lørdag, september 07, 2013

Jesu pasifisme er ikke passiv, del 1

I går leste jeg en meget tankevekkende kommentar av Joe Phelps (bildet), som er pastor for Highland Baptist Church i Louisville i Kentucky. Han skriver blant annet:

'Amerikanere liker Jesu lære på film, men ikke når det gjelder krig'.

Her er artikkelen til Joe Phelps, som jeg har oversatt:

'Jeg snakket nylig med en ung mann som er en del av en arbeidsgjeng som har jobbet med huset vårt. Når jeg forsto at han var soldat hjemme på perm etter en tid i Midt-Østen, og snart skulle sendes ut igjen, takket jeg ham for hans tjeneste for landet og snakket med ham om den nåværende situasjonen i Midt-Østen.

Jeg fortalte ham om reaksjonen min på nyhetsmeldingene om de grusomme drapene, som følgene av bruken av kjemiske våpen i syriske byer, og bildene av rader med døde barn innhyllet i hvite laken. 'Det var som om noen hadde sparket meg i magen'. Men utsiktene for et USA-ledet gjengjeldelses-angrep - eller 'straff' for å bruke ordene til Obama - følges for meg som fullstendig galt.

'Når alt kommer til alt er jeg jo pasifist'.

Den unge mannen lo godt, som om jeg hadde fortalt en god vits. Men det var ikke en uærbødig latter. Det var heller en spontan reaksjon på noe som for ham lød for latterlig til å være sant. Jeg ignorerte hans latter og forsøkte i det minste å forklare mine synspunkter: 'Krig og bomber utgjør på kort sikt en illusjon om en løsning, men endrer ingenting på lang sikt.1.verdenskrig sådde frøene til 2.verdenskrig og slik har det fortsatt. Når alt kommer til alt er det ingenting som løses ved krig'.

Den unge gutten tenkte over dette en liten stund og nikket stilltiende.

Hva jeg unngikk i mitt svar var de tydelige ordene til Jesus om vold og krig. Jeg kjente ikke til denne unge mannens religiøse ståsted, men som en som er forpliktet på å følge Jesus, så bryr jeg meg om det Han har å si om dette:

'Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn'.

'Jeg sender dere som ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer'.

'Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd'.

Tøffe ord. Hvert eneste et av dem. Men det er bare når vi responderer på vold at Jesu ord kjennes så totalt annerledes. Det samme kan sies om det Han sier om grådighet, bekymring, begjær, tilgivelse og spørsmålet om hvem som er min neste.

Jeg er en inkonsekvent etterfølger. Hver disippel tar deler av Jesu lære som vi enten ignorerer eller som vi forholder oss til for bekvemelighets skyld slik det passer oss. Ord som: 'Selg alt du har og gi det til de fattige, kom så og følg meg'. Ingen av oss får alt helt rett. Men bare å tro visse deler av det Jesus underviser om, og så kalle deg en kristen, kvalifiserer ikke til å bli en trofast, noen ganger protesterende, etterfølger.

Å følge Jesus krever klokskap. Jesu pasifisme er ikke passiv: 'Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til'.

Med andre ord: Bruk ikke-vold mot aggressoren, på en måte som krever anerkjennelse og respekt. Dette standpunktet skaper rom for forståelse bytter ut politiske spillfekterier med virkelig problemløsning.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: