Ingen har større kjærlighet

I dag minnes de mange livene som gikk tapt i USA på denne forferdelige septemberdagen i 2001. 11.september 2001 - 911 - er blitt et begrep fordi det er det mest omfattende terrorangrepet i amerikansk historie, både når det gjelder materielle skader og antall drepte. Fire sivile fly ble kapret av aktivister fra terrororganisasjonen al-Qaida. To av dem ble med få minutters mellomrom styret inn i World Trade Center i New York. Et tredje fly styrtet inn i forsvarsdepartementet, The Pentagon i Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.

Et av ofrene var Mychal Judge, brannkorpsets kapallan og fransiskanermunk. Jeg husker ennå hvor grepet jeg ble når de bar hans døde kropp ut av ruinene av World Trade Center i askeregnet. Da hadde vi fått høre om hans heltemodige innsats.

Mychal Judge ble født 11.mai 1933. Hans fødenavn var Robert Emmet Judge. Faren døde tidlig, og som barn tjente han til livets brød som skopusser ved Penn Street. Tvers over gaten ligger St.Francis Church, og møtet med denne menigheten fikk Mychal til å bestemme seg for at han ville bli fransiskanermunk. Han avla sine første løfter i 1955, og tjente i ulike sogn før han vendte tilbake til St.Francis Church på Manhatten. I 1992 ble han valgt til å bli kapellan for brannkorpset i New York.

Når Mychal Judge fikk høre om det første flyangrepet mot World Trade Center dro han øyeblikkelig dit. Han gikk fra offer til offer, ba for dem og ga dem den siste olje, både de sårede og de døde. Når South Tower raste sammen ble Mychel Judge drept fra flygende gjenstander. Fransiskanermunken ga bokstavelig talt sitt liv for andre.

'Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.' (Joh 15,13)

Kristuslikhet

Peter Tabichi (bildet) er en stillferdig kenyaner som underviser barn i matematikk i den kenyanske landsbyen Pwani. Han må være et av de mest ydmyke og Kristus-like mennesker jeg har hørt om. Han er legbroder i fransiskanerordenen.

Peter lever et svært enkelt liv og bruker 80 prosent av lærerlønnen sin til å betale for at barna han er lærer for kan gå på skole.

Nylig vant han en pris - Global Teacher Prize - på en million amerikanske dollar. Prisen ble utdelt på en tilstelning i Dubai i forrige måned. Hva 36-åringen skal bruke pengene til? Hva tror du? Jo, han vil sørge for at tusenvis av afrikanske barn fra fattige familier får gå på skole i generasjoner som kommer.

Kjærlighetens vei

"Kjærlighet er verdens sterkeste kraft og likevel det mest ydmyke vi kan forestille oss." (Mahatma Gandhi).

Å leve et ikke-voldelig liv er ingen enkel oppgave; det handler ikke bare om pasifisme. Det krever en modig kjærlighet, hentet ut fra vårt vesens innerste. Som Mark Kurlansky forklarer:

"Pasifismen er passiv, ikke-vold er aktiv. Pasifisme er ufarlig og derfor lettere å godta enn ikke-vold, som er farlig. Når Jesus sa at et offer skulle vende det andre kinnet til, forkynte Han pasifisme. Men da Han sa at en fiende skulle overvinnes med kjærlighetens kraft, forkynte Han ikke-vold."

Thomas Merton sa: "Ikke-vold innebærer en tapperhet som er vesentlig forskjellig fra vold."

Våre dualistiske sinn ser ondskap som svart og hvitt, og at den eneste løsningen er å eliminere ondskap. Ikke-vold kommer derimot fra en bevissthet om at også jeg er fienden, og mitt svar er en del av hele den moralske ligningen. Jeg kan ikke ødelegge den andre uten å ødelegge meg selv. Jeg må omfavne min fiende like mye som jeg må glede meg over min egen skygge. Begge handlinger krever ekte og varig mot. Mahatma Gandhi laget et nytt begrep: satyagraha, fordi 'passiv motstand' ikke fanger opp sitt oppdrag.

Satyagraha kombinerer sanskittordet 'satt' - det som er, eller sannheten med 'graha' som betyr 'det som holder fast'. Det blir ofte oversatt med 'sannhetskraft' eller 'sjelekraft'.

For å skape en fredelig forandring må vi begynne med å huske hvem vi er i Gud. Gandhi trodde at kjernen i vårt vesen er forening med Gud. Fra denne bevisstheten må ikke-vold flyte naturlig og konsekvent.

Ikke-vold er ikke et plagg vi tar på og av oss som det måtte passe. Dette begynner i vårt hjerte og ikke-vold må være en uadskillelig del av hele vårt vesen. Hvis kjærlighet og ikke-vold ikke er loven til vårt vesen, faller alle mine argumenter i stykker. Troen på ikke-vold er basert på forutsetningen om at menneskets natur i sin essens er én og derfor reelt responderer på fremskrittene i kjærligheten. Hvis man ikke praktiserer ikke-vold i ens personlige forhold til andre og håper å bruke det i større saker, så har man fullstendig misforstått.

Uavhengig hvilket navn vi kaller det guddommelige, trodde Gandhi at det å oppleve Guds kjærlige tilstedeværelse er sentralt for ikke-vold. Dette var hans motivasjon når han fastet for fred, da han omfavnet de 'uberørte' og kalte dem Guds barn, da han talte mot atomvåpen.

Gandhi skrev: "Vi har tusen navn for å betegne Gud, og hvis jeg ikke følte Guds nærvær i meg - jeg ser så mye elendighet og skuffelse hver dag - ville jeg rave rundt som en galning."

Å øve seg i kjærlig nærvær må bli hele vår livsstil, for det fungerer sjelden som en sporadisk taktikk.

- Richard Rohr (bildet), fransiskaner og forfatter. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Syria: Fransiskanerprest og 20 medlemmer av hans menighet kidnappet

Nok en prest er kidnappet i Syria. Denne gangen dreier det seg om fransiskaneren, Hanna Jallouf (bildet), sammen med 20 medlemmer av menigheten han betjente som prest.

Kidnappingen skjedde i det nordlige Syria i landsbyen Qunyeh, som består av et hundretalls innbyggere. Den ligger omlag åtte kilometer fra grensen til Tyrkia.

Det er terrorgruppen al-Nusra, som har tette bånd til Al Qaeda som står bak kidnappingen. Hanna Jallouf er blitt beskyldt for å ha samarbeidet med den syriske regjeringen.

Hanna Jallouf, som selv er fra Syria, har de siste årene arbeidet i  Knayeh i Idlib-provinsen de siste 12 årene.

La oss huske ham og de 20 andre i våre forbønner.

Foto: Gulf-Times.

Kommunitet med stor kjærlighet til Jesus

The Brothers and Sisters of Charity, som er en katolsk kommunitet bestående av både munker, nonner og lekfolk, ble grunnlagt i 1980 av John Michael Talbot. Talbot har en lang karriere som musiker, og har utgitt en lang rekke av lovsangsplater. Han ble radikalt frelst i forbindelse med den såkalte Jesusvekkelsen på 1970-tallet. I sin søken etter autentisk kristent liv, kom han i kontakt med noen fransiskanere. Inspirert av Frans av Assisi solgte han alt han eide i 1978, og gikk inn i en orden bestående legfolk som ønsket å leve i tråd med det ideal som Frans av Assisi representerte. Talbot bygget en koie i skogen. "Til å begynne med tenkte jeg at jeg ville leve som en eneboer som levde i bønn og bibelmeditasjon, men når jeg leste kirkehistorien, så jeg at fellesskap alltid hadde vært en del av et slikt liv," forteller John Michael Talbot. Etter råd fra sin åndelige veileder grunnla han så sin egen klosterorden.

Det som særpreger The Brothers and Sisters of Charity er at munker, nonner, enslige og familier lever i samme fellesskap, selvsagt i separate hus. De møtes for fellesskap i bønn, lovsang og til gudstjenestefeiring, men bruker også tid alene i bønn og meditasjon. De integrerer både det liturgiske og det karismatiske. Her er det plass for såvel det spontane som faste tidebønner.

I dag har denne kommuniteten 40 medlemmer. De livnærer seg ved husdyrhold, hagearbeid, produksjon av bøker, musikk og retreater. Kommuniteten kalles Little Portions Hermitage med beliggenhet i Berryville i Akansas, USA. Stedet ble delvis ødelagt av en brann i vår, men bygningene som ble ødelagt av brannen blir nå bygget opp igjen.

Talbot, som har vært en stor inspirasjon for meg selv, både gjennom sin nydelige, stillferdige lovsangsmusikk, og sin grunnleggende radikale undervisning om Jesus og et autentisk kristenliv, sier at "Jesus er grunnleggeren av kommuniteten, vår primære regel som vi lever etter er Bibelen, og kjærligheten er vår lov."

Bildet av John Michael Talbot er tatt i 2008 hvor han og kona var på besøk i Irland, hvor Talbot holdt flere konserter.

Betydningen av å leve avsondret i bønn og bibellesning

John Michael Talbot, grunnleggeren av kommuniteten The Brothers and Sisters of Charity at Little Portion Hermitage, et fransiskansk fellesskap i Arkansas, USA taler her om sitt kall til å leve avsondret og om betydningen av å be tidebønnene og lese evangeliene. Ta deg tid til å lytte til dette viktige budskapet.

Bror Sol og Søster Måne

Et besøk på den nyåpnede ICA butikken her på mitt hjemsted i ettermiddag, førte til at jeg endelig klarte å skaffe meg Franco Zeffirellis film "Brother Sun and Sister Moon", den blendende vakre filmen om den unge Frans av Assisis liv. Jeg har sett etter den lenge, helt siden en god venn av meg gjorde meg oppmerksom på den, for mange år siden. Dette er filmen om rikmannssønnen og datidens "playboy" som fikk et radikalt møte med Kristus, og som ble hans hengitte etterfølger. For kr 29.90 fikk jeg sannelig mye for pengene! Filmen er nemlig et veldig sterkt vitnesbyrd om hva sann omvendelse og etterfølgelse virkelig innebærer. Det er ingen tvil om at vi har mye å lære av Frans.


Som jeg har nevnt tidligere på bloggen har jeg også hatt stort utbytte av å lese John Michael Talbots bok "I Franciskus fotspår" som er utgitt av svenske Cordia. Talbot som selv er fransiskaner gir oss et innblikk i Frans sitt liv som få andre kan. For ved siden av å gi oss biografien innbyr han oss til å følge etter i fotsporene til Kristus og Frans. Vi innbys til å ta meningsfulle steg mot et liv preget av større enkelhet og en dypere åndelighet.


Og det samme gjør Zeffirellis film. Vi kommer så nært Frans i denne filmen. Så hvis du får anledning til å se den, er den herved sterkt anbefalt.