Mar Musa klosteret gjenåpnes - ønsker pilegrimer og besøkende velkommen

Etter år med isolasjon på grunn av krig og pandemi, tar kommuniteten grunnlagt av fader Dall'Oglio igjen imot pilegrimer og besøkende. For abbeden, Bror Jihad Youssef er klosteret «en åndelig oase av fred og vennskap» i en fortsatt tøff kontekst.

Av Chiara Zappa/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Milano (AsiaNews) – Etter år med isolasjon på grunn av krig og COVID-19, har Syrias Deir Mar Musa Al Habashi-kloster gjenåpnet dørene for pilegrimer og besøkende.

På 1990-tallet gjorde jesuittpresten Paolo Dall'Oglio den eldgamle klosterbygningen som ligger mellom fjellene og ørkenen, nesten hundre kilometer nord for Damaskus, til et senter for dialog mellom islam og kristendom.

"Dette er et viktig tegn," sa Abbed Bror Jihad Youssef. "For mange syrere representerer klosteret en åndelig oase av fred og vennskap for mennesker med ulik religiøs bakgrunn."

Klosteret er et av de eldste i Syria, med dyrebare fresker og bevarte vegginskripsjoner på arabisk, syrisk og gresk samt en kirke fra 1000-tallet.

Etter at borgerkrigen brøt ut i 2011, pågikk det harde kamper mellom opposisjonsgrupper og regjeringsstyrker i den nærliggende byen al-Nabek. Mellom 2015 og 2017 tok den islamske staten kontroll over en nærliggende region, som ble fulgt av en bølge av kidnappinger av kristne innbyggere.

For lokale kristne kom imidlertid det hardeste slaget med forsvinningen i 2013, av fader Dall'Oglio som ble savnet i det jihadisk-kontrollerte Raqqa-området. Det har ikke vært livstegn fra presten siden den gang.

På et slikt sted med brorskap mellom trosretninger og mennesker, er det 2ingen internettforbindelse," sa abbed Youssef. "Våre gjester kan nyte en pause fra det hektiske livet i byen, og vie seg til møtet med Gud, med seg selv og med oss, i et klima av vennskap som overvinner religiøse forskjeller," forklarte han.

Her er en "profeti om et globalt vennskap" spesielt gripende midt i en fortsatt tøff daglig virkelighet. Kampene kan ha opphørt, men "mennesker her overlever i stedet for å leve. Vi går gjennom en djup økonomisk krise, valutaen vår er ikke lenger verdt noe , arbeidet er usikkert og dårlig betalt, og prisene på alt skyter i været.»

Likevel, til tross for en atmosfære av stor motløshet, har lokalbefolkningen hilst med stor glede nyheten om at klosteret skulle gjenåpnes for besøkende utenfra.

«I noen tid hadde mange venner spurt oss når vi skulle begynne å ta imot besøkende igjen. De sa til oss: 'Vi trenger dere, for å be, for å hvile, for å tenke på naturen og gå i fjellet.»

Fra begynnelsen representerer båndene mellom skapelsen og omsorg for miljøet en av Deir Mar Musas særegenheter. Munkene og nonnene arbeider på landsbygda og følger opp prosjekter for å styrke det lokale biologiske mangfoldet, mens gjestene kan ta del i det manuelle arbeidet mens de finner tid til å reflektere og dra nytte av det store biblioteket.

De siste årene har kommuniteten vært tett involvert i å hjelpe de fordrevne og de fattige, i og rundt al-Nabek samt guvernementet Homs, hvor klosteret Mar Elian ligger. Islamister ødela delvis sistnevnte sommeren 2015 og kidnappet fader Jacques Mourad og holdt ham fanget i fem måneder.

For en tid siden kunngjorde fader Mourad at klosteret skulle gjenoppbygges og dets vingårder og olivenlunder gjenplantes. Nå, med Deir Mar Musas gjenåpning, er det håp på nytt.

«Grupper er tilbake. Vi hadde 110 personer på en enkelt dag, mens en prest fra Aleppo fulgte 35 kvinner fra en av byens menigheter på en retreat. Rundt 30 unge mennesker kom også, bemerket Bror Jihad. "Vår agenda for de kommende månedene er allerede full."

De fleste pilegrimer er syrere. Det er ikke lett for utlendinger å få visum for å besøke landet, men «alle er velkomne», sier abbeden. «For oss er gjestfrihet en hellig plikt. Alle som kommer kommer for å besøke Herren og vi, ved å ønske ham velkommen, ønsker Jesus velkommen, og i Jesu navn. Det er alltid Gud som mottar og som blir mottatt."

Siste nytt fra Deir-Mar Musa klosteret i Syria

Jeg ble så glad når jeg så dette bildet fra Deir Mar Musa klosteret utenfor Damaskus i Syria, tidlig i dag morges. Endelig et livstegn fra gode venner vi ber daglig for!

I dag har roen kommet tilbake til regionen.  Under hele den forferdelige krigen og truslene fra IS og andre islamistiske grupperinger, har brødrene og søstrene tilhørende Al-Khalil-kommuniteten, grunnlagt av fader Paolo Dali'oglio, fortsatt med å feire sine gudstjenester og bedt sine tidebønner. Ved minst to anledninger har de hatt besøk av bevæpnede islamister, også under gudstjenesten, men de har ikke gjort dem noe ondt. Men ingen har glemt kampene mellom 2012-2013. Klosteret ble da fanget i kryssilden mellom de revolusjonære gruppene som hadde forskanset seg i fjellet like ovenfor klosteret, og troppene til regimet nede i dalen. I tre måneder var Deir Mar Mura klosterert uten elektrisitet og telefonforbindelse.

Al-Khalil-kommuniteten har i dag tre avdelinger. Den ene er Mar Musa i Syria, som nå ledes av fader Jihad og søster Dimah, og som bare består av syrere, mens de to andre kommunitetene befinner seg i Cori i Italia og Sulaimaniyah i Irak. Fader Jihad og søster Dimah veksler mellom å bo i fellesskapet i Syria og Italia på grunn av studier, mens broder Youssef og broder Boutros bor permanent i Deir Mar Musa kommuniteten. Overoppsynet med kommuniten i Deir Mar Musa er det søster Houda som har. Her i Deir-Mar Musa støpes det lys og ost, og foruten medlemmene av kommuniteten, deltar også lekfolk i arbeidet på gården som drives her. Hit kommer også mange muslimer. De dras hit av den vennllige, fredfylte atmosfæren som preges av mye bønn.

Tre ganger om dagen samles kommuniteten for å drikke kaffe og te for å dele fellesskap sammen. Dette kommer i tillegg til den daglige gudstjenestefeiringen og tidebønnene.

Som jeg har skrevet mange ganger her på bloggen ble grunnleggeren av Al-Khalil kommuniteten, fader Paolo, kidnappet av IS i 2013. Hva som har skjedd med ham er uvisst, men man antar nå at han er død. Øyenvitner har sagt at IS drepte ham og kastet liket ned i en brønn sammen med mange andre mennesker.

Det katolske nettstedet La Croix, som har spesialisert seg på videreformidle informasjon fra og om den lidende kirke, og hvor jeg har hentet noe av informasjonen til denne artikkelen, kan fortelle at søster Dimah arbeider ved en skole i Homs. Deir-Mar Musa kommuniteten er involvert i det lokale livet og finansierer en barnehage i byen Nebek, som ligger i nærheten av klosteret. Den er for barn i alderen tre til fem år.

Kristi himmelfartskapellet er så heldig at vi har fått et trekors i gave fra Deir-Mar Musa kommuniteten. Hver gang vi er der, og spesielt under i forbindelse med vår onsdags-gudstjeneste, minner det oss om å be for våre venner i Deir-Mar Musa og hele den lidende kirke. Står du med oss i bønn?

Billedtekst: Fader Paolo i Deir-Mar Musa. Foto: La Croix

Lever fader Paolo?

Jeg klarer ikke å slippe taket i denne mannen: fader Paolo (bildet). Helt siden han ble kidnappet av IS i Raqqa 29.juli 2013 har jeg bedt for ham hver dag og i forbindelse med vår ukentlige gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, har vi løftet ham opp innfor Nådens trone.

Lever han fortsatt? Nå når Raqqa endelig er befridd får vi kanskje svaret på det spørsmålet. For ingen vet helt sikkert. Om han er død er hans kropp ikke funnet. Han kan fremdeles være et 'forhandlingskort' IS vil bruke nå mot forhåpentligvis slutten på deres despotiske terrorregime. Jeg bruker begge ordene for mer ondskap har vi vel nesten ikke sett. Derfor velger jeg fortsatt å be for fader Paolo.

Jeg var så heldig å få møte ham en dag. Det glemmer jeg aldri. Han er en av disse personene som når han kommer inn i et rom fyller det med sitt nærvær.

Fader Paolo er mannen som i tre tiår bygget opp igjen det falleferdige Deir Mar Musa klosteret, et kloster fra det 6.århundre som ligger oppe i fjellene omlag 80 kilometer fra Damaskus. Her skapte han en levende kristen kommunitet, med tidebønner og gudstjenester, som også lokket til seg mange muslimer. De ble så grepet av Gudsnærværet som fylte klosterets kapell.

Deir Mar Musa ble et sted for fredelig samekistens og dialog.

Gudstjenestelivet har fortsatt i tiden også etter at fader Paolo ble kidnappet av IS. Munkene og nonnene har vært der med stor fare for sitt liv. Ærlig har de skildret sin frykt, men også sitt mot. Vi fortsetter å be for dem.

Når fader Paolo ble kidnappet i Raqqa så var situasjonen den at han var utvist fra Syria av selveste Assad. Han valgte likevel å reise tilbake og rett inn i fiendens leir. Det sier mye om fader Paolo's mot og overgivelse til Kristus. Italieneren ville være blant det folket han var villig til å gi sitt liv for.

Dette er virkelig modige mennesker!

Dette bildet forteller meg noe om mot og håp! Faktisk mye om mot og mye om håp. Det er tatt for bare noen få dager siden, ikke så langt fra Deir Mar Musa klosteret i Syria.

De to mennene omtrent midt på bildet er den pavelige utsendingen til Syria, kardinal Mario Zenari og den pavelige utsendingen til Serbia, kardinal Ornaldo Antonie. De andre mennene og den ene kvinnen er medlemmer av kommuniteten som bor i Deir Mar Musa klosteret.

Sannelig, det krever mye mot å reise inn i Syria i dag. Det er slett ikke ufarlig. Mange prester, munker og nonner er blitt kidnappet og noen drept. Så når du frivillig reiser inn viser du stort mot. Men hvilken enorm oppmuntring det er for de som befinner seg i Syria, og spesielt for den lille kommuniteten i Deir Mar Musa.

Deir Mar Musa - eller Hl.Moses abyssineren klosteret - er et kloster tilhørende den syrisk-katolske kirke. Klosteret ligger nær byen Nabk, om lag 80 kilometer nord for Damaskus. Klosteret ligger oppe i fjellene, og hovedkirken har dyrebare fresker tilbake til 1000-1100 tallet. Klosteret er de senere årene restaurert av fader Paolo, som er kidnappet av IS. Det er usikkert om han er i live.

Kristi himmelfartskapellet har et spesielt forhold til Deir Mar Musa klosteret. På en av veggene i kapellet vårt henger det et trekors vi har fått i gave fra kommuniteten i Deir Mar Musa. Det minner oss hver gang vi feirer gudstjeneste der om å be for våre forfulgte venner. I krisetider som den tid vi lever i nå trenger vi mer enn noensinne å sette mot i hverandre. Da kan et besøk bety alt.

9 dagers bønneaksjon for fader Paolo

I går startet en ni dager lang bønneaksjon for fader Paolo Dall'Oglio (bildet), som ble kidnappet av IS 29.juli 2013. Til tross for at mange frykter for at han er drept, er det også mange av hans nærmeste venner som tror at han fremdeles skal være i live. Det skal være flere ting som tyder på dette. Siden han ble kidnappet i 2013 har vi stort sett hver eneste torsdag bedt for ham i forbindelse med gudstjenestene våre i Kristi himmelfartskapellet.

Det er en menighet i London, Farm Street Church, Mayfair, som tar tatt initiativet til de ni bønnedagene for fader Paolo. Han ble kidnappet i Raqqa, som er selve hovedkvarteret til IS i regionen. Da hadde fader Paolo nylig vært i Norge, som taler på sommerstevnet til Areopagos på Klækken hotell. Jeg hadde den store gleden av å få møte ham der. Deretter dro han til Roma, for så å ta seg inn i Syria på nytt.

For det er i Syria fader Paolo har lagt igjen sitt hjerte. På 1980-tallet startet han på restaureringen av et kloster fra det 6. århundre: Deir Mar Musa, beliggende i nærheten av Damaskus.

"Vi ber om at Gud skal vende hjertene til hans kidnappere og spare hans liv," sier fader Robinson, som har tatt bønneinitiativet.

De ni dagene i bønn markerer også minnet om fader Frans van der Lugt, en annen jesuitt-prest som ble drept i Syria. Han hadde arbeidet mer enn 40 år i landet i Homs, hvor han ble skutt og drept 7. april 2014.

Jeg håper riktig mange blir med på å be for fader Paolo.

Billedtekst: Fader Paolo utenfor Deir Mar Musa klosteret.

Gode og oppløftende nyheter fra Deir Mar Musa klosteret i Syria

I dag har jeg virkelig gode og oppløftende nyheter til bloggens lesere! Endelig - etter lang, lang tids taushet - kommer det nyheter fra Deir Mar Musa klosteret (bildet), beliggende nær den syriske byen Nebek, omlag 80 kilometer nord for Damaskus. Hver eneste torsdag, i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet på Eina, ber vi for kommuniteten her.

Fader Jens Petzold, som har tatt over mange av lederfunksjonene etter at fader Paolo ble kidnappet av terrorgruppa IS i Raqqa, i juli 2013, skriver, her i min oversettelse:

"Siden begynnelsen av forrige sommer, oppmuntret av tryggheten og den relative følelsen av ro i området rundt klosteret, har folk, både små grupper og familier begynt å besøke oss. De kommer av og til. Disse besøkene har gitt oss stor glede og trøst.

Hans hellighet, biskop Mar Teosofo Philip Barakat, vår kjære venn, kom til oss på festen for Hl.Moses, vernehelgenen for klosteret vårt. Han kom i følge med noen prester og diakoner som tilhører bispedømmet og mange av våre venner fra Nebek. Dette var hans første visitas siden han ble ordinert som biskop, som fant sted forrige mai. Hans bispedømme innebefatter Homs, Hama og Nebek og områdene rundt disse byene. 

I forbindelse med visitasen feiret vi eukaristien (nattverden) og etterpå spiste vi lunsj sammen. Det var en slik deilig fest. Det at folk nå begynner å komme på besøk igjen, etter så lang tid, er et stort håpstegn. Det er en måte å vende tilbake til det normale livet, så vi er alltid rede til å ta imot gjester som vil komme til klosteret i søken etter et ly hvor de kan nyte et pusterom, ro og fred.

I forbindelse med festen for Hl.Moses har Det syrisk-katolske sognet i Nebek fått en ny sogneprest: Fader Said Massouh, en ung og entusiastisk prest. Vi ser fram til å kunne samarbeide med ham når det gjelder ulike aktiviteter i sognet, både når det gjelder barna, de voksne og med å hjelpe de som trenger det."

Fader Jens Petzold forteller også at kommuniteten i Deir Mar Musa fortsetter prosjektene med å bygge hus for unge hjemløse. Tre unge familier har fått sine egne hjem i året som har gått, og flere ungdommer har fått stipend slik at de kan studere. Kommuniteten konsentrerer seg om å arbeide med barn og ungdom, siden de er Syrias fremtid. De håper at på denne måten kan de få flere til å bli og oppgi tankene om å emigrere.

Restaureringen av klosteret, som har fresker som skriver seg tilbake til det 11 og 12 århundre, fortsetter. I tillegg har kommunitetens medlemmer prioritert å holde vedlike kjøkkenhagen som gir dem tilgang på både grønnsaker og brukt og olje fra oliventrærne. Dette er svært viktig for å sikre mat til de som befinner seg i klosteret. Et nytt prosjekt er å legge nytt tak på biblioteket.

Kommuniteten i Deir Musa takker for all forbønn og ber om fortsatt forbønnsstøtte.

Livstegn fra Deir-Mar Musa klosteret i Syria, del 3

Her er tredje del av nyhetsbrevet fra Deir-Mar Musa klosteret (bildet) i Syria. Første del ble publisert mandag 21. mars, mens andre del ble publisert 22.mars:

KOMMUNITETEN
Det er ingen tvil at det var en stor velsignelse at bror Jacques ble løslatt. Han er tilbake blant oss trygg og reddet. Dette var en kilde til glede og håp for hele kommuniteten. Vi føler vi trenger å uttrykke vår takknemlighet til Herren i mange år fremover fordi Han ikke sviktet oss, men hørte bønnene til svake og fattige mennesker som oss. Vi er trygge på at Han også vil høre bønnene våre for vår grunnlegger og åndelige leder, fader Paolo.

Jacques har gjort seg erfaringer som er en virkelig deltagelse i Jesu lidelser, hans høyt elskede Mester. Han kom tilbake full av entusiasme for å fortsette på Veien med styrke, i full tillit til at Gud ikke vil forlate oss. Bror Jacques har tilbrakt en tid i Europa for å dele med noen venner frukten av hans åndelige erfaringer og bekymringene for folket i vårt land.

Vi ønsker å fortsette på den veien som Jacques påbegynt i Qaryatayn, slik at vi fremdeles kan hjelpe de åtte familiene, som måtte forlate alt og bosette seg i ulike byer, som Zaidal og Fairuze, hvor de bor hos slektninger eller i hus de har fått leie. Dette viktige arbeidet har pågått særlig takket være innsatsen til søster Houda, som har et personlig ansvar for denne aktiviteten. Dette skjer i samarbeide med prestene i Zaidal og Fairuze og et team av ungdommer fra Qaryatayn. Den kontinuerlige støtten fra jesuitter er helt avgjørende. Vi nevner spesielt de ansvarlige for JRS, som er en flyktningtjeneste jesuittene driver. De hjelper oss slik at vi kan gi familiene mat, hygieniske artikler, madrasser, tepper, og klær til barna med mer.

Vi kan heller ikke glemme den oppmerksomheten og det engasjementet vi er blitt til del av noen stiftelser som yter helsehjelp med medisiner for kroniske sykdommer og mange tilfeller av kreft. Trofast er vi i mange år nå blitt holdt oppe av katolske og sivile organisasjoner i tillegg til de mange venner og menigheter i Europa, ikke minst takket være innsatsen til Venner fra Deir-Mar Musa klosteret i Italia, Frankrike og Sveits, i andre land i Europa og verdens forøvrig. 

Men den største utfordringen vi står overfor handler om arbeid - spesielt mange unge ser ingen fremtid for et liv med verdighet, så en av våre høyest prioriterte oppgaver er å skaffe jobb muligheter ved å tilby mikro-finans lån slik at de kan etablere og opprettholde små bedrifter og til de som har uavhengig arbeid. Et annet arbeidsfelt er å hjelpe studenter. Donasjoner, selv de aller minste, gir oss muligheten til å hjelpe med oppvarming og husleieutgifter for de som har måtte flykte fra Qaryatayn.

I våre daglige bønner ber vi for våre velgjørere som ved deres solidaritet har gjort det mulig å leve i det mysterium som heter Kirken og menneskeheten som én kropp i hvilket hvert lem hjelper og støtter hverandre.

(fortsettes)

Livstegn fra Deir Mar Musa klosteret i Syria, del 2

Her er andre del av nyhetsbrevet fra Deir Mar Musa klosteret i Syria (bildet). Jeg gjør oppmerksom på at brevet også inneholder en del generelle tanker om julefeiringen, men disse har jeg valgt ikke å oversette da de ikke har så stor relevans til den situasjonen våre syriske venner opplever nå:

Vi har opplevd en annerledes jul, en mer seriøs og moden jul, og nå beveger vi oss mot en annerledes påske, mer seriøs, mer moden. Dette er et bevis på modenheten i vår relasjon med Gud. 

VÅRT MONASTISKE LIV
Vi takker Gud for at vi ikke har vært nødt til å forlate klosteret. Ved Hans nåde, har vi beholdt troen som gav kraft til Hans nærvær, og vi har prøvd å holde i live vårt kall og oppgave, men på en annen måte og i en annen dimensjon. 

Alt det som har skjedd dette året har hjulpet oss til å komme i kontakt igjen med effekten av et liv i bønn og se dens betydning for klosterlivet. Siden kidnappingen av fader Jacques, 21. mai 2015, bestemte vi oss for å innføre en bønnetid til: middagsbønnen - til den daglige bønnerytmen. Etter at han ble satt fri, møtes vi daglig i kirken klokken 14.00 (tidspunktet for når vår bror ble kidnappet) for å be. Fordi antall besøkende har gått ned har vi kunnet pleie vårt avsondrede liv og tillatt oss selv til å vie mer tid til personlig bønn og mer deltagelse i fellesskapslivet.

Bistanden fra innbyggerne i Nebek har gitt oss anledninger til å besøke deres hjem etter at de i så mange år har besøkt oss. På denne måten lever vi ut vårt kall med en omvendt gjestfrihet. Hjelpen som vi har fått, og som vi takker Gud for, har åpenbart hvor mye tillit og hvor mye kjærlighet Den guddommelige forsørgeren har til oss. Han har skapt en plass for oss i hjertene til mange venner verden over. Hjelpen har kommet fra både kirkelige og sekulære organisasjoner. Deres konkrete bistand har gjort det mulig for oss å hjelpe våre folk i Nebek og Qaryatayn, og vi har prioritet de mest presserende behovene der. Men vi har ikke begrenset hjelpen til bare å gjelde dem, vi har forsøkt å hjelpe så mange fattige som mulig som Herren har sendt i vår vei, og på den måten fulgt undervisningen til vår Mester:

"Gi som gave det som dere fikk som gave." (Matt 10,8/2011 oversettelsen)

Vi har vært i stand til å hjelpe familier som har fått sine hjem ødelagt av krigen, og senere har vi hjulpet dem med å skaffe seg møbler. En av de viktigste prioriteringene har vært og fremdeles er å tilby en egnet måte til oppvarming. Kulden i 1300 meters høyde i Nebek-området er forferdelig om vinteren. Dette har gjort at fire unge par har fått giftet seg og har kunnet bosette seg i byen. 

Vi takker Gud for besøkene fra venner vi har hatt i klosteret fra tid til annen. Disse besøkene har oppmuntret oss til å fortsette å gi av oss selv til andre og gi mening til vår eksistens i denne villmarken. Vi drives mer og mer til å se etter måter og metoder for å legge til rette for at familier kan få bo i landet som ellers ville ha emigrert. 

Ved foten av fjellet har vi fått utvidet garasjen for å sikre bilene og traktoren vår. Vår enkle måte å drive jordbruk på fortsetter: vi dyrker grønnsaker og tar vare på oliventrærne som ble gitt oss dette året, og vi takker Gud, for en god avling.

(fortsettes)

Livstegn fra Deir Mar Musa klosteret i Syria, del 1

Endelig kommer det nyheter fra Deir Mar Musa klosteret (bildet) i nærheten av byen Nebek, omlag 80 kilometer nord for Damaskus. Hver uke ber vi for dette klosteret og for fader Paolo Dall'Oglio når vi samles til gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet.                    

Vi følger utviklingen nøye, særlig etterat jeg møtte fader Paolo, noen uker før han ble kidnappet av IS i byen Raqqa 29.juli 2013. I bønnekapellet vårt henger det et kors som vi har fått i gave fra Deir Mar Musa klosteret. Det minner oss om å be for våre forfulgte trossøsken i Syria.

Brevet, i min oversettelse, du nå skal lese er ført i pennen av Jens Petzold, som leder en lignende monastisk kommunitet som Deir Mar Musa, i Suleimania i Irak:

Brev til vennene av den monastiske 
kommuniteten Deir Mar Musa,
påsken 2016

"Fra dypet roper jeg til deg, HERRE. Herre, hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde." (Salme 130,1-2/2011-oversettelsen)

La oss starte med denne bønnen, Herre, idet vi banker på Din dør, og vi trygler Deg om å hjelpe vårt folk og vårt land slik at vi kan komme gjennom denne mørke tunnelen, denne mørke og trange hatets korridor av dårlige hensikter som gjør våre hjerter harde og forurenser våre minner.

Vi ber Deg Herre om å gi oss et nytt hjerte, et nytt minne og et nytt liv slik at vi blir i stand til å overvinne våre begrensninger og våre svakheter og leve sammen i Din kjærlighet og på grunn av Din kjærlighet. Vi er slitne og det er krevende å bevege seg fremover på vår reise fordi smertene og lidelsene overgår vår evne til å holde ut. Vi trenger Din nåde som gir oss energi og styrke til å hjelpe andre til å leve og føle håpet.

Vi gjemmer oss ikke, kjære venner, det er ikke enkelt å være ansvarlige i tider som denne. Det er ikke lett å velge mellom det som er enkelt og de delikate tingene. Det vanskeligste av alt er å gi håp til mennesker i denne prøvelsens stund. Med Guds nåde er dette nøyaktig det vi alltid har forsøkt å gjøre, siden den syriske krisens begynnelse. Når vi ber for og med vårt folk, eller når vi arbeider eller vi bygger klosteret, forsøker vi å gi håp. Dette er vår måte å si at vi elsker livet, vi fortsetter å elske igjen og vi ønsker å bevege oss fremover til tross for alle vanskeligheter og all smerte.

Noen ganger er det vanskelig å snakke om Gud, spesielt i tider med djup sorg. På grunn av dette har vi følelsen av at Han er fraværende eller 'ikke i stand til' å stanse bølgen av ondskap i verden, og glemmer at Han respekterer vår frihet og ønsker å involvere oss i ansvaret for vår verden og for våre brødre og søstre. Kan vi egentlig forestille oss en tid uten Hans nærvær? Dette djupe ønsket om å ta del i våre liv og dele en relasjon med Ham, bestemte Han seg for å komme til oss. Fra unnfangelsens øyeblikk var 'Gud med oss' et faktum. Han er hele tiden med oss. Og vi forstår at vår rolle er å leve dette 'Gud med oss' - Immanuel - og hjelpe andre til å leve det. 

Vi kan gjøre dette når vi går inn i oss selv, og leve omvendelsens liv slik at Hans inkarnasjon blir fornyet i oss og i de rundt oss. Gjennom denne renoveringen sikrer vi at denne inkarnasjonen vil skje, at den blir realisert. Vi hjelper den fram og vedblir å hjelpe til Jesus er inkarnert igjen og igjen iblant oss. Ved dette blir Gud alltid hos oss, nærværende, slik Han lovet oss: Jeg er med dere inntil verdens ende.

Dette er hva vi hele tiden har forsøkt å gjøre de siste fem årene. Vi ønsker å elske på best mulig måte, i enkelhet med våre midler, fordi inkarnasjonen og påsken for oss handler om å vise solidaritet med de fattige og trengende. Faktisk, på grunn av sin inkarnasjon iblant oss, har Gud bestemt seg for å vise full solidaritet og støtte oss og elske oss alle mer og mer.

(fortsettes)

Billedtekst: Fader Paolo forretter gudstjeneste i Deir Mar Musa klosteret.

Syrisk-katolsk prest: Klart vi var redde, men vi opplevde også Guds nærvær

Fader Jihad Youssef, som på mirakuløst vis, ble satt fri fra IS for kort tid siden, og som jeg har skrevet om ved flere anledninger her på bloggen, holdt for få dager siden et foredrag i Roma. For venneforeningen til Deir-Mar Musa klosteret i Syria (bildet), innrømmet han at det å bli i Syria under det kraftige bombardementet landet utsettes for satte hans tro på en kraftig prøve.

'Jeg visste hva troen betyr teoretisk, men jeg har aldri fått prøve troen så kroppslig', kunne fader Youssuf fortelle.

Han la til: 'Jeg erfarte virkelig hva det vil si å tro og hvordan troen bærer'.

Fader Youssef er medlem av kommuniteten som holder til i Deir Mar Musa klosteret. Kommuniteten ble grunnlagt av fader Paolo Dall'Oglio i 1991. Han hører med blant de syrisk-katolske prestene som er kidnappet av IS, og som man ikke kjenner skjebnen til. I Kristi himmelfartskapellet ber vi for ham hver eneste gang vi samles til gudstjeneste, som vi ba for fader Youssef da han var i fangenskap hos IS. Deir Mar Musa klosteret, eller Moses' kloster, har nå fire kommuniteter i fire klostre. Den første og opprinnelige kommuniteten befinner seg nettopp i Deir Mar Musa, i ørkenområdene 80 kilometer fra Damaskus. Som du ser på bildet har det en svært særegen arkitektur. Her leve det fremdeles et tidebønns- og gudstjenesteliv, til tross for den pågående krigen i Syria. Fader Youssef levde her helt frem til september i år.

Den syrisk-katolske presten, Jihad Youssef, kunne fortelle tilhørerne i Roma om flere dramatiske opplevelser han har hatt. I 2013 var byen Nebek omringet. Byen ligger bare 17 kilometer unna Deir Mar Musa klosteret.

'Vi - og våre venner - i den byen holdt ut i 25 dager i kjelleren i et hus. Det fortonte seg som 25 år. Våre byer er slett ikke laget for slikt bombardement og beskytning', kunne fader Youssef fortelle.

Når bombardementet var over gikk fader Youssef ut av kjelleren og kunne da se de store ødeleggelsene. Det hadde særlig gått ut over det kristne kvartalet i Nebek. Med det samme tenkte fader Youssef at disse husene måtte bygges opp igjen! Ved hjelp av donasjoner fra katolske organisasjoner i Europa, har munkene ved Deir Mar Musa klosteret vært i stand til å restaurere 63 hus i det kristne kvartalet i Nebek. De har også klart å bygge opp igjen hjemmene til noen av muslimene også.

Fader Youssef var veldig ærlig i sitt foredrag i Roma og sa at det var svært utfordrende å bli værende i Syria. Han forstår godt de som rømmer landet og gir seg i kast med det farefylte havet.

'Munkene og nonnene i Deir Mar Musa klosteret snakket daglig om de skulle bli eller reise. Om hvorfor vi er der. Drap, tyver som herjet, dette var vår virkelighet. Vi valgte å bli, fordi Gud har kalt oss til å leve her. Vi blir i solidaritet med våre venner i Nebek, både kristne og muslimer. Vårt nærvær er deres håp. Gud er vårt ly i trengselstider. Hver dag velger vi å tro og bekrefte vår dåp. Vi sier: Herre, vi tror, styrk vår tro. Det konkrete tegnet på Guds nærvær, var en følelse av at vi ikke var alene'.

La oss fortsette å be for fader Jihad Youssef, som for en tid vil oppholde seg i Roma, på grunn av videre studier, og for munkene og nonnene i Deir Mar Musa klosteret og i de andre kommunitetene som fortsatt befinner seg i Syria og Irak.

SISTE FRA DEIR MAR-MUSA KLOSTERET I SYRIA: 'Klart vi er redde - vi overvinner frykten og vi ber og arbeider hver dag'

Fader Jihad Youssef (bildet) som er en del av kommuniteten i det syriske Deir Mar Musa klosteret, som ligger i nærheten av byen Nabk, omlag 80 kilometer nord for Damaskus, besøkte Geneve nå i midten av oktober. Vi har et spesielt forhold til Deir Mar Musa klosteret, og har hatt det i mange år nå, hvor vi ukentlig ber for klostret i forbindelse med vår gudstjeneste på torsdagene. I Kristi himmelfartskapellet finnes det også et kors som er gitt oss i gave fra dette syriske klosteret, for at vi bli påminnet om å be for dem.

Møtet i Geneve var organisert av 'Venner av Deir Mar Musa' (Mose' kloster). Klosteret trues til stadighet fra IS. Fader Jihad Youssef sa i forbindelse med møtet i Geneve: 'Vi blir så lenge vi kan!'

'Selvsagt er vi redd. Men vi forsøker å overvinne frykten og vi ber hver dag', forteller fader Jihad Youssef.

Overfor vennene i Geneve understreket fader Youssef betydningen av klosterets nærvær i et land som er vitne til en slik destruktiv og ødeleggende konflikt som Syria. Jihadistene i den selvproklamerte Islamske Staten (IS) er ikke langt unna, og de som tilhører kommuniteten i Deir Mar Musa er forberedt på det verste:

'Vi forsøker ikke å bli martyrer for en hver pris', forteller Youssef og legger til: 'Vi vurderer situasjonen fra uke til uke, noen ganger fra dag til dag. For tiden velger vi å bli. Men vi er rede til å forlate klosteret. Vi har pakket hver vår koffert. Men vi velger å bli for vi vil ikke miste alt det vi møysommelig har bygget opp gjennom bønn og arbeid. Men mer enn dette: Vårt nærvær er et håpets tegn for kristne og muslimer som holder til i området rundt klosteret. Vi har sett dette håpet i deres øyne. Men vi er ikke her fordi vi er imot noen', sier den 38 år gamle munken.

'Å bli i Syria er et misjonsoppdrag for en kristen. Vi er her for å elske muslimene', sier Youssef og legger til at de første ofrene for IS er sunnimuslimene.

Historien om Deir Mar-Musa
Klosteret Deir Mar-Musa eller Mar Musa al-Habashi skriver seg tilbake til det 6.århundre, og ruinene av det ble oppdaget i 1982 av den italienske jesuitt-presten Paolo Dall'Oglio. Han ble som kjent kidnappet av IS i 2013 og siden har ingen hørt fra ham. Fader Paolo elsket muslimene, restaurerte klosteret og grunnla en ny monastisk kommunitet der etter en syrisk-katolsk rite, men som i aller høyeste grad også er økumenisk. Før krigen ble det holdt seminarer her og stedet ble et møtepunkt for muslimer. Men med den pågående konflikten endret alt seg, selv om Mar-Musa aldri har vært helt stengt.

'Vi har hele tiden arbeidet og bedt på stedet. For tiden består kommuniteten av fem mennesker: tre søstre og to brødre', forteller fader Youssef.

For tiden oppholder han seg i Roma, hvor han studerer ved det pavelige gregorianske universitetet. Planen er at han skal vende tilbake til Deir-Mar Musa klosteret i februar, etter at julefeiringen er over.

'Takk Gud, vi har aldri manglet noe. Det er ikke vanskelig å møte behovene til brødrene og søstrene som ber og arbeider her hver dag. Vi har mistet de 103 geitene men vi lager fortsatt ost ved hjelp av melk vi kjøper. Noen av muslimske og kristne familiene som bor i Nebek kommer på besøk til oss. Sjenerøsiteten og solidariteten fra våre venner har gjort det mulig å restaurere de 63 husene til de kristne og muslimske familiene som har fått dem ødelagt av IS.

La oss fortsette å be for vennene våre i Deir Mar-Musa og de muslimske og kristne familiene som bor i nærområdet til klosteret. La oss be for fader Youssef og for fader Paolo, sistnevnte vet vi ikke noe om. Om han fremdeles er fanget av IS eller om han er hjemme hos Herren. Men vi har valgt å be for ham som om han fremdeles skulle være i live.

Opplysningene i denne artikkelen baserer seg på en artikkel offentliggjort i et fransk nyhetsbrev samt opplysninger vi har fra interne kilder vi har i vårt nettverk.

Blendende vakker ikonutstlling

Ikonmaleren Ossama Mossleh vokste opp i Gamlebyen i Damaskus, nær huset til disippelen Annanias, som vi kan lese om i Apostlenes gjerninger. Hans skolevei gikk forbli 'den gaten som kalles den rette' (Apg 9,11 flg)

I går ettermiddag fikk May Sissel og jeg del i den store gleden ved å delta på en ikonutstilling på gården til Solveig og Egil Grandhagen i Søndre Land, hvor Ossamas blendende vakre ikoner var utstilt. Det er tydelig at de er blitt til under bønn!

Det er ikke bare sørgelig, men en stor skam, at Ossama Mossleh ikke fikk komme til Norge for å vise ikonene han har malt, men takket være den strålende innsatsen til Kirsten og Svein E. Sandvold, som har tatt på seg ansvaret med å reise rundt med denne ikonutstillingen får mange anledning til å se dem. I går var det spesielt interessant fordi den tidligere generalsekretæren i Misjonssambandet fortalte så interessant, kunnskapsrikt og levende om den spennende og levende syrisk-kristne tradisjonen. St

45 år gamle Ossama Mossleh var som ung gutt med på dugnadsarbeid ved gjenreisningen av Deir Mar Musa klosteret - Mose kloster - og en ørken-eremitt lærte ham å male ikoner. I Damaskus arbeidet Ossama Mossleh som lærer ved siden av å være ikonmaler. På grunn av den svært vanskelige situasjonen i landet, mistet han lærerstillingen, og så seg nødt til å flytte. I dag bor han og familien i Zahle. Det er her hans kone, Therese, ble født. Nå livnærer han seg ved å male ikoner. Økonomien er anstrengt. Derfor er det en kjærkommen inntekt han får gjennom salgene av ikoner her i Norge.

May Sissel og jeg føler oss beriket og kjenner på en djup takknemlighet for at vi fikk muligheten til å se disse vakre ikonene. Ikoner er sannelig vinduer mot evigheten. Det var spesielt et ikon som har nattverdfeiringen på Øvresalen som vi ble så grepet av.

Billedtekst: Jeg står ved siden av noen av ikonene som ble stilt ut i en gammel tømmerstue på gården til Grandhagen.

SISTE: Enda en syrisk prest kidnappet

Det er med sorgtynget hjerte jeg må meddele bloggens lesere at nok en syrisk prest er kidnappet av en islamistisk gruppe.

Fire menn kidnappet fader Jacques Mourad (bildet) i byen Qaryatayn i guvernementet Homs i dag, sammen med en kirkelig medarbeider vi ikke kjenner identiteten til.

Fader Jacques Mourad er en prest som er knyttet til Deir Mar Musa klosteret. Fra før av er prioren for dette klosteret, fader Paolo, kidnappet. Ingen vet hva som har skjedd med fader Paolo. Fader Jacgues har arbeidet de siste 12 årene blant syriske katolikker.

La oss huske alle disse tre i våre forbønner, og resten av munkene som befinner seg der.

Det blomstrer og gror i Deir Mar Musa klosteret

I dag har jeg fått tilgang på noen bilder som jeg gleder meg veldig over! Det er bilder fra et svært spesielt sted i Syria, fra Deir Mar Musa klosteret - eller Hl.Moses' kloster - ikke så langt unna byen Nabk, omtrent 80 kilometer nord for Damaskus.                              

Stedet betyr mye for meg, og for alle som samles til gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet.

Helt siden vi startet opp med våre gudstjenester for tre år siden, har vi bedt for Deir Mar Musa og alle som samles der. Bakgrunnen for det er litt spesiell. Det handler om et bønnesvar, men mer om det senere i denne artikkelen.

Bildene gir håp! De viser at våren har kommet, at det spirer og gror og at livet går sin gang også i krigens Syria. Det vi ser er et under. Ved tre anledninger har bevæpnede menn kommet til Deir Mar Musa. En gang var de helt inne i selve klosteret og opptrådte truende. Munkene i Deir-Mar Musa fortsatte bare gudstjenestefeiringen mens de holdt på. Flere ting ble stjålet, og enkelte ting ødelagt, men det skjedde ikke noe mer. På forunderlig vis har Gud holdt sine hender over klosteret.

Historien til det forunderlige Deir Mar Musa al-Habashi klosteret, som ligger på en klippeavsats nord for Damasus i Syria, har en historie som skriver seg tilbake til de aller første ørkenfedrene. Det var de som tok grottene i bruk, grotter som tidligere var brukt av gjetere, for meditasjon, stillhet og bønn og på denne måten skapte de første monastiske samfunnene.

Deir Mar Musa al-Habashi - bokstavelig Hl.Moses Abyssinian's kloster - er i dag et et kloster etter syrisk katolsk ritus. I følge den lokale tradisjonen var Moses Abyssinian sønn av et etiopisk konge, som nektet å bære kronen, æren og gifte seg og heller ville leve for Guds rike. Han reiste til Egypt og deretter til Det Hellige Land. Etter et opphold her levde han som munk i Qara i Syria, deretter som eneboer ikke langt fra det dalføre hvor klosteret ligger i dag. Han led så martyrdøden i hendene på bysantinske soldater.

Klosteret til den hellige Moses eksisterte fra midten av det sjette århundre, og tilhørte den syrisk-antiokiske ritus. Den nåværende klosterkirken ble bygget i det islamske år 450, som tilsvarer 1058 e.Kr. Dette i følge en arabisk innskrift på en murvegg, som begynner med ordene: 'I navnet til Gud Den nådefulle og barmhjertige'. De nydelige freskene som finnes i klosteret er fra det 11 og 12 århundre.

I det 15 århundre ble klosteret delvis restaurert og utvidet, men i den første delan av det 19 århundre var klosteret fullstendig overgitt og forlatt, og forfallet var satt inn. Det forble i eie til Det syrisk katolske sognet Homs, Hama og Nabk. Innbyggerne i Nabk fortsatte å gjeste klosteret med stor ærbødighet, og det lokale sognet forsøkte å ta vare på det.

Så en dag dukket fader Paolo opp.

Fader Paolo
Fader Paolo Dall'Oglio grunnla den monastiske kommuniteten Al-Khalil - eller på norsk: 'kommuniteten Abraham Guds venn', bedre kjent som kommuniteten Deir Mar Musa, i den syriske ørkenen i 1991. Kommuniteten lever i det eldgamle klosteret Mar Musa al-Habashi - eller på norsk: Hellige Moses - egypteren.

Klosterkommuniteten er dedikert til en kristen-muslimsk dialog, til kontemplasjon, manuelt arbeid og gjestfrihet mot alle. I dag er klosteret involvert i mange ulike prosjekter. I og med at klosteret er bygget ved slutten av et fjellandskap, et dalføre som leder mot ørkenen, er det en perfekt ramme for mennesker som ønsker å trekke seg tilbake for å søke stillhet for å kunne be. Dette har da også vært et sted hvor pilegrimer har stanset på vei til Jerusalem, og har vært under oppsyn fra Den syrisk ortodokse kirke i Den hellige byen.

I boken "Duften av de hellige" beskriver Peter Halldorf et møte med denne kommuniteten:

"Høydepunktet når jeg oppholder meg i Mar Musa er kveldsgudstjenesten i klosterkirken. Alle sitter på gulvet. Lysflammene blafrer foran ikonene. Duften av røkelse fyller luften. Liturgien er på en og samme gang lekende avspent og ladet med hellighet. Fader Paolo i sin hvite tunika fortaper seg en stund i bønn, for i neste øyeblikk å oppfordre oss som sitter på gulvet: 'Be! Kom med deres bønner. Be fritt! Gi oss et ord fra Gud!' Det er selsomt. Gjennom gudstjenesten, som hviler i den urgamle, syriske liturgi, flyter en varm karismatisk strøm. Så bryter fader Paolo brødet, heller vin og vann i begeret. De hellige gavene sendes rundt til alle. Uten forskjell."

Situasjonen i dag
I dag er situasjonen den at ingen vet om fader Paolo er i live. Etter at han ble kidnappet av IS i Raqqa 29. juli 2013 har ingen hørt fra ham. Hver torsdag når vi kommer sammen i Kristi himmelfartskapellet ber vi for ham. Derfor var det så spesielt å se bildene fra Deir Mar Musa klosteret i dag. Du kan se flere bilder på min Facebook-side.

På veggen i Kristi himmelfartskapellet henger det et kors som vi har fått i gave fra Deir Mar Musa klosteret, som skal minne oss om å be for dem.

Bildene er brukt med spesiell tillatelse

SISTE: Flere kilder hevder fader Paolo er i live - nå trenger vi din forbønn!

VG Nett bekrefter det jeg har hørt hos flere av våre kilder: Fader Paolo Dall'Oglio (bildet) lever!

Den italienske presten, som har bygget opp igjen det eldgamle Deir Mar Musa klosteret i Syria, ble kidnappet 29.juli 2013 i byen Raqqa som kanskje er selve hovedkvarteret for den beryktede terrorgruppen IS.

VG Nett skriver: 'Like etter kom de første meldingene om at han hadde blitt henrettet. Men nye opplysninger tyder på at det kan ha vært en avledningsmanøver: Ifølge flere kilder holdes presten i fangenskap nær den tyrkiske grensen. Det skal pågå hemmelige forhandlinger om å få ham løslatt, og så sent som i sommer skal han ha fått besøk av en italiensk delegasjon i fangenskap. Strengt bevoktet av bevæpnede gisseltagere, skal de ha gjennomført et to timer langt møte med presten.'

Dette er veldig gledelige nyheter, og et stort takkeemne.

Det som ikke er hyggelig er at fader Paolo kan være blant dem IS har på listen over kidnappede ofre som nå står for tur til å bli halshugget.

Derfor trenger vi dine forbønner!

Kan du være med på å be for fader Paolo? Vi har bedt for ham hver torsdag i forbindelse med gudstjenestefeiringen i Kristi himmelfartskapellet, og vil fortsette med det.

Tror fader Paolo er i live!!!!!

Vårt Land kan i sin nettutgave i kveld melde at det er ting som tyder på at fader Paolo kan være i live!

Om det er sant er det fantastisk. Siden fader Paolo ble kidnappet har vi bedt for ham hver gang vi har feiret gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, og ellers hvor det har vært en anledning. I Kristi himmelfartskapellet henger det også et kors vi har fått av våre venner i kommuniteten der. Det minner oss om å be for dem hver gang vi går inn i kapellet.

Personer med gode, pålitelige kontakter nordøst i Syria har bekreftet overfor oss at fader Paolo Dall’Oglio er i live og har det etter forholdene bra, sier en kilde som befinner seg i Sulaymaniya i Irak til Vårt Land.

Vårt Land skriver: Verden over mobiliseres det nå i form av våkenetter og messer for å få fader Paolo frigitt. På Facebook florerer det av 29. marsmesser «for fader Paolos frihet og alle som sitter fanget».

Messer skal gjennomføres i blant annet Milano, Roma, Beirut, Berlin, Brussel, ­Doha, Dubai, Genève, Grenoble, Montreal, Paris og London.

«Vi er som en av de mange irakiske eller syriske familier som lider under fraværet av en kjær. Vi vil lese utdrag fra fader Dall’Oglios tekster og dele håpet om å se ham snart igjen», skriver munker og nonner ved kommuniteten i Deir Mar Musa ifølge nettstedet Fides".

I reportasjen kan du også lese et intervju med meg i sakens anledning.

Du kan lese den inspirerende reportasjen her:

 http://www.vl.no/troogkirke/tror-fader-paolo-er-i-live/

SISTE: Nyheter om fader Paolo og kommuniteten i Deir Mar Musa i Syria

Det er sterkt å lese julebrevet fra Deir Mar Musa klosteret i Syria, som jeg har oversatt deler av:

'Vi er triste og fortvilet når vi tenker på skjebnen til vår grunnlegger, fader Paolo. Vi har ingen sikre nyheter å bringe videre om hans forsvinning, Vi vet ikke hvem vi skal spørre eller hvem vi skal henvende oss til for å få hjelp. Derimot vet vi hvordan vi kan sette vår lit til Gud, Den Nådefulle, Den Medlidende, og på de bønner så mange mennesker av god vilje har bedt rundt om i verden, fra ulike religioner og nasjoner, for vår kjære bror og lærer. Vi er konstant i bønn for hans trygghet ... vi håper at det vil bli en ende på alle de tragediene som kidnappingene og forsvinningene representerer. Vi ber uten opphør for de to biskopene og de andre prestene som er kidnappet, og for alle fanger, for alle som er savnet og spesielt for dem vi ikke har noe informasjon om.

Atmosfæren her i Mar Musa er som den som var i fjor. Det er ingen pilegrimer eller besøkene som kommer hit. Det skyldes situasjonen vi befinner oss i. Det gir oss enda mer tid til djup stillhet, som inviterer oss til enda mer tid til bønn og meditasjon.

Vi forsøker så godt vi kan å dra fordel av disse dagene for vår egen åndelige vekst. Vi vil gjerne at alle våre venner og alle de som elsker meditasjon og stillhet til å ta del i dette. Selvfølgelig, når klosteret var tettpakket med folk, hadde vi bare kveldsmeditasjons-timen til å nyte ørkenens stillhet.

Vi er forpliktet, forhåpentligvis i en nær fremtid, når den 'velsignede hopen' vender tilbake, til å skape rom for mer levende stillhet - om Gud vil. Det er sant at vi i denne tiden ikke viser gjestfrihet eller organiserer seminarer eller noen annen form for religiøs eller sosial sammenkomst, men vi forblir her med Guds hjelp, på grunn av Hans kjærlighet og i solidaritet med vår Kirkes barn og våre muslimske brødre og søstre i vårt kjære Midt-Østen. Vi tolker kontinuiteten i det at vi blir som et lys av håp i en framtid der rettferdighet og sannhet omfavner hverandre.

Håpet om at fader Paolo skal være i live er dramatisk redusert

Håpet om å finne fader Paolo Dall'Oglio (bildet) i live synes dramatisk redusert etter at en prominent menneskerettighetsgruppe melder at en gruppe jihadister har drept fader Paolo.

Det er britisk baserte menneskerettighetsgruppen, Syrian Observatory for Human Rights, som hevder at fader Paolo er drept i byen hvor han ble kidnappet - al-Raqqah - av gruppen ISIS (Islamic State of Iraq and Levante). Men opplysningene blir ikke bekreftet av verken Vatikanet eller det italienske utenriksdepartementet.

I en uttalelse fra Syrian Observatory for Human Rights heter det: 'Vi anmoder på det sterkeste alle sider av den syriske opposisjonen til å legge press på ISIS om å fortelle hva som har skjedd med fader Paolo, og hvis det er tilfelle om å gi fra seg hans kropp slik at den kan gravlegges etter hans kirkes- og families tradisjoner'.

Det er nettavisen International Business Times som melder dette.

La oss fortsatt be for fader Paolo. Om han er død er ikke det et tap bare for Syrias kristne og for det unike klosterfellesskapet han har bygget opp der, men for hele kristenheten. La oss holde håpet fortsatt levende om at vi skal få ham tilbake i live.

SISTE: Motstridende opplysninger om at fader Paolo skal være henrettet

Ubekreftede rykter går ut på at fader Paolo Dall'Oglio (bildet) skal være henrettet. Men meldingene er motstridende. Andre kilder hevder han fortsatt skal være i live. VI må fortsette å be!

Det er Lama al-Atassi, generalsekretæren for Den syrisk nasjonale fronten, som melder på sin Facebook side at fader Paolo er henrettet. Hun skriver:

'Det er med djup sorg at jeg fra pålitelig hold har fått vite at fader Paolo er blitt henrettet. Må Gud se i nåde til hans sjel'.

Det er nettutgaven til International Businness Times som gjengir uttalelsen fra Lama al-Atassi. De har ikke fått dette bekreftet verken fra Vatikanet eller fra Det italienske utenriksdepartementet.

Den syriske opposisjonsaktivisten, Salam Kawakibi, som representerer Arab Reform Initiative, henviser også til 'pålitelige kilder' fra en revolusjonær gruppe i al-Raqqah, som mener å vite at fader Paolo fremdeles er i live og oppholder seg som 'gjest' blant opprørerne.

Det var 28.juli at fader Paolo ble kidnappet på gaten i al-Raqqah.

SISTE: Oppdatering om kidnappingen av fader Paolo i Syria

SISTE: Nye opplysninger i forbindelse med kidnappingen av fader Paolo Dall'Oglio (bildet) har fremkommet i kveld.

Årsaken til at fader Paolo befant seg i i den nordlige syriske byen Raqqa var at han ville megle i den interne krigen mellom jihadister og kurdere som blir blodigere og blodigere for hver dag. Fader Paolo dro dit for å få lederne for å få gruppen 'Den islamske staten Irak og Levanten', en gruppe med nære forbindelser til Al-Quaeda i tale. Fader Paolo har stilt seg på kurdernes side. 

De siste ukene har flere hundre kurdere, barn og kvinner, blitt drept av muslimske grupper i Syria. 

58 årige Fader Paolo Dall'Oglio, er en italiensk prest, som har levd i Syria for mer enn 30 år. Han ble jesuitt i 1975 og reiste så til Libanons hovedstad Beirut, for å studere, før han flyttet til Syria. I 1982 oppdaget han det eldgamle Deir Mar Musa klosteret, nord for Damaskus, som ble forlatt på 1800-tallet. Fader Paolo satte i gang med restaureringen av klosteret, og formelt re-etablerte han kommunitetslivet her i 1992. Deir-Mar Musa klosteret er helt unikt, ikke bare på grunn av den spektakulære beliggenheten, men på grunn av det forsoningsarbeidet kommuniteten driver mellom muslimer og kristne.