Bibelsk veiledning om ekteskapet

12 ledere for norske organisasjoner og kirkesamfunn  sendte 5.september et brev til Bispemøtet for Den Norske Kirke. Det er grunn til å glede seg over brevets tydelige holdning til hva Bibelen har å si om ekteskapet i en utydelig tid som vår:

Her er brevet:

Som ledere av landsomfattende kristne kirker og organisasjoner vil vi på det sterkeste oppfordre biskopene i Den norske kirke til å holde fast ved en bibelsk, økumenisk og universell forståelse av ekteskapet som Guds gode ordning mellom kvinne og mann. Dette er barns gudgitte og naturlige ramme å fødes inn i og vokse opp i. For å kunne ivareta de grunnleggende prinsipper i kristen etikk må bispemøtet i Den norske kirke avvise forslaget om kirkelig vigsel av mennesker av samme kjønn. Enhver annen konklusjon vil få alvorlige økumeniske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt.

Samlivsetikk har vært et vanskelig og kontroversielt tema både i kirke og samfunn i de senere år. Mye av debatten har dreiet seg om etiske og juridiske problemstillinger relatert til det forhold at noen ikke har en heteroseksuell legning. Det har ført til at Norge, i likhet med flere andre land i den vestlige verden, har endret ekteskapsdefinisjonen, slik at ekteskap nå kan inngås av mennesker “av samme eller motsatt kjønn”. Deler av denne debatten har bidratt til å belyse situasjonen for homofile og bifile og slik vært med på å motvirke fordommer, mobbing og diskriminering. Ut fra kristen etikk er det viktig å understreke at alle mennesker har samme verdi uavhengig av seksuell legning og alle andre ulikheter. Noe av den utvikling vi har sett kan derfor fra kirkelig hold også bedømmes som positiv.

Det er likevel svært problematisk når en i sin antidiskrimineringsiver går så langt at en opphever den etiske og juridiske forskjell på biologisk fruktbare og biologisk ufruktbare seksuelle relasjoner ut fra den naturlige kjønnspolaritet mellom kvinne og mann. Dette er altså ikke bare historisk, men biologisk forankret. Å oppheve dette er et tiltak med omfattende konsekvenser både sosialt, kulturelt, og religiøst. I andre tilfeller oppfattes det ikke som diskriminerende når relevante forskjeller legges til grunn for blant annet ulik juridisk status. Vi mener derfor, i likhet med høringsuttalelsene fra så å si alle religionssamfunn i Norge, at endringen i ekteskapsloven samfunnsmessig var en unødvendig og uheldig konsekvens av bestrebelsene for å motvirke diskriminering av homofile.

Disse motforestillingene skjerpes ytterligere når det nå er tale om kirkelig vigsel av mennesker av samme kjønn. Ekteskapet er ut fra en bibelsk forankret og økumenisk entydig tradisjon forstått som et livslangt forhold mellom én kvinne og én mann med det formål å utdype forholdet mellom dem og gi en stabil og god sammenheng for de barn som normalt vil bli til som en frukt av dette forholdet. Ekteskapet mellom mann og kvinne er nestekjærlighetsbudets viktigste konkretisering i samlivsetikken og avbilder på en annen måte enn andre mellommenneskelige relasjoner forholdet mellom Kristus og menigheten (Ef 5,32). Ekteskapslignende relasjoner mellom mennesker av samme kjønn er uforenlig med bibelsk virkelighetsforståelse. Dette har alltid vært den felles kristne forståelse av ekteskapet på tvers av konfesjonsgrensene.

Et brudd med dette i form av en liturgi for samkjønnet vigsel i Den norske kirke vil derfor markere et brudd med det økumeniske fellesskapet og medføre et betydelig tilbakeslag både for det kirkelige enhetsarbeid i Norge og for Den norske kirkes forhold til det internasjonale kirkelige fellesskap. Dette er tydeliggjort overfor de nordiske folkekirkene gjennom reaksjoner fra store afrikanske lutherske kirker og fra den ortodokse kirkefamilien. Etter vår oppfatning er dette såpass alvorlig at dette argumentet alene burde være tilstrekkelig for å avvise forslaget om kirkelig vigsel for samkjønnede par. Allerede den nåværende situasjonen i Den norske kirke, hvor det tales om at det er rom for ulike syn på homofilt samliv, skaper vanskeligheter for det økumeniske samarbeid. En ytterligere utvikling vil kunne isolere Den norske kirke fra store og voksende kirker internasjonalt og vil medføre vesentlige konsekvenser for felleskirkelig samarbeid i Norge.

En åpning for kirkelig vigsel av samkjønnede par innebærer et ja til markedet for farløse barn. På sikt kan dette komme til å utvides til morløse barn. Fra naturens side, slik Gud har skapt oss, er barn den naturlige livsfrukt av samlivet mellom mann og kvinne, og kirkens kall skal være å kjempe for det naturlige og varige bånd mellom mor, far og barn. Et ja til innholdet i den nye ekteskapsloven ved innføring av vigsel for samkjønnede par, vil bryte med en felles økumenisk forståelse av Guds skaperordning. Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne – ikke mann og mann, eller kvinne og kvinne (1 Mos 1,27-28).

I utredningen “Sammen”, som er det dokument som det nå først og fremst vises til for å legitimere tanken om kirkelig vigsel av samkjønnede, er det viktigste argumentet at kristen etikk, for å bevare sin universelle gyldighet, må være forankret “i allmenn livserfaring”. Det er etter vår oppfatning en utilstrekkelig argumentasjon. For det første er den allmenne moraloppfatning en ustabil alliansepartner. Det er ikke gitt at den allmenne aksept for et såpass irrasjonelt standpunkt som full likestilling mellom fruktbare og ufruktbare seksuelle relasjoner vil dominere svært lenge. Dernest er argumentet i seg selv uholdbart. Kirkelig teologi kan ikke ha som premiss at den skal svare til det allment aksepterte på en så unyansert måte. Kristen etikk må i gitte situasjoner innta tydelige posisjoner som står i motsetning til det allment aksepterte i et samfunn, fordi kirkens norm for tro og liv er en annen og høyere enn demokratiet og den allmenne oppfatning.

På bakgrunn av det vi her har anført vil vi be bispemøtet om å holde fast vår felles kristne forståelse av ekteskapet og ikke legge til rette for innføring av vigsel for samkjønnede par i Den norske kirke.

Oslo 5.september 2013

Bernt I. Eidsvig, biskop, Norsk Katolsk Bisperåd                                                         

Arkimandritt f. Johannes, prost for de skandinaviske menighetene

Sigmund T. Kristoffersen, leder Pinsebevegelsen i Norge

Jan Peder Fosen, nestleder Frelsesarmeen i Norge

Arnfinn Løyning, synodeformann Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Rolf Ekenes, tilsynsmann DELK – Det evangelisk lutherske kirkesamfunn

Terje Aadne, generalsekretær Det Norske Baptistsamfunn

Bjørn S. Olsen, Misjons- og hjemmesekretær De Frie Evangeliske Forsamlinger

Øyvind Haraldseid, generalsekretær Misjonsforbundet

Erik Furnes, generalsekretær Indremisjonsforbundet

Øyvind Åsland, generalsekretær Norsk Luthersk Misjonssamband

Rolf Kjøde, generalsekretær Normisjon