Hans bestefar var ortodoks prest og ansvarlig for et stort kirkesogn nær Brest, også kjent som Brest-Litovsk i Hvite-Russland. Sammen med noen av kirkens diakoner dro han rundt i landsbyene for å døpe landsbybeboerne. Hans eldste sønn, Damian, hadde stiftet bekjentskap med baptister, som på det tidspunktet hadde begynt å organisere en menighet i landsbyen hvor han bodde. Damian kom til levende tro på Jesus som sin Frelser og Herre og lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Bestefaren til Vladimir fikk høre om dette, og en dag dro han til Damians landsby for å ta del i et møte i baptistmenigheten. Vladimirs bestefar ble så berørt av den bibelske forkynnelsen, som han tok imot med glede. Han fikk lese Bibelen på moderne russisk, og det førte til et brudd med Den ortodokse kirke.
Vladimirs far ble i en alder av 16 år medlem av en baptistmenighet i den vestlige delen av Hvite-Russland. Han arbeidet ved jernbanen hele sitt liv. Fordi han ikke var medlem av kommunistpartiet fikk han den laveste lønnen, og ingen muligheter til å stige i gradene. Heller ikke Vladimir har vært medlem av noen av kommunistenes organisasjoner. Som han sier: jeg er jo en kristen!
Vladimir forteller om harde tider for de kristne. Mange av dem opplevde å bli forfulgt for sin kristne tro. De led mye. En dag ble et av medlemmene i menigheten innkalt til avhør hos politiet. Når pastoren fikk høre det dukket han opp på politistasjonen, og lurte på hvorfor ikke han også var innkalt! Politiet sa at de ikke hadde noe usnakket med ham. Da sa pastoren: 'Jeg er pastor for den menigheten denne mannen er medlem av. Jeg har ansvar for mine menighetsmedlemmer. Det burde dere vite'!
Det kaller jeg å ha et sant hyrdehjerte!
Vladimir forteller om en vanskelig ungdomstid. Hans onkel var baptistpastor. De hadde 10 barn. Selv om alle var svært begavede, fikk ingen av dem myndighetenes tillatelse til videregående utdannelse. Årsaken var enkel: de var kristne. Vladimir husker også et ungdomsmøte i byen Grodno. Ungdommene kom sammen for å synge lovsanger. Politiet dukket opp. Far i huset ble arrestert og dømt til fem års fengsel fordi han hadde gitt ungdommene lov til å holde gudstjeneste i sitt hjem! Vladimirs far satt også fengslet for sin tro.
Selv ble Vladimir døpt i moden alder, mens han gikk på videregående skole. På mirakuløst vis fikk Vladimir ta høyere utdannelse. Han gir Gud all æren for det. Flere av hans lærere var kristne. Etter ferdig utdannelse arbeidet Vladimir i Baltikum, hvor han blant annet designet maskiner.
Flere ganger reiste han til Moskva på forretningsreiser. Her skulle han treffe en vakker mokvovitt, som han giftet seg med. Hun ville ikke reise med ham tilbake til Baltikum, og de valgte derfor å slå seg ned i Moskva.
For 20 år siden ble han pastor. 2.Baptistkirke i Moskva har fem pastorer. Menigheten teller 350 medlemmer. En dag fikk Vladimir privilegiet med å døpe 28 unge menn som var kommet til tro! Han leder også en egen forening for kristne vitenskapsmenn innen det russiske baptistsamfunnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar