'Fødselshjelper' til "Djerv tro i en etterkristen kultur"

Det er en litt merkelig og samtidig god følelse å holde en ny bok i hånden som du har vært 'fødselshjelperen' til! Boken "Djerv tro i en etterkristen tid" fikk jeg ideen til etter en lengre tidsperiode hvor jeg kjente på at vi trenger god og bibelsk fundert åndelig veiledning i en utydelig og uklar tid som vår. Jeg tok kontakt med Sten Sørensen, og lanserte bokideen for ham, og Sten forstod med det samme behovet for en slik bok. Dermed begynte snøballen å rulle og nå er boken ferdig og publisert, takket være Sten Sørensen og Leif S. Jacobsen som har vært redaktører for denne antologien. Selv har jeg bidratt med et kapittel om forbønnens tjeneste. "Om å stride i bønn" heter det kapitlet.

Forfatterne i denne antologien er forøvrig: Alv J.Magnus, Anne Christiansen, Arnfinn Clementsen, Bernt Torgussen, Dag Martin Østevold, Geir Stormnås, Jan Inge Jenssen, Leif S. Jacobsen, Maria Torgussen Helgerud, Peter Haltorp, Sten Sørensen, Terje Berg og Øyvind Gaarder Andersen.

Boka er på 268 sider med studieplan godkjent av Kristelig Studieforbund og innholder blant annet kapitler som:

• Ekteskap, skilsmisse, gjengifte og samboerskap
• Hvorfor ikke likekjønnede ekteskap?
• Livets to utganger
• Hva kjennetegner tiden vi lever i?
• Livet som kristen i et sekulært samfunn
• Veien mot det etterkristne samfunn

Alv Johan Magnus innleder boken med et svært viktig kapittel om viktigheten av Guds ord. Kapitlet er høyaktuelt!

Boken fåes kjøpt i nærmeste kristne bokhandel eller via Hermon forlag.

Noe er på gang i Norge - en ny bønneglød

I dag er det Norges nasjonale bønnedag! Visste du ikke det, sier du kanskje? Da er du i selskap med mange andre. I likhet med Kristi himmelfartsdag er Bots- og bededagen en de glemte kirkelige høytidsdagene. Før i tiden ringte kirkene landet rundt med stormklokken - den som varslet at fare var på ferde - lørdagen før, slik at man ikke glemte å komme i kirken søndag. For å omvende seg og be for landet. Ikke slik lenger i Norge. Knapt noen menighet - heller ikke frikirkelige - markerer bots- og bededagen.

Da er det ganske annerledes i vårt naboland Sverige.

I Sverige har oppslutningen om landets egen nasjonale bønnedag, som er lagt til Sveriges nasjonaldag, blitt større og større. I år ble det bedt i 158 kommuner. Mer enn 200 bønnemøter be holdt. Flere tusen deltok.

Men det skjer noe i Norge også! Noe er på gang!

Pastor Sten Sørensen, styreleder for Sarons Dal, har sammen med Nasjonalt bønneråd, tatt initiativ til nasjonale bønnefrokoster lørdagen før bots- og bededagen. I år er det andre året dette skjer, og det er et flott tiltak, som Sten skal ha stor takk for. Kanskje det ut fra disse bønnefrokostene kan bli født frem en større bønnenød for å be for Norge, og at vi nok en gang som nasjon kan samles rundt en stor nasjonal bønnesatsning, og fortsettes i sporene til bønnefolket som gikk foran oss. Men det tror jeg bare Gud kan skape ved at Gud legger ned en bønnenød i norske kristne. Kanskje må det en rystelse til?

Det skjer andre gledelige ting også. Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud opplever rekordoppslutning. Det arrangeres flere bønnekonferanser i landet, blant annet i Trondheim, hvor jeg tror Gud skal reise opp et nasjonalt bønnealter og samlingene med Roy Godwin har samlet fulle hus i by etter by. I flere byer er det satt av egne bønnedager. Jeg har hatt gleden av å tale på slike bønnedager både i Trondheim og Askim flere ganger.

Og så har vi bønnesenteret i Levanger, og bønnehusene i flere byer og bygder, samt klostrene og kommunitetene, hvor det bes mye. Og bønnegeneralen Håkon Fagervik tenner bønnegløden i mange norske byer.

Så det er mye å takke Gud for.

Men jeg lengter etter at Gud reiser opp en bønnehær i Norge som stormer himmelen for Norges land og folk. Vi ser allerede antydningen til det!

Gud er på ferde i Norge!

Kappes om å hedre hverandre, del 10: Sten Sørensen

En arbeidskapasitet helt utenom det ordinære. Styreleder, daglig leder, forfatter, pastor, omreisende forkynner, møteleder, politiker, konsulent for bibeloversettelser, menighetsdoktor, ektefelle, og mye mer.

Det er Sten Sørensen (bildet) jeg snakker om.

Hvordan han får tid til alt dette? Det hadde ikke gått uten kona, Elsbeth. De to er uadskillelige.

Sten Sørensen er en markant leder i norsk kristenhet, og har vært det lenge og kommer til å bli det i årene fremover. Man kan godt si om ham at han er en bibeltroende. Det er i mine og mange andres ører noe ærefullt. Og Sten Sørensen løfter frem Guds ord i forkynnelse og i sin skribentvirksomhet. Ekteparet står bak 'Hverdagsbibelen', en parafrase som de har brukt 10 år på å gjøre den ferdig. Hensikten er å hjelpe mennesker til bedre å forstå Guds ord, i et lettfattelig språk. Nettopp fordi Sten bygger på en solid klippegrunn, er han til å stole på i mange av dagens brennhete og aktuelle spørsmål, fra barnet i mors liv til Israel. Sten Sørensen er ikke tidsriktig, han er uredd nok til å gå motstrøms og holde fram den bibelske standarden.

Sammen med Rune Edvardsen har Sten Sørensen ikke bare holdt Sarons dal-skuta flytende, med de to i styrhuset, har virksomheten i Kvinesdal fått luft i seglene og stått seg gjennom bråttsjøer og vunnet nye seire. Det som skjer i Sarons dal er bare fantastisk. Det er virkelig et verk av Guds hånd. Ikke noe er som sommerstevnet i Sarons dal, fordi de setter misjonens sak først. Og Sten har hatt en finger med i dette siden Aril Edvardsen ble hentet hjem til Gud.

Sten Sørensen når langt gjennom sin skribentvirksomhet. Enten det er artikler eller kronikker i dagspressen, eller det er antologier, bøker, biografier. Takket være Sten Sørensen er vi blitt kjent med en rekke personligheter i norsk kristenhet, som Sten har skrevet biografier om. Som Aril Edvardsen, Kjell Haltorp, og nå nylig, boken om Norvald Yri, som døde for kort tid siden. Bøkene har beriket oss, fordi vi er blitt bedre kjent med mennesker som betyr mye for mange i kristen-Norge.

Sten Sørensen er en vennlig mann. Klok, raus, imøtekommende. Uredd, har jeg allerede nevnt. Men han er det. Og det vet jeg mange setter stor pris på. Det profetiske ordet om Israel har han frimodig løftet frem, i stevner, i media, og som reiseleder. Han er heller ikke redd for å sette kontroversielle emner på dagsordenen i seminarform i Sarons dal. I sommer fikk jeg selv være innleder på et slikt seminar, sammen med Arnfinn Clementsen. Med min bakgrunn som journalist ble jeg gledelig overrasket over de velfunderte spørsmålene Elsbeth og Sten stilte til paneldeltagerne. De hadde gjort hjemmeleksen sin, og med snert og humor, fikk de paneldeltagerne utpå og fikk dem til å snakke fra hjertet.

Sten Sørensen har vært hovedstyreleder i Det Norske Baptistsamfunn. Ved siden av dette kirkesamfunnets generalsekretær er det så høyt opp du kan komme i den sammenhengen. Det innebærer et stort ansvar. Men Sten Sørensen tacklet det på en god måte. Så er da Sten i sitt ess når han kan lede og styre et seminar eller et stormøte trygt i havn. Som med Håpets festival i Franklin Graham i Oslos storstue, Oslo Spektrum. Nå er han tilbake som pastor i samme kirkesamfunn.

La oss omslutte Sten og Elsbet Sørensen i våre forbønner. De er en gave til Kristi kropp i Norge.

Billedtekst: Sten Sørensen i kjent positur. Bildet er brukt med Stens tillatelse.

Gode dager i Sarons dal

En stor takk til alle dere som har bedt for oss. For reisen og oppholdet, for seminaret. Alt har gått så bra. Vi kom ned tirsdag kveld, og fikk en god natt søvn på Bølgen og Moi Utsikten hotell. Seminaret samlet en god del folk, og det ble fulgt av mange på TV. Responsen har vært god. Det var så fint å være sammen med Arnfinn Clementsen, Kai Johansen, Åge Åleskjær. Alle med djup respekt for hverandres ståsted og synspunkter, og jeg synes det kom fram mange og gode innspill på innlegget fra Arnfinn Clementsen og meg fra de tre andre i panelet. Alt ledet stødig og godt av Elsbeth og Sten Sørensen. De hadde forberedt gode spørsmål. Jeg synes vi kompletterte hverandre godt.

May Sissel og jeg er blitt så godt tatt imot i Sarons dal. Her vises det en raushet, en respekt og man føler seg virkelig inkludert. Den nye hallen er fantastisk flott.

Det var godt å få hilse på og ikke minst takke Kari Edvardsen, og kunne fortelle henne hva Aril Edvardsen har betydd i mitt liv. Hun fylte nylig 80 år. Vi hadde gleden av å sitte ved siden av henne, og Sølvi og Rune Edvardsen til lunsj. Rune Edvardsen er virkelig en mann jeg har djup respekt for og som jeg setter stor pris på. Han er virkelig en pioner og en misjonsstrateg. Så spennende å høre om hans visjoner for misjonsarbeidet til Troens Bevis og Sarons dal i tiden fremover.

Hyggelig også få hilse pastoren i Kirken i Dalen, Sofia Bruno, og høre om arbeidet i menigheten her. Vi traff også Stig Magne Heitmann fra Åpne Dører og hans kone Ragnhild Rekve Heitmann. Jeg gleder meg til å delta på seminar som Stig Magne Heitmann skal ha i morgen, sammen med Dag Øyvind Juliussen.

I går kveld hadde vi den store gleden av å høre Thomas Åleskjær preke. Det var et veldig sterkt møte for mitt vedkommende. Hans tale berørte meg så sterkt, og han talte rett inn i min livssituasjon. Det må jeg få komme tilbake til i et eget innlegg. Klokken er blitt 01.00 natt til torsdag når dette skrives, og vi må få oss litt søvn.

Seminar i Sarons dal sammen med Arnfinn Clementsen

Onsdag 18.juli befinner jeg meg i Sarons dal sammen med May Sissel. Jeg er invitert til å holde et seminar sammen med  pastor Arnfinn Clementsen (bildet) med tema: "Våre åndelige røtter - skal vi søke tilbake til kirkefedrene og historien, eller er Guds vei fremtidsrettet?"

Etter at Arnfinn Clemtentsen og jeg har hatt hvert vårt innlegg, blir det en panelsamtale hvor Åge Åleskjær deltar sammen med oss to og muligens noen til. Det hele ledes av Sten Sørensen.

Dette gleder jeg meg veldig til! Helt siden jeg ble en kristen i 1972 har Sarons dal betydd mye for meg. Jeg takker Gud for det store arbeidet Aril Edvardsen har bygget opp, og som hans sønn Rune og Sten Sørensen nå driver til så stor velsignelse verden over.

Takk til alle som vil huske dette seminaret og sommerstevnet i Sarons dal i deres forbønner. Jeg trenger virkelig mye nåde og kraft til å gjennomføre dette. Ikke minst styrke og en bedre helsesituasjon.

Gripende farvel med Billy Graham

Det var virkelig en sterk opplevelse å ta del i den direkte overføringen av Billy Grahams begravelse. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake når velsignelsen ble lyst og en skotte kom frem og mens tonene fra "Amazing Grace" lød fra hans sekkepipe ble kisten ført ut. Den ble ført over tunet til det store biblioteket til Billy Graham organisasjonen, mens den nærmeste familien fulgte etter. Det var en sterk symbolsk handling når kisten ble ført inn gjennom døren til biblioteket, en dør som er formet som et stort kors. Kisten ble så ført til stedets bønnehage, hvor Billy Graham ble stedt til hvile i en privat seremoni.

Men før det ble vi egentlig tatt med på et vekkelsesmøte. Gjennom tale, vitnesbyrd og sang ble evangeliet forkynt klart og rent. Ja, sjeldent har vi hørt det så klart. For dette er ikke dagligdags kost i dagens menigheter. Franklin Graham snakket klart om at Jesus er den eneste veien til Gud, det finnes ingen annen. At det finnes en himmel og et helvete, og at vi må gjøre et personlig valg vi alle må ta, om vi vil til himmelen eller ikke.

Franklin snakket også varmt om sin fars forhold til Bibelen. 'Den var hans eneste autoritet', sa Franklin og understreket at hans far trodde helt og fullt at den var guddommelig inspirert og ufeilbarlig.

I minneordet sitt understreket Anne Graham Lotz det samme. Hun snakket varmt om hvordan hennes mor hadde lært henne å lese Bibelen, mens hennes far ikke bare hadde lest Bibelen sammen med henne, men også forklart og lært henne til å stille spørsmål og legge ut Guds ord. Anne Graham Lotz var svært frimodig i sitt minneord, og snakket om Jesu snarlige gjenkomst.

Billy Grahams forhold til sin kone, Ruth, ble spesielt trukket frem av Franklin. De to elsket hverandre. Etter at Ruth ble syk kunne Billy sitte ved sengekanten, holde henne i hånden og de to kunne bare sitte å se på hverandre - lenge. Franklin fortalte at han av og til følte seg brydd når han kom inn i rommet og så de to så på hverandre med slik inderlighet og kjærlighet.

Hvilken arv Billy Graham etterlater seg. I salen satt USA's president og visepresident, alle nålevende amerikanske presidenter, andre dignitære, pastorer, ledere, stab, sangere og andre inviterte gjester. Fra Norge deltok pastor Sten Sørensen, som eneste norske representant. På en eller annen måte hadde Billy Graham berørt dem. Han omtales med rette som hele Amerikas pastor. Og så kommer de millioner av mennesker som har fått høre evangeliet gjennom ham og som har gitt sitt liv til Kristus.

Alle som var til stede og alle de som fulgte sendingen på TV fikk høre en tydelig innbydelse til frelse.

SISTE: 13 døpt i Jordanelven i dag - menighet i Nasaret vokst fra syv til 81 på fire år!

13 personer ble døpt i Jordan i dag, deriblant datteren til pastor Sten Sørensen. Han og familien er for tiden på besøk hos min gode venn Saleem Shalash i Nasaret. Sørensen er pastor i Haugesund baptistmenighet.              

Baptistmenigheten 'Hjemmet til Jesus Kongen' i Nasaret, som ble startet 20. september for fire år siden med syv medlemmer, har nå vokst til 81. Samtlige er arabere som er kommet til tro på Jesus, og som er døpt på bekjennelsen av sin tro. Det er en forunderlig gjerning Gud gjør i denne byen, og jeg kjenner på en stor glede over å få være en del av det som skjer. Pastor Saleem Shalash har vært på flere besøk i Norge, og vi venter ham tilbake senere i år.

La oss fortsette å be om vekkelse i Nasaret og at denne menigheten fortsatt får oppleve vekst. De har allerede vokst ut av sitt første lokale, og har nettopp flyttet inn i et nytt.

På bildet sees fra venstre en diakon fra menigheten, pastor Sten Sørensen og pastor Saleem Shalash.

Apropo menighet og splittelse

Jeg måtte bare dele denne lille historien som Sten Sørensen delte i dag, den passer godt inn i serien med artikler om menigheten:

"Har du hørt om han som drev ute i havet og endelig havnet på ei øde øy. Flere måneder senere oppdaget en annen den ensomme mannen på øya. Til dennes store overraskelse hadde mannen bygget tre hytter. Hvorfor har du bygget tre hytter, du har jo vært her alene, spurte han som dukket opp: - En bor jeg i. Den andre er kirken, og den tredje er en menighet jeg har meldt meg ut av."

Kjempemorsom, spør du meg. Men den er også ganske tankevekkende med tanke på dagens situasjon for ganske mange.