I går ba vi for kurderne i Aserbajdsjan. De føler seg ofte fremmedgjorte og marginaliserte.
29. juni ble det holdt en pressekonferanse i Aserbajdsjans hovedstad Baku. Det var representanter for den kurdiske minoriteten som holdt den. Jeg kan ikke se at noen norsk avis dekket den. Pressekonferansen var viktig. Kurderne satte ord på det de opplever. Deres eksistens i Aserbajdsjan er truet. De vet ikke om de vil overleve som en separat etnisk gruppe.
Tahir Suleymanov, som er redaktør for avisen 'Diplomat' var en av de som deltok på pressekonferansen. Han leste opp en appell på vegne av den kurdiske befolkningen. Den var stilet til Aserbajdsjans president, Ilham Aliyev. I appellen ble det understreket at lik alle andre etniske grupper trenger kurderne skoler hvor det undervises i kurdiske språk, de trener TV programmer på deres morsmål, teatre og språkopplæring for å ta vare på sin nasjonale identitet.
Det kom også frem under pressekonferansen at det kan innebære negative reaksjoner om man offentlig identifiserer seg som kurder.
Tahir Suleymanov gjorde også et poeng av at ikke en eneste av de 125 medlemmene av parlamentet i Aserbajdsjan er kurdisk. Det er antatt at det finnes 70.000 kurdere i Aserbajdsjan, noe som utgjør mindre enn en prosent av landets befolkning på 9,9 millioner mennesker. I årene 1923 til 1930 fantes et område av Aserbajdsjan som ble kalt for Røde Kurdistan. Det utgjorde områder mellom Nagorno-Karabakh og Aserbajdsjans grenser mot Armenia i vest og Iran i sør. Josef Stalin sørget for å deportere mesteparten av den kurdiske befolkningen til Kasakhstan.
Jeg kjenner ikke til om det finnes kristne menigheter blant kurderne i Aserbajdsjan. Om noen kjenner til dette er jeg glad for å få del i den informasjonen.
Bildet viser kurdiske immigranter i Baku. Foto: Radio Free Europe/Caucasus Report.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar