Kristi sinnelag

"De forfølger oss gjennom undertrykkelse, og vi konfronterer dem gjennom tilgivelse. De styrer oss ved dominans, og vi viser ydmykhet. Vår tro vet at undertrykkelse forsvinner, men tilgivelse varer evig. Den første er en illusjon og den andre er livet, og dør aldri."

- Metropolitt Paul (Yazigi), kidnappet og fortsatt savnet i Syria siden 2013 (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Kristen lærer som flyktet fra islam møter barn av militante islamister

Irak (CAM) — En ung mann i Irak som hadde forlatt islam for å følge Kristus, begynte nylig å undervise på skole i et område der barn av krigere fra den islamske staten (ISIS) bodde.

Kassim Mahdi (ikke hans egentlige navn) hadde vokst opp med å se ISIS-militante ødelegge bygninger og liv i hjembyen hans, forteller lederen for en misjonsorganisasjon som arbeider i området.

"Han så mange av sine venner og slektninger drept, og han trodde ikke at Gud sendte sine sendebud på denne måten," forteller denne lederen.

I troen på at bare Satan ville sende folk for å påføre slik skade, ble Mahdi en frittalende kritiker av islam og ble sett på som en vantro som må drepes.

"Han visste ikke noe om kristendommen, men denne anklagen om å være en vantro vakte hans nysgjerrighet etter å vite mer om Kristus," forteller lederen.

Han flyktet med familien sin til en leir for de fordrevne, hvor han fikk en bibel, ble kjent med Herren og overga livet sitt til Kristus.

Etter å ha fått en regjeringsstilling som lærer, ble han tildelt området der fangede ISIS-krigere hadde blitt flyttet. Mange av studentene hans var barn av ISIS-militantene.

"Herren åpnet mange dører for ham for å forkynne evangeliets budskap og Kristi kjærlighet i klassene til disse barna som vokste opp midt i vold og hatets ideologi," sa lederen. "Noen av barna tok imot Kristus og lærer bibelvers i det skjulte."

Lokale misjonærer ser muslimer komme til tro på Kristus gjennom bibeldistribusjoner, sosiale medier og en mobil medisinsk klinikk. Tidligere i år ba ansatte ved klinikken for en jente som ikke var i stand til å gå på grunn av en hjerneskade.

“Ved vårt siste besøk,” sa lederen, “tok hun imot oss ved inngangen til landsbyen, gikk normalt, og hoppet av glede og sa: 'I mange år har jeg bedt om forbønn fra falske guder og profeter, men da jeg kom til Kristus, helbredet han meg.'»

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Islamistangrep brer om seg - kristne rammes

Burkina Faso (MNN) — Angripere drepte rundt 50 mennesker på landsbygda i det østlige Burkina Faso 27. mai. Volden kom mens en gruppe mennesker reiste nær grensen til nærliggende Togo og Benin.

Det er ikke klart hvem som begikk angrepet, men islamistisk vold plager hele tiden regionen. Al Qaida og Den islamske staten har spesielt gjort inntog i Burkina Faso. I løpet av det siste tiåret har angrep drept tusenvis hvert år. Volden har begynt å spre seg til Togo og Benin også.

I januar kidnappet militære tjenestemenn i Burkina Faso presidenten og oppløste regjeringen. De hevdet det var nødvendig å stoppe islamistisk vold. Så langt har det ikke skjedd.

Greg Yoder med Christian World Outreach sier at noen angrep retter seg mot kristne, mens andre retter seg mot enkelte landsbyer. "Det har begrenset reisene våre for den mobile klinikken til noen av landsbyene. Det er ikke trygt for dem å reise med de medisinske teamene, eller evangeliseringsteamet.»

Yoder sier at den voldsomme volden også har rammet unge jenter ved CWOs Village of Opportunity internatskole. "Vi har omtrent 13 som skal bo på skolen over sommeren fordi det ikke er trygt for dem å reise hjem der familiene deres har blitt fordrevet."

I Burkina Faso, som tradisjonelt har vært et patriarkalsk samfunn, får gutter det meste av utdanningsressursene. Jenter blir etterlatt. I "Mulighetenes landsby" lærer de ferdigheter de kan bruke i arbeid og forteller dem også om deres likestilling med mennesker i Guds øyne

SLIK KAN DU BE

Yoder sier: «Be for våre ansatte og deres sikkerhet. Lærere reiser til og med fra Ouagadougou hovedstaden ut til der skolen vår er. Så det er til og med et sikkerhetsproblem der. Men Gud har vært god og beskyttet våre ansatte.»

Be Gud om å forandre hjerter og stoppe volden i Burkina Faso.

Billedtekst: Bildet viser en protest til støtte for kuppet i Burkina Faso tidligere i år. (Foto med tillatelse fra VOA-nyheter, Public domain, via Wikimedia Commons)

- Mission News Network/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Fransk politi avverget terrorangrep mot kirke

Fransk politi har avverget et terrorangrep mot en kirke i Marseilles (bildet) i Frankrike. Til sammen fem kvinner er arrestert. De ble pågrepet i den franske byen Beziers i regionen Occitanien natt til 1.påskedag. Det er svenske Aftonbladet som skriver om saken. De siterer avisen Le Parisien som skriver at en av kvinnene, en 18 åring, skal ha kommet langt i planene med å angripe en kirke. Hun skal også ha skrytt av å se på IS-videoer overfor sine naboer. 

De fire kvinnene skal være fra samme familie. Det er snakk om en mor og hennes tre døtre.

Foto: Pixabay

Hva har skjedd med fader Paolo?

Hva har skjedd med fader Paolo Dall'Oglio (bildet), en italiensk jesutittprest og prior for Deir Mar Musa klosteret utenfor Damaskus,som forsvant i byen Raqqa i Syria i juli 2013? Spørsmålet er fremdeles ubesvart. Raqqa var en periode selve arnestedet for det blodige terrorregimet til IS. En massegrav i Syria kan kanskje gi et svar, om da ikke fader Paolo fremdeles er i live. 

En massegrav med minst 100 døde kropper ble funnet utenfor Raqqa i juni 2020. Dette er ofre etter IS-regimet, og massegraven er funnet i det samme området fader Paolo forsvant. Men det er fremdeles ikke fremkommet noen oplysninger om fader Paolo er å finne i denne massegraven. Andre vil ha det til at IS fremdeles holder ham fanget, andre mener at etter at Raqqa ble satt fri overtok det syriske regimet å holde fader Paolo fanget. 

Problemstillingen ble igjen aktuell for meg denne uken. En god venn av meg tipset meg om Arabiske filmdager, hvor en av filmene som vises er en dokumentarfilm om blant andre nettopp fader Paolo, som jeg var så heldig å treffe og snakke med da han var i Norge bare uker før i 2013. Det syriske Assad-regimet hadde da nylig utvist fader Paolo fra Syria. Planen var at fader Paolo skulle oppholde seg i Roma en tid for studier, men han hadde opplagt andre planer. Etter at han hadde vært i Norge dro han tilbake til Syria og så til Raqqa. >Her stanser alle spor.

Det var sterkt å se han igjen i denne dokumentarfilmen. Inntil vi vet noe mer fortsetter jeg å be for ham, og for kommuniteten i Deir Mar Musa.

Her er filmen. Den kan streames frem til 02.00 torsdag, altså i morgen:

https://digital.arabiskefilmdager.no/film/ayouni/?fbclid=IwAR3WJEQCi5KKpVDIemCNWmn2mjvPRNZKATAjw83ftmNlAoLdBno9rUh3hVo

Irakiske kristne spør: Hvor skal vi gjenforenes?

For mange irakiske kristne, mange av den fortsatt forvist fra sine bosteder, på grunn av IS, har julen dette året vært fylt med ekstra mening -og prøvelser. Å leve som kristen i Irak har alltid vært forbundet med utfordringer, men deres situasjon forverret seg betraktelig i 2014 når IS dukket opp på Ninivesletten (bildet). IS ble ikke erklært beseiret før enn i 2017. Et år etter, fortsetter mange kristne å lide på grunn av konsekvensene av fordrivelsene.

Det er Claire Evans som skriver dette i en spesialrapport for International Christian Concern.

I rapporten møter vi Mazin, en kristen fra Mosul. Han sier det slik:

"Det er alltid en slik glede med jul. Det er en tid for å møtes. Freden ble født når Kristus ble født. Verden ble forandret den dagen."

For Mazin gir julen en følelse av trøst til tross for utfordringene det er å være fordrevet fra sitt hjemsted.

"Det er ikke viktig om vi er fordrevet eller vi befinner oss i våre hjemland. Kristus ble også fordrevet når Han ble født, selv om Han hadde et innholdsrikt liv. Men det betyr ikke at vi ikke savner huset vårt i Mosul."

Mens Mazin forblir fordrevet fra sitt hjem, og mest sannsynlig ikke kan returnere til Mosul, har andre forsøkt å vende tilbake til sine hjem og forsøkt å gjenoppbygge sine liv. En av dem er Rafid:

"Dette er første gangen jeg feirer jul i Qaraqosh etter 'frigjøringen'. Jeg kan ikke vente på å gå til kirken den natten. Jeg trodde jeg aldri kunne komme til å gjøre det noengang. Jeg er så lykkelig over å være her igjen."

Men selv om Rafid nå gleder seg stort over å være hjemme igjen, vet han samtidig at det kan være siste gangen. Kanskje han må feire jul et annet sted neste år.

År med forfølgelse har ført til at irakiske kristne nå er spredt over hele verden.

Mens julehøytiden er en tid for glede, er den også bittersøt. Ruaa forklarer:

"Jeg tror Baghdad har den største julefeiringen. Det finnes juletrær over alt, selv muslimene feirer jul i Irak. Men beklageligvis feires ikke julen slik julen skal feires."

Men problemene stikker djupere for Ruaa. Han har ikke noe familie å feire julen sammen med, fordi forfølgelsen har tvunget familiemedlemmene hans til å flykte fra landet.

"Jul er en tid for å besøke slekt, venner og foreldre. Jeg må reise til Jordan for å tilbringe julen med mine foreldre, mens mannen må reise til Tyrkia hvis han skal tilbringe julen sammen med sine foreldre. Slik har mange kristne det. De gleder seg over å kunne feire jul uten å flykte for IS, og med en følelse av fred, i det de kjenner til at Kristus også led. Men nesten hver eneste kristen i Irak som feirer jul gjør det adskilt fra resten eller deler av familien.

"Hjemmet vårt, ja, og hvert eneste hjørne av huset handler om minner. Julen pleide å være en stor feiring når vi sto opp om morgenen og gikk rett til kirken og hilste de som var der med stor glede. Kristus var født, "erindrer Sameh. "Etter at vi hadde vært i kirken, pleide vi å samles i det store huset, huset til våre besteforeldre. Dit skulle alle. Barna hadde på seg nissedrakter, disse enkle detaljene kunne gi oss en følelse av sikkerhet og at vi var elsket for år framover."

Men alt dette er nå bare minner for mange kristne. For de kristne i Irak har lidelsene vært mange og brutale.

Donald Trump setter tusenvis av kristnes liv og Israel i fare

Donald Trumps beslutning om å trekke de amerikanske styrkene ut av Syria kan sette våre kristne trossøskens liv i Midt-Østen i dødsfare og gjøre situasjonen for Israel enda mer usikker.

To av de som nå er svært bekymret over det som skjer er den amerikanske generalen William 'Jerry' Boykin. Han er visepresident for USA's ledende kristenkonservativ gruppe, FRC, som har vært svært støttende til den sittende amerikanske presidenten. Den andre som nå uttrykker stor bekymring er en av de ledende skikkelsene i den messianske bevegelsen i Israel, Avner Boskey.

Mens Trump mener IS er bekjempet, er den amerikanske generalen ikke så sikker på det. Rapporter general Boykin viser til viser at IS fremdeles kontrollerer visse områder, og kan komme til å slå tilbake. Og Det amerikanske forsvarsdepartementet slår fast i august at IS fremdeles har 30.000 krigere i Irak og Syria, og at de har større slagkraft enn Al Qaeda har i Irak. I følge Det amerikanske forsvarsdepartementet utgjør disse 'en alvorlig trussel mot alle som elsker fred og alle frie områder i Syria, inkludert føderasjonen i det nordlige Syria.'

Problemet er at Donald Trump ikke leser rapporter eller dokumenter, heller ikke fra sin egen administrasjon.

Den amerikanske presidenten overlater nå ansvaret til Russland, Syria og Tyrkia. Når ble Tyrkia en garantist for forfulgte kristne?

Bekymringen er reell. Hvis Tyrkia nå skal lede offensiven mot IS (les også kurderne) i de selvstyrte områdene i Syria, tror nå stadig flere eksperter at Syria vil ende opp med å bli styrt fra Iran.

De som klarest uttrykker denne bekymringen er The European Syriac Union, som i en pressemelding uttaler at de 'kristne samfunnene i dette områder frykter en utryddelse i hendene på Tyrkia, Iran og IS, som ennå ikke er fullt nedkjempet."

"Må vi ha øyne til å se det som nå skjer"", skriver den messianske jøden, Avner Boskey. Han nevner Syria, Iran og Russland og Tyrkia som kommer like etter. Trump som overfor evangelikale kristne har kommet med store ord om å forsvare kristne -  og Israel, kan med dette utspilllet, sette livene til tusenvis av kristne i Midt-Østen i fare og ikke bare det, men Israel.

Profetigranskere spør også om Donald Trump nå åpner for GOG-krigen, beskrevet av profeten Esekiel i kapittel 38-39, hvor nettopp disse landene skal være med i et angrep på Israel.

70 prosent av de medisinske sentrene i Mosul ødelagt

Selv om det nå har gått et år siden byen Mosul ble frigitt fra IS-barbarerne, er det antall at minst 70 prosent av byens medisinske sentre ikke er i bruk. De er ødelagt.

Det er Asia News som skriver dette.

Heldigvis er antatt skadede etter krigshandlingene minsket, men er det en økning i antall skadede som er ofte for miner. I tillegg kommer de som blir syke av mangel på vann, eller urent vann.

Den kristne landsbyen Qaragosh, som ligger like i nærheten av Mosul, har et medisinsk senter, men ikke noe sykehus. Landsbyenes beboere er derfor helt avhengig av de få medisinske sentrene som fungerer i Mosul. Mangelen på medisinsk hjelp fører igjen til at mange som har flyktet fra Mosul og Qaragosh vegrer seg for å komme tilbake. Likevel øker befolkningen fra dag til dag. I den østlige delen av Mosul er livet tilbake i 'normal gjenge' så langt det lar seg gjøre. Store deler av Mosul er jo lagt i ruiner, men noen det finnes noen butikker og litt småindustri.

Antallet massegraver i Raqqa overvelder de som driver med identifiseringen av de døde

Antallet massegraver i Raqqa overvelder syrere som arbeider med å identifisere de døde. Raqqa var 'hovedstaden' i det islamistiske kalifatet som IS bygget opp. I praksis et terrorvelde med grusomheter vi ikke har sett maken til siden nazistenes forbrytelser.

Raqqa hadde i sin tid et levende kristent nærvær. Terrorveldet til IS førte til at mange flyktet. De som ble igjen risikerte sine liv. Mange av sex-slavene til IS, som tilhørte religiøse minoriteter, også kristne, ble fanget her i Raqqa. Syrerne som nå identifiserer de døde, samler også bevis, som senere kan brukes i rettergangen mot IS medlemmer som sto bak uhyrlighetene. Disse syrerne arbeider nå i de områdene som er befridd fra IS.

Human Rights Watch sier i en uttalelse nylig at det nå avdekkes massegraver som inneholder tusenvis av lik. Disse er drept enten av IS eller i forbindelse med flyangrep ledet av amerikansk-støttede koalisjonsstyrker.

Lokale medlemmer av byrådet i Raqqa, som leder mannskaper støttet av USA og kurderne, kjemper nå med å overvinne store logistikk-problemer. Det er store utfordringer med å identifisere de døde.

Irakisk kristen kvinne holdt som sex-slave fire ganger av IS gjenforent med sin far

Dette er en av de sterkeste historiene jeg har lest.

Når IS stormet gjennom Irak, i et nøye planlagt folkemord på minoriteter, var Yazidi-kvinner deres primære mål. Disse kvinnene skulle utnyttes i den grusomme sex-handelen disse islamistene sto bak. Men også en del kristne kvinner ble kidnappet. Rita, en ung kristen jente fra Qaraqosh var en av dem.

26-åringen ble tatt til fange da IS invaderte byen. Hun ble solgt og kjøpt fire ganger ble som sex-slave før hun ble satt fri i 2017, men det er først nå i april i år, nesten fire år etter at hun ble tatt til fange at hun ble gjenforent med sin far.

Selv om hun hadde hørt at de militante islamistene fra IS hadde tatt over Mosul, var hun ikke klar over at de var på vei mot hjembyen hennes, Qaraqosh, og andre landsbyer i området. Når hun ankom Erbil, nektet drosjesjåførene å kjøre henne til Qaraqosh fordi de visste at IS hadde kommet dit. Men hun var fast bestemt på å reise videre. Selv de kurdiske Peshmerga-styrkene klarte ikke å stoppe henne. De advarte henne om at hun ikke var trygg. Da hun ankom, la hun ikke merke til at det var noe særlig forskjell, men naboene kunne fortelle henne at IS var underveis. Årsaken til at hun ville bli i Qaraqosh var hennes gamle far. Hun ville ikke forlate ham, og han kunne ikke flykte.

Sakte men sikkert mistet de kurdiske Peshmerga-soldatene kontrollen over området og IS overtok. De militante islamistene begynte straks å bryte seg inn i husene og de brukte høytalerne fra moskeene og ropte ut at folk måtte komme ut fra sine skjulesteder. De stjal alt av verdi og kjørte fram to busser som skulle frakte bort gamle menn og kvinner. Rita ble ført til Mosul. De ga henne et nytt navn, Maria, og hun ble solgt på sex-slave markedet.

Hennes første eier var en irakisk islamist tilhørende IS. Rita var i sjokk og forteller at hun ikke klarte å fokusere på det som skjedde omkring henne. Hun beveget seg som om hun befant seg i en drøm. Det gjorde eieren hennes svært sint. I huset befant det seg også en Yazidi- jente, Shatha. Hun var bare 14 år gammel og kjøpt som slave av den samme mannen. Gjentatte ganger ble de to kvinnene voldtatt. De var innesperret i et rom og tvunget til å se drapsvideoer som IS hadde laget. Rita forteller at hun var så traumatisert at ansiktet hennes ikke viste noen form for frykt. Da eieren spurte henne om hun var redd, svarte hun: "Jeg er ikke redd noen uten Gud."

Etter 6 måneder ble hun solgt til et annet IS-medlem, en saudi-arabisk mann bosatt i Syria. Hans marokkanske kone, ga Rita stadig juling. Hun fikk ingen mat annet enn brød og vann.

Etter fire måneder ble Rita forflyttet fra Raqqa, i det nordlige Syria, til Abu Kamal, en by nær den irakiske grensen, hvor hun led mye i nye seks måneder. Deretter ble hun forflyttet til Deir ez-Zor, 130 kilometer i nord-vestlig retning. I denne tiden ble hun solgt til en syrisk mann. Senere ble hun solgt som sex-slave til en rekke IS-soldater. Rita ble tvunget til å lese Koranen. De truet med å drepe henne om hun ikke ble muslim.

I september 2017 gikk styrker fra Den syrisk demokratiske fronten inn i Deir ez-Zor, den største byen i regionen, og hun ble endelig fri. Rita ble tatt med til et trygt område, til Qamishli, i en by i det nordøstlige Syria, på grensen til Tyrkia, Der har hun fått hjelp for sine traumer fra Den syriske kvinneunionen. Det tok henne en måned for hun turde å ta av seg sløret i frykt for represalier. Da hun ble gjenforent med sin far sa hun: "Det var som en drøm."

Billedtekst: Dette bildet ble tatt i forbindelse med den første gudstjenesten som ble holdt i forbindelse med at Qaraqosh ble satt fri.

Historien er fortalt til World Watch Monitor og oversatt av Bjørn Olav Hansen

Kristne i Tsjetsjenia er livredde etter blodig angrep

Kristne i Tsjetsjenia er redde. 19. mai angrep fire bevæpnede menn Erkeengelen Mikaels kirke, som er en russisk-ortodoks menighet, i Grosny. Minst syv mennesker ble drept, en av dem en kirkegjenger og to politimenn. De fire angriperne ble også drept. To andre politimenn og en annen kirkegjenger ble skadet og blir fortsatt behandlet på sykehus.

Jeg har skrevet om saken tidligere her på bloggen. Men nye opplysninger fra International Christian Concern viser at de kristne i Tsjetsjenia er blitt veldig skremt etter det som skjedde i mai, og de frykter nå at slike angrep på kristne skal bli en del av normalen. Det gjelder såvel ortodokse som evangeliske kristne.

Republikken Tsjetsjenia ligger mellom Det kaspiske hav og Svartehavet i Russlands sørvestlige hjørne. Landets hovedstad, Grosny, ble nesten helt ødelagt under Den andre tsjetsjenske krigen i 1999-2000. Den bygges nå opp igjen.

Det var ti kirkegjengere som befant seg i Erkeengelen Mikaels kirke denne dagen i mai. Sidedøren til kirken var stengt, men hoveddøren sto åpen. Hadde sidedøren også vært åpen ville angriperne ha skutt folk i ryggen. Iløpet av gudstjenesten hørte de som var tilstede noen rope: 'Allahu Akkbar'. De var ikke sikre på hva som holdt på å skje, men noen av de tilstedeværende løp mot hoveddøren for å prøve å stenge denne. Angriperne skjøt da mot døren, og drepte noen og skadet andre. Før politiet rakk å komme til stedet, knuste angriperne et vindu i kirken og kastet inn en Molotov cocktail. Til alt hell eksploderte den ikke. Da politiet ankom begynte både angriperne og politiet å skyte, og de fire angriperne ble drept. IS har påtatt seg ansvaret for angrepet.

La oss huske våre tsjetsjenske trossøsken i våre forbønner. De er modige, men redde.

På Mindanao arbeider muslimer og kristne for å skape fred

Silsilah er navnet på et katolsk initiativ for dialog og fred som nå gir gode resultater i de krigstrette områdene av Mindanao, Filippinene. Den fem måneder lange beleiringen har ført til at mange barn er blitt hjemløse og traumatiserte. Gjennom ulike aktiviteter, blant annet gjennom å tegne og male, har hundrevis av barn overvunnet traumatiske opplevelser og uttrykt sitt ønske om fred. Relasjonene mellom kristne og muslimer er også blitt bedret, og både kristne og muslimer samler seg nå om å bringe fred i dette urolige området av verden.

Bevegelsen for dialog og fred - Silsilah (kjede på arabisk) ble grunnlagt av den katolske misjonæren, pater Sebastiano D'Ambra i 1984 og fortsetter å ta intiativ til gjenopprette håp og fred mellom kristne og muslimer på Mindanao på Filippinene.

23.oktober i fjor erklærte filippinske myndigheter slutten på kampene i den 'islamistiske' byen Marawi. Det skjedde omlag fem måneder etter at hundrevis av jidaister angrep den sørlige delen av byen, i et forsøk på å etablere den som en provins av Den islamske staten (IS).

Kampene var svært ødeleggende og etterlot minst 1.131 døde. Den katolske bevegelsen for dialog og fred har i etterkant av disse grusomhetene hjulpet mange muslimske barn som  er blitt traumatiserte av krigshandlingene. Gjennom å tegne og male har de fått mulighet til å sette ord på det de har opplevd. Samtidig er gode relasjoner bygget mellom muslimske foreldre og kristne.

La oss huske dette spennende og fruktbærende fredsprosjektet i våre forbønner.

Lever fader Paolo?

Jeg klarer ikke å slippe taket i denne mannen: fader Paolo (bildet). Helt siden han ble kidnappet av IS i Raqqa 29.juli 2013 har jeg bedt for ham hver dag og i forbindelse med vår ukentlige gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, har vi løftet ham opp innfor Nådens trone.

Lever han fortsatt? Nå når Raqqa endelig er befridd får vi kanskje svaret på det spørsmålet. For ingen vet helt sikkert. Om han er død er hans kropp ikke funnet. Han kan fremdeles være et 'forhandlingskort' IS vil bruke nå mot forhåpentligvis slutten på deres despotiske terrorregime. Jeg bruker begge ordene for mer ondskap har vi vel nesten ikke sett. Derfor velger jeg fortsatt å be for fader Paolo.

Jeg var så heldig å få møte ham en dag. Det glemmer jeg aldri. Han er en av disse personene som når han kommer inn i et rom fyller det med sitt nærvær.

Fader Paolo er mannen som i tre tiår bygget opp igjen det falleferdige Deir Mar Musa klosteret, et kloster fra det 6.århundre som ligger oppe i fjellene omlag 80 kilometer fra Damaskus. Her skapte han en levende kristen kommunitet, med tidebønner og gudstjenester, som også lokket til seg mange muslimer. De ble så grepet av Gudsnærværet som fylte klosterets kapell.

Deir Mar Musa ble et sted for fredelig samekistens og dialog.

Gudstjenestelivet har fortsatt i tiden også etter at fader Paolo ble kidnappet av IS. Munkene og nonnene har vært der med stor fare for sitt liv. Ærlig har de skildret sin frykt, men også sitt mot. Vi fortsetter å be for dem.

Når fader Paolo ble kidnappet i Raqqa så var situasjonen den at han var utvist fra Syria av selveste Assad. Han valgte likevel å reise tilbake og rett inn i fiendens leir. Det sier mye om fader Paolo's mot og overgivelse til Kristus. Italieneren ville være blant det folket han var villig til å gi sitt liv for.

Assyriske kristne vender tilbake til ødelagt landsby - starter først med gudstjenester

Karamles, en assyrisk by sørøst for Mosul, begynner å våkne til liv igjen etter at den ble befridd fra terrorveldet til IS. Byen hadde opprinnelig nærmere 800 hjem. Nesten halvparten av dem ble brent ned av IS. Resten av dem har enten blitt ødelagt av bomber, andre skadet eller vandalisert.

Så langt har 10 familier vendt tilbake, og det aller første de har gjort er å starte opp igjen med å feire gudstjenestene. Mangel på elektrisitet kompliserer gjenoppbyggeleseprosessen, og gjør det vanskelig for folk å vende tilbake til Mosulsletten.

Fader Thabet leder ennå en gang gudstjenester idet ødelagte hus er i ferd med å bygges opp igjen. Men det er utfordrende når det er pluss 40 grader og det ikke finne noen vifter eller air-condition. Det vil ta veldig lang tid før livet i denne byen vender tilbake til det normale. Noen av de som vender tilbake kommer fra flyktningeleire i Erbil.

Billedtekst: Også kirkene er ødelagte av herjingene til IS.

Sterk symbolhandling da kristne i Mosul feiret gudstjeneste til minne om jødisk-kristen martyr

Kristne som har returnert til sønderskutte Mosul opplevde en stor gledesdag 9. august. Da kunne de nemlig feire minnedagen til den jødiske martyren Edith Stein (bildet), som døde i en av nazistenes konsentrasjonsleire i 1942.

Det var noe sterkt symbolsk over at den første gudstjenesten i Mosul en måned etter at byen ble frigjort fra det grusomme grepet til den islamistiske terrororganisasjonen IS, hedret minnet om en jødisk-kristen martyr.

Fader Luis Montes, som var liturg i forbindelse med gudstjenesten som ble feiret i Hl.Georg-klosteret sier til det katolske nyhetsbyrået CNA at gudstjenesten var en "stor gave fra Gud" og spesielt at den kunne feires på minnedagen til Edith Stein i et kloster hvor så mange andre kristne er blitt martyrer.

Den katolske presten, som kom til Mosul i begynnelsen av august for å gjøre filmopptak til en dokumentarfilm om de kristne i Mosul, mener at inngangspartiet til Hl.Georg-klosteret er blitt brukt av IS som fengsel. Her finnes det mange navn på kristne som er risset inn i murveggene. Kristne som endte sine liv som martyrer for Kristus.

Klosteret som er lokalisert i den østre delen av byen er påført store skader av IS.

På denne websiden kan du se en film om Mosull, om krigen og ødeleggelsene, men også om håpet:
http://www.catholicnewsagency.com/news/after-three-years-of-isis-occupation-the-mass-returns-to-mosul-25516/

La oss fortsette å be for våre lidende trossøsken i Mosul.

600 kristne familier har vendt tilbake til Ninive-sletten

De vil hjem! Hittil har mer enn 600 kristne familier returnert til Ninive-sletten i Irak. Det er den syrisk-katolske erkebiskopen av Mosul som gledesfylt melder dette. Han er oppmuntret av det mot disse kristne viser, som nå vil gjenoppbygge sine hjem og re-starte sine forretninger og virksomheter. Mye hjelp trengs for at dette skal være mulig.

Og trygt er det ikke. Likevel vil mange tilbake til sitt hjemsted.

Erkebiskop Petros Mouche sier til The Tablet at frigjøringen av den vestlige delen av Ninive-sletten, inkludert Mosul, fra IS er "et håpets tegn for oss kristne". Han legger til: "Noen har funnet seg arbeid, andre har startet restauranter, forretninger. Det kreves mye mot for å starte helt fra begynnelsen igjen."

De syriske-katolikkene utgjorde i sin tid 60 prosent 150.000 kristne som ble tvunget til å flykte til Erbil fra Ninive-sletten og Mosul på grunn av terroren fra IS.

La oss fortsette å be for våre lidende trossøsken i Irak og Syria, og la oss be spesielt for de som nå har vendt tilbake til Ninive-sletten.

Billedtekst: En landsby på Ninive-sletten. Foto: Wikipedia.

Kurderne garanterer kristne beskyttelse i et fritt Kurdistan

Idet kurdiske ledere tar nye skritt for å løsrive Kurdistan fra Irak og skape en selvstendig stat, forsikrer de den kristne befolkningen om at de vil få beskyttelse om kurderne får sin selvstendighet. Som kjent har tusenvis av kristne flyktet til den kurdiske regionen på grunn av forfølgelsen av den islamske terrorgruppen IS. De kurdiske lederne i Irak har sagt at et uavhengig Kurdistan vil sikre at alle religioner vil bli beskyttet, slik at den "sosiale harmonien" kan fortsette.

Den kurdiske lederen, Masud Barzani, uttalte nylig at kurderne i Irak vil ta skritt for å oppnå uavhengighet fra Irak. Målet er å skape en egen kurdisk stat. Det er forventet at et referendum skal kunngjøres 25. september i år.

Det er det katolske nyhetsbyrået Fides som melder dette.

IS tvinger koptiske kristne over hele Egypt til å stenge sine kirker

Som jeg har skrevet tidligere her på bloggen har IS utpekt koptiske kristne i Egypt som sitt fremste terrormål. Kopterne tar nå høyde for dette og vil ikke lenger samles utendørs. Mange kirker stenger også sine dører.  Den koptiske paven, Tawadros II, har advart sine biskoper og prester, om trusselen fra IS. Og det er ramme alvor:

Siden desember 2016 har over 100 koptiske kristne blitt drept. I april ble 44 koptere drept i forbindelse med to bombeangrep mot to kirker og en måned senere ble 29 pilegrimer som var på vei til et kloster drept av terrorister med tilknytning til IS. Egyptiske myndigheter har gjort lite for å hindre at slike terrorhandlinger finner sted.

Av årsaker vi ikke kjenner er evangeliske kristne i landet ikke utsatt for samme forfølgelse som deres koptiske trosfeller. En årsak kan være at de evangeliske kristne ikke er like kjent for islamistene. Men de må likevel ikke føle seg for trygge. Kristne uansett kirketilhørighet er målskive for hatet fra islamistene.

Vi må øke bønneinnsatsen for Egypt.

Kina legger skylden på to kinesiske misjonærer drept av IS

8.juni tok IS ansvaret for de brutale drapene på to kinesiske kristne, Meng Lisi og Li Xinheng (bildet). Det var 24. mai, at Meng og Li, som tjente som misjonærer i Pakistan, forsvant. Kinesiske myndigheter har ikke gjort noe forsøk på å finne dem. Kristne i Kina er svært frustrert over kinesiske myndigheters manglende engasjement i saken.

Kinesiske myndigheter vil ikke etterforske dødsfallet fordi de betrakter det arbeidet Meng og Li gjorde i Pakistan som "illegalt", og legger skylden på Meng og Li fremfor IS!

Det er China Aid som skriver dette på sine nettsider.

Meng Lisi ble 26 år og Li Xinheng 24 år. De arbeidet som misjonærer i Balochistan i Pakistan.

Minst 200 Yazidi-kvinner holdt som sex-slaver av IS i historisk kirkebygg

Det er ingen ende på ugjerningene til IS. Stadig kommer det nye avsløringer.

For flere måneder siden ble den syrisk-ortodokse kirken, Hl.Efraim i Mosul, som har en lang historisk linje, og som en av regionens største kirker, befridd av irakiske styrker. Det ble da oppdaget at IS hadde brukt kirken til fengsel. Her holdt islamistene minst 200 Yazidi-kvinner som sex-slaver. Dette er først blitt kjent nå.

Kirken, som har vært utsatt for omfattende hærverk og nærmest ligger i ruiner, er blitt skjendet på det mest grusomme og barbariske. Det samme har disse kvinnene i alle aldre blitt.

Til tross for de omfattende skadene på kirkebygget er de kristne fast bestemt på å bygge opp igjen den historiske kirken. Her har de feiret gudstjenester og gledelige sammenkomster som bryllup, og de vil ikke la islamistene vinne. Kirken skal igjen fylles med glad lovsang og bønn.