Be for kurderne i Iran - harde kamper i Mohabad

Lyden av artilleri og en uavbrutt skyting høres i den kurdiske byen Mohabad (bildet) i Iran. Det er den iranske revolusjonsgarden som forsøker å slå ned folkeopprøret mot det grusomme presteregimet. De har kuttet elektrisitetstilførselen til byen, og byen er uten internet- og telefonforbindelse. Fortvilte eksilkurdere forsøker å komme i kontakt med sine kjære familiemedlemmer og venner, for å høre hvordan de har det eller om de lever, uten å lykkes. 

Det kommer også svært urovekkende meldinger om en massakre som har funnet sted blant den kurdiske befolkningen i Kermanshan provinsen i Iran. Også her er det den iranske revolusjonsgarden som skal stå bak. 

Den siste oversikten publisert av Amir Tsarfati, viser at hele 155 byer i Iran er berørt av den folkelige oppstanden mot presteregimet. 1059 demonstrasjoner har funnet sted, og 419 skal være drept. 

Det meldes også om nye konfrontasjoner mellom Iran og det internasjonale energibyrået IAEA vedrørende atomkraftverksprogrammet. IAEA krever nå svar fra iranske myndigheter om funn av radioaktivt materiale flere steder relatert til atomkraftsverksprogrammet. Som en respons på dette har iranske myndigheter svart at de vil starte utvinningen av uranium til et nivå tilsvarende 60 prosent ved anlegget i Fordow. Det har de allerede gjort ved anlegget i Natanz. Israelske myndigheter har sagt at de tror iranerne nå har utinnet uranium til et nivå av 90 prosent.

La oss huske kurderne i vår daglige forbønn, både de som bor i Iran og de mange som er i eksil i utlandet. 

En siste ting: mens jeg skrev denne artikkelen fikk jeg problemer med internetttilkoblingen. Det skjedde når jeg skrev navnet 'Mohabad'. Da fikk jeg melding fra min internettleverandør 'om uvanlig aktivvitet' og jeg måtte identifisere meg  for å forsikre at det var jeg som skrev! Det har ikke skjedd med noe annet av det jeg har skrevet noen gang!

Demonstranter stormet det irakiske parlamentet

Irak (MNN) — Det har vært en kaotisk uke for Irak.

Onsdag stormet demonstranter det irakiske parlamentet i Bagdad. Hundrevis presset seg inn i bygningen og viftet med flagg til støtte for den mektige sjia-lederen Muqtada al-Sadr. De dro først etter at al-Sadr ba dem gjøre det over Twitter.

Ni måneder etter valget i 2021 har irakiske politikere ikke vært i stand til å danne en regjering. Samuel, som arbeider for 'Redemptive Stories' forteller: "Irak er så fragmentert, spesielt akkurat nå, på grunn av den politiske ustabiliteten så vel som bare sosial ustabilitet."

I mellomtiden er spenningen mellom Irak og Tyrkia fortsatt høy. 20. juli drepte artilleriild fem irakiske turister på et feriested i Kurdistan, nær den tyrkiske grensen.

Angrepet var ment å være rettet mot PKK (Kurdistan Worker's Party), som Tyrkia anser som en terrororganisasjon. PKK kjemper mot Tyrkia for uavhengighet i kurdiske områder. Samuel sier: «De har ofte styrker som gjemmer seg i Kurdistan. Og Tyrkia siktet mot en av dem. Tilsynelatende gikk målrettingen galt, og de rammet et befolket område.»

Samuel forteller at disse inngrepene skjer regelmessig. «Det er droneangrep, men også rakettangrep. Disse skjer på en ukentlig basis, eller kanskje to ganger i uken. Men dette var et av de første angrepene som faktisk forårsaket sivile tap."

"Så det er protester over hele Kurdistan og helt ned til Bagdad."

Denne regionen har et kristent fellesskap som alltid søker å engasjere seg i sine naboer. Be Gud om å gi dem en stemme i løpet av denne tiden. Samuel forteller: «Be om at de også kan være et lys for sine kurdiske brødre og søstre som har lidd store tap. De har også kontinuerlig møtt traumer som en forfulgt minoritetsgruppe innenfor Iraks kontekst.»

Billedtekst: Bildet viser shows Muqtada al-Sadr in 2019. (Photo courtesy of Khamenei.ir, CC BY 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/4.0>, via Wikimedia Commons)

- Kevin Zeller/Mission Service Network/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Tyrkiske soldater dreper kurdiske politikere og svilister

Hevrin Khalaf, en kvinnelig politiker som arbeidet for å forene kurdere, arabere og kristne, er blant de ni som tyrkiske grupper henrettet i den nordøstlige delen av Syria i helgen.

35 år gamle Hevrin Khalaf, som var generalsekretær for et kurdisk parti, ble dratt ut av bilen hun sattt i sammen med sjåføren sin, av en gruppe med tyrkiske soldater, og regelrett henrettet. Det forteller en representant for den politiske grenen av det kurdisk demokratiske partiet.

Hevrin Khalaf var ikke soldat, men sivillist. Hun var ubevæpnet, og henrettelsen er nok et bevis på den tyrkiske statsmaktens terror mot den kurdiske sivilbefolkningen. De skal også ha henrettet ni sivilister, alle ubevæpnet.

Kristne i den syriske Afrin-regionen ber innstendig om forbønn

Kristne i den syriske regionen Afrin (se øverst til venstre på kartet), kommer nå med et desperat rop om forbønn. De ber også storsamfunnet om hjelp etter at Tyrkia med hjelp av jihadist-grupper har gått til angrep på kurdiske områder i Afrin-regionen.

De kristne har kunnet leve med en stor grad av frihet og trygghet i de kurdiske områdene i det nordlige Syria. Krigshandlingene de siste dagene har skremt mange.

"Som ledere for de kristne menighetene i det nordlige Syria, i byen Afrin, kan vi herved bekrefte at vi er under angrep fra Tyrkia," sier pastor Hakim Ali Ismael. Han er hovedpastor for et nettverk av menigheter i Afrin og Kobane. Han adresserer sitt brev til internasjonale kristne ledere, og legger til:

"Livene til våre kvinner og barn er i stor fare. Vi utsettes for tyrkiske flyangrep som slipper bomber. Vi er ikke i stand til å forsvare oss mot disse angrepene."

I følge pastor Hakim Ali Ismael bor det 200 kristne familier i det området som nå utsettes for bombardement. Afrin regionen er en isolert del av Den syriske føderasjonen hvis grenseområder kontrolleres av syriske opprørsstyrker og president Assads hærstyrker.

La oss be inderlig til Gud for våre venner.

500 kristne fra Iran har flyktet til Tyrkia på grunn av forfølgelse

Iranske myndigheter driver heksejakt på kristne i et forsøk på å få stanset den kolossale veksten i antall muslimer som nå blir kristne i landet. De tøffe tiltakene iranske myndigheter setter inn i forfølgelsen, fører nå til at mange kristne ser seg nødt til å flykte fra Iran.

Omlag 500 kristne konvertitter fra Iran har søkt tilflukt i Tyrkia, hvor de har større muligheter til å få levd ut sin tro i praksis.

Det er den kristne nettavisen Premier som skriver dette 15.august i år.

Det kurdiske nyhetsbyrået Rudaw publiserte nylig en video fra Van i Tyrkia - Van ligger tett opptil den iranske grensen - som viser kurdere som er kommet til tro på Jesus i Iran. Ingen av dem vil stå frem på videoen med sitt ansikt eller sitt navn, av frykt for iranske myndigheter. De kan fortelle at de har forsøkt å praktisere sin tro i all hemmelighet i Iran, men at det er umulig. Faren for å bli tatt er overhengende, og det betyr bøter og fengsel.

Hundrevis av kurdiske ungdommer i Iran har kommet til tro på Jesus den siste tiden. De har alle muslimsk bakgrunn.

Syv kristne reddet ut fra Raqqa

Raqqa må være det nærmeste man kommer helvete på jord. En by fylt av frykt og terror, men som nå står for fall. Dette har vært selve festningsverket til den islamske terrororganisasjonen IS.

Nå har Den syrisk demokratiske fronten, ledet av kurdere, klart å redde ut syv kristne fra byen. Dette skal være armenere og syrere. Kvinnene som er blant de syv forteller at de måtte ha på seg skaut på hodene, slik at IS kunne skille mellom kristne og muslimske kvinner. De måtte betale en muslimsk skatt til IS og de ble ydmyket og krenket på ulike måter.

Det er nyhetsbyrået Assyrian International News Agency som melder dette.

La oss be for alle som oppholder seg i Raqqa og ikke kommer ut. Det var i denne byen fader Paolo ble tatt til fange av IS 29.juli 2013. Om han fremdeles er i live er usikkert, men vi som møtes i Kristi himmelfartskapellet har bedt for ham i forbindelse med vår gudstjeneste siden da. Det er vårt håp at han fremdeles lever.

Kurderne garanterer kristne beskyttelse i et fritt Kurdistan

Idet kurdiske ledere tar nye skritt for å løsrive Kurdistan fra Irak og skape en selvstendig stat, forsikrer de den kristne befolkningen om at de vil få beskyttelse om kurderne får sin selvstendighet. Som kjent har tusenvis av kristne flyktet til den kurdiske regionen på grunn av forfølgelsen av den islamske terrorgruppen IS. De kurdiske lederne i Irak har sagt at et uavhengig Kurdistan vil sikre at alle religioner vil bli beskyttet, slik at den "sosiale harmonien" kan fortsette.

Den kurdiske lederen, Masud Barzani, uttalte nylig at kurderne i Irak vil ta skritt for å oppnå uavhengighet fra Irak. Målet er å skape en egen kurdisk stat. Det er forventet at et referendum skal kunngjøres 25. september i år.

Det er det katolske nyhetsbyrået Fides som melder dette.

Irak: Hundrevis av kristne feiret 1.påskedag for første gang siden 2014

Stort takkeemne fra Irak!

Hundrevis av irakiske kristne fra Tel Esqof feiret Kristi oppstandelse i Mar Gewargis (Hellige Georg kirke) (bildet) for første gang siden 2014, denne påsken.

Selv om deler av kirken er ødelagt av IS, håper gudstjenestedeltagerne at de nå endelig kan vende tilbake til sine hjemsteder.

Byen Tel Esqof, som betyr "biskop-høyden", er ikke så ødelagt som de andre "kristne byene" på Ninive-sletten og som ble overtatt av IS-terrorister for tre år siden. Men mange av de som feiret gudstjeneste 1.påskedag er ikke fra denne byen. De kommer derimot fra Mosul og venter på at denne byen skal bli befridd, så de kan vende tilbake.

Det var kurdiske styrker som befridde Tel Esqof og 1.påskedag sto de vakt utenfor kirken, slik at det kunne feires gudstjeneste der.

Israels justisminister ønsker å fremme etableringen av en egen kurdisk stat

Israels justisminister, Ayelet Shaked (bildet), har i følge nettavisen Times of Israel, fremmet et forslag om å etablere en uavhengig kurdisk stat og ønsker et samarbeide mellom et fritt Kurdistan og Israel.

'Nå er tiden kommet for å hjelpe kurderne', sier Shaked.

Hun refererer til kurderne som 'et eldgammelt, demokratisk, fredselskende folk som aldri har angrepet noe land'.

Det var i forbindelse en årlig sikkerhetskonferanse i Tel Aviv tirsdag at den israelske justisministeren kom med uttalelsen og hun la til:

'Vi må våge å snakke i det offentlige rom om etableringen av en kurdisk stat som skiller Iran fra Tyrkia, en stat som vil være vennligsinnet mot Israel'.

I sin tale under sikkerhetskonferansen understreket den israelske justisministeren betydningen av at kurderne og israelerne har felles interesser i bekjempelsen av jihadist-grupper i regionen.

Times of Israel minner om den israelske statsministeren, Benjamin Netanjahu, på den samme sikkerhetskonferansen ved Universitetet i Tel Aviv i 2014, snakket om det samme: etableringen av en egen kurdisk stat. 'Fordi de fortjener det!'

Tusenvis av muslimer vender seg til Jesus i det nordlige Irak

Tusenvis av muslimer i det nordlige Irak vender seg nå til Jesus etter å ha vært vitne til råskapen og ondskapen hos IS.

Det skriver Gospel Herald.

Flere og flere kurdiske muslimer som lever i Irak vender seg nå til Jesus etter å ha vært vitne til brutaliteten hos terrorgrupper som IS, som utfører grusomheter i Allahs navn. En av lederne for Christian Aid Mission forteller at hans organisasjon klarer ikke å følge opp alle henvendelsene de får fra flyktninger som ønsker å lære mer om Jesus og Bibelen. Henvendelsene har vokst i takt med at IS har hatt framgang, og er stadig økende.

'De er så utrolig lei av Islam', forteller denne medarbeideren. 'Folk er så sultne etter å høre om Jesus, spesielt når de hører om Hans undergjerninger, helbredelser, nåde og kjærlighet'.

Han legger til:

'Grusomhetene som IS begår drar dem til Jesus. All drepingen og brutaliteten er beskrevet i Koranen, og det gjør at de nå vender seg vekk fra den. Vi trenger ikke si så mye, vi trenger bare å fortelle dem sannheten'.

I følge FN fantes det i januar i år 900.000 flyktninger i det nordlige Irak. 233.000 av disse kommer fra Syria. Ved siden av kurderne, finnes det også svært mange arabere her som har flyktet fra byene i Anbar provinsen, som IS terroristene inntok i 2014.

De kristne arbeiderne i området driver et utstrakt barmhjertighetsarbeid ved siden av å distribuere Bibler.

Be for det strategisk viktige valget i Tyrkia i morgen

I morgen går Tyrkia til valgurnene. Det er derfor strategisk viktig at vi ber for dette landet som en viktig og stabil aktør i det ellers så urolige Midt-Østen. Det har i hvert fall vært slik frem til nå.

Men det er sterke spenninger i landet, og situasjonen for de kristne, særlig de som tilhører evangeliske menigheter, er vanskelig. Drap, drapstrusler, sjikanering hører med i dette bildet.

Morgendagens valg er ikke viktig bare for Tyrkia med sine nesten 75 millioner mennesker, men for storparten av Europa, inklusive Norge. Av to årsaker: Hvilken rolle kommer Tyrkia til å spille i krigen mot terrorgruppen IS, og hvordan vil den pågående flyktningekrisen bli håndtert i samarbeide med EU. Takker Tyrkia nei til EU's forespørsel om å ta hånd om flere flyktninger i Tyrkia, mot et betydelig økonomisk vederlag, vil det strømme enda flere flyktninger inn over de europeiske landene med alle de utfordringer dette medfører.

De mange utfordringene Tyrkia står overfor vil true demokratiet og stabiliteten i landet. En av disse utfordringene er terrorangrepene mot landet som har krevd mange menneskeliv. Det finnes krefter i landet som er sympatiske til både IS og andre islamistiske grupperinger. At IS kan slå i Ankara og drepe 100 fredelige demonstranter har forverret den spente situasjonen i Tyrkia. Beleiringen av den tyrkiske grensebyen Cizre, og drapet på 21 sivile, er et symbol for den økte volden.  Spørsmålet er ikke om denne volden kan øke, men heller når det smeller på nytt. Tyrkia er strategisk viktig for de som har proklamert det nye kalifatet.

Det er knyttet store spenning til hva som vil skje med det pro-kurdiske partiet 'Folkets demokratiske parti'. For aller første gang i Tyrkias historie er et kurdisk-vennlig parti valgt inn i Parlamentet. Det var som et jordskjelv når det skjedde. Det regjerende partiet mistet flertallet. 'Folkets demokratiske parti' fikk 13 prosent av stemmene. Hva vil skje i morgen? Vil dette partiet få økt oppslutning eller vil nåværende presidenten, Recep Tayyip Erdogan, gå styrket ut av det?

Det er Erdogan med sitt 'Rettferdighets- og utviklingsparti', som har styrt Tyrkia de siste årene. Det var ikke måte på hva han skrøt av ville skje når han tok over roret. Blant annet lovte han økt demokratisering. Og det skulle forhandles frem en fredelig løsning på den væpnede konflikten mellom den kurdiske geriljaen PKK og det tyrkiske militæret. Dette er en konflikt som har pågått sammenhengende siden 1980-tallet. Men Erdogan har brukt kampen mot IS som et påskudd mot å gå til angrep på kurderne.

La oss ikke passivt registrere at det er nyvalg i Tyrkia i morgen! La oss aktivt ta del i å forme morgendagens historie gjennom bønn! Jeg håper mange av bloggens lesere bruker denne lørdagen og søndagen til å be for Tyrkia og veivalget videre, og ikke minst be for våre forfulgte brødre og søstre i dette landet som så mange nordmenn har som sitt ferieland.

Tyrkias evangeliske kristne uttrykker uro og bekymring over landets angrep på kurderne

Tyrkias bombing av kurdiske stillinger i Irak og Tyrkia skaper uro blant landets evangeliske kristne. De frykter ustabilitet og store vanskeligheter i det sørøstlige Tyrkia.

Det hevder Ihsan Özbek (bildet), pastor i Ankara og leder for Den evangeliske alliansen i Tyrkia.

De tyrkiske myndighetene har som kjent gått til det skritt å angripe både IS og Det kurdiske Arbeiderpartiet (PKK).                                  

Når det ble kjent i forrige uke at Tyrkia hadde bestemt seg for å slå til mot terrorgruppen IS, var det mange som hilste dette velkommen. Mange har nemlig undret seg over den passiviteten Tyrkia har vist med hensyn til IS. Flere har pekt på at Tyrkia i praksis har håndtert terrorgruppen IS som en alliert i kampen mot Syrias og dets president Bashar Assad.

At Tyrkia samtidig velger å gå til krig på to fronter skaper bekymringer hos mange, deriblant landets evangeliske kristne.

Til den svenske avisen 'Världen i dag' sier pastor Özbek:

'Naturligvis uroer mange mennesker seg for hva som skjer bak kulissene. Vi tviler på angrepene mot IS er 'genuine' ettersom man samtidig bomber både kurdere både i Syria og det nordlige Irak.'

Den evangeliske alliansen i Tyrkia har forsøkt å skape gode relasjoner til andre religiøse minoriteter i landet, som kurderne.

'Den nye politiske utviklingen gjør oss urolige for framtiden', sier pastor Özbek til avisen.

Kurdere og kristne samarbeider godt i flyktningeleirene i grenseområdene til Syria og Irak. Mange opplever at det er lettere å leve som kristne i de områdene som styres av det pro-kurdiske Folkets demokratiske parti. Det tyrkiske regimet under ledelse av den nåværende presidenten, Recep Tayyip Erdogan har ikke gjort det lettere for de kristne i landet. Det er nesten umulig å få tillatelse til å bygge nye kirker, selv kristne elever undervises i sunnimuslimsk tro i skolene og mange kristne opplever trakassering i sin hverdag.

La oss huske Tyrkias kristne i våre forbønner.

IS legger igjen miner i soverom og baderom som dreper kristne som vender tilbake til deres hjem

Som om de ikke har gjennomgått nok, de kristne fra Syria og Irak som har vært på flukt fra terrororganisasjonen IS: Når områdene som har vært kontrollert av den grusomme og forferdelige islamistgruppen, blir frigitt og de kristne vender hjem, finner de områdene og husene sine enten helt ødelagte eller minerte med eksplosiver.

Kurderne som med sine peshmerga-styrker har frigitt de kristne landsbyene og byene, oppdager stadig vekk at IS har lagt ut miner, slik at de som vender hjem skal drepes når de kommer tilbake. Problemet er at peshmerga-styrkene ikke har utstyr til å fjerne slike miner og sprengladninger. Det er altså ikke ende på terroren fra disse islamistene.

Når Fatima vendte tilbake til huset sitt i landsbyen Khabur i det nordøstlige Syria fant hun et stort skilt hvor det sto: 'Eiendommen tilhører Den islamske staten'.

Terroristene fra IS er blitt presset ut av kurdiske og syriske soldater den siste måneden, men har altså lagt igjen dødelige feller for de som vender tilbake. Over alt er det plassert ut miner: i landskapet, i private hjem, i ruinene etter det som har vært en kirke eller et kloster. Minene er utspekulert plassert i soverom og baderom.

La oss fortsette å be for våre forfulgte trossøsken i Syria og Irak.

Svar på bønn: IS løslot 260 yazidier - de fleste gamle og barn

I følge general Hiwa Abdullah, en kurdisk pershmerga offiser, med tilholdssted i den nordlige irakiske byen Kirkuk, skal IS onsdag i forrige uke ha løslatt 216 Yazidier. De fleste av dem er gamle mennesker og barn. Helsen deres er dårlig, og de bærer tydelig preg av å ha blitt mishandlet og neglisjert.

IS har ikke oppgitt noen grunn for at disse skulle slippe fri. De ble alle tatt til fange ved Sinjar-fjellet i den nordlige delen av Irak. Titusener av mennesker flyktet fra dette stedet i august i fjor da IS inntok byen Sinjar.

Jeg tror at en av årsakene til at disse menneskene på mirakuløst vis er satt fri er på grunn av forbønn. Mange kristne har bedt spesielt om dette.

40 av barna som er blitt løslatt er blitt overflyttet til Erbil, hovedstaden i den autonome kurdiske regionen, for å få behandling der.

Det er andre gangen at den grusomme terrorgruppen IS løslater mennesker som har sittet i deres fangenskap. Første gangen det skjedde var i januar, hvor også 200 ble satt fri, de fleste gamle og syke.

La oss fortsette å be om at de som sitter i IS fangenskap blir satt fri.

SISTE: Kristen bok på kurdisk presentert på internasjonal bokmesse i Tyrkia!

Det du er i ferd med å lese er oppsiktsvekkende gode nyheter!

8.november i år ble gikk den 33 Internasjonale bokmessen i Istanbul av stabelen. Blant alle de tusener av bøker som ble presentert fantes også kristne bøker på kurdisk! Dette er virkelig bemerkelsesverdig. Tyrkia har et svært anstrengt og fiendtlig forhold til kurderne, og landets muslimske myndigheter er ikke akkurat vennligsinnet overfor kristne.

Bøkene som ble presentert blant de 850 forlagene verden over var 'Mitt liv, min tro' (oversatt til tyrkisk og ungarsk), 'Korsets budskap' (oversatt til tyrkisk, ungarsk og kurdisk) samt 'Gud - helbrederen' (oversatt til tyrkisk).

Forfatteren er Dr. Jaerock Lee, et nærmest ubeskrevet blad i Norge, men han er pastor for en av Sør-Koreas største presbyterianske menigheter. Pastor Lee leder et menighetsnettverk på 9.000 menigheter med tilsammen 120.000 medlemmer. Hans bøker er oversatt til en rekke språk, og han regnes av de 10 mest innflytelsesrike kristne lederne i verden - og vi har knapt nok hørt om ham! Det sier litt om hvor provinsielt Norge er.

Før 2002 lå det sterke føringer og begrensninger på å bruke kurdisk i Tyrkia. I mars 2006 ga tyrkiske myndigheter overraskende tillatelse til å sende TV programmer på kurdisk, og nå skjer altså dette: kristne bøker på kurdisk presenteres på en offentlig bokmesse, og ikke en hvilken som helst bokmesse heller.

Dette er virkelig dagens store gladmelding! La oss nå be om at mange kurdere må lese 'Korsets budskap', og gjennom denne boken få møte Jesus som deres personlige Frelser og Herre.

Billedtekst: Korsets budskap på kurdisk.

Takket være kurderne kan enkelte kristne nå vende tilbake til sine hjem i Irak

Her er dagens gladmelding! Fra Irak av alle steder. I Irak har 200.000 kristne måtte flykte fra sine hjem, og de har etterlatt hele landsbyer tømt for mennesker. De har måtte flykte hals over hode for terroristene fra IS.

Sakte, men sikkert vender de nå tilbake, takket være kurderne. Å være i stand til å vende tilbake til sine hjem er en stor seier for det irakisk kristne samfunnet. Men frykten er der. For at de grusomme IS terroristene skal vende tilbake.

Flagget til det politiske partiet som representerer den irakisk kristne minoriteten vaier nå høyt over landsbyen Bakufa i det nordlige Irak (bildet). Bakufa ligger på Ninivesletten. Det skjer mindre enn en måned etter måned etter at styrker fra Den islamske staten av Irak og Syria (IS) ble drevet tilbake, og deres svarte flagg ble revet ned.

Bakufa består av 95 hus. Her bodde det engang 500 mennesker, hovedsakelig kristne assyrere. Landsbyen ligger omlag 391 kilometer nord for Bagdad. En dag slo styrker fra IS til mot Bakufa og 22 andre landsbyer i nærheten, og skapte et skrekkvelde.

Nå har mannskaper fra de kurdiske Peshmerga styrkene kjempet fra hus til hus og befridd området. Etter at Bakufa ble vunnet tilbake, har de kurdiske Peshmerga styrkene hjulpet til med å trene lokale milits grupper som skal beskytte den kristne befolkningen i tilfelle IS styrkene skulle komme tilbake. Denne militsgruppen - som består av 70 frivillige - går under navnet 'Dwekh Nawsha. Navnet betyr 'selvoppofrende'. De patruljerer nå Bakufa døgnet rundt.

SISTE: Titusenvis av kristne på flukt fra sønderskutte Qaraqosh i Irak

Kjære lesere av bloggen: Jeg kommer nå med en sterk anmodning om å be!

Mens du leser dette er titusenvis av kristne armenere på flukt fra byen  Qaraqosh i Irak. De flykter hals over hode for sine liv for fanatiske ISIL ekstremister.

Byen Qaraqosh (bildet) skal være fullstendig ødelagt. De kristne søker nå tilflukt hos kurderne eller til andre kristne byer.

Byen Qaraqosh har en tid vært utsatt for et forferdelig bombardement og det skytes over alt. Det finnes ingen trygge steder å kunne gjemme seg unna. Og får ISIL tak på noen kristne, blir de mishandlet på det mest bestialske, før de uten nåde drepes.

Dette er en tid for oss her i Vest til å reagere. Mange av oss kjenner oss motløse og overveldet av alt det onde vi er vitne til, men det er en som har seiret over ondskapen og vi kan be! Bønnen er et mektig stridsvåpen. La oss bruke det denne helgen til å be for det som nå pågår i Irak.

Armenske baptister har grunnlagt den første kurdiske menigheten i landet

Det skjer spennende ting i Armenia - verdens eldste kristne nasjon.

I Avshar Siabend nås den kurdiske befolkningen med evangeliet. Det skjer gjennom en husmenighet, som er del av Ararat Baptistmenighet. Ararat - kjent fra Noah og vannflommen - er nemlig grenseby til Avshar Siabend.

Det var i år 301 at Armenia ble kristnet. Majoriteten av befolkningen tilhører Den Armensk apostoliske kirken. De første baptistmenighetene ble etablert på 1800-tallet. Tidlig i det 20.århundre rammet en serie med traumatiske begivenheter det voksende baptistsamfunnet i Armenia. Folkemordet på armenerne og senere den kommunistiske maktovertagelsen, førte til at kommunistene gjorde alle forsøk på å utrydde den kristne troen. Ateist-regimet måtte til slutt gi tapt, og en stor mengde mennesker vendte seg til Gud.

I 1990 fantes det bare fire baptistmenigheter i Armenia, med totalt 350 døpte medlemmer. Åtte år senere - i 1998 - var det 1100 baptister i Ararats land. I 2013 viste statistikken 6500 døpte medlemmer i 100 menigheter. Armenske baptister er svært aktive når det gjelder misjonsarbeid.

Asatur Nahapetyan, som er generalsekretær for Baptistunionen i Armenia, forteller at de armenske baptistene har et eget teologisk seminar i Yerevan, de organiserer barnearbeid særlig blant foreldreløse og de har stor framgang med å plante nye menigheter.

Husmenigheten i Avshar Siabend er den eneste kurdiske menigheten i Armenia. Det bor 1000 kurdere i denne byen, så det burde være et stort vekstpotensiale. Husk å be for dem!

Den europeiske baptistunionen tre menighetsplantinger i Armenia, som alle drives i nært samarbeide i landets baptistunion.

Bildet viser medlemmer av den kurdiske baptistmenigheten.

Overlever kurderne i Aserbajdsjan?

I går ba vi for kurderne i Aserbajdsjan. De føler seg ofte fremmedgjorte og marginaliserte.

29. juni ble det holdt en pressekonferanse i Aserbajdsjans hovedstad Baku. Det var representanter for den kurdiske minoriteten som holdt den. Jeg kan ikke se at noen norsk avis dekket den. Pressekonferansen var viktig. Kurderne satte ord på det de opplever. Deres eksistens i Aserbajdsjan er truet. De vet ikke om de vil overleve som en separat etnisk gruppe.

Tahir Suleymanov, som er redaktør for avisen 'Diplomat' var en av de som deltok på pressekonferansen. Han leste opp en appell på vegne av den kurdiske befolkningen. Den var stilet til Aserbajdsjans president, Ilham Aliyev. I appellen ble det understreket at lik alle andre etniske grupper trenger kurderne skoler hvor det undervises i kurdiske språk, de trener TV programmer på deres morsmål, teatre og språkopplæring for å ta vare på sin nasjonale identitet.

Det kom også frem under pressekonferansen at det kan innebære negative reaksjoner om man offentlig identifiserer seg som kurder.

Tahir Suleymanov gjorde også et poeng av at ikke en eneste av de 125 medlemmene av parlamentet i Aserbajdsjan er kurdisk. Det er antatt at det finnes 70.000 kurdere i Aserbajdsjan, noe som utgjør mindre enn en prosent av landets befolkning på 9,9 millioner mennesker. I årene 1923 til 1930 fantes et område av Aserbajdsjan som ble kalt for Røde Kurdistan. Det utgjorde områder mellom Nagorno-Karabakh og Aserbajdsjans grenser mot Armenia i vest og Iran i sør. Josef Stalin sørget for å deportere mesteparten av den kurdiske befolkningen til Kasakhstan.

Jeg kjenner ikke til om det finnes kristne menigheter blant kurderne i Aserbajdsjan. Om noen kjenner til dette er jeg glad for å få del i den informasjonen.

Bildet viser kurdiske immigranter i Baku. Foto: Radio Free Europe/Caucasus Report.

SISTE: Oppdatering om kidnappingen av fader Paolo i Syria

SISTE: Nye opplysninger i forbindelse med kidnappingen av fader Paolo Dall'Oglio (bildet) har fremkommet i kveld.

Årsaken til at fader Paolo befant seg i i den nordlige syriske byen Raqqa var at han ville megle i den interne krigen mellom jihadister og kurdere som blir blodigere og blodigere for hver dag. Fader Paolo dro dit for å få lederne for å få gruppen 'Den islamske staten Irak og Levanten', en gruppe med nære forbindelser til Al-Quaeda i tale. Fader Paolo har stilt seg på kurdernes side. 

De siste ukene har flere hundre kurdere, barn og kvinner, blitt drept av muslimske grupper i Syria. 

58 årige Fader Paolo Dall'Oglio, er en italiensk prest, som har levd i Syria for mer enn 30 år. Han ble jesuitt i 1975 og reiste så til Libanons hovedstad Beirut, for å studere, før han flyttet til Syria. I 1982 oppdaget han det eldgamle Deir Mar Musa klosteret, nord for Damaskus, som ble forlatt på 1800-tallet. Fader Paolo satte i gang med restaureringen av klosteret, og formelt re-etablerte han kommunitetslivet her i 1992. Deir-Mar Musa klosteret er helt unikt, ikke bare på grunn av den spektakulære beliggenheten, men på grunn av det forsoningsarbeidet kommuniteten driver mellom muslimer og kristne.