Takk for innsatsen for evangeliet!

En av de som har gjort et sterkt inntrykk på meg i 2021 er Rune Edvardsen. Alltid i brann for evangeliet, på de undertryktes og marginalisertes, de fattige og forkomne og forfulgte side, enten det er i Afrika eller Asia. Særlig har Myanmar og det forferdelige som skjer der, fått Runes oppmerksomhet. Du har løftet frem situasjonen i dette landet, men ofte talt for døve ører. Men du gir deg ikke! Og du satser på å reise opp en ny generasjon evangelister i land som trenger å få høre om Jesus. Der er din lidenskap. Rune er en uredd mann, som ikke er politisk korrekt, men med integritet. Hel ved, sier vi her jeg bor. Trofast ved hans side står Sølvi.

Takk for din trofasthet, Rune. Takk for ditt hjertelag med de som ingenting er, og takk for at du fremfor noe annet forkynner De gode nyhetene om Jesus og har fokus på det. Jeg ber for deg og Sølvi.

Billedtekst: Sølvi og Rune Edvardsen, som May Sissel og jeg hadde privilegiet å spise middag med i Sarons dal i 2018. Da innledet jeg til et seminar som ble ledet av Ebbe og Sten Sørensen.

Kappes om å hedre hverandre, del 6: Rune Edvardsen

I dag er det 10 år siden Aril Edvardsen ble hastig hentet hjem til Gud. Bygdegutten fra Kvinesdal ble verdensevangelist og misjonshøvding. En tydelig stemme med stor lidenskap for Guds rikes fremme var ikke mer. Det var et smertelig tap for familien, men også for Norges kristenhet, ja, for kristne i mange, mange nasjoner. For tusener begynte et nytt liv, er evig liv, i møte med Aril, Guds løve, fra Kvinesdal. Han hjelp dem til å finne evig liv i Kristus.

I 10 år har Aril's sønn ført det store arbeidet i Sarons dal videre. Rune er ikke Aril. Hver på sin måte er de begge store personligheter. Det er likevel noen fellestrekk. Som sin far våger Rune Edvardsen  stå for egne meninger, og begge tenker utenfor boksen. Heldigvis. ¨Men det koster. Det gjorde det for Aril og det gjør det for Rune. Man blir ikke alltid like populær når man går mot strømmen, men både Aril og Rune  er forbilledlig dem selv.

Og: både Aril og Rune er visjonære. Og: begge har et raust og stort hjerte for alle som lider. Å nå dem med de gode nyhetene om Jesus er selve pasjonen. Men for begge handler det om noe mer enn å sikre folk himmelbilletten. Det handler også om rettferdighet for folkeslagene. Derfor våger Rune å snakke makten midt imot, og ta parti med de marginaliserte, flyktningene, ofre for urett. Dina-stiftelsen er et godt eksempel på det. I visse kristne sammenhenger blir man ikke populær når man våger å snakke om flyktninger, men Rune våger, fordi han har forstått at evangeliet også omhandler de gode nyhetene til de fattige.

I sommer hadde jeg gleden av å dele noen måltider med Sølvi og Rune Edvardsen. Det var sterkt å høre hvordan Rune dele sitt hjerte for de unge og de kommende generasjoner. Hvordan han visjonært endrer en del av fokus for Troens Bevis Verdens evangelisering fordi de ønsker å nå unge mennesker med evangeliet. Ikke fordi de eldre ikke er like mye verdt, men fordi fremtiden ligger i det å nå de unge. Da må man ha tro på dem, og det har Rune. Derfor satser han på at den nye Sarons dal hallen skal bli et sted hvor unge mennesker kommer, og trives. Rune tar ungdommene som sitter på rommene sine med sine datamaskiner på ramme alvor, og i stedet for å snakke dem ned, fremsnakker han dem og ser hvilket enormt potensiale som finnes i denne generasjonens enorme datakunnskaper. Derfor snakket Rune varmt om å gjøre den svære Sarons dal hallen om til en eneste stor data-event for hele Sørlandet for unge mennesker.

Under Runes ledelse har Sarons dal vokst. De har blant annet doblet antallet innfødte evangelister på disse 10 årene. Stevnet i Sarons dal fortsetter med like stort trøkk. Og fokus er og blir misjon. Det gjør det store sommerstevnet i Sarons dal annerledes enn alle de kristne sommerstevnene i Norge. Og gjør at det overlever!

Bak Rune står en kvinne med et varmt hjerte: Sølvi. Hun er limet i det hele. Rune ville ikke ha vært i stand til å gjøre det han gjør uten Sølvi ved sin side.

Så en liten ting til slutt, som egentlig ikke er så liten, men som sier veldig mye om hvem Rune Edvardsen er: Som mange av mine lesere vet, har jeg Parkinsons. Jeg bruker rullestol en del, og når jeg skal tale har jeg med meg min egen prekestol: en litt uhåndterlig Baden-Baden stol. Som regel er det May Sissel, min kone, som bærer den med seg. Når vi skulle reise fra Sarons dal i år, etter at jeg hadde hatt mitt seminar sammen med Arnfinn Clementsen, spør Rune Edvardsen om det er noe han kan hjelpe oss med. Men før vi rekker å si noe griper Rune tak i "prekestolen" min og sier: Den kan  jeg bære til bilen! Og som sagt, så gjort.

Jeg tenkte: Rune er en god leder fordi han er en tjener. Derfor er ingen oppgave for liten. Det sier det meste.

May Sissel og jeg kjenner på en slik glede og takknemlighet for at vi fikk komme til Sarons dal i år. Det har betydd veldig mye for oss. Sjelden har vi blitt tatt imot noe sted med en slik raushet, omsorg og inkludering som i Sarons dal.

Billedtekst: Sølvi og Rune Edvardsen. Foto: May Sissel Hansen

I dag minnes vi Aril Edvardsen

På denne dagen hedrer kommuniteten jeg er en del av minnet om evangelist Aril Edvardsen (bildet). Det er med stor takknemlighet. Hadde han fått leve ville han han fylt 80 år 15. november i år, men 6.september 2008 - altså for nøyaktig 10 år siden - ble han hentet hastig hjem til Herren i forbindelse med møter i Mombasa, Kenya. At Aril Edvardsen skulle dø på det afrikanske kontinentet var vel som det skulle være, når han først skulle hjem til den Herre og Frelser han hadde gitt sitt liv til 18 år gammel. Aril hadde et spesielt hjerte og nød for Afrika.

Men det var et smertelig tap. Først og fremst for hans kjære Kari og sine barn, men også for hans mange venner i inn- og utland, ja, for hele den universelle kirke. Aril var nemlig en ambassadør for Guds rike, og brakte pinsens budskap inn i alle kirkesamfunn. Han hadde ikke snev av sekterisme.

Allerede i sin levetid kunne man se hvilken statsmann Aril Edvardsen etter hvert ble. Over alt ble dørene åpnet for ham. Statsledere i mange land ville gjerne låne ører til den enkle bygdegutten fra Kvinesdal. Og Aril snakket med dem om Mannen fra Nasaret. Store møtekampanjer ble holdt i en rekke land. Men det hele begynte veldig smått. Men Kari og Aril foraktet ikke den ringe begynnelsens dag. Arbeidet vokste seg stort og sterkt. Hvor mange som kom til tro under Aril Edvardsens virke vet alene Gud, men vi snakker om tusener på tusener.

I ettertid ser man også hvor langt forut for sin tid Aril Edvardsen var på så mange områder. Han snakket frimodig om ting få ante hva var og kunne bli. Ikke minst på den teknologiske siden. Men også om betydningen av innfødte evangelister. Han var ikke redd for å si hva han mente eller å bli upopulær. Prisen var derimot høy å betale. Mange gikk imot ham, særlig innen pinsebevegelsen, men forsoning fant sted mot slutten av hans liv.

Jeg er så glad for de gangene jeg møtte ham og fikk snakke med ham. Aril Edvardsen satte djupe spor igjen i meg. Jeg glemmer ikke at han takket ja til å tale på ungdomsskolen jeg var elev. Skolens auditorium var fullsatt. Tenk, verdensevangelisten som talte for tusener, takket ja til å komme til en ungdomskole på Gjøvik fordi en tenåring som jeg var da spurte ham. Det sier ikke så rent lite. Men ved ulike anledninger fikk jeg snakke med ham. Det ble til stor hjelp i min egen tjeneste.

Nå er det Rune Edvardsen som leder det store arbeidet. Bedre til å kunne overta finnes ikke. Også Rune er uredd, våger å være seg selv, og han er visjonær. Det skal bli veldig spennende å følge arbeidet videre fremover. Det er mange spennende ting på gang, og arbeidet har min fulle støtte. For May Sissel og meg var det en stor opplevelse å få komme tilbake til Sarons dal i år, og se den nye hallen. Fantastisk. Den kommer til å bli et viktig redskap for å vinne mange mennesker for Jesus i årene fremover. Under Rune Edvardsens ledelse har arbeidet fordoblet seg på flere områder, blant annet antallet innfødte evangelister. Et stort privilegium å få hilse på Kari, Sølvi og Rune Edvardsen. Vi takker Gud for Aril Edvardsens gode og vakre minne.

Billedtekst: Aril Edvardsen. Foto: YouTube.

Gode dager i Sarons dal

En stor takk til alle dere som har bedt for oss. For reisen og oppholdet, for seminaret. Alt har gått så bra. Vi kom ned tirsdag kveld, og fikk en god natt søvn på Bølgen og Moi Utsikten hotell. Seminaret samlet en god del folk, og det ble fulgt av mange på TV. Responsen har vært god. Det var så fint å være sammen med Arnfinn Clementsen, Kai Johansen, Åge Åleskjær. Alle med djup respekt for hverandres ståsted og synspunkter, og jeg synes det kom fram mange og gode innspill på innlegget fra Arnfinn Clementsen og meg fra de tre andre i panelet. Alt ledet stødig og godt av Elsbeth og Sten Sørensen. De hadde forberedt gode spørsmål. Jeg synes vi kompletterte hverandre godt.

May Sissel og jeg er blitt så godt tatt imot i Sarons dal. Her vises det en raushet, en respekt og man føler seg virkelig inkludert. Den nye hallen er fantastisk flott.

Det var godt å få hilse på og ikke minst takke Kari Edvardsen, og kunne fortelle henne hva Aril Edvardsen har betydd i mitt liv. Hun fylte nylig 80 år. Vi hadde gleden av å sitte ved siden av henne, og Sølvi og Rune Edvardsen til lunsj. Rune Edvardsen er virkelig en mann jeg har djup respekt for og som jeg setter stor pris på. Han er virkelig en pioner og en misjonsstrateg. Så spennende å høre om hans visjoner for misjonsarbeidet til Troens Bevis og Sarons dal i tiden fremover.

Hyggelig også få hilse pastoren i Kirken i Dalen, Sofia Bruno, og høre om arbeidet i menigheten her. Vi traff også Stig Magne Heitmann fra Åpne Dører og hans kone Ragnhild Rekve Heitmann. Jeg gleder meg til å delta på seminar som Stig Magne Heitmann skal ha i morgen, sammen med Dag Øyvind Juliussen.

I går kveld hadde vi den store gleden av å høre Thomas Åleskjær preke. Det var et veldig sterkt møte for mitt vedkommende. Hans tale berørte meg så sterkt, og han talte rett inn i min livssituasjon. Det må jeg få komme tilbake til i et eget innlegg. Klokken er blitt 01.00 natt til torsdag når dette skrives, og vi må få oss litt søvn.

På hjul til Sarons dal

Når disse linjene skrives er det like før May Sissel og jeg setter kursen mot Kvinesdal og Sarons dal. Det gleder vi oss veldig til. Helt siden jeg ble en kristen i 1972 har jeg fulgt med på det store arbeidet Gudsmannen Aril Edvardsen bygget opp, og nå senere Rune Edvardsen. Jeg gleder meg til å se den nye hallen, og ikke minst til seminaret i morgen med Arnfinn Clementsen.                                                                           

Det er mulig å følge møtene og seminarene via nettsiden til avisen Dagen eller via nettsiden til Troens Bevis. Seminaret Clementsen og jeg skal ha begynner kl.11.00 og har tittelen: "Er kristenheten for opplevelsesfokusert og trendy? Skal vi fokusere mer på kirkefedrene og det de representerer?" I panelet etter våre innlegg sitter Åge Åleskjær og Kai Johansen, foruten Clementsen og meg. Det hele ledes av Sten Sørensen.

Takk til alle dere som nå omslutter reisen og oppholdet i Sarons dal i bønn. Det trenger vi. Reisen er lang, 7-8 timer, men vi tar mange stopp underveis. Siden jeg ikke kan kjøre lenger, er det May Sissel som må kjøre hele veien. Be om styrke for oss begge, om visdom og beskyttelse og be for seminaret at jeg kan holde meg frisk.

Jeg skal forsøke å oppdatere blogg/Facebook hver dag.

Seminar i Sarons dal sammen med Arnfinn Clementsen

Onsdag 18.juli befinner jeg meg i Sarons dal sammen med May Sissel. Jeg er invitert til å holde et seminar sammen med  pastor Arnfinn Clementsen (bildet) med tema: "Våre åndelige røtter - skal vi søke tilbake til kirkefedrene og historien, eller er Guds vei fremtidsrettet?"

Etter at Arnfinn Clemtentsen og jeg har hatt hvert vårt innlegg, blir det en panelsamtale hvor Åge Åleskjær deltar sammen med oss to og muligens noen til. Det hele ledes av Sten Sørensen.

Dette gleder jeg meg veldig til! Helt siden jeg ble en kristen i 1972 har Sarons dal betydd mye for meg. Jeg takker Gud for det store arbeidet Aril Edvardsen har bygget opp, og som hans sønn Rune og Sten Sørensen nå driver til så stor velsignelse verden over.

Takk til alle som vil huske dette seminaret og sommerstevnet i Sarons dal i deres forbønner. Jeg trenger virkelig mye nåde og kraft til å gjennomføre dette. Ikke minst styrke og en bedre helsesituasjon.