I 2002 - mens USA planla invasjonen av Irak, ble jeg invitert til å delta i en panelsamtale hvor temaet var: 'Fremad Kristi stridsmenn? Et kristent svar på krig'. Møtet var sponset av det lokale baptistseminaret.
Jeg var en av seks i panelet, som også inkluderte seminarets president, og ble raskt klar over at jeg var outsideren. Ikke bare fordi jeg ikke lenger var en del av Sørstatsbaptistene, men viktigere enn det: jeg var den eneste paneldeltakeren som promoterte Jesu pasifistiske syn. Det var fem mot èn. Omtrent midtveis i meningsutvekslingen pådro jeg meg kveldens største latterbrøl fra publikum. Det skjedde når jeg uttrykte at jeg var forundret over at jeg var mer konservativ enn seminarets president. Årsaken: jeg tar Jesu ord om krig og vold mer seriøst enn han gjør.
De lo høyt og lenge. Det lo ikke av manglende respekt. Det var heller en spontan reaksjon på noe som hørtes for dem å være latterlig eller meningsløst til å bli tatt på ramme alvor.
Auditoriet var fullt av unge mennesker som var blitt trenet til å gå ut og lede kirker tvers over nasjonen vår, om Jesu vei. Ikke en eneste en av dem uttrykte bekymring over at vår nasjon formet vår respons fra den dominerende kulturen mer enn fra trofast å følge Ham de hadde avlagt løfte på å være trofast mot!
Og nå Obama. I en lang rekke av presidenter som påberoper seg å være en kristen, vurderer nå muligheten for å straffe Syrias president med vold. Hans ønske om handling synes å være god som følte seg sparket i magen av Assads morderiske handlinger som har krenket internasjonal lov, ikke minst hellige lover mot å drepe. Vi ønsker å hevne oss. Selvsagt gjør vi det, hvem gjør ikke det?
Men er det rett? Vil det hjelpe til med å holde frem fred på lang sikt? Vil noe eller noen bli forvandlet? Skaper vi større trygghet?
La det være klart: jeg tror ikke USA er eller noensinne har vært formet som en kristen nasjon. Men med kristne som dominerer både Det Hvite Hus og Kongressen, skulle ikke den klare og tydelige læren til kristenhetens leder ha noe å si på vår moral og det etiske rammeverket som våre handlinger springer ut av?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar