IS ødelegger kristnes hjem på Ninive-sletten

I følge kurdisk politiske ledere har IS ødelagt hjemmene til mer enn 20 kristne familier som lever på Ninive-sletten. Disse områdene ble inntatt av den islamittiske terrorgruppen sommeren 2014 og alle kristne ble fordrevet fra sine hjem.

Det er noe uklart hva som har vært motivasjonen for å smadre disse hjemmene nå, men det brennende hatet mot de kristne er nok hovedårsaken.

Opplysningene kommer fra en talsmann for Det demokratiske kurdiske partiet, Said Mamuzini. Han har uttalt seg til Al-Sumaria News.

Said Mamuzini mener også at ødeleggelsen av de kristnes hjem har til hensikt å spre frykt blant de som er bosatt i området.

Samtaler med Isak Syreren om IS, Syria og Irak, del 2

Fader Michah Hirschy har gjort det samme arbeidet som meg med å lese Isak Syreren inn i dagens kontekst. Han skriver følgende:

'Når jeg sammenligner Abba Isaks ord med disse som nå kontrollerer hans hjemland, blir jeg minnet om noe som Zissimos Lorenzatos en gang skrev:

'Det finnes døde mennesker som rettleder kursen for våre liv og det finnes levende mennesker som, jo høyere de roper, jo tydeligere blir det at de er døde før deres tid'.

Abba Isaks stemme har veiledet utallige liv, innebefattet livene til Fjodor Dostojevskij og Elder Paisios.

Abba Isak, med ekstraordinær presisjon, taler til de som nå utsettes for vold og hat:

'En nidkjær mann [det syriske ordet brukt her for "iver" har betydningen fanatisme] oppnår aldri fred i sinnet; men han som er en fremmed for fred er også en fremmed for gleden. Hvis, som det er sagt, at sjelefred gir perfekt helse, og denne iver er motsetningen til fred, så er da den mannen som har denne iver syk med en alvorlig sykdom ... Nidkjærhet er ikke regnet blant mennesker til å være en form for visdom, men som en  sykdommer av sjelen, nemlig trangsynthet og dyp uvitenhet'.

Vi bør ikke anta at svaret på den demoniske iveren til IS er en 'rettferdig' iver fra vår side. Vi blir minnet om ordene til Abba Isak om at 'nåde og rettferdighet i en sjel er som en mann som tilber Gud og avgudene i ett hus. Nåde er motsetningen til rettferdighet ... Som gress og brann ikke kan sameksistere på ett sted, slik kan heller ikke rettferdighet og barmhjertighet bli værende i en sjel.'

Mens Midtøsten og store deler av resten av verden blir fortært av vold og lidelse, må vi igjen spørre oss selv, hva kan vi gjøre? Hva Abba kaller Isak oss til å gjøre? Abba Isak instruerer oss til å tilby konkrete handlinger av selvoppofrende kjærlighet for dem som lider. Hva hvis vi ikke klarer å elske i en selvoppofrende og håndgripelig måte? Han forteller oss at vi kan be. Er vi ikke i stand til å be? Han forteller oss at vi kan gråte med dem som lider. Er våre øyne tørre og står fortvilelse for døren? Denne blinde mannen i ørkenen, vår salige Abba Isak, svarer ved å gi oss en visjon av håp og kaller oss til å betro oss til Guds kjærlighet, han sier til oss:

'I kjærlighet har Han ført verden inn i sin tilværelse; i kjærlighet leder Han den i sin midlertidige tilværelse; i kjærlighet bringer Han den inn i en vidunderlig forvandlet tilstand, og i kjærlighet vil verden bli oppslukt i det store mysteriet om Ham som har utført alle disse tingene ...'

Samtaler med Isak Syreren om IS, Syria og Irak, del 1

En av mine følgesvenner gjennom mange år er en syrer ved navn Isak.

Det hender ganske ofte at han taler til meg, gjennom sitt liv og det han har skrevet.

Selv om han levde på 600-tallet, vibrerer hans stemme av liv og ordene er aktuelle som aldri før. Ikke minst nå med grusomhetene som skjer i områdene av der hvor han i sin tid virket med evangeliet.

Hans liv faller sammen med noen av historiens mest dramatiske årtider på midten av 600-tallet. Som ganske ung trådte han inn i Mar Matteus-klosteret nær Ninive. Når han en gang forlater dette klosteret for å begi seg ut i ørkenen, har han personlig opplevd hvordan krigen mellom perserne og romerne går over i den arabisk-islamske erobringen av det kristne Orienten og det persiske rikets undergang. Til hans samtidige hører Mohammeds to brorsønner hvis død ved Kabala utløste skismaet mellom sunnier og shia-muslimer.

I juni falt Mosul for den militante gruppen som nå er kjent som IS, og med byens fall kom også utrenskningen av de kristne, og tapet av en eldgammel kristen kultur med sine kirker, klostre og menigheter. Det er ingen tvil om at demoniske horder er sluppet løs.

På de østre bredder av eleven Tigris tvers over for Mosul ligger ruinene av Ninive, den eldgamle hovedstaden i Det assyriske riket. Fra ruinene av denne byen lyder stemmen til en mann som mot sin vilje ble valgt til biskop. Så ble da også hans biskopsgjerning usedvanlig kort. Kun fem måneder. Da orket ikke den godeste Isak mer av kirkepolitikk, stridigheter og anklager om vranglære. Han grep vandrerstaven og begav seg ørkenen i vold.

Stemmen hans er ikke høylydt. Det var den heller ikke i hans levetid.  Han talte stillhetens språk. Kanskje det er årsaken til at hans stemme lyder likevel så klart over 1000 år etterpå?

Som jeg skriver i min bok: 'Ved stille vann' (Frihet forlag 2002/2006): 'Alt har sin begynnelse i stillheten. Guds skapende ord gikk ut stillheten og har vendt tilbake til stillheten. Den tidligere biskopen i Linkjöping, Martin Lönnebo, har skrevet følgende i denne sammenhengen: 'Å, hellige Taushet, du er havet omkring Guds trone, det evig hvilende og lyttende'. Derfor er djup stillhet den absolutte forutsetning for Gudserfaring'. (side 19)

Den stille, vare stemmen til abba Isak er fremdeles med oss og kan ikke ties ihjel, selv ikke ekstremistene i IS klarer det.

(fortsettes)

Irak kan få egen 'kristen provins'

Det kommer spennende signaler fra regjeringen i Irak.

Tirsdag kom meldingen om at man i prinsipp har besluttet å skape fire nye provinser i landet. En av disse provinsene er Ninive-området i det nordlige Irak. Se kartet. En stor andel av befolkningen som bor i Ninive er kristne.

Om provinsen godkjennes blir den en del av de 18 provinsene som ut utgjør dagens Irak, med eget budsjett og eget ansvar for både skoler, sykehus og politi. En av de tre andre provinsene som foreslås omfatter stedet Halabja. Bloggens lesere vil kanskje huske dette som det stedet som ble utsatt for Saddam Husseins grusomme angrep, hvor han brukte kjemiske stridsmidler, og gasset kurdere og assyrere i stort antall. Dette stedet ligger innenfor grensen til det kurdiske Irak.

Hvor lang tid denne prosessen tar er det ingen som kan si noe sikkert om. Den kan ta noen måneder, eller flere år, før den kan sluttføres og provinsene kan bli offisielt godkjent.

La oss ta dette med i våre bønner. En egen 'kristen' provins kan bety økt sikkerhet for den assyrisk kristne befolkningen i Irak.

54 år gammel kristen lærer myrdet i Mosul

Drapet på Shdha Elias, en kristen lærer fra Mosul eller Ninive, Iraks nest største by etter Baghdad, har skapt stor frykt blant landets kristne befolkning, om en ny bølge av forfølgelse.

8. januar, dagen etter at liket av Shdha Elias ble funnet, ble en kristen universitetsstudent drept av en bilbombe i samme by.

Politiet i Mosul fant kroppen til den kristne kvinnen med strupen skåret over. Det grusomme drapet har skjedd i et område av Mosul hvor den kristne minoriteten bor. Dette er samme sted hvor biskop Faraj Rahho og fader Ragheed Ganni også er funnet myrdet.

Shdha Elias var en 54 år gammel kristen lærer, som arbeidet i en skole i nabolaget Bath. Hun bodde i Bar Nirgal, nær universitetet.

Minnedagen for Isak Syreren

I dag feires minnedagen om Isak Syreren eller Isak av Ninive. Isak har vært en nærmest daglig følgesvenn for meg i mange år nå. Det er jo noe av det fantastiske med å være en del av Kirken, at den ikke bare er nutidig, men de som har gått foran oss hører jo nå med til den himmelske festforsamlingen. Jesus sa det slik: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?" (Joh 11,25-26) En liten bok med sitater av Isak, har fulgt med i ryggsekken min og jeg leser i den så ofte jeg kan, dermed blir Isak en åndelig veileder som jeg opplever ofte har ord rett inn i min livssituasjon.

Isak er en mann det står respekt av. Han klarte ikke mer enn fem måneder med kirkelige stridigheter, før han trakk seg som biskop for den østsyriske kirken - den såkalt nestorianske - i Ninive, det som er dagens Mosul i det nordlige Irak. Nå la han ut på pilegrimsveien, og vandret hjemover både i bokstavelig og i åndelig betydning og slo seg til slutt ned i Khuzistan, et ørkenlignende område mellom utløpet av Tigris i Den persiske bukt og Zagrosfjellene langt ned i det sørvestre Iran. Selv kom han fra den andre siden av bukten, fra Qatar.

Isak Syreren var en økumen i en svært vidstrakt betydning. Hans morsmål var sannsynligvis arabisk, men han skrev på syrisk, de kristnes skriftspråk. Han beveget seg i et område der de østromerske, persiske og arabiske armeene dro fram. Han tilhørte den østlige kirken som på grunn av krigen ble tvunget til å bryte med hele Romerrikets kristenhet. Hans åndelige undervisning kjente ingen grenser. Det er interessant å merke seg at etter et par århundrer gjenfinnes hans tekster i de mest anti-nestorianske greske og koptiske kirkene.

Hans tekster oversettes til gresk på 900-tallet i Mar Sabas kloster utenfor Jerusalem og noe senere til arabisk i de egyptiske ørkenklostrene. Noen av disse tekstene blir med i Filokalia som skulle bli så sentral i den russiske åndeligheten. Andre tekster ble i arabisk oversettelse den viktigste åndelige føden ved siden av Bibelen for Matta al-Miskin, eller Matteus den fattige, den store fornyeren av den monastiske bevegelsen i Egypt.

Skulle du få lyst til å lese noen av disse tekstene finner du dem i boken: Isak Syriern. Landet där tankarna funnit ro. Silentium.