Lengselen etter kroppsliggjøringen av evangeliet

Det er et ord av Paulus som i lang tid nå har levd sitt eget liv i mitt indre. Jeg blir stadig minnet om det. Det har nok sammenheng med arbeidet med å etablere en kommunitet ut fra virksomheten i Kristi himmelfartskapellet:

'Dere er Kristi kropp ...' (1.Kor 12,27)

I dag kom jeg over en bønn av Teresa av Avila (1515-1582), som har lært meg så mye om det å leve i Guds vennskap og Guds nærvær, og som fransiskanermunken, John Michael Talbot (bildet), har tonsatt, og som jeg har oversatt til norsk:

'Kristus har ingen kropp, uten din.
Ingen hender, ingen føtter, på jorden, uten dine.
Dine er øynene som Han ser gjennom, 
og har medlidenhet for denne verden.
Dine er føttene Han går med,
for å gjøre godt.
Dine er hendene 
gjennom hvilke Han velsigner verden'. 

Klikker du på denne linken kan du høre John Michael Talbot synge denne vakre sangen:

http://www.youtube.com/watch?v=CKKALl6kv1U

Jeg ser mer og mer behovet for en kroppsliggjøring av evangeliet: det er at det leves ut, ikke bare forkynnes. At det finnes små fellesskap hvor dets medlemmer kan modellere sann kristen tro, og leve den ut i hverdagene. Så kan man feire gudstjenesten sammen med den utvidede kristne familien i menighetsfellesskapet på Herrens dag, Oppstandelsesdagen.

I Kristi himmelfartskapellet utfordrer vi nå hverandre på månedens ord, hentet fra Det nye testamente. Dette ordet forsøker vi å leve ut i praksis. Finne veier for hvordan vi kan leve ut innholdet i våre hverdager, slik at Guds ord blir til liv. Ikke bare noe vi leser, ber over og så glemmer, men lever.

Det er veldig praktisk - og veldig utfordrende.