Samtaler med Isak Syreren om IS, Syria og Irak, del 1

En av mine følgesvenner gjennom mange år er en syrer ved navn Isak.

Det hender ganske ofte at han taler til meg, gjennom sitt liv og det han har skrevet.

Selv om han levde på 600-tallet, vibrerer hans stemme av liv og ordene er aktuelle som aldri før. Ikke minst nå med grusomhetene som skjer i områdene av der hvor han i sin tid virket med evangeliet.

Hans liv faller sammen med noen av historiens mest dramatiske årtider på midten av 600-tallet. Som ganske ung trådte han inn i Mar Matteus-klosteret nær Ninive. Når han en gang forlater dette klosteret for å begi seg ut i ørkenen, har han personlig opplevd hvordan krigen mellom perserne og romerne går over i den arabisk-islamske erobringen av det kristne Orienten og det persiske rikets undergang. Til hans samtidige hører Mohammeds to brorsønner hvis død ved Kabala utløste skismaet mellom sunnier og shia-muslimer.

I juni falt Mosul for den militante gruppen som nå er kjent som IS, og med byens fall kom også utrenskningen av de kristne, og tapet av en eldgammel kristen kultur med sine kirker, klostre og menigheter. Det er ingen tvil om at demoniske horder er sluppet løs.

På de østre bredder av eleven Tigris tvers over for Mosul ligger ruinene av Ninive, den eldgamle hovedstaden i Det assyriske riket. Fra ruinene av denne byen lyder stemmen til en mann som mot sin vilje ble valgt til biskop. Så ble da også hans biskopsgjerning usedvanlig kort. Kun fem måneder. Da orket ikke den godeste Isak mer av kirkepolitikk, stridigheter og anklager om vranglære. Han grep vandrerstaven og begav seg ørkenen i vold.

Stemmen hans er ikke høylydt. Det var den heller ikke i hans levetid.  Han talte stillhetens språk. Kanskje det er årsaken til at hans stemme lyder likevel så klart over 1000 år etterpå?

Som jeg skriver i min bok: 'Ved stille vann' (Frihet forlag 2002/2006): 'Alt har sin begynnelse i stillheten. Guds skapende ord gikk ut stillheten og har vendt tilbake til stillheten. Den tidligere biskopen i Linkjöping, Martin Lönnebo, har skrevet følgende i denne sammenhengen: 'Å, hellige Taushet, du er havet omkring Guds trone, det evig hvilende og lyttende'. Derfor er djup stillhet den absolutte forutsetning for Gudserfaring'. (side 19)

Den stille, vare stemmen til abba Isak er fremdeles med oss og kan ikke ties ihjel, selv ikke ekstremistene i IS klarer det.

(fortsettes)