mer, heller ikke seierskransen, men fortsette i løpet. Såret, ja, men ikke endelig. Han hjalp meg også til å sette min lit til Herren på nytt. Til å være modig.

Godt var det også å bli minnet om ordene til apostelen Paulus:

"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, nakenhet, fare eller sverd? ... Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss." (Rom 8,35 og v.37)

Slått ned, gang på gang, reiser seg, gang på gang, og til slutt vinner vi mer enn seier.

Takk, Thomas Åleskjær, for all humoren, alle de gode poengene, men mest av alt for din ærlighet, raushet med andre menneskers livserfaringer, og mye visdom. Dette var rett og slett en sjelesørgrisk tale. Til hjelp - for meg og mange - i rette tid.

Jeg skulle ønske at alle prøvede mennesker fikk høre dette!

Dette er første gangen jeg hører Thomas Åleskjær preke. Det blir definitivt ikke siste gangen.

Billedtekst: En stor takk til Thomas Åleskjær som talte fra hjertet til hjertene i Sarons dal onsdag kveld. (Foto: May Sissel Hansen)'

Gode dager i Sarons dal

En stor takk til alle dere som har bedt for oss. For reisen og oppholdet, for seminaret. Alt har gått så bra. Vi kom ned tirsdag kveld, og fikk en god natt søvn på Bølgen og Moi Utsikten hotell. Seminaret samlet en god del folk, og det ble fulgt av mange på TV. Responsen har vært god. Det var så fint å være sammen med Arnfinn Clementsen, Kai Johansen, Åge Åleskjær. Alle med djup respekt for hverandres ståsted og synspunkter, og jeg synes det kom fram mange og gode innspill på innlegget fra Arnfinn Clementsen og meg fra de tre andre i panelet. Alt ledet stødig og godt av Elsbeth og Sten Sørensen. De hadde forberedt gode spørsmål. Jeg synes vi kompletterte hverandre godt.

May Sissel og jeg er blitt så godt tatt imot i Sarons dal. Her vises det en raushet, en respekt og man føler seg virkelig inkludert. Den nye hallen er fantastisk flott.

Det var godt å få hilse på og ikke minst takke Kari Edvardsen, og kunne fortelle henne hva Aril Edvardsen har betydd i mitt liv. Hun fylte nylig 80 år. Vi hadde gleden av å sitte ved siden av henne, og Sølvi og Rune Edvardsen til lunsj. Rune Edvardsen er virkelig en mann jeg har djup respekt for og som jeg setter stor pris på. Han er virkelig en pioner og en misjonsstrateg. Så spennende å høre om hans visjoner for misjonsarbeidet til Troens Bevis og Sarons dal i tiden fremover.

Hyggelig også få hilse pastoren i Kirken i Dalen, Sofia Bruno, og høre om arbeidet i menigheten her. Vi traff også Stig Magne Heitmann fra Åpne Dører og hans kone Ragnhild Rekve Heitmann. Jeg gleder meg til å delta på seminar som Stig Magne Heitmann skal ha i morgen, sammen med Dag Øyvind Juliussen.

I går kveld hadde vi den store gleden av å høre Thomas Åleskjær preke. Det var et veldig sterkt møte for mitt vedkommende. Hans tale berørte meg så sterkt, og han talte rett inn i min livssituasjon. Det må jeg få komme tilbake til i et eget innlegg. Klokken er blitt 01.00 natt til torsdag når dette skrives, og vi må få oss litt søvn.

På hjul til Sarons dal

Når disse linjene skrives er det like før May Sissel og jeg setter kursen mot Kvinesdal og Sarons dal. Det gleder vi oss veldig til. Helt siden jeg ble en kristen i 1972 har jeg fulgt med på det store arbeidet Gudsmannen Aril Edvardsen bygget opp, og nå senere Rune Edvardsen. Jeg gleder meg til å se den nye hallen, og ikke minst til seminaret i morgen med Arnfinn Clementsen.                                                                           

Det er mulig å følge møtene og seminarene via nettsiden til avisen Dagen eller via nettsiden til Troens Bevis. Seminaret Clementsen og jeg skal ha begynner kl.11.00 og har tittelen: "Er kristenheten for opplevelsesfokusert og trendy? Skal vi fokusere mer på kirkefedrene og det de representerer?" I panelet etter våre innlegg sitter Åge Åleskjær og Kai Johansen, foruten Clementsen og meg. Det hele ledes av Sten Sørensen.

Takk til alle dere som nå omslutter reisen og oppholdet i Sarons dal i bønn. Det trenger vi. Reisen er lang, 7-8 timer, men vi tar mange stopp underveis. Siden jeg ikke kan kjøre lenger, er det May Sissel som må kjøre hele veien. Be om styrke for oss begge, om visdom og beskyttelse og be for seminaret at jeg kan holde meg frisk.

Jeg skal forsøke å oppdatere blogg/Facebook hver dag.

Seminar i Sarons dal sammen med Arnfinn Clementsen

Onsdag 18.juli befinner jeg meg i Sarons dal sammen med May Sissel. Jeg er invitert til å holde et seminar sammen med  pastor Arnfinn Clementsen (bildet) med tema: "Våre åndelige røtter - skal vi søke tilbake til kirkefedrene og historien, eller er Guds vei fremtidsrettet?"

Etter at Arnfinn Clemtentsen og jeg har hatt hvert vårt innlegg, blir det en panelsamtale hvor Åge Åleskjær deltar sammen med oss to og muligens noen til. Det hele ledes av Sten Sørensen.

Dette gleder jeg meg veldig til! Helt siden jeg ble en kristen i 1972 har Sarons dal betydd mye for meg. Jeg takker Gud for det store arbeidet Aril Edvardsen har bygget opp, og som hans sønn Rune og Sten Sørensen nå driver til så stor velsignelse verden over.

Takk til alle som vil huske dette seminaret og sommerstevnet i Sarons dal i deres forbønner. Jeg trenger virkelig mye nåde og kraft til å gjennomføre dette. Ikke minst styrke og en bedre helsesituasjon.