Forbønn for John Michael Talbot

Trubaduren, lovsangeren, forfatteren og franiskanermunken, John Michael Talbot (bildet), kjent helt tilbake fra Jesusvekkelsens tid, ber om forbønn.

I forbindelse med en reise over et fjellparti mellom New York til Buffalo kjente John Michael Talbot at hans ører ble helt tett. Det førte til at han mistet 70 prosent av hørselen på det venstre øret, og nærmere 40 prosent av hørselen på det høyre øret.

Han har oppsøkt en øre-spesialist, og denne har konkludert med at Talbot ikke har noen hindringer i ørekanalen, eller noen skade på trommehinnen men at hørselsskaden må skyldes noe annet. Øre-spesialisten antyder at problemet kan skyldes en skade i det indre øret. Derfor er John Michael Talbot blitt utstyrt med et høreapparat.

Dette er ingen lett situasjon for en musiker.

"Resultatet er at jeg hører fantom-toner, eller toner som ikke spilles, som en kubjeller, når jeg synger eller spiller. Så det å lage musikk er svært vanskelig," skriver John Michael Talbot på sin Facebook-profil.

Han legger til:

"Jeg vet at Gud kaller meg inn i mer stillhet og avsondrethet gjennom denne helsemessige utfordringen. Men jeg skal spille inn en ny plate om to uker, og jeg har flere opptredener som er booket. Og i det minste må jeg kunne kommunisere med den monastiske kommuniteten jeg tilhører."

John Michael Talbot er salvet og bedt for og oppfordrer nå sine mange venner verden over til å be for ham. Det gjør vi gjerne. Talbot's váre, stillferdige lovsang, har hatt stor betydning for mitt eget kristenliv gjennom årenes løp. Den har hjulpet meg inn i stillheten og inn i lovsangen og tilbedelsen.

Her er noen eksempler av musikken og sangene til John Michael Talbot:

https://www.youtube.com/watch?v=EcxOkht8w7c&list=PLbArARBRiCo-T8_HNLxBSzB7uaogT_JnD

Og her er et bilde når han ble salvet og bedt for:

Lengselen etter kroppsliggjøringen av evangeliet

Det er et ord av Paulus som i lang tid nå har levd sitt eget liv i mitt indre. Jeg blir stadig minnet om det. Det har nok sammenheng med arbeidet med å etablere en kommunitet ut fra virksomheten i Kristi himmelfartskapellet:

'Dere er Kristi kropp ...' (1.Kor 12,27)

I dag kom jeg over en bønn av Teresa av Avila (1515-1582), som har lært meg så mye om det å leve i Guds vennskap og Guds nærvær, og som fransiskanermunken, John Michael Talbot (bildet), har tonsatt, og som jeg har oversatt til norsk:

'Kristus har ingen kropp, uten din.
Ingen hender, ingen føtter, på jorden, uten dine.
Dine er øynene som Han ser gjennom, 
og har medlidenhet for denne verden.
Dine er føttene Han går med,
for å gjøre godt.
Dine er hendene 
gjennom hvilke Han velsigner verden'. 

Klikker du på denne linken kan du høre John Michael Talbot synge denne vakre sangen:

http://www.youtube.com/watch?v=CKKALl6kv1U

Jeg ser mer og mer behovet for en kroppsliggjøring av evangeliet: det er at det leves ut, ikke bare forkynnes. At det finnes små fellesskap hvor dets medlemmer kan modellere sann kristen tro, og leve den ut i hverdagene. Så kan man feire gudstjenesten sammen med den utvidede kristne familien i menighetsfellesskapet på Herrens dag, Oppstandelsesdagen.

I Kristi himmelfartskapellet utfordrer vi nå hverandre på månedens ord, hentet fra Det nye testamente. Dette ordet forsøker vi å leve ut i praksis. Finne veier for hvordan vi kan leve ut innholdet i våre hverdager, slik at Guds ord blir til liv. Ikke bare noe vi leser, ber over og så glemmer, men lever.

Det er veldig praktisk - og veldig utfordrende.

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 11

'Det er ingenting jeg kan gjøre for at Gud skal elske meg mer enn Han allerede gjør. Og det er heller ikke noe jeg kan gjøre for at Han skal elske meg mindre enn Han allerede gjør'.

Ordene tilhører Brennan Manning (bildet).

En mann som har hjulpet meg, og tusener andre, til å erfare Guds farskjærlighet.

Ordene ovenfor kan lett bli 'bare' ord. En teori. Noe ganske annet er det å erfare disse ordenes realitet. At Gud, min Far, virkelig elsker meg.

Guds ord er realisme, og en sann tro skjuler ikke realitetene. Den pynter ikke på virkeligheten. Apostelen Paulus skriver rett frem, og helt usminket: 'for dagene er onde'. (Ef 5,16) Og apostelen opplevde mange av dem:

* i fengsel flere ganger
* ofte vært i dødsfare
* pisket og slått
* lidd skibbrudd
* opplevd frykt og angst
* vært i mange farlige situasjoner
* vært sliten og strevd mye
* vært sulten og tørst
* ofte i nattevåk
* frosset og vært uten klær

Dette er bare noe av det Paulus ramser opp når han forteller om sitt liv i 2.Kor 11,23 flg.

Likevel, den samme mannen, kommer med følgende beskrivelse av den Gud han tjener, slik:

'Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud ...' (2.Kor 1,3)

For apostelen Paulus er ikke dette 'bare ord', men noe han har erfart. I det neste verset, skriver han: 'han som trøster oss i all vår trengsel ...'

'Salig,' sier Jesus, 'er de som sørger, for de skal trøstes'. (Matt 5,4)

Hvem trøster: 'Barmhjertighetens Far og all trøsts Gud'!

Har jeg erfart denne siden av Gud? Er det dette som du tenker på først når du tenker på Gud? At Han er barmhjertighetens Far og all trøsts Gud'? Om ikke så er kanskje dette noe du bør be Gud om å la deg erfare? At Gud viser seg for deg i all sin barmhjertighet? Og du lar Ham slippe til med sin trøst og sin legedom?

Da må du også våge å være sårbar, og slippe tak i eget levd liv og overlate seg selv i Guds armer, slik at Han kan favne deg og elske deg. Det er den øvelsen jeg selv er midt oppe i nå i min kroppslige svakhet. Dagene er virkelig onde, med mye smerter. Natten i natt er en av de tøffeste jeg har hatt hva smerter angår. Men det er dager også fulle av barmhjertighet og nåde, fordi jeg også lærer denne siden ved Gud å kjenne.

(fortsettes)

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 10

Det er en tid for alt - også for å sørge. Også i en kristens liv.

'... en tid til å gråte...', leser vi hos Forkynneren.

I Romerbrevet oppfordres vi til å gråte med de som gråter, jfr Rom 12,15.

Likevel - det må ryddes rom for sorgen i mange kristne sammenhenger. Fremdeles er det noe tabubelagt å vise følelsen av tap. Da tenker jeg ikke bare på døden. Det finnes så mye annet en kan tape. Helsen, for eksempel. Et vennskap. Et arbeid. En relasjon til en menighet. Bare for å nevne noe.

Enkelte mener at man skal legge lokk på følelser man har knyttet til sorg. Ikke vise dem i det offentlige rom. Som gode nordmenn hører dette med til det private rom. Slik er vi opplært.

Så annerledes Jesus er! Også når det gjelder sorgen.

'Salige er de som sørger', sier Han.

Er det mulig! Å være velsignet når man opplever sorg? Ja, om vi skal ta Jesus på ordet, og det skal vi.

Det er lett å hoppe raskt til neste setning i denne saligprisningen, for da får vi forklaringen på hvorfor det er salig å sørge. Men stans nå litt. Dvel litt med det radikale i Jesu ord: 'Salige er de som sørger'.

Tenk på det, når du selv opplever sorg, eller møter sørgende. La det være rom for sorgen, og opptre med varsomhet overfor mennesker som sørger. Gjør som apostelen Paulus oppfordrer oss til i Romerbrevet: Gråt, med de som gråter. Ikke kom med alle svarene, eller med trøsten. Kom med gråten. Kom med spørsmålene. Gud tåler ropene våre.

Psykologene snakker som sinne som fortrengt sorg. Det er det nok mye sannhet i. Kanskje fordi sorgen ikke har fått rom. Det er blitt lagt lokk på den. Men det er altså helt greit å sørge - også for en kristen.

Nå er det noen som åndeliggjør disse ordene og snakker om sorgen for synden, når de leser den andre saligprisningen i Bergprekenen. Men det står ingenting om det i teksten. Det er noe man i så fall leser inn i den.

Jesus sier det rett frem - uten noen tvetydighet: 'Salige er de som sørger'.

(fortsettes)

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 9

'Fordi de ikke eide noe fryktet de ikke for å miste noe'.

Ordene tilhører Thomas av Celano, italiensk lyriker og historieskriver, kjent for sin hagiografi over Frans av Assisi.

De passer i grunnen godt til den første saligprisningen: 'Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres'.

Om hele himmelriket er ditt, ja, da kan du være fattig på alt annet av gods, rikdom, ære, makt, - alt hva denne verdens rike har å by på! Hva er det, når du eier himmelriket!

Når Jesus blir fristet i ørkenen, handler en av fristelsene om denne verdens rikdom og posisjoner: 'Så tok djevelen han med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg'. (Matt 4,9)

Jesus avviser fristeren og fristelsen med ordene: 'Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tilbe'. (v.10)

Et annet sted i Bergprekenen viser Jesus med all tydelighet at det ikke er mulig å tjene Gud, og tilbe Ham alene, om vi også vil ha med oss Mammon. Mammon står for materialismen i sin mest grelle form, og er en avgud. Etterfølgelse av Kristus krever fattigdom!

Frans studerte grundig Jesu undervisning i Bergprekenen, og han ble inspirert til å leve et liv i enkelhet, blant annet på grunn av disse ordene:

'Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!' (Matt 6,25-30)

Fransiskaneren og lovsangsmusikeren, John Michael Talbot, har skrevet boken: 'The Lessons of St.Francis. How to Bring Simplicity and Spirituality into Your Daily Life'. Han skriver blant annet dette om betydningen av enkelhet:

'Frans og hans etterfølgere regnet ikke enkelheten som en øvelse kun for munker eller andre uvanlige individer som ville nå en høyere grad av opplysning. Tvert om så de enkelheten som en have der andre dyder vokser og som en forutsetning for at vi skal kunne være både fullkomment menneskelige og fullkomment åndelige. Som grenene i et ubeskåret tre kveler ofte vår binding til eiendeler og rikdom våre liv, gjør vår sjel til slave og hindrer både vårt fellesskap med våre medmennesker og vår forening med Gud. Frans forordnet enkelheten som en motgift mot vårt umettelige begjær etter å ha'.
(John Michael Talbot: 'The Lessons of St.Francis. How to Bring Simplicity and Spirituality into Your Daily Life', side23.

Forfatteren og naturvennen Henry David Thoreau vendte i 1845 ryggen til jaget og trengselen i byen Concord i Massachusetts. Han bygget en enkel hytte inne i skogen i nærheten av sjøen Walden, og bodde der i to år, to måneder og to dager. Hans motto var: 'Forenkle, forenkle'.

Det kunne være en hver kristens motto, særlig i møte med vår tids materialisme, hvis innhold også en en fristelse for en hver kristen som vil ta Jesu ord på ramme alvor.

(fortsettes)

Liljene på marken

Nyt de vakre bildene og lytt til budskapet!

En meditasjon over Guds skaperverk

Jeg måtte bare dele denne utrolig vakre meditasjonen over Guds skaperverk med dere. Den passer i grunnen veldig godt til artikkelen av Joyce Huggett som du finner nedenfor. Ta deg tid til å se denne korte videoen, og les så artikkelen etterpå. Det bringer velsignelse.

En liten smakebit av John Michael Talbot

John Michael Talbot til Norge?

Jeg har lenge drømt om å få John Michael Talbot (bildet) til Norge. Her til lands er han nok aller mest kjent for sine mange innspillinger med nydelig lovsangsmusikk, en musikk som brukes i mange kristne sammenhenger.

Men John Michael Talbot er også grunnleggeren av og abbed for kommuniteten Brothers and Sisters of Charity i Eureka Springs i Arkansas, USA. Hit kommer mange på retreat, for stille dager og for å lytte til John Michael Talbots undervisning.

I går var jeg i direkte kontakt med John Michael Talbot og han har takket ja til å komme til Norge. Når og hvor vet vi ikke ennå, men jeg tar i disse dager de første kontaktene med eventuelle medarrangører. Skulle din menighet være interessert i et slikt besøk av John Michael Talbot, så hører jeg gjerne fra deg.

I kommuniteten i Eureka Springs bor det både familer, enslige og sølibatære. Jeg kommert tilbake med mer når tiden er inne for det.

Kom, tilbe Herren

En god venn fra Lillehammer la denne videoen av John Michael Talbot ut på Facebook. Sangen er en av mine favoritter. For en del år siden ledet jeg en bønneretreat på daværende Haugen Hotel på Geilo. I en pause spilte jeg en CD av John Michael Talbot, hvor denne sangen er med. Den vakte stor begeistring blant tilhørerne. Håper den kan glede mange her på bloggen også.

En glede som ingen kan ta fra oss, del 1

Uavhengig av hverandre har jeg møtt flere mennesker den siste tiden, som forteller at Herren har talt til dem, om den gleden som Herren ønsker skal være en del av våre liv når vi følger i Hans fotspor. Dette har jeg selv opplevd ved flere anledninger, og jeg tenker at Herren må ha noe Han gjerne vil ha sagt i sakens anledning!

I går leste jeg på nytt den profetien som Jesus siterer fra når Han åpner skriftrullen og leser fra profeten Jesaja i synagogen i Nasaret. Riktignok siterte Han bare den første delen, men leser vi videre får vi også med oss dette:

"De sørgende i Sion skal skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd..." (Jes 61,3a)

Etter å ha lest dette, satte jeg meg ned med John Michael Talbots bok om Frans av Assisi (bildet). Hva tror du Talbot skriver om i bokens tredje kapitel? Selvsagt: om gleden!

Han siterer Frans av Assisi som har sagt:

"Det sikreste botemiddel mot alle fiendens tusen snarer og fristelser er den åndelige gleden."

Frans av Assisi hadde den evnen at han kunne bli overveldet av synet av en sommerfugl eller duften av en blomst. En av hans biografer forteller om Frans som ved en anledning ble overveldet av den stille musikken fra en lyre: "Den hellige faderen nøt slik av lifligheten i denne vellydende melodien at han trodde han var blitt forflyttet til en annen verden."

John Michael Talbot forteller i sin bok at en av medbrødrene til Frans la merke til noe spesielt:

"Når Åndens herligste melodi vellet opp i ham gav han uttrykk for det på fransk, og Åndens åndedrag som hans øre oppfattet som en guddommelig hvisken i det skjulte vellet fram med en gledessang på fransk. I blant så vi med våre egne øyne hvordan han tok opp en pinne fra marken og la den over venstrearmen og dro den frem og tilbake, som om han spilte en fiolin, en liten bue bøyd med et snøre, og han lot som han spilte samtidig som han sang om sin Herre på fransk. All denne glede og hensykkelse sluttet ofte med tårer."

Når jeg leser dette tenker jeg på det som skjedde med Jesus da de 70 kom tilbake med gode nyheter etter å ha forkynt Guds rike:

"I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: Jeg takker Deg, Far, Herre over himmel og jord, for at Du har skjult dette for de vise og kloke og har åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for Deg." (Luk 10,21)

Det finnes altså en fryd i Den Hellige Ånd. Det er en livssalighet foran Guds trone.

Det er denne jeg tror Herren vil at vi i mye større grad skal ha del i.

Etter himmelfarten leser vi at disiplene vendte tilbake til Jerusalem "med stor glede". (Luk 24,52)

I kommende artikler skal vi se nærmere på hva denne gleden, denne fryden i Den Hellige Ånd, er for noe.

(fortsettes)

I kommende ar

Kommunitet med stor kjærlighet til Jesus

The Brothers and Sisters of Charity, som er en katolsk kommunitet bestående av både munker, nonner og lekfolk, ble grunnlagt i 1980 av John Michael Talbot. Talbot har en lang karriere som musiker, og har utgitt en lang rekke av lovsangsplater. Han ble radikalt frelst i forbindelse med den såkalte Jesusvekkelsen på 1970-tallet. I sin søken etter autentisk kristent liv, kom han i kontakt med noen fransiskanere. Inspirert av Frans av Assisi solgte han alt han eide i 1978, og gikk inn i en orden bestående legfolk som ønsket å leve i tråd med det ideal som Frans av Assisi representerte. Talbot bygget en koie i skogen. "Til å begynne med tenkte jeg at jeg ville leve som en eneboer som levde i bønn og bibelmeditasjon, men når jeg leste kirkehistorien, så jeg at fellesskap alltid hadde vært en del av et slikt liv," forteller John Michael Talbot. Etter råd fra sin åndelige veileder grunnla han så sin egen klosterorden.

Det som særpreger The Brothers and Sisters of Charity er at munker, nonner, enslige og familier lever i samme fellesskap, selvsagt i separate hus. De møtes for fellesskap i bønn, lovsang og til gudstjenestefeiring, men bruker også tid alene i bønn og meditasjon. De integrerer både det liturgiske og det karismatiske. Her er det plass for såvel det spontane som faste tidebønner.

I dag har denne kommuniteten 40 medlemmer. De livnærer seg ved husdyrhold, hagearbeid, produksjon av bøker, musikk og retreater. Kommuniteten kalles Little Portions Hermitage med beliggenhet i Berryville i Akansas, USA. Stedet ble delvis ødelagt av en brann i vår, men bygningene som ble ødelagt av brannen blir nå bygget opp igjen.

Talbot, som har vært en stor inspirasjon for meg selv, både gjennom sin nydelige, stillferdige lovsangsmusikk, og sin grunnleggende radikale undervisning om Jesus og et autentisk kristenliv, sier at "Jesus er grunnleggeren av kommuniteten, vår primære regel som vi lever etter er Bibelen, og kjærligheten er vår lov."

Bildet av John Michael Talbot er tatt i 2008 hvor han og kona var på besøk i Irland, hvor Talbot holdt flere konserter.

Betydningen av å leve avsondret i bønn og bibellesning

John Michael Talbot, grunnleggeren av kommuniteten The Brothers and Sisters of Charity at Little Portion Hermitage, et fransiskansk fellesskap i Arkansas, USA taler her om sitt kall til å leve avsondret og om betydningen av å be tidebønnene og lese evangeliene. Ta deg tid til å lytte til dette viktige budskapet.

Bror Sol og Søster Måne

Et besøk på den nyåpnede ICA butikken her på mitt hjemsted i ettermiddag, førte til at jeg endelig klarte å skaffe meg Franco Zeffirellis film "Brother Sun and Sister Moon", den blendende vakre filmen om den unge Frans av Assisis liv. Jeg har sett etter den lenge, helt siden en god venn av meg gjorde meg oppmerksom på den, for mange år siden. Dette er filmen om rikmannssønnen og datidens "playboy" som fikk et radikalt møte med Kristus, og som ble hans hengitte etterfølger. For kr 29.90 fikk jeg sannelig mye for pengene! Filmen er nemlig et veldig sterkt vitnesbyrd om hva sann omvendelse og etterfølgelse virkelig innebærer. Det er ingen tvil om at vi har mye å lære av Frans.


Som jeg har nevnt tidligere på bloggen har jeg også hatt stort utbytte av å lese John Michael Talbots bok "I Franciskus fotspår" som er utgitt av svenske Cordia. Talbot som selv er fransiskaner gir oss et innblikk i Frans sitt liv som få andre kan. For ved siden av å gi oss biografien innbyr han oss til å følge etter i fotsporene til Kristus og Frans. Vi innbys til å ta meningsfulle steg mot et liv preget av større enkelhet og en dypere åndelighet.


Og det samme gjør Zeffirellis film. Vi kommer så nært Frans i denne filmen. Så hvis du får anledning til å se den, er den herved sterkt anbefalt.